AKERSELVA i Oslo er egentlig nederste del av Maridalsvassdraget/Nordmarksvassdraget neden-

for Maridalsvannet. Det gamle navnet er Frysja (= skum, fråde) eller bare O. Vassdraget som

starter i Lunner og Jevnaker i Oppland, og nedbørfeltet er 251 km2

. Opprinnelig var det 205

km2

, men det ble økt rundt 1907-1910 med overføringer fra Ørfiske, Trehørningen, Nord-

vatn, Daltjuven og Gjerdingen fra Lunner (1909). De drenerte opprinnelig til Nittelva,

og dette var ikke konfliktløst da Nittedal også trengte vann. Nedenfor Maridalsvannet faller

elva 150m med hele 20 fosser. Ca 15% av feltet er innsjøer og 32 innsjøer er demt fra

gammelt av først for fløting. Midlere vannføring er 5,2 m3

/s eller 23,6 l/s km2

(743mm). Avløpet

er målt siden 1890, og 4 nedbørstasjoner har data helt siden 1877; Bjørnholt, Hakloa,

Katnosa og Maridalsoset. Den øverste delen av vassdraget har stor krepsebestand, og det

har foregått perlemormuslingfiske så sent som 1724. Laksen går derimot ikke lenger enn til

Nedre Foss. Det er et KV ved Hammeren fra 1900 – faktisk et av landets eldste.

Akerselva er et gammelt industrivassdrag, og det er laget mange – og gode – turbeskrivelser.

Det er 5 større naturlige fosser: Nydalsfossen, den ville Bjølsen-fossen, (16m), Vøyenfallene

og Øvre og Nedre Foss. Øvre Foss hadde for øvrig landets største teglverk i 1840s. Nydalen

og Nydalsfossen er et godt eksempel på kraftutnyttelsen i Akerselva. Det gamle navnet var da

også Fallandefossen eller Fossedalen. Navnet Nydalen viser heller til gården Nygård. Fra

1826 var det møller i strykene og i fossen, men 1845 kom Nydalen Compagnie med Nydalen

Spinderi. Christiania Spiger- og Valseværk var i gang 1853, og Nydalen ble snarere en by

utenfor byen. 1890 var Spigerverket landets neststørste industribedrift. Det holdt stand til

1896. Nå brukes Nydalen til mange mindre bedrifter, men anlegget legger ikke skjul på hva

det var. Bjølsenfallet eller Bjølsenfossen (Lille Niagara) er på hele 16m og er en av de 5

naturlige fossene nedenfor Maridalsvannet som tidlig ble tatt i bruk til industri. Her var det

mølledrift alt på 1300s, og her lå den velkjente Bjølsen Valsemølle. Fossen ble sett på som

den villeste av de alle. Ved Nedre Foss var Munkemølla på plass 1220 anlagt av cistersienser-

munker på Hovedøya. Den var i drift i hele 700 år!. Den eldste kornmølla på Sandaker kom

1341, men Vøyen kvern er fra omlag samme tid og Foss mølle fra 1396. Nedre Papirmølle ble

anlagt 1736, og husene står ennå. Den første saga er fra 1537 ved Nedre Foss, mens

Brekkesaga er første gang nevnt 1619. Andre tremassebedrifter er Bentse Brug 1695-1898,

Bagaas Brug 1868-1879 og Bjørstein Brug 1865-1890. Landets første teglverk kom ved Øvre

Foss 1840s. Brekkefossen er 6m høy og ble kalt Dynjande på 1300s. Den er foss nr.2 etter

Maridalsvannet. Brekke Gård er nevnt 1369. 1540s lå det smeltehytter ved fossen og og da

den første smeltehytta for jernmalm i Norge. Møller og sagbruk har vært her i hvert fall siden

1619. Brekke Sagbruk eksisterte i 400 år før det ble nedlagt 1965. Tømmer fra Nordmarka ble

fløtet helt hit. Dette er det samme sagbruket som ble flyttet til Fossum i Bærum. Fossen ble

også brukt til kraftverk 1892-1950. Nå er det aktivitetshus.

Frysja fra 1884 var en storbedrift for O.Mustad. Før var var Kjelsås Brug fra 1853, og det

gamle våningshuset på Kjelsås fra 1780s står ennå. Men mye ble bombet under 2.Verdens-

krig og lå lenge som ruin til det gjenoppsto som brukskunstsenter. Norsk Teknisk Museum

flyttet hit 1986. Her er også den gamle husmannsplassen Grønvold fra 1769. Frysja er det

gamle navnet på elva og er nevnt i Snorres Sagaer. Flere sjeldne planter vokser her; rød-

flangre, storveronika, skogflatbelg og lakrismjelt, og det er godt fiske. Sagdammen er ved

Grønvold og var bolig for sagmestere. Elva går gjennom Grefsenmorenen som er en del av

Akertrinnet fra innlandsisens nedsmelting etter siste istid. Dalen har verneverdig edel-

løvskog og rikt fugleliv. Hjulafossen er 13m høy. Her lå Hjula veveri 1855-1957. Før var det

stensliperi. Veveriet var landets største tekstilfabrikk på 1880s med opptil 800 ansatte.

Miljøet er livaktig beskrevet i Oskar Braatens romaner. De nåværende bygningene er nok

nye, men den gamle fasaden er beholdt. På motsatt side ligger Glademølla fra 1736. Bentse-

fallet er på 6,5m, og 1696 lå den eldste papirfabrikken – Bentse Brug – her. Dette er nok riktig

selv om biskop Jens Nilssøn omtaler den 1594!. De hadde den første papirmaskinen 1836 og

startet slipmasseproduksjon 1863. Tekstilindustrien startet opp 1845-1849, og det ble etablert

en rekke bryggerier etter 1850. Av annen industri er Lilleborg Såpefabrikk 1830, og Oslo

Slaktehus 1910. Dette slaktehuset slapp avfallet rett i elva noe som innebar en meget stor

forurensning ikke bare i vassdraget men også i Indre Oslofjord. Elva var i sin tid en åpen

kloakk skildret i sangen ”Akerselva Du Gamle Du Grå”. Men Henrik Wergeland beskrev også

Akerselva 1836 som Oslos ”Livsaare”. Nå er det etablert en Akerselva Miljøpark som et bredt

belte langs hele elva – og bedre skal det bli..

Den eldste brua er Grünerbrua eller Aggers Bro fra 1620s. Beyerbrua som tilhørte skredder

Anders Beyer, var da en gangbru. Kjørebru ble det 1837. Dette er Oskar Braatens ”Fabrikk-

jentenes Bro”. Ved Ankerbrua kan en på V-sida se en svart ”fisk” i stenfasaden. Den markerer

hvor høyt vannet gikk i flom før brua ble tatt i bruk. Da må en huske at elva var uregulert,mens

nå brukes kanskje 4/5 til vannforsyning. Ankerbrua ble bygd som trebru 1874-1876, men

utrasing i leira medførte ny bru 1926. Det gikk i hvert fall 2 leirskred her rundt 1750 noe navnet

Leirfallsgata vitner om. Brua er kjent for Dyre Vaa’s eventyrskulpturer. Åmot Bru er litt

merkverdig. Den ble bygget på Åmot i Modum 1852, men flyttet til Oslo 1958. Dette skal være

landets først smidde kjedebru. De har bedt om å få brua tilbake.

Akerselva Brukseierforening overtok forvaltningen av elva 1867 og rettighetene 1876. Oslo

Kommune overtok de samme rettighetene 1947. Kravene er at de skal levere kraft ”for alltid”

til brukene i elva etter en beregnet vannføring av 5,05 m3

/s og vann til 1/3 av vannprisen. 80%

av Oslos vannforsyning kommer fra Akerselva – og forvaltes av OVA – Vann og Avløpsetaten

i Oslo. Ennå står en gammel vannmåler fra 1900 i sveitsisk stil ved Oset.

I Nordmarka fikk eierne fløtningsprivilegier på midten av 1700s, men mange av sjøene var blitt

demt for fløtning lenge før saga på Kjelsås (1650). Alt da hadde reguleringene nådd Katnosa.

Det er i alt 32 demninger i vassdraget. De fleste er stenkistedammer og gamle fløtnings-

dammer, og vi vet svært lite om hvordan alle innsjøene i Marka så ut. Demningen foran

Maridalsvannet er fra 1854 og ble laget for vannforsyningen. Men den første vannforsynings-

ledning fra elva var der ca 1624 med et inntak plassert nedenfor Vøyen mølle og med ledning

til Akershus. På Christiania Torv sto en vannpost som borgerne kjøpte vann fra. Før 1720 var

det 3 vannledninger – uthulte trestokker – fra elva og ut i byen. Den siste treledningen ble lagt

1845 og gikk bl.a. til Slottet. Etter bybrannen 1858 ble disse erstattet med støpjernsrør og

inntaket med reduksjonsbasseng ble flyttet 1866 til Treschow mølles dam (Treschows Bru) på

Bjølsen. Anlegget fikk kort levetid. Rørene ble ofte stoppet til med sagflis fra Brekke og

Nygaards Sagbrug. Inntaket ved Maridalsvannet ble så tatt i bruk 1867 i Gammelinntaket. Et

nytt kom 1920 og Oset Renseanlegg 1971/2009. Totalavløpet fra Maridalsvannet er 188 mill

/år og magasinet 111 mill m3

. Den regulerte minstevannføringen fra Maridalsvannet er 1,5

/s, men den kan gå ned i 0,5. NVE har et nivellement av elva. Vannressursene i Akerselva

forvaltes av Vann og Avløpsetaten i Oslo Kommune (OVA), og NVEs målestasjon startet

måling 1956 ved Maridalsvannet..

De såkalte Oslomarkvassdragene er vernet mot kraftutbygging. Dette omfatter vassdrag

som drenerer til Oslofjorden fra Askerelva til Ljanselva, men også Nittelva, Fjellhamarelva

og Børteelva samt Asdøla i Lierdalen er med. (72, 88, 91, 324, 348-50, 569, 586-87, 589,

597, 667, 737, 743, 751, 753, 755, 861, 893, 910, 972, 1191, 1214, 1233, 1235, 1560, 3127,

3296, 4540, 6658, 7216, 7434, 7435, 7526, 8045, 8055, 8068)

AKERSHUS FYLKE (4918 km2

) omgir Oslo med Asker og Bærum i V, Romerike i Ø/NØ og Follo i S.

Fylkeshovedstaden er Oslo (som er eget fylke). Akershus ble eget og stort amt 1662 og fylke

1919. Høyeste punkt er Fjellsjøkampen (812m). Akershus er viktig jordbruksfylke med byer

som Lillestrøm, Sandvika og Jessheim. . Akershus fylke har 22 kommuner. Det har navnet

etter Akerhus Festning. (2665, 5106, 7293-94, 7391, 7405, 7412)

AKERSVANNET NR (16m, 2,8 km2

, 16m dypt) i Stokke har et tilsigsfelt på 18 km2

. Volumet er 19,5

mill m3 og en teoretisk oppholdstid på 21 måneder. NIVA har et dybdekart. Melsomelva

kommer fra Akersvannet. NR (1981) er på 2519 da derav 2135 som sjø. Sjøen er ekstremt

næringsrik, og det er blitt satt mange rekorder i sportsfiske. Allikevel er det reservevannkilde

for Tønsberg. I Akersmyra har NISK og Jordforsk ved UMNB drevet grøfteforsøk med hogst-

og avrenningsstudier og tilbakeholding av fosfater. NIVA overvåker landbruksforurensningen.

Eiendommen AKER i N-enden av vannet er en storgård som i sin tid tilhørte St.Hallvards-

kirken i Oslo. Hovedhuset er fra Jakob Hol Agers tid (1772-1841). AKERSMYRA har blitt brukt

til grunnvanns-og grøfteforsøk ikke minst for å studere tilbakeholding av fosfater. NISK og

Jordforsk ved NMBU har stått for kartleggingen. (251, 1107, 6458-60, 6641, 7425)