Tweet This

ANGERSKLEIVA

ANGERSKLEIVA N for Holmestrand er et beryktet veganlegg nevnt alt på 1300s. Anlegget har opptil

33% stigning, er fredet og går over Ramberget og til Holmestrand. Navnet kommer av det

gamle navnet på Sande; Angr = trang vik. Vegen ble fullført under militær kommando, og var i

sin tid et av tidens mest berømte veger som del av den gamle Kongevegen og Postvegen.

Bergartene i skrenten mot Oslofjorden er flere lag med permiske lavabergarter oppå sandsten.

Vegen langs sjøen forbi Smørstein kom 1793, men Angerskleiva er ennå farbar og særlig

kjent for sin vårflora. Den er skiltet fra RV 315. I Rambergfjellet bor det en jutul som skal ha

forstyrret naboene julekvelden. (932, 7435)

ANDERSRUDÅSEN

ANDORSRUD i Skoger har den eneste bygdeborgen i Drammen. Den er over 1500 år gammel.

Konnerud Gruve er på Andorsrud som har et interessant mineralfelt: Stedet er hovedkvarter

for Selvik Bruk. Friluftsperlen Majordammen er på Andorsrud likeså Løkmyr NR med 27da

bakkemyr. Dette er fattigmyr med mye rome – en giftig lilje som er farlig for lam på beite.

Andor var en småkonge som eide mange sølvgruver. (629, 848, 1556)

ANDELVA

ANDELVA (Hurdalsvassdraget) i Eidsvoll har et nedbørfelt på 718 km2

og et midlere avløp 420 mill

m

3

eller 15 m3

/s. Utløpet i Vorma heter Verdens Ende, og både utsikten og ravinene er

severdige. Fuglelivet i Nedre Andelva ble fredet 1954 som del av Vorma fuglefredning. Det er

registrert 15 fiskelag i vassdraget. Andelva har 6 fosser; Sagfossen 4m, Ludvigfossen 7,4m,

Siktemelsfossen 8m, Vengefossen 8m, Bønsdalen 19m, og Bårlidalen 8m. Vassdraget har

dermed omfattende inngrep fra industri, og det ligger hele 5 KV nedenfor Hurdalsjøen med en

totalproduksjon av 33 GWh. Mago KV nytter et fall på 8m og gir 6,0 GWh. Før lå det tresliperi

og mølle her. Bønsdalen KV har et felt på 595 km2

, lokalt fall 18,2m og et reguleringsmagasin

122 mill m3

. Bårlidalen KV er ved utløpet. Ludvigsfossen ble brukt til jernverksdriften ved

Eidsvoll Verk 1600s-1822. Dernest var det 2 møller og et tresliperi til 1940. Siden har Mago B

brukt fossen. Vannkvaliteten i Andelva er mindre god, og dårligere jo lenger ned en kommer.

Men da den siste cellulosebedriften ble nedlagt 1970, har elva vært ganske ren. Kvaliteten blir

overvåket ved Bårlidalen av Avløpssambandet for Nordre Øyeren ( ANØ). Kulturlandskapet

langs Andelva ved Bønsdalen er mye verdt med sine raviner og fabrikker. NVE har nivelle-

ment, og et verdifullt vannmerke i Hurdalsjøen med tidsserie fra 1901. (396-398, 423, 1222,

4955, 5098, 7425, 7844)

ANDEBU

ANDEBU er sentrum i Andebu Kommune (186 km2

) – en jord – og skogbrukskommune. NGU har

grunnvannsdata. Andebu stenkirke er fra 1100s og hovedbygningen på Andebu Prestegård er

fredet. Rundt Andebu er flere rester av bygdeborger – bl.a. Ulspipa (139m). Tjuvbergåsen NV

for bebyggelsen er også en bygdeborg - fra Folkevandringstiden. Gulli har skolemuseum.

Ved Kjærås er elva demt av en svenske som skapte Kjæråsfossen. Han skal ha tapt penger

på det. Årlig middelnedbør er

Alværn

ALVERN (Alværn) i Nesodden har Alvern Brygge (alleværshavn?) og Alvern Friområde. Her stuper

Nesoddlandets grunnfjellsbergarter i sjøen, og på utsiden ligger de lavtliggende Steilene-

øyene med Ordovicisk kalk- og skiferbergarter. Dette er grensen for forkastningen av Oslo-

feltet vist ved breksjebergarter. 1920 bodde det 178 fastboende på Steilene og Alvern, men

etter at ESSO bygde et tungoljeanlegg 1954, økte befolkningen i sveitserhusene til tross

for at stedet var helt avhengig av båt. Veg kom 1939. Aktiviteten stagnerte da anleggene på

Slagen ved Tønsberg og ved Sjursøya sto ferdige 1960s. Alvernbukta regnes som en av de

beste havnene på Nesodden. Her var også rikt fiske fordi makrellen ble ledet naturlig inn i den

grunne bukta langs en renne ved land. (353, 1043, 1373)

Alvum (Alvim) Se: Sarpsborg

Amtmannssvingen Se: Huseby

ALNSJØEN

ALNSJØEN (feilaktig Alunsjøen da aln=sving, meander) i Lillomarka i Oslo (238-233m, 0,41 km2

,

32m dyp) har et nedbørfelt på 4,4 km2

. Den ligger i øvre del av Alna-vassdraget. Sjøen ble

regulert 1930 som drikkevannsmagasin, og det ble det sprengt en 700m kanal fra Breisjøen

(248m) 1930 for å føre vann til Alnsjøen og ikke til Huken. I dag er produksjonen herfra ikke

mer enn 2% av Oslos behov. Det er spesielle bergarter rundt Alnsjøen med bl.a. alunskifer i

ytterkant av Nittedals-calderaen. De Gotthalfske Kobberverk (halde=slagghaug) med Rød-

tvedtgruvene lå ved innløpet til sjøen. De var i drift 1704-1708 og noen år på 1880s av noen

franskmenn. Absolutt siste drift var 1907. Men mye av disse anleggene ble ødelagt av Huken

Pukkverk. Området rundt har et NR med edelløvskog. DNMI’s nedbørstasjon (236 m) har

midlere årsnedbør på 904mm. NVE har dybdekart og Alnsjøen med Breisjøen er Norges

eneste lokalitet med flytegro. (91, 158, 324, 348, 667, 737, 740, 755, 861, 893, 943, 1124,

1214, 1235, 1264, 2935,)

AKERSVANNET

AKERSVANNET NR (16m, 2,8 km2

, 16m dypt) i Stokke har et tilsigsfelt på 18 km2

. Volumet er 19,5

mill m3 og en teoretisk oppholdstid på 21 måneder. NIVA har et dybdekart. Melsomelva

kommer fra Akersvannet. NR (1981) er på 2519 da derav 2135 som sjø. Sjøen er ekstremt

næringsrik, og det er blitt satt mange rekorder i sportsfiske. Allikevel er det reservevannkilde

for Tønsberg. I Akersmyra har NISK og Jordforsk ved UMNB drevet grøfteforsøk med hogst-

og avrenningsstudier og tilbakeholding av fosfater. NIVA overvåker landbruksforurensningen.

Eiendommen AKER i N-enden av vannet er en storgård som i sin tid tilhørte St.Hallvards-

kirken i Oslo. Hovedhuset er fra Jakob Hol Agers tid (1772-1841). AKERSMYRA har blitt brukt

til grunnvanns-og grøfteforsøk ikke minst for å studere tilbakeholding av fosfater. NISK og

Jordforsk ved NMBU har stått for kartleggingen. (251, 1107, 6458-60, 6641, 7425)

AKERSHUS FYLKE

AKERSHUS FYLKE (4918 km2

) omgir Oslo med Asker og Bærum i V, Romerike i Ø/NØ og Follo i S.

Fylkeshovedstaden er Oslo (som er eget fylke). Akershus ble eget og stort amt 1662 og fylke

1919. Høyeste punkt er Fjellsjøkampen (812m). Akershus er viktig jordbruksfylke med byer

som Lillestrøm, Sandvika og Jessheim. . Akershus fylke har 22 kommuner. Det har navnet

etter Akerhus Festning. (2665, 5106, 7293-94, 7391, 7405, 7412)

ALNA

ALNA (Loelva) i Oslo (aln=sving, meander) har utspring i Lillomarka og renner gjennom Grorud-

dalen og Østensjøvannet. Nedbørfeltet er 74,6 km2

. Dette er en gammel industrielv pga

fossene Leirfallet i Grorud, Brynsfossen og ikke minst Kværner-fallene. Allikevel er frodig-

heten beholdt i Fagerlia før Bryn, og meandrene i Smalvolldalen. 370 plantearter er registrert,

400 sopparter derav 16 på rødlisten. Alna ved Kværnerfallene er fredet som bevaringsskog og

naturpark. Den er trang og mørk, og elva går i fosser og stryk som tidlig ble tatt i bruk til møller

og sagbruk..Fuglelivet er rikt. Alna-Furuset har en svært viktig hagemarkskog, og gråor-

heggskog dominerer. Vassdraget munner i Bjørvika, og i middelalderen var utløpet seilbart.

Byen ble grunnlagt her. En teori sier at Oslo er grunnlagt på Loelvas os, men Loelva var ikke

noe navn før på 1600s. Vassdraget ble regulert første gang på 1300-tallet for en kornmølle

ved Kværnerfallene. Den ble da gitt bort til Kannikene på Hovedøya. (En kannik er en kors-

bror eller prest knyttet til en domkirke). Ellers er Alnsjøen regulert som drikkevannsmagasin.

Nedre del av elva går i tunnel under Ekeberg ved Kongshavn, og er nær utilgjengelig. Før

var dette en meanderstrekning gjennom Lodalen. Vannkvaliteten i vassdraget er ikke den

beste, og er bl.a. kjent for høy fluorid konsentrasjon. Vann og Avløpsetaten i Oslo har opp-

synet, og Oslo Kommune har utgitt en god vegviser for vassdraget. Svartdalen ovenfor

Nygårdsfossen ble tatt i bruk til tyngre industri. 1930s ble dalen avsatt til park siden den har

rikt plante- og dyreliv. Fagerlia litt lenger oppstrøms er mer åpen. Svart-dalen er del av den

geologiske Ekebergforkastningen med kalksten og leirskifer på ene siden og grunnfjells-

bergarter på andre. Forkastningen er særlig tydelig nedstrøms Nygårdsfossen. Ved Vestli

har NVE hatt urbanhydrologiske undersøkelser fra 1974 fra et felt på 370da. Midlere års-

nedbør er 720mm. (91, 158, 324, 348, 667, 737, 755, 861, 893, 943, 944, 1124, 1214, 1235,

1264, 1651, 2706, 5156, 6658, 7434-35, 7566, 8045, 8055)

ALGARHEIM

ALGARHEIM i Ullensaker er nevnt første gang 1393 og huser Ullensaker Bygdemuseum i den gamle

skolen fra 1906. Her er også utstillinger av geologi, lokalhistorie og husflid. Nå er dette et

ekspansivt boligfelt. Fonbekk S for vegkrysset ved Algarheim har gravfelt med funn av mye

husflidredskaper og hjulspor. Tilsvarende er det også ved Habberstad. (353)

Alkerød Se: Hjelmungen

ALBY

(Ålby) på Jeløya er den den eldste herregården på øya som alle de andre er skilt ut fra. Men

anleggene ble først bygd på 1700- og 1800s. Det er verneverdig bøkeskog nær gården og

bygd et naturinfosenter med flere naturstier. Kunstgalleriet F15 holder til her. Det ble utsatt for

brann 2010. Alby er innenfor Søndre Jeløy LVO som er etablert pga alm-lindeskogen. (614,

754, 1381,1422, 1643)

Operahuset i Oslo

Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts operahus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitekt- og designkontoret Snøhetta, som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Det ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser, og er fredet av Riksantikvaren.

Innhold

1 Historie

2 Beliggenhet og eksteriør

3 Interiør

4 Kunst

5 Priser

6 Restauranter

7 Referanser

8 Eksterne lenker

Historie

Ideen om å gi Oslo et eget operahus ble lansert for første gang i 1917, under første verdenskrig, og skipsrederen Christian Hannevig tilbød seg å finansiere prosjektet. Planene strandet da Hannevig gikk personlig konkurs. Nye forsøk på å bygge en opera i Oslo ble gjort både på 1920-tallet og i 1946. I 1959 ble Den Norske Opera overført fra sine lokaler ved Nationaltheatret til Folketeatret. I 1989 startet Den Norske Opera et utredningsarbeid om et eget operahus i Oslo.[2] Etter at operaplanene ble lagt frem, fulgte en tidkrevende og intens samfunnsdebatt om hvorvidt det skulle bygges en opera i Oslo.

Kritikere pekte på kostnadsnivå, behov og bygningens arkitektoniske uttrykk, og denne debatten fortsatte etter byggestart og åpning. En artikkel i Finansavisen viste blant annet at hvert besøk i det nye bygget totalt vil subsidieres av staten med over 2 000 kroner når husutgiftene medregnes.[3] I 1999 besluttet Stortinget at operaen skulle plasseres i Bjørvika, i stedet for på Vestbanen som var aktuelt etter nedleggelsen av togtrafikken i 1989. Byggherre var Statsbygg, arkitekt var Snøhetta AS og entreprisene ble blant annet tildelt Veidekke. Den opprinnelige kostnadsrammen var i 1999 satt til 3,3 milliarder kroner[4], og ble ved byggestart i 2003 oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Den endelige bygningen ble rundt 200 millioner kroner rimeligere.[5]

Antall besøkende i Operaen i Oslo har økt betydelig siden innflytting i det nye operahuset, i den grad at samtlige forestillinger er utsolgt ved sesongstart. Det har også vært mange besøkende som bare har villet se og gå på taket av selve bygningen, og taket har vært åsted for flere utendørs arrangement. Ved ett-årsjubileet 12. april 2009 hadde 1,3 millioner mennesker vært innom huset i Bjørvika, noe som gjorde det til Oslos mest besøkte turistmål. Bygningen har fått mange priser, og ble fredet av Riksantikvaren 15. november 2012.[6] I en rapport fra NTNU er det beregnet at kostnadene for operaen de første 40 år i det nye bygget blir om lag 17 milliarder høyere enn om den fortsatte i Folketeateret på Youngstorget.[7]

Åpningsforestillingen 12. april 2008 ble direktesendt som lørdagsunderholdning på fjernsynskanalen NRK1. Kong Harald sa i sin åpningstale blant annet følgende: «Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener».[8] Av andre prominente gjester var Dronning Sonja, forbundskansler Angela Merkel og statsminister Jens Stoltenberg.

Operahuset i Oslo under bygging 2005, sett fra sjøsiden

Foto: Tomasz Sienicki

Operahuset under oppføring høsten 2006

Operahuset fortsatt under oppføring 3. februar 2007, sett fra høyden på Ekeberg sørøst for Oslo sentrum .

Foto: J. P. Fagerback

Operahuset i Bjørvika i februar 2007

Foto: Hans A. Rosbach

Operabygget ble kledt med hvit carrara-marmor. Bilde fra august 2007.

Foto: Hans A. Rosbach

Beliggenhet og eksteriør

Utdypende artikkel: Operataket

Operahuset ligger innerst i Bjørvika. Taket av marmor er åpent for ferdsel og ser ut som et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glassvinduet ved lobbyen er det mulig å gå for å se på utsikten mot byen.

Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og innvendig. Deler av marmoren begynte sommeren og høsten 2007 å gulne, antakelig på grunn av kjemikaliene i festemidlet. Dette har siden bedret seg.

Marmortaket starter helt i vannkanten

Foto: Hans A. Rosbach

Det karakteristiske taket med alminnelig adgang for publikum

Foto: Even Thorbergsen

Operaen og Barcode (flyfoto 2015)

Flyfoto av Oslo sentralstasjon 2010, med Operahuset i Bjørvika i sør.

Foto: Wilhelm Joys Andersen

Interiør

Bygningen har en samlet gulvflate på 38 500 m² fordelt på rundt 1 100 rom, hvorav to store saler, én med 1 350 sitteplasser og én med opptil 400 sitteplasser.

Foajéen er et stort åpent rom. Det er avgrenset mot de indre områdene med en bølgende vegg i eik. Det er høyt og lyst, med store vinduer ut mot byen og sjøen. De store vinduene vender mot vest, og solnedgangen over byen vil være synlig fra balkongene i eikeveggen. Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangspartiet.[9]

Publikum på vei opp trappen fra inngangen

Lobbyen sett fra en balkong

Foto: Hans A. Rosbach

Kunstnerisk utsmykking i foajeen

En bølgende vegg med balkonger hvor det er mulig å se ned til foajeen og ut mot byen

Lobbyen med blikk utover

Det er tre publikumssaler. Alle stolene i Hovedsalen og på Scene 2 har et eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av 2 språk de ønsker å få teksten på.

Hovedsalen har 1 358 sitteplasser. Med tanke på akustikken er den bygget med form som en tradisjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Også fronten på balkongene er utformet for å gi god akustikk i salen. Hovedscenen ligger i hovedsalen og består av flyttbare podier og har avansert sceneteknikk. Scenegulvet kan fylles med flere hydrauliske plattformer som kan heves og vippes eller en dreiescene med en diameter på 16 meter og vekt på 115 tonn. Orkesterpodiene foran scenen kan løfte 60 tonn instrumenter, møbler og musikere. I snorloftet i scenetårnet over scenen sitter omkring 120 vinsjer. Store kulisser trilles inn og ut på store podier.

Hovedsalen i operahuset har Norges største lysekrone,[10] som befinner seg i Store Sal. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset kommer fra ca. 8 000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.[11]

I foajeen befinner det seg et «høydefastmerke» til måling av landhevingen i Oslo. [12]

Auditoriet til hovedscenen

Foto: Hans A. Rosbach

Salen til hovedscenen sett fra balkong. Vegger, gulv og balkongfronter er av eik.

Foto: Hans A. Rosbach

Balkongene speiler seg i vinduet mot fjorden

Den store lysekrona

Kunst

Operaen med She Lies i forgrunnen

Kunsten i Operabygget er både integrert i bygget og enkeltstående verk inne og ute.[13] Følgende kunstnere har bidratt:

Olafur Eliasson har laget relieffvegger rundt toalettene. Relieffene består av et logisk og dynamisk geometrisk mønster der de hvite veggene på innsiden er opplyst av farget lys.

Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad har laget detaljer i taklandskapet. De består av små forhøyninger, skråskjæringer som samler vann og ulike overflater på marmoren.

Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget relieffmønster på aluminiumsplatene som kler scenetårn og fasadene på den bakre delen av bygget. Det varierer med lyset og gir effekt både på avstand og på nært hold.

Monica Bonvicini lager en skulpturen She Lies som flyter i havnebassenget.

Linus Elmes og Ludvig Löfgren har laget kunst av grunnsteinen. Det er lydavtrykk i betong av 13 kjente overtyrer.

Bodil Furu og Trine Lise Nedreaas har laget hver sin film fra den gamle operaen, den ene i dokumentarisk kommenterende stil, den andre i en romantisk versjon.

Tom Sandberg har laget bilder av fugler mot grå himmel over operabyggets tak. Disse, sammen med bilder av Talleiv Taro Manum, Gerd Tinglum og Marte Aas er samlet av Nina Witoszek Fitzpatrick i boken Site Seeing, en påkostet og håndinnbundet trykksak.

Det mest spektakulære kunstverket er sceneteppet laget av amerikanske Pae White, som gir illusjon av å være sammenkrøllet metallfolie, mens det i virkeligheten er helt flat vev.[14]

Priser

Operabygningen har fått disse prisene[15]

Statens Byggeskikkpris, 2008.[16]

Archip, The Architectural Award 2008 (russisk)

Brit, Insurance Design of the Year Award (engelsk)

Great Places, Metropolize Magazine 2009 (tidsskrift)

International Award Architecture in Stone 2009 (Verona, Italia)

Mies van der Rohe-prisen 2009 (EU-kommisjonen)

Travel & Leisure Design Award 2009 (tidsskrift)

USITT Arcitecture Awards 2009 (Cincinnati, USA)

Verdens kulturhus, World Arcitecture Awards 2009

International Architecture Award 2010[17]

Houens fonds diplom i 2012

Restauranter

Brasserie Sanguine og Argent Fine Dining er restaurantene i Operahuset. Begge drives av Fursetgruppen restaurant group.

Referanser

^ Statsbygg: Operaen i Bjørvika

^ Stempler inn i Bjørvika, Bergensavisen 7. januar 2008

^ «I sum betyr det at staten spytter i drøyt 2 200 kroner for hvert besøk i operaen.» Finansavisen, mandag 22. oktober 2007

^ Statsbygg: «Prosjekt nytt operahus» Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.

^ NRK: «Operaen blir billigere»

^ Operaen fredet Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine. fra Riksantikvaren (Besøkt 21. januar 2014)

^ «Rapport: Operaen vil koste 17 milliarder på 40 år». Aftenposten. 28. januar 2017. «I løpet av de 40 første årene i det nye signalbygget, blir kostnaden drøyt 17 milliarder kroner høyere enn om operaen hadde fortsatt som før i Folketeateret ved Youngstorget.»

^ Drømmen er virkeliggjort, Aftenposten 13. april 2008

^ Daniel Butenschøn. «Tryllefløyen». Besøkt 12. april 2008. «før du trykkes under den lave inngangen, mot lobbyen. Her er det kraftig lys fra landets største sammenhengende glassflate, nesten ubrutt av stål og skjelettverk - en enhetlig materialbruk som preger hele huset. Ikke noe sted møtes mer enn tre materialer.»

^ Sun Iren Bjørnås (3. april 2008). «50 yrker under samme tak». VG. Besøkt 12. april 2008.

^ «Produksjonsstart av lysekronen». Statsbygg (byggherre). 24. januar 2007. Arkivert fra originalen 24. mars 2008. Besøkt 12. april 2008.

^ Lars-Ludvig Røed: «Norge blir stadig høyere», Aftenposten 4. november 2011

^ Lars Elton: VG-dom over operakunsten Artikkel i VG onsdag 9. april 2008, side 40-41

^ Operautsmykking.no:«Sceneteppet til Nytt Operahus – Juryens beskrivelse, vurdering og konklusjon» Arkivert 15. desember 2008 hos Wayback Machine.

^ «Viktig pris til Snøhetta.» Aftenposten, 30. april 2009, kulturdelen side 10-11

^ Arkitektnytt:«Byggeskikkprisen til Snøhetta-operaen»[død lenke]

^ Arkitektnytt[død lenke]

Eksterne lenker

Offisielt nettstedRedigere på wikidata

(en) Kategori:Oslo Opera house – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

VG netts datagrafiske presentasjon av operabygget

Stortingsdokumenter om Operabygget

Operahuset i Oslo på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Eksterne baser (Autoritetsdata)

GeoNamesRedigere på wikidata

Kategorier: Den Norske Opera & BallettByggverk i OsloBjørvikaByggverk fullført i 2008Houens fonds diplomSnøhetta (arkitektfirma)Kulturminner i Sentrum (Oslo)Fredete byggverk i Oslo

Navigasjonsmeny

Ikke logget innBrukerdiskusjonBidragOpprett kontoLogg innArtikkelDiskusjonLesRedigerRediger kildeVis historikkSøk

Søk i Wikipedia

Forside

Svaksynte

Utmerkede artikler

Hjelp

Siste endringer

Prosjekt

Stilmanual

Skribentportal

Underprosjekter

Tinget

Torget

Notiser

Nybegynner

Tilfeldig side

Wikipedia

Kontakt Wikipedia

Doner

Wikimedia Norge

Verktøy

Lenker hit

Relaterte endringer

Spesialsider

Permanent lenke

Sideinformasjon

Wikidata-element

Siter denne siden

Skriv ut / eksporter

Opprett en bok

Last ned som PDF

Utskriftsvennlig versjon

På andre prosjekter

Wikimedia Commons

På andre språk

Norsk nynorsk

Dansk

Svenska

Deutsch

Ελληνικά

English

Français

Italiano

中文

19 flere

Rediger lenker

Denne siden ble sist redigert 29. des. 2018 kl. 13:10.

Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men

AKLANGEN

AKLANGEN (464m) er den NV-delen av Katnosa i Nordmarka og drenerer til Maridalsvassdraget.

Ved Aklangen er en kløft med svært sjelden lav og spesiell gammelskog. Dette er det eneste

sted i verden (!) med vedknollsliresopp og andre svært sjeldne sopper. Men her er også rester

etter skåvegger og stokkegulv etter mange års fløtning. (1210)

AKERØYA

(1,5 km2

, max 33m) på Hvaler er en del av Akerøya-Kostertrinnet under isavsmel-

tingen etter siste istid for ca 15 000 år siden. Øya er bygd i Iddefjordsgranitt, men det er frodig

i sprekkene. Hele 440 plantearter er registrert mye pga fuglegjødsel og skjellsand, og det er et

rikt fugleliv. Øya har en ornitologisk stasjon (1961) og ble fredet 1901 som egg- og dunvær.

Akerøya NR (1978) omfatter 1882da med Vesleøya og er basert på vern av flora og fauna.

Dessuten er 2/3 av øya et sjøfugl-reservat. Resten er friareal, men hele øya har stor verne-

verdi også for kulturlandskapet og sin grenselandshistorie. Akerøya het Saltøy i vikingetiden

(salt=strøm), og det er bronsealdergraver ved Reduten (33m). Herfra er også utsikten best.

1664 ble det bygd en skanse og fort 1884 på Festningsholmen NV for Akerøya. Fortet var i

drift til 1807 da det ble sprengt for ikke å falle i hendene på svenskene. Det har nå blitt re-

staurert. (429, 614, 896, 970, 1051, 1058, 1207, 2490, 5190, 7425)

AKERSELVA

AKERSELVA i Oslo er egentlig nederste del av Maridalsvassdraget/Nordmarksvassdraget neden-

for Maridalsvannet. Det gamle navnet er Frysja (= skum, fråde) eller bare O. Vassdraget som

starter i Lunner og Jevnaker i Oppland, og nedbørfeltet er 251 km2

. Opprinnelig var det 205

km2

, men det ble økt rundt 1907-1910 med overføringer fra Ørfiske, Trehørningen, Nord-

vatn, Daltjuven og Gjerdingen fra Lunner (1909). De drenerte opprinnelig til Nittelva,

og dette var ikke konfliktløst da Nittedal også trengte vann. Nedenfor Maridalsvannet faller

elva 150m med hele 20 fosser. Ca 15% av feltet er innsjøer og 32 innsjøer er demt fra

gammelt av først for fløting. Midlere vannføring er 5,2 m3

/s eller 23,6 l/s km2

(743mm). Avløpet

er målt siden 1890, og 4 nedbørstasjoner har data helt siden 1877; Bjørnholt, Hakloa,

Katnosa og Maridalsoset. Den øverste delen av vassdraget har stor krepsebestand, og det

har foregått perlemormuslingfiske så sent som 1724. Laksen går derimot ikke lenger enn til

Nedre Foss. Det er et KV ved Hammeren fra 1900 – faktisk et av landets eldste.

Akerselva er et gammelt industrivassdrag, og det er laget mange – og gode – turbeskrivelser.

Det er 5 større naturlige fosser: Nydalsfossen, den ville Bjølsen-fossen, (16m), Vøyenfallene

og Øvre og Nedre Foss. Øvre Foss hadde for øvrig landets største teglverk i 1840s. Nydalen

og Nydalsfossen er et godt eksempel på kraftutnyttelsen i Akerselva. Det gamle navnet var da

også Fallandefossen eller Fossedalen. Navnet Nydalen viser heller til gården Nygård. Fra

1826 var det møller i strykene og i fossen, men 1845 kom Nydalen Compagnie med Nydalen

Spinderi. Christiania Spiger- og Valseværk var i gang 1853, og Nydalen ble snarere en by

utenfor byen. 1890 var Spigerverket landets neststørste industribedrift. Det holdt stand til

1896. Nå brukes Nydalen til mange mindre bedrifter, men anlegget legger ikke skjul på hva

det var. Bjølsenfallet eller Bjølsenfossen (Lille Niagara) er på hele 16m og er en av de 5

naturlige fossene nedenfor Maridalsvannet som tidlig ble tatt i bruk til industri. Her var det

mølledrift alt på 1300s, og her lå den velkjente Bjølsen Valsemølle. Fossen ble sett på som

den villeste av de alle. Ved Nedre Foss var Munkemølla på plass 1220 anlagt av cistersienser-

munker på Hovedøya. Den var i drift i hele 700 år!. Den eldste kornmølla på Sandaker kom

1341, men Vøyen kvern er fra omlag samme tid og Foss mølle fra 1396. Nedre Papirmølle ble

anlagt 1736, og husene står ennå. Den første saga er fra 1537 ved Nedre Foss, mens

Brekkesaga er første gang nevnt 1619. Andre tremassebedrifter er Bentse Brug 1695-1898,

Bagaas Brug 1868-1879 og Bjørstein Brug 1865-1890. Landets første teglverk kom ved Øvre

Foss 1840s. Brekkefossen er 6m høy og ble kalt Dynjande på 1300s. Den er foss nr.2 etter

Maridalsvannet. Brekke Gård er nevnt 1369. 1540s lå det smeltehytter ved fossen og og da

den første smeltehytta for jernmalm i Norge. Møller og sagbruk har vært her i hvert fall siden

1619. Brekke Sagbruk eksisterte i 400 år før det ble nedlagt 1965. Tømmer fra Nordmarka ble

fløtet helt hit. Dette er det samme sagbruket som ble flyttet til Fossum i Bærum. Fossen ble

også brukt til kraftverk 1892-1950. Nå er det aktivitetshus.

Frysja fra 1884 var en storbedrift for O.Mustad. Før var var Kjelsås Brug fra 1853, og det

gamle våningshuset på Kjelsås fra 1780s står ennå. Men mye ble bombet under 2.Verdens-

krig og lå lenge som ruin til det gjenoppsto som brukskunstsenter. Norsk Teknisk Museum

flyttet hit 1986. Her er også den gamle husmannsplassen Grønvold fra 1769. Frysja er det

gamle navnet på elva og er nevnt i Snorres Sagaer. Flere sjeldne planter vokser her; rød-

flangre, storveronika, skogflatbelg og lakrismjelt, og det er godt fiske. Sagdammen er ved

Grønvold og var bolig for sagmestere. Elva går gjennom Grefsenmorenen som er en del av

Akertrinnet fra innlandsisens nedsmelting etter siste istid. Dalen har verneverdig edel-

løvskog og rikt fugleliv. Hjulafossen er 13m høy. Her lå Hjula veveri 1855-1957. Før var det

stensliperi. Veveriet var landets største tekstilfabrikk på 1880s med opptil 800 ansatte.

Miljøet er livaktig beskrevet i Oskar Braatens romaner. De nåværende bygningene er nok

nye, men den gamle fasaden er beholdt. På motsatt side ligger Glademølla fra 1736. Bentse-

fallet er på 6,5m, og 1696 lå den eldste papirfabrikken – Bentse Brug – her. Dette er nok riktig

selv om biskop Jens Nilssøn omtaler den 1594!. De hadde den første papirmaskinen 1836 og

startet slipmasseproduksjon 1863. Tekstilindustrien startet opp 1845-1849, og det ble etablert

en rekke bryggerier etter 1850. Av annen industri er Lilleborg Såpefabrikk 1830, og Oslo

Slaktehus 1910. Dette slaktehuset slapp avfallet rett i elva noe som innebar en meget stor

forurensning ikke bare i vassdraget men også i Indre Oslofjord. Elva var i sin tid en åpen

kloakk skildret i sangen ”Akerselva Du Gamle Du Grå”. Men Henrik Wergeland beskrev også

Akerselva 1836 som Oslos ”Livsaare”. Nå er det etablert en Akerselva Miljøpark som et bredt

belte langs hele elva – og bedre skal det bli..

Den eldste brua er Grünerbrua eller Aggers Bro fra 1620s. Beyerbrua som tilhørte skredder

Anders Beyer, var da en gangbru. Kjørebru ble det 1837. Dette er Oskar Braatens ”Fabrikk-

jentenes Bro”. Ved Ankerbrua kan en på V-sida se en svart ”fisk” i stenfasaden. Den markerer

hvor høyt vannet gikk i flom før brua ble tatt i bruk. Da må en huske at elva var uregulert,mens

nå brukes kanskje 4/5 til vannforsyning. Ankerbrua ble bygd som trebru 1874-1876, men

utrasing i leira medførte ny bru 1926. Det gikk i hvert fall 2 leirskred her rundt 1750 noe navnet

Leirfallsgata vitner om. Brua er kjent for Dyre Vaa’s eventyrskulpturer. Åmot Bru er litt

merkverdig. Den ble bygget på Åmot i Modum 1852, men flyttet til Oslo 1958. Dette skal være

landets først smidde kjedebru. De har bedt om å få brua tilbake.

Akerselva Brukseierforening overtok forvaltningen av elva 1867 og rettighetene 1876. Oslo

Kommune overtok de samme rettighetene 1947. Kravene er at de skal levere kraft ”for alltid”

til brukene i elva etter en beregnet vannføring av 5,05 m3

/s og vann til 1/3 av vannprisen. 80%

av Oslos vannforsyning kommer fra Akerselva – og forvaltes av OVA – Vann og Avløpsetaten

i Oslo. Ennå står en gammel vannmåler fra 1900 i sveitsisk stil ved Oset.

I Nordmarka fikk eierne fløtningsprivilegier på midten av 1700s, men mange av sjøene var blitt

demt for fløtning lenge før saga på Kjelsås (1650). Alt da hadde reguleringene nådd Katnosa.

Det er i alt 32 demninger i vassdraget. De fleste er stenkistedammer og gamle fløtnings-

dammer, og vi vet svært lite om hvordan alle innsjøene i Marka så ut. Demningen foran

Maridalsvannet er fra 1854 og ble laget for vannforsyningen. Men den første vannforsynings-

ledning fra elva var der ca 1624 med et inntak plassert nedenfor Vøyen mølle og med ledning

til Akershus. På Christiania Torv sto en vannpost som borgerne kjøpte vann fra. Før 1720 var

det 3 vannledninger – uthulte trestokker – fra elva og ut i byen. Den siste treledningen ble lagt

1845 og gikk bl.a. til Slottet. Etter bybrannen 1858 ble disse erstattet med støpjernsrør og

inntaket med reduksjonsbasseng ble flyttet 1866 til Treschow mølles dam (Treschows Bru) på

Bjølsen. Anlegget fikk kort levetid. Rørene ble ofte stoppet til med sagflis fra Brekke og

Nygaards Sagbrug. Inntaket ved Maridalsvannet ble så tatt i bruk 1867 i Gammelinntaket. Et

nytt kom 1920 og Oset Renseanlegg 1971/2009. Totalavløpet fra Maridalsvannet er 188 mill

m

3

/år og magasinet 111 mill m3

. Den regulerte minstevannføringen fra Maridalsvannet er 1,5

m

3

/s, men den kan gå ned i 0,5. NVE har et nivellement av elva. Vannressursene i Akerselva

forvaltes av Vann og Avløpsetaten i Oslo Kommune (OVA), og NVEs målestasjon startet

måling 1956 ved Maridalsvannet..

De såkalte Oslomarkvassdragene er vernet mot kraftutbygging. Dette omfatter vassdrag

som drenerer til Oslofjorden fra Askerelva til Ljanselva, men også Nittelva, Fjellhamarelva

og Børteelva samt Asdøla i Lierdalen er med. (72, 88, 91, 324, 348-50, 569, 586-87, 589,

597, 667, 737, 743, 751, 753, 755, 861, 893, 910, 972, 1191, 1214, 1233, 1235, 1560, 3127,

3296, 4540, 6658, 7216, 7434, 7435, 7526, 8045, 8055, 8068)

AKERSHUS FYLKE (4918 km2

) omgir Oslo med Asker og Bærum i V, Romerike i Ø/NØ og Follo i S.

Fylkeshovedstaden er Oslo (som er eget fylke). Akershus ble eget og stort amt 1662 og fylke

1919. Høyeste punkt er Fjellsjøkampen (812m). Akershus er viktig jordbruksfylke med byer

som Lillestrøm, Sandvika og Jessheim. . Akershus fylke har 22 kommuner. Det har navnet

etter Akerhus Festning. (2665, 5106, 7293-94, 7391, 7405, 7412)

AKERSVANNET NR (16m, 2,8 km2

, 16m dypt) i Stokke har et tilsigsfelt på 18 km2

. Volumet er 19,5

mill m3 og en teoretisk oppholdstid på 21 måneder. NIVA har et dybdekart. Melsomelva

kommer fra Akersvannet. NR (1981) er på 2519 da derav 2135 som sjø. Sjøen er ekstremt

næringsrik, og det er blitt satt mange rekorder i sportsfiske. Allikevel er det reservevannkilde

for Tønsberg. I Akersmyra har NISK og Jordforsk ved UMNB drevet grøfteforsøk med hogst-

og avrenningsstudier og tilbakeholding av fosfater. NIVA overvåker landbruksforurensningen.

Eiendommen AKER i N-enden av vannet er en storgård som i sin tid tilhørte St.Hallvards-

kirken i Oslo. Hovedhuset er fra Jakob Hol Agers tid (1772-1841). AKERSMYRA har blitt brukt

til grunnvanns-og grøfteforsøk ikke minst for å studere tilbakeholding av fosfater. NISK og

Jordforsk ved NMBU har stått for kartleggingen. (251, 1107, 6458-60, 6641, 7425)

AGNES Fabrikker

N for Stavern betyr agdnes = framstikkende nes, eller agn = fiskeagn). Fra 1867 til 1984 var

Agnes fabrikker alene om å produserer fyrstikker i Norge. Produksjonen startet i Oslo og

nådde toppen 1870s da også norske fyrstikker fant vegen til fjerne markeder. I dag er det

museum og en sponplatefabrikk her. I hagen til disponentboligen er en stensetting fra

jernalderen med 14 stener lagt som et skip. Sagnet sier at en storvokst høvding er gravlagt

her. Stenene markerer hvor høy han var. (1209)