Mølen
Mølen er navnet på den fantastiske kyststrekningen mellom Helgeroa og Nevlunghavn, ytterst i Langesundsfjorden. Her finnes spektakulære gravrøyser, spennende svaberglandskap, landets største rullesteinstrand og et fantastisk turområde med blant annet kyststien som slynger seg gjennom hele området.
Sponvika - den gjemte perlen
Sponvika ligger ytterst i Ringdalsfjorden i innseilingen til Svinesund og Halden. Dette er virkelig en av Østfolds kystperler. Sponvika er et sommerparadis med et hyggelig bryggemiljø, flotte badestrender, gamle hvitmalte hus og velstelte hager. Den idylliske gamle trehusbebyggelsen er i dag stort sett hytte- og ferieboliger. Det er et yrende båtliv her om sommeren. Det er ca. 500 fastboende i Sponvika.
Idyll
Sponvika er et idyllisk og lite sted som har en beliggenhet som gjør at denne vakre kystperlen ofte blir oversett og passert av reisende på E6. De vet neppe hva de går glipp av. Salt sjø, gammel tjærelukt fra bryggene og et herlig cocktail av alle slags båter fra losskøyter til gamle robåter er med på at det formelig oser av gammel kystkultur her. For å ikke glemme de rustikke trehusene bak stakittgjerder langs de gamle brostensbelagte veiene i Sponvika. Det er det vel bare noen snille måkeskrik som skal til for å gjøre bildet komplett av en kystidyll – ja, måkeskrikene og sang fra andre sjøfugler får du selvfølgelig med på kjøpet når du besøker Sponvika.
Sponvika ligger like ved Svinesundbroene, men ganske godt gjemt bak kolle med bratt dalside. De fleste på E6 vet derfor ikke hviken kystperle de kjører forbi.
Det er klart du ikke besøker Sponvika om du forventer kjøpesenter og heftig uteliv – Sponvika er helt motsatt av det. Så helt perfekt på sin måte om du bare vil rusle rundt i Sponvikas gater og trekke inn inntrykk fra all skjønnheten som finnes her. Er du typen som dyrker dovne stunder på sandstranden mens sola nytes, er Sponvika stedet for deg, det samme selvfølgelig med båtlivets gleder.
Sponvikas indre bassengområde.
Litt historie
Prospekt av Sponvika skanse utført av Jacob Coning i 1699. TilhørerFolkemuseet. Fra DigitaltMuseum
Det knytter seg spennende historie til Sponvika fra den gang grensen mot Sverige var mindre fredelig enn i dag. Ytterst på Kjeøyas sydøstre nes ligger Sponvikskansen. Dette er et forsvarsanlegg fra 1675 og ligger omtrent 60 meter m.o.h. og ganske bratt stigning opp til skansen . Her var det krigshandlinger på 1700-tallet, og i 1716 måtte nordmennene flykte da Kong Karl den 12 skulle ta Norge, men holdt stand lenger inn mot Halden. Svenskene prøvde å lage en flytende bro over sundet, men ble bombardert fra Sponvikskansen og måtte til slutt gi opp. Det er også mange skyttergraver og lange løpegraver fra andre verdenskrig på Kjeøya, og en rundtur på de til tider ulendte stiene anbefales.
Kjør E6 mot Svinesund og ta av mot Halden. Følg veien mot den gamle broen og ta så veien mot Sponvika. Følg skilt mot Svalerødkilen og ta Sandveien bort til bryggene hvor du parkerer. Gå grusveien sørover fra parkeringsplassen. Ta av ved skiltet merket ”tursti” og følg stien.
Disse skytestillingene på Mørvika fort utenfor Sponvika er strategisk plassert for å dekke Iddefjorden og innløpet til Halden.Mørvika fort Zug 6/980 var et tysk kystbatteri ved utløpet av Singlefjorden
Nederlenderne hentet eiketømmer her på 1600-tallet. Her finner vi antagelig bakgrunnen for stedsnavnet Sponvika. Første del av stedsnavnet kan være spon eller treflis etter hogging.
Tidligere var Sponvika også et yrende sted for fiskehandel og fiskefabrikker, hovedsaklig mottakere og bearbeidere av sild. Stedet hadde sin storhetstid fra slutten av 1800-tallet til omkring 1920, da sildefisket var rikt. Et par fiskehermetikkfabrikker etablerte seg her og sysselsatte nærmere to hundre mennesker. Da sildefisket senere gikk kraftig tilbake, ble fabrikkene lagt ned. I dag er det kun en liten bedrift som fortsatt lever av fisket, men nå som hovedsaklig som distributør av fersk fisk fiskebutikker og dagligvarehandelen.
Sandstrender i topp klasse
Sandstrendene ved Sponvika er godt tilrettelagt for turister med lekeplass, kiosk og toalettmuligheter. Det er fire vakre badestrender i nærheten av Sponvika som er verdt et besøk, Pina som ligger på nordvestsiden av Kjeøya, og på sørsiden av Kjeøya ligger en fin liten badestrand, Grønnbukt. Svalerødkilen som ligger litt lenger nord for Sponvika og er veldig fin for barnefamilier. Her er det fine muligheter for både lek på apparater og bad på stranden.
Svalerødkilen
Svalerødkilen Bad lå her fram til ca. 1950 og ble drevet som hotell og restaurant. Den private eiendommen er nå regulert til badeplass med en flott sandstrand og fine sletter. Det finnes også en masse små, mer eller mindre private strender rundt omkring Sponvika. Sandstranden Korterødkilen ligger lunt til på nordsiden av Sponvika, med fine turmuligheter og Kyststien som går forbi.
Pina byr på gode bademuligheter omgitt av fantastiske omgivelser.
Det er kiosk, pub og restaurant med uteservering på bryggen i Sponvika. Det er dessverre ingen gjesteplasser for båt på bryggen, men du kan avtale overnatting ved bryggen etter avtale med restauranten. Innseilingen fra Ringdalsfjorden er problemfri. Leden videre til Halden går under Svinesundbroen. I Svalerødkilen kan du ligge inn til fjellet ved Pina. Du ligger imidlertid mer utsatt til for sørvestlige vinder. Det er gode dybder helt inn til fjellet. Et annet alternativ er å legge seg på svai nord i Svalerødkilen.
Slik kommer du til Sponvika
Dersom man kommer inn til Norge over E6 over Svinesund er Sponvika det første skiltet man ser etter grensen. Kjører man motsatt vei er veien til Sponvika siste mulighet til å snu mens man fortsatt er i Norge.
Røsshue (også kalt Rødshue) inngår i den landbaserte delen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Prosjektet styres av Hvaler Kunstforening i samarbeid med Hvaler Rotary. Hvaler kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling ga tillatelse til i første omgang fem kunstverk på Røsshue. Målet var å bringe en internasjonalt kjent stenskulptør hvert år som ville jobbe med lokal sten og etterlate seg et kunstverk i kystlanskapet på Røsshue.Resultatet er et spennende møte mellom gammel, lokal steinhoggerivirksomhet og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet.
Prosjektet lot seg gjøre med offentlig støtte og bistand, samt økonomiske bidrag fra næringsliv og enkeltpersoner. Det femte og foreløpig siste verket ble avduket i 2009. De fem kunstnerne kommer fra forskjellig internasjonal bakgrunn. Den første kunstneren som fikk avduket sin stenskulptur var norsk-italieneren Allesandro Stenico i 2005.
EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS ER ANN CARLSSON KORNEEVS BIDRAG TIL SKULPTURPARKEN. DE OVALE FORMENE ASSOSIERER ÅPENBART TIL ET ØYE, OG PRESIST GJENNOM DETTE ØYET FANGES HORISONTEN OG RAMMER INN EN DEL AV DEN. KLIKK PÅ BILDET FOR Å FORSTØRRE.
Fortidens vitner - 2005 - Italienske Allesandro Stenico
Alessandro Stenico var første bidragsyter til StenKunstHvaler med sitt tredelte verk "Fortidens vitner". Monumentalt og kontemplativt på samme tid. To smekre abstrakte søyler, med kvinnelige og mannelige formelementer i seg, strekker seg mot himmelranden, mens rullesteinen i forgrunnen har risninger som assosierer til selve livsspiralen.
FORTIDENS VITNER
LIVSSPIRALEN
Hyllest til Røsshue - 2006 - Japanske Makoto Fujiwara
"Hyllest til Røsshue" - et kontemplativt rom fra 2006 er signert den japanske billedhuggeren Makato Fujiwara. I en allerede eksisterende nisje i fjellet, er vrakstein benyttet til å forme horisontale linjer og nivåer. Stedvis er bruddflater bearbeidet og polert, mens deler av vegetasjonen er finpusset i samarbeid med landskapsarkitekt. Fujiwara kommer selv en gang i året til Hvaler for å trimme "sitt tre". Det hviler en egen harmoni over stedet, velegnet til ro og ettertanke.
SKULPTURPARKEN PÅ RØSSHUE
Refleksjon - 2007 - Norske Vegard Hanve
I 2007 tok billedhuggeren Vegard Hanve for seg et stevnformet utspring i fjellet og bearbeidet dette. "Refleksjon" heter verket, som pietetsfullt forholder seg til omgivelsene og inngir respekt for steinhuggernes arbeid fra gammelt av. Den røde granitten i Hanves og Fujiwaras landart, kan gi oss assosiasjoner hos begge til ørkenlandskap.
En vandring i mot horisontens lys - 2008 - Svenske Ann Carlsson Korneev
"En vandring i mot horisontens lys" er Ann Carlsson Korneevs bidrag til skulpturparken. De ovale formene assosierer åpent til et øye, og presis gjennom dette Øyet fanges horisonten og rammer inn en del av den.
"EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS"
Gul Lophelia - 2009 - Norske Gunn Harbitz
GUL LOPHELIA
Med Gunn Harbitz skulptur "Gul Lophelia" ble den internasjonale skulpturparken på Røsshue, Kirkøy komplett høsten 2009. Den inngår i det nå fredede området Ytre Hvaler Nasjonalpark.
Gunn Harbitz skulptur griper rett inn i tematikken bak opprettelsen av nasjonalparken som er landets første nasjonalpark under vann - vern av de undersjøiske verdier. Korallene, ofte kalt havets regnskog, er basis for nasjonalparken. 96 prosent av parkens drøyt 350 kvadratkilometer ligger under havflaten. Området dekker tareskoger, høye undersjøiske fjellvegger og det mer enn 1200 meter lange Tislerrevet, et av verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev.
Gunn Harbitz kaller sin skulptur en hyllest og portal til nasjonalparken. Korallen gul lophelia stammer fra Tislerrevet, og er brakt kunstneren i hende via Universitetets biologiske stasjon. I opptil 800 millioner år har skoger av kaldtvannskoraller fra 40 meter under havoverflaten i dyp hemmelighet vokst seg til store rev. Lophelia kom før dinosaurene - og har overlevd store globale katastrofer, men trues i dag av bunntrålere og forurensing.
Skulpturen Gul Lophelia er skulptur i gabbro på 7.6 tonn. Massive levegger i blåsort stein illuderer korallenes vegger og mørke i havet. De er mektige taktile, som silke å ta på, og inngir en tanken om at det må være havets bølger som har vasket steinen så glatt og myk. De skallformede steinveggene står som voktere og vernere av skatten på havets bunn. I en speilboks nedfelt i granitten befinner seg denne hemmelige skatten - en gul lophelia. Elementene lys, hav og himmel får korallen til å gnistre som den rene juvel.
KYSTSTIEN SLYNGER SEG RETT GJENNOM SKULPTURPARKEN
ITALIENSKE ALESSANDRO STENICO VAR FØRSTE BIDRAGSYTER TIL STENKUNSTHVALER MED SITT TREDELTE VERK FORTIDENS VITNER. MONUMENTALT OG KONTEMPLATIVT PÅ SAMME TID. TO SMEKRE ABSTRAKTE SØYLER, MED KVINNELIGE OG MANNELIGE FORMELEMENTER I SEG, STREKKER SEG MOT HIMMELRANDEN, MENS RULLESTEINEN I FORGRUNNEN HAR RISNINGER SOM ASSOSIERER TIL SELVE LIVSSPIRALEN.
Røsshue på Hvaler
Røsshue, ytterst på Kirkeøy, finner vi en spennende kystlinje full av rester etter gammel stenhuggervirksomhet. Det ligger en sterk lokalhistorisk tradisjonen i stenhoggervirksomheten på Hvaler. Det var ikke den vanlige granitten som var starten for stenhoggere og gruvedrift på Hvaler, men utvinning av feltspat. I 1880 var hele 50 mann i jobb i gruvene her. Storhetstiden for stenvirksomheten var på slutten av 1800- tallet og begynnelsen 1900-tallet. Ved starten av 1. verdenskrig ble det brått slutt på steindriften generelt, og aktiviteten har aldri klart å ta seg opp til gamle høyder. En årsak er at stenen til en viss grad ble erstattet av andre materialer som betong og asfalt. Senere kom de harde tredveårene med lavere etterspørsel.
Monaryggen - istidens skaperverk i Indre Østfold
Monaryggen i Eidsberg er Nord-Europas største morene. Monaryggen er et majestetisk monument fra istiden.
Med sin flotte beliggenhet i de to kommunene Eidsberg og Trøgstad gir den alle besøkende en unik utsikt over Eidsbergdalen med Glomma i det fjerne. Dermed får alle et visuelt bilde av hvordan isen skapte naturen.
Monaryggen er et synlig resultat fra innlandsisens tilbaketrekning. Isranden stoppet ved Mysen, og smeltevannet skapte Monaryggen.
Ved Sand på Spjærøy på Hvaler ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898, forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.
Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec. Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.
“Tar du utfordringen? Rappeller ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom “Istunnelen”
Bestill guiding / aktiviteter ->>>
Romsåsen gruver er et slikt spennende sted som vi først ble gjort oppmerksom på via arbeidet vårt med severdigheter og attraksjoner i Østfold fylke. Det første som slo oss var at Romsåsen er jo en perfekt destinasjon for en familieutflukt, og vi ergret oss lenge over at vi hadde oversett denne fantastiske og sjeldne attraksjonen, men det er jo aldri for sent å oppdage nye steder.
Det er tilrettelagt for en rekke aktiviteter i og rundt de gamle nikkelgruvene. Du kan blant annet padle innover i en vannfylt gruvegang (ta med hodelykt og se etter flaggermus!) eller rappellere ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom "Istunnelen"! Her ligger det gjerne is på gulvet til nærmere St. Hans, og temperaturen blir sjelden over 5 grader om sommeren. Aktivitetene gjennomføres kun etter avtale. Klatring er også en aktivitet her, med toppsikring og hjelp av instruktører. Det er bygget en klatrevegg med 4 - 6 forskjellige ruter, boltet i en vertikal gruvevegg. Høyden er 9 meter og 2 personer kan klatre samtidig. Klatringen foregår i "Katedralen" som er et av rommene i hovedgruva. Hver torsdag fra kl 18.00 til 21.00 i sesongen medio juni til medio August er det åpent for klatring uten forhåndsbooking.
Dette er utvilsomt en av Østfolds mest spennende attraksjoner å besøke i sommer. Elingaard er en storslått herregård, med et fantatisk hageanlegg i renessansestil, natur- og kulturstier med husmannsplass, mølledam og mange spøkelser! Elingaard er en av Østfolds eldste, adelige setegårder. Eiendommen var et maktsentrum fra begynnelsen av middelalderen, men arkeologiske utgravninger tyder på aktivitet tilbake til vikingtiden. I området rundt Elingaard er det fortidsminner som helleristninger og gravhauger fra førhistorisk tid.
Barokkteateret med skrå scene og perspektivkulisser sto ferdig i 1838 etter tegninger av ingeniøroffiser Balthazar Nicolay Garben. I 1982 ble teateret restaurert og har i dag Norges best bevarte barokkscene. Teateret og de gamle selskapsrommene er til stor glede for befolkningen og leies ut til forestillinger, konserter og møter. Fredrikshalds Teater har også et fantastisk kulisselager som inkluderer omlag 150 originale kulisser. Disse har ry for å være unike også sett i nasjonal og europeisk sammenheng. Ta kontakt med Halden Turist for omvisning i Fredrikshalds teater.
Tekst og Foto: Øistein Lie/ifi.noVokslys og oljelamper
Det første teater i byen ble oppført i 1820, men strøk med i den store bybrannen seks år senere. Dagens teaterbygning ble oppført i 1838. Bak den store trefasaden skjuler det seg vegger i utmuret bindingsverk, som fortsatt synes i sidegang og på scene. Ellers er det i publikumsområder og sal dels pussede vegger, dels veggpanel trukket med lerret og deretter malt. Opprinnelig var belysningen ivaretatt av vokslys og oljelamper, men i 1851 fikk teateret installert gasslys. Først da var det nok lys til at skuespillet kunne foregå innover på scenen.
Teaterets selskapsavdeling, oppført 1850, inneholder også en ballsal som nå fungerer som publikumsfoajé.
Rønna ble reddet
Gjennom årene har det vært lansert flere ombyggingsplaner, men på grunn av dårlig økonomi har ingen av disse blitt gjennomført. På 1970-tallet fremsto teateret mer eller mindre som en rønne. Nybygg eller parkeringsplass var alternativene. Men førstekonservator Vidar Parmer sto på og kjempet både for teateret og andre historiske bygninger i byen - og vant. Noe vi i dag kan være glade for.
Fargeholdning fra 1916
Teateret er pusset opp flere ganger, til dels med nydekoreringer og sterke forandringer i fargeholdningen. I 1916 fant en omfattende oppussing sted der bl.a. prosceniumsåpningen (sideveggene foran scenen) og balkongbrystningene ble dekorert med girlandere. Senere oppussing og fargeholdning har stort sett referert seg til det uttrykket teateret fikk i 1916. I desember 1982 åpnet teateret på nytt etter full restaurering, bl.a. med nytt inngangsparti.
Roger Studsrud fra Malermester Studsrud AS i Ørje opptatt med utbedring av dekorasjonene i prosceniumsåpningen.
Retusjert dekor
I forbindelse med 20-års jubileet for gjenåpningen ble teateret nok en gang pusset opp utvendig og innvendig. - Flere av de gamle roserankene hadde løsnet i store flak. Først ble disse forsiktig fjernet, underlaget rengjort, flakene limt opp igjen og sprekker utbedret og retusjert, forteller malermester Bjørn Andersen - som foruten sprekkeferdige girlandere også utbedret dekorasjonene i prosceniumsåpningen.
Referansepunktene er intakte
Utvendig ble veggene vasket, skrapt og malt med linoljemaling. Malermester Knut Erik Lislerud, som stor for den utvendige oppussingen, forteller at man gikk skånsomt tilverks på det gamle panelet. Det ble ikke brukt høytrykksvasking, dels for å hindre fliskritting, dels for ikke å få mer vann inn på baksiden av treverket enn nødvendig. Også skrapingen ble utført med håndverktøy.
- Bygningen er gammel, og det er ikke meningen at panelet skal se nytt ut. Det som sitter skal få sitte. Vi må ikke fjerne alle referansepunktene. Det må være mulig å skrape seg ned og gjenfinne fargehistorien på et senere tidspunkt dersom det er ønskelig, sier Lislerud.
Barokk og empire
Selv om teateret innvendig bærer med seg tradisjonene fra barokken, er bygningen oppført i empire. De interiørmessige forhold i et teater var vanskelig forenbare med empiretidens krav til ro og symmetri. Derfor finner vi både blindvinduer og en blind portal som arkitektoniske virkemidler for å få fasadene til å opptre harmoniske.
Kystledhyttene danner et nettverk av overnattingssteder langs kysten. Størrelsen på hyttene varierer fra to sengeplasser til kapasitet for en hel skoleklasse. Bygningene har hatt ulike typer bruk, som tidligere fyrstasjoner, militærhus, båthus, strandsitterhus og eldre feriehus. Mange av hyttene i Kystleden kan bare nås med båt, men noen er også tilgjengelig for syklister eller fotturister. Ofte følger en robåt med leien. Nå kan du leie disse bygningene for en rimelig penge. Standarden på hyttene er enkel og du må selv vaske etter deg.
- MED BÅT FRA HYTTE TIL HYTTE
Kystleden ønsker å inspirere til friluftsferdsel langs kysten på kyststier og med roing, padling og seiling. Slik legger kystleden til rette for et aktivt og miljøvennlig friluftsliv langs kysten og bidrar til bevaring av tradisjoner og kulturminner.
Ideen er hentet fra den tiden da ingen reiste kun for fornøyelsens skyld. De hadde et ærend å utføre, og i gjestgiveriene langs kysten kunne de reisende hvile eller vente på bedre vær.
Homlungen fyr
Det er opprettet kystleder fra Oslofjorden til Troms. I Østfold finner du kystledhyttene ved Brekke sluser i Halden, på Strømtangen fyr utenfor Fredrikstad er det 3 kystledhytter (Bøyennaustet, Fyrvokterleiligheten, og fyrbua), Rekefabrikken på Papper, på Akerøya, Homlungen fyr, Klyven, Steinhoggerhytta, og Lauer. I tillegg har Kystleden et samarbeid med stiftelsene som drifter Gullholmen fyr uten for Moss og Struten fyr utenfor Fredrikstad.
Oslofjorden Friluftsråd jobber med å åpne enda flere kystledhytter langs kysten av Østfold i nærmeste fremtid. Den første kystledhytta i Østfold ble offisielt åpnet den 15. september 2008. Ikke bare har dette blitt den første kystledhytta i Østfold, men det har også blitt den første kystledhytta i Oslofjorden som kan være åpen gjennom hele året.
Strømtangen
Hytta ligger på Nordre Lauer i Hvaler kommune, vegg i vegg med arbeidsbua til Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten har bistått med oppussing, istandsetting og klargjøring.
Kilde: Oslofjordens Friluftsråd ->
FYRBUA PÅ STRØMTANGEN
Fyrbua kan leies inntil 7 sammenhengende døgn.
Fyrbua ligger idyllisk til helt nede på brygga i Strømsund. Bua har en robust standard hvor du virkelig kan oppleve å ligge i en ekte sjøbu. På Strømtangen er det tre bygninger som kan leies ut; Fyrbua, Bøyenaustet og Fyrvokterleiligheten.
Alle foto om Strømtangen - Oslofjordens Friluftsråd ->
Fyrbua sett mot nord
Transport
Fyret ligger på en holme og båt må derfor benyttes. Kommer man med egen båt er det reservert båtplass for leietakere på brygga. Trenger man båtskyss kan vi være behjelpelig med dette. Nærmeste båthavn er Øyenkilen. Der er det mulighet for parkering og det er bussforbindelser til og fra Fredrikstad. For nærmere informasjon kontakt Onsøy-beviset på tlf: 91 89 87 04 eller 90 92 83 27.
Østfoldkysten (se kart over alle kyststien i Østfold nederst på denne side) har attraktive friluftsområder av nasjonal betydning. Mellom 250 og 300 områder er sikret som friområder for all fremtid. Her kan du kose deg og slappe av på blankskurte svaberg, på badestrender og i den rike skjærgården på din vandring langs kyststien.
Østfold har mange verdifulle kulturminner fra ulike tidsperioder, ikke minst helleristninger som forteller om menneskets tidligste historie. I umiddelbar nærhet til Kyststien ligger flere vakre og kjente herregårder. Gjennom dette rike og varierte landskapet kan du vandre langs Kyststien gjennom Østfold, fra riksgrensen (mot Sverige) i Enningdalen i sør til Moss i nord.
Kyststien i Østfold er i hovedsak etablert som en sammenhengende vandringsrute på etablerte stier og mindre veier. Den er forsøkt lagt der du møter vakker kystnatur og interessante kulturminner, og du kan vandre gjennom byene Halden, Fredrikstad og Moss. Ved de naturlige innfallsportene og store parkeringsplassene er det satt opp informasjonstavler med kart som forteller deg om vandringsruten og de attraksjoner som møter deg i dette nærmiljøet.
Mange steder slynger stien seg helt ut på strandkanten og over svabergene som preger landskapet. Andre steder kommer du opp på høye, skogkledde åser der du kan stoppe opp og skue ut over havet. Kyststien er hele tiden merket med den lyse blåfargen. I skogen omkring kan du fritt ferdes dersom du ønsker noen avstikkere ut fra Kyststien. Her gjelder den norske allemannsretten. Regler er slått opp på info-tavlene langs stien.
“«Kystien» er en merket gangsti som er tilgjengelig for alle. Hensikten er å sikre ferdselsrett i kystsonen og på den måten å åpne mulighet for at folk flest skal få adgang til vandring i den vakre strandsonen.
“”Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur”.
1. Holtet – Halden by
Kyststien går gjennom det praktfulle landskapet i Enningdalen.
La oss starte den fantastiske vandringen på kyststien ved Norges sydøstligste område og ved Østfolds høyeste fossefall. Ikke mye som minner om kyst og skjærgårdsnatur her inne i Haldens villmark. Likevel er det her, ved den kraftig buldrende Elgåfossen, kyststien i Østfold starter. Vil du fortsette sammenhengende fra kyststien ”Bohusleden” i Sverige, så kommer du inn til Norge ved det lille tjernet Svenstjernet som riksgrensen går tvers igjennom. Fra Svenstjernet til Elgåfossen er det omtrent knappe 7 kilometer i et fantastisk skogslandskap og store deler av strekningen går du langs med den idylliske Søndre Hogsjøen. Fra Elgåfossen strekker kyststien seg gjennom Enningdalen ned mot Berby og møter Iddefjorden i et fantastisk og usedvanlig fjord- og elvelandskap. Enningdalselva er ei meget god lakseelv som administreres av Arbeiderens Jeger og Fiskeforening. Kyststien i Halden faller tidvis sammen med Pilgrimsleden, Olavsleden og Kongeveien. Like før du ankommer Halden sentrum, så slynger kyststien via Fredriksten festning og ned til havna i Halden.
2. Halden by – Gamlebyen i Fredrikstad
Halden by med alle sine vakre bygninger. Flere av de fine bygningene er i empirestil, og kalles ofte empirebyen.
Videre fortsetter kyststien over til Gamle Svinesundbrua der historisk landskap møter Ytre Oslofjord med utsikt over Hvalerøyene. Stien går via Sponvika før den endrer ruteretning nordover. Innerst i Røsneskilen møter kyststien Sarpsborgs grense. Kyststien i Sarpsborg går i et spennende landskap og den største delen av stien her er på begge sider av Skjebergkilen. Kyststien i Sarpsborg kan karakteriseres som en løype med mange flotte utsiktspunkter og at den er kontrastfull i høydeforskjeller og i natur. Stien fortsetter inn i Fredrikstad og ender opp på fergeleiet i Gamlebyen.
3. Kråkerøy rundt + en sløyfe på Kjøkøy
Kyststien på Kråkerøy går praktisk talt rundt hele øya. Her passerer man frodige naturreservater og enestående våtmarksområder med rikt fugleliv, til Lunderamsa fornminne over til øya Kjøkøy. Øya Kjøkøy er siste øy som tilhører Fredrikstad kommune før Puttesundbroen fører deg over til Hvalerøyene.
4. Hvalerøyene
Langero på Papper. Tar du innlosjering på den nye kystledhytta, Rekefabrikken, så får du denne vakre og rustikke utsikten.
På Hvaler er det nå kyststier på fem av øyene; Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy, og Søndre Sandøy. For tiden utvides kyststien på Hvaler med nye strekninger på Spjærøy og Vesterøy. På Vesterøy går kyststien i et ganske røft område med åpent landskap med mye svaberg.
Kyststien på Spjærøy strekker seg gjennom et mer frodig område enn kyststiens område på Vesterøy. På Asmaløy går kyststien ved idylliske Asmalsundet og ut til området syd for Brattestø, området som er så kjent for sitt stor mangfold av sommerfugler, insekter og artsrik flora.
Vardefjell
Kyststien på Kirkøy er lokalisert på øyas sydøstligste hjørne og med her med høydepunkter som; strendene Ørekroken og Storesand, skulpturparken, og utsikten over Homlungen fyr og den ytre Hvaleskjærgården. På den bilfrie øya Søndre Sandøy starter kyststien ved fergeanløpet på Nedgården og fortsetter her i en sløyfe på omtrent 4 kilometer. Flere av kyststistrekningene på Hvaler passerer forbi viktige fornminner og steder med gammel og nyere kystkultur. De siste årene har disse stedene med stor kulturverdi blitt rustet kraftig opp, blant annet med informasjonstavler.
5. Fredrikstad sentrum – Moss by
I Fredrikstad går kyststien tvers igjennom Gamlebyen og fortsetter ned til byfergenes brygge ved Glomma.
Turen på Kyststien fra Fredrikstad til Moss er naturligvis innom mange fine attraksjoner og severdigheter. Vi kan jo nevne noen; Onsøykysten med sitt flott skjærgårdslandskap, sjøbumiljøet på Saltholmen i Råde, det rike fuglelivet og naturreservatene i Kråkstadfjorden og Kurefjorden, Larkollens idylliske badeperler, Blomsterveien i Rygge, og det frodige landskapet og eikealléene i Dilling.
6. Jeløy
Kyststien fortsetter fra moss by over kanalbroen og ut til øya Jeløy. Øya Jeløy regnes som Oslofjordens perle og blant Norges mest frodige områder. Her veksler naturen med herlig herregårdslandskap med eikealléer og gamle steingjerder til badestrender og fuktig løvskog. Deler av kystlinjen på Jeløy kan du se spor av over 500 millioner år gammelt vulkanlandskap.
På Jeløy i Moss slynger kysstien seg vekselsvis ned til langs vannkanten og i frodig og fuktig bøkeskog.Fortsetter du kyststien i hele sin lengde, så opplever du mange forskjellige naturtyper - alt fra herregårdslandskap med bølgende jorder til vulkanlandskap som er over 500 millioner år.
7. Moss by – Kulpe ved fylkesgrensen til Akershus
I Moss by passerer kyststien forbiMoss By- og Industrimuseum og det sjarmerende miljøet i Møllebyen. Videre går stien forbi historiske Konventionsgården og ut til kysten. En del av strekningen ved vannkanten går kyststien på den gamle jernbanetraseen. Det er flere fine fiskeplasser her. Fra Røysåsen er det flott panoramautsikt over Moss, Jeløy og Oslofjorden. Ved stiens ende, ligger den populære sandstranden Kulpe badeplass.
Historiske fiskebuer vitner om Østfoldkystens kystkultur
De fleste forbinder Saltholmen med soling og badeliv, og dette var tidlig et av de mest populære badesteder for Rådefolk. Opp til 1940-tallet har det vært fastboende her. I tidligere tider bodde det en los på stedet. Senere ble losens hus påbygd, og Karl Ingebretsen og hans skomakerverksted flyttet inn i nordenden, og Kristian Olsen, tidlige restuert til sjøs hadde sørenden. Huset ble revet i 1941.
På Saltholmen finnes det to tydelige naturfenomener. Det ene er de to jettegrytene i sør-vest skråningen på de ytterste bergknausene. De har en diameter på ca. 160-180 cm. og er i de senere år fylt igjen med sten og sand. Ordet jettegryter henspeiler på overnaturlig dannelse av "gryter" i fast fjell, og de finnes ofte på steder hvor det er vanskelig å forestille seg at det har vært vannløp.
Før i tiden trodde folk at trollskapen var tatt til hjelp. Forklaringen er vel ganske logisk sett med våre øyne. Jettegrytene ble dannet under innlandsisen for over 11000 år siden. Smeltevannstrømmer traff fjelloverflaten med en roterende vertikalakse, sammen med sand og småstein ble disse fordypningene slipt ut. Dette skjedde på samme sted over flere år, derav også forskjellig størrelse på disse grytene. Jettegrytenes beliggenhet på Saltholmen tilsier vel også at de kunne bli brukt i forbindelse med saltutvinningen, særlig sommerstid.
Årets første bad på Saltholmen. Bildet er fra en nydelig maiikveld i 2012.
Det neste fenomen er de parallelle nord-sør stripene i berget på den ytterste bergknausen, men de er synligere på den nord-østre odden. Disse benevnes som "skurestriper", og ble også laget for ca.11000 år siden da isen smeltet bort. Isen som gled over fjellgrunnen inneholdt større steiner og blokker som ble presset ned i berget med veldig kraft, herav stripene.
Eneste overfallshjulmølle i Østfold
Kilde: Rakkestad kommune, Rakkestad Historielag. Foto: Anja Erthe
Den første mølla på stedet var et kvernhus fra 1650. Dagens mølle ble bygd i 1904 og er i dag nyrestaurert. Mølla var i drift fra 1904 til 1932.Det var flere faktorer som gjorde at driften opphørte. Demningen hadde begynt å gi etter og dette med mer krevde omfattende vedlikehold. Da elektrisiteten hadde kommet tidlig i 1920-årene, ble det naturlig å bruke møller med denne drivkraften.
Det kan nevnes at det har vært sagbruk her i sin tid. De store steinfundamentene står der som de alltid har gjort ved møllas østvegg. Den første saga ble bygd i 1820. Dette var en oppgangssag. Den siste saga - en sirkelsag, ble bygget i 1904. Denne var som mølla i drift til 1932.
Overfallshjulet særpreger mølla. Det har en diameter på 430 cm utvendig. Betegnelsen overfallshjul betyr at vannet via vannrenna fyller skovlene fra toppen. Det blir så tyngden av vannet som utgjør drivkraften. Hjulet består av 32 skovler hvorav hver skovle rommer 120 liter. Et overfallshjul har en utnyttelsesgrad på inntil 80%. Til sammenligning kan nevnes at kvernkallen eller fjærkallen som den også ble kalt, kun hadde en utnyttelsesgrad på 15%..
Sunday, January 27, 201912:00
Sunday, October 27, 201915:00
Om Fredrikshald Kystlag:
Fredrikshald Kystlag er en forening som ble startet 28.10.2014. Kystlaget er tilsluttet Forbundet Kysten som er en frivillig kulturvernorganisasjon med 126 lokale kystlag og over 10.000 medlemmer langs hele kysten. Forbundet har som motto: ”Vern gjennom bruk”, og jobber for å ta vare på gamle båter og kystmiljø ved å skape aktivitet og engasjement rundt disse. Fredrikshald Kystlag er det andre kystlaget som er startet i Østfold.
Alle kan bli med i Fredrikshald Kystlag, og i skrivende stund er det i alt 42 medlemmer med interesse for og/eller røtter i kystmiljøet i Halden. Fullverdige medlemmer betaler årskontingent på kr. 400,- til Forbundet Kysten og Fredrikshald Kystlag får tilbakeført kr. 150,- av disse, og dette er foreløpig foreningens eneste inntektskilde.
Fredrikshald Kystlag er registrert i Brønnøysundregisteret. I stiftelsesdokumentet og vedtektene for Fredrikshald Kystlag er følgende beskrevet:
Formål:
Fredrikshald Kystlag er en ideell, frivillig organisasjon som skal arbeid for å styrke haldensernes og østfoldingenes identitet som kystfolk, herunder gjennom bevaring og almen bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l som har tilknytning til lokalt kystmiljø, og herunder skal samarbeide blant annet med lokale museer, foreninger, myndigheter, næringsdrivende, skoler m.m om aktuelle kulturvernoppgaver.
Det har lenge vært kjent at skjærgården vest for Hvaler har holdt naturverdier og en kulturhistorie av stor verdi. Og området har opp gjennom årene gradvis blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevern, verneplaner og kommuneplaner. De norske nasjonalparkene ligger stort sett i fjellet, men den største artsrikdommen er faktisk knyttet til lavlandet, og særlig til kysten, der land og hav møtes. En endring av lovverket i 2009 gjorde det mulig å opprette nasjonalparker med større innslag av privat grunn. Tidligere hadde lovverket et krav om at hoveddelen av grunnen skulle være statseid. Ytre Hvaler Nasjonalpark ble den første nasjonalparken i Norge som ligger på kysten og ikke innenlands. På andre siden av Oslofjorden ble Færder Nasjonalpark opprettet august 2013, og ble dermed Norges andre marine nasjonalpark.
MELLOM HVALER I ØSTFOLD OG GREBBESTAD I BOHUSLÄN LIGGER NOE AV DET VAKRESTE HAVOMRÅDET I HELE SKANDINAVIA; EN FANTASTISK SKJÆRGÅRD, NÆRMEST UBERØRT NATUR PÅ ØYER OG HOLMER, OG ET HAV SOM SKJULER BÅDE UNIKE KORALLREV OG FISKESLAG. OMRÅDET ER BLITT ET ELDORADO FOR EN STADIG STØRRE TURISME – BÅDE TIL VANNS OG TIL LAND. I 2009 BLE DET ETABLERT EN NORSK–SVENSK «UNION» I OMRÅDET: YTRE HVALER OG KOSTERHAVET NASJONALPARKER MED TOTALT 800 KVADRATKILOMETER VERNET NATUR PÅ HAV OG LAND.
HONNINGBLOM
Blant de artsrike kystområdene er områdene rundt Oslofjorden de aller rikeste. Få andre steder finner vi så mange plante-og dyrearter som i skjærgården og i sjøen vest for Hvaler. Og her finner vi et stort antall «rødlistearter», som de kalles. Hvaler er den kommunen i landet som har flest registrerte rødlistearter. En art som står på denne rødlista, er enten truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller den er naturlig sjelden. Det finnes 132 rødlistearter på Hvaler, og en rekke av disse er knyttet til den lange historiske bruken av kulturlandskapet. Deler av naturmiljøet er allerede fredet.
Vi har en rekke områder på Hvaler som er vernet etter Lov om naturvern. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern og blir opprettet for å verne bestemte naturtyper, som for eksempel edelløvskog, barskog, sjøfuglområder, myr, våtmark og lignende. Her ligger vanligvis omfattende dokumentasjon i bunn før området sikres. Landskapsvernområder er opprettet for å ta vare på egenartede eller vakre natur- og kulturlandskap. Naturminner er særegne naturforekomster som har vitenskapelige eller historisk interesse, som for eksempel geologiske formasjoner eller enkelttrær.
Alle er velkommen til å ferdes i verneområdene, men oppfordres til å opptre varsomt og ta hensyn til plante- og dyrelivet. Vær også oppmerksom på at det kan gjelde egne vernebestemmelser for hvert enkelt naturvernområde. I sjøfuglreservatene, det vil si i områder med fuglelivsfredning, har du ikke lov til å gå i land eller ferdes i perioden 15. april til 15. juli. Dette forbudet gjelder også ferdsel til sjøs i en sone innenfor en avstand på 50 meter fra land. Fylkesmannens miljøvernavdeling har forvaltningsansvaret for alle naturvernområdene.
I tillegg til nasjonalparken har kommunen et stort antall verneområder, Hvaler har totalt 12 naturreservater (Stensdalen - Lerdalen - Ilemyr - Arekilen - Prestegårdsskogen - Sandøysalta - Vikertjernet - Åsebutjernet - Gravningen - Kvernemyr - Gjølertangen - Skipstadsand - Herfølsalta). I tillegg er det fredet 2 fuglevernområder (Skomakerskjæra - Østre Utengskjær) og 6 hekkeholmer for sjøfugl med ferdselforbud i tiden 15. april til 15. juli (Sauedauen - Knubben - Gåseskjær - Møkkalasset - Bjørneskjær - Østre Rødskjær).
SILDEMÅKE MED SITT NATURLIGE FØRSTEVALG
I Hvaler-skjærgården kan du oppleve et kystlandskap som har vært utsatt for få inngrep. Her er det glatte svaberg, forblåst kystskog og blått hav som møter øyet. Området har en enestående natur, både undersjøisk og over vann. Mens Hvaler-skjærgården over vann er nokså flat, er det under vann et svært kupert og variert terreng.
Livet i sjøen har fram til i dag hatt mindre oppmerksomhet enn landområdene i skjærgården. Under vann har vi blant annet den 470 meter dype Hvalerrenna, som bringer med seg saltvann fra Atlanterhavet. Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er et rikt artsmangfold med rike tareskoger, fisk, skjell og krepsdyr under vann og et dyreliv med blant annet sel og ærfugl. Et rikt fugleliv og en rekke sjeldne faunaarter preger området. Flere selkolonier finnes både på norsk og svensk side, spesielt i området sør for Kosterøyene.
DU KAN TELTE FLERE STEDER I NASJONALPARKEN, MEN I FUGLEFREDNINGSOMRÅDER ER DET FORBUDT Å SLÅ OPP TELT.
Havområdet utenfor Hvalerøyene og Kosterhavet står i forbindelse med hverandre gjennom en dyprenne i havet fra Hvalerdypet gjennom Kosterfjorden og ned til Väderöarna sør for Grebbestad i Bohuslän. I denne dypvannsrennen råder oseaniske tilstander, med høyt saltinnhold og lav temperatur. På den krappe klippebunnen finnes koraller og sjødyr som ellers bare finnes ute i Atlanterhavet. Totalt regner man med at det finnes nesten 6000 forskjellige marine arter i dette havområdet. I den ytre skjærgården vokser frodige og artsrike tangskoger som blant annet rommer 200 sjeldne dyrearter og ni algetyper. Rundt Hvalerøyene er det tre større områder med levende korallrev, i området ved Søsterøyene, ved Fjellknausene i Ytre Oslofjord, og på nordsiden av Tistler. Tistlerrevet er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvanns korallrev. Det er 1200 meter langt og 200 meter bredt – med sjeldne koraller som Øyekorall (Lophelia pertusa) og Hornkorall. På svensk side finnes ett korallrev.
UNDERVANNSSKOG MED STORE BRUNALGER. LYSET TRENGER NED I VANNMASSENE OG BRUKES AV TANG OG TARE I FOTOSYNTESEN - AKKURAT SOM DE GRØNNE PLANTENE PÅ LAND. FOTO: LARS-OVE LOO
Fisk og og andre marine ressurser er forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning, men nasjonalparken har blitt et viktig bidrag til å sikre grunnlaget for fiskeriene, gjennom å beskytte livsmiljøet for dyr og planter i sjøen. Eksempler på dette er de viktige gruntvannsområdene og ålegrasengene som er viktige for oppvekst av en rekke økonomisk viktige arter, for eksempel skalldyr, torsk, ørret og sild. Sjøområder og sjøbunnen vil inngå i nasjonalparken, men fisk og og andre marine ressurser vil fortsatt bli forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning. Det er likevel aktuelt med restriksjoner på oppdrett i sjø, som fiskeoppdrett, skjelldyrking, havbeite og så videre. Og et forbedret vannmiljø er viktig for en rekke naturtyper og organismer i sjøen.
PØLSESUNDET LIGGER RETT SYD FOR KUVAUEN
GUL HORNVALMUE
Selv om navnet er Ytre Hvaler Nasjonalpark, er også Fredrikstad en nasjonalparkkommune. Nordre og Søndre Søster og Struten er alle nå en del av nasjonalparken. Øygruppen helt i nord i den nye nasjonalparken skiller seg ut ikke bare med at den ligger i en annen kommune. Her ute er det ikke glattskurte svaberg som møter deg, men knudrete og mørk vulkansk stein, rombeporfyrkonglomerat. Et veldig unorsk landskap som du ellers ikke assosierer med Oslofjorden. Det er ikke bare geologien som gjør øygruppen spesiell. Her finner du en rekke fuglearter, sel kan ofte sees og sjeldne blomster som gul hornvalmue kan beskues. Spælsau beiter her ute, og sørger for at landskapet holdes åpent.
Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.
Kongsten fort ligger ca 400 m øst for Gamlebyen, majestetisk på høyden Galeberget. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk, blant annet kjent for sine underjordiske ganger. Fortet ble oppført i årene 1682-1685.
Bildet ovenfor: Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.
Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Arbeidene med et permanent fort i stein startet i begynnelsen av 1680-årene. Arkitekten bak Kongsten var den ikke ukjente Jean Caspar de Cicignon fra Luxemburg, som kom til Fredrikstad i 1670-årene. Han har et annet fort i Fredrikstad oppkalt etter seg - Cicignon, som det for øvrig er få rester igjen av, men navnet på bydelen lever. Cicignon var en aktiv festningsbygger blant annet i Bergen og Trondheim.
Kongsten fort og den dekkede vei trolig sett fra østre ravelin Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: F. H. Werenskiold. Kulturminnebilder - Riksantikvaren
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.
Kongsten fort, sett fra vollen ved Gamlebyen i Fredrikstad ca. 1915-1920. Til venstre for festningen en leir med pyramidetelt.
Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold. Fotograf: Sigurd Østberg
Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet Christiansten Fort etter kong Christian Vs besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten.
Kongsten fort sto ferdig i 1685. Det var kongelig pomp og prakt over innvielsen av fortet, som derfor fikk navnet Christiansten, etter Christian 5. Hans monogram står over hovedporten fortsatt, men navnet ble raskt endret til Kongsten fort.
Fortets skyts har variert gjennom tidene. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 kanoner. Senere, i 1716, var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret, og fortet hadde i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 pund). Antallet økte mot slutten av 1700-tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk. mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 var antallet igjen endret og var nå 8 stk. 12-punds, 2 stk. 8-punds, 4 stk. 6-punds kanoner og 4 stk. 10-punds mortere, og tillegg mindre skyts og geværer.
Fortet i kamp. Eneste gang fortet var i kamp, var i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på Kråkerøy og opp Glommas begge løp. Det ble da avfyrt noen skudd mot fartøyer nær Vaterland. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene.
Kongsten fort, øst for Gamlebyen i Fredrikstad, sett fra sørøst. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold
Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en donjon. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.
De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.
Kommandantboligen ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via hornverket.
Proviantmagasinet sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.
Brønnhuset sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.
Portvakten ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten.
Kasemattene, de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for portkurtinen og i redangen nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.
Vestre redang del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to kasematter beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke hornverket. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et blokkhus i tømmer.
Om du går fra Gamlebyen så kan du ankomme Kongsten fort via "den dekkede vei", forbindelseslinjen mellom hovedfestningen og fortet. Deretter stiger du opp trappen og går inn gjennom hovedporten.
Vel inne på platået ruver det store Proviantmagasinet til høyre. Det utgjør samtidig en del av sydmuren og består av tre etasjer hvor mat, soldater, ammunisjon og annet utstyr var lagret. Samtidig var det fire kanonstillinger her inne. Går du opp bakken møter du Kommandantboligen hvor fortets kommandant med familie bodde.
Til høyre ligger et lite og solid hus i granitt. Det er bygd over fortets livsviktige brønn. Vann behøvdes i store mengder, for soldatene, hester og ikke minst til kanonene som måtte rengjøres mellom hvert skudd for å bli kvitt kruttslammet.
Kongstens skjulte stolthet var kasemattene -de underjordiske rommene. Opprinnelig var det mange flere av dem enn de fire som fortsatt er tilgjengelige i dag. Dette var mannskapsrom, lagre og kanonstillinger. I dag er den største restaurert, og egner seg ypperlig for en spennende utflukt eller kanskje et måltid i helt spesielle omgivelser. Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.
Piknik, arrangementer, og selskap
Fortet egner seg perfekt for opplevelser med en historisk ramme. Fortet har to store lokaler som egner seg for konferanser, middager og events. Et flott piknikkområde i gangavstand fra Gamlebyen.
Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.
Les også om Edvard Munchs kunstverk som ble skapt på Jeløy ->
Høstsol over Jeløy i Moss. Legg merke til den lange alleen som leder frem til Alby Gård og Galleri F15.
Jeløy
Jeløy frister alt av gode sinnstemninger i deg. Den vakre naturen med frodig kulturlandskap, og den henførende utsikten til Oslofjorden, er inspirerende. Den levende kulturhistorien fører deg tilbake til svunnen tid med herregårder og gods og landskap som er preget av alleer, steingjerder og hageanlegg. Her er store grønne lunger i form av bøkeskog og løvskog, samt utallige utfluktsmål å velge mellom. Det er flere riktig gode badestrender på øya, både barnevennlige sandstrender og rullesteinstrender med morenestein. Noen av strendene er svært folksomme, mens andre flotte strender kan du ha helt for deg selv, også på godværsdager.
Når du ankommer Jeløya er det ikke vanskelig å forstå at dette også er kunstnernes øy. Lyset og utsikten over det naturskjønne kulturlandskapet og havet er enestående og inspirerende. Øyens koselige gallerier og atelieer er vel verdt ett besøk. Her finnes blant annet glasshytte som har spesialisert seg på håndlaget kunstglass, håndverk, interiør- og design forretninger, keramikkverksted, bildekunstnere, sølvsmed, blomsterdekoratør, fotograf, skomaker, gitarmaker, tapetverksted og klesdesignere.
Jeløya har en av landets rikeste flora, med blant annet blåveis og misteltein. På øya finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen. Øya har flotte turområder med sine alleer og omfattende sti-systemer, herunder kyststien.
Se Jeløya fra Kyststien
På vei ut til Jeløya kan man like gjerne benytte kyststien som starter ved kanalbroen i sentrum av Moss. Jeløya byr på så mangfoldige opplevelser og har en av landets fineste kyststistrekninger. Vi anbefaler derfor at du tar med deg sykkel til Jeløya, rett og slett for å rekke over flere av attraksjonene på en av Oslofjordens største og mest spennende øyer.
Første del av kyststien på Jeløya går i Søndre Jeløys enestående naturlandskap. Stien til Søndre Jeløy går over Kanalbroen - gjennom Kanalparken forbi Sjøbadet, byens badestrand midt i hjertet av Moss. Stien går langs veier og fortau. Ved Fiske badestrand følger vi stien gatelangs til Vårli mens de som ønsker det kan gå langs stranden på Fiske, så på skogssti over ås til Vårli. Kyststien går videre til Framnes hvor kyststien går inn i Søndre Jeløy landskapsvernområde, med enger og blandingsskog på Reiertangen.
Kyststien på Jeløy
Kyststien fortsetter videre gjennom et variert kulturlandskap mellom herregårder med åkre, steingjerder, og en fantastisk skjærgårdsnatur de gangene stien slynger seg helt nede ved vannkanten. Landskapet man nå beveger seg i, er helt enestående i norsk sammenheng. Dette frodige og åpne landskapet, Raet som dannet seg i Østfold for 10 000 år siden, skapte en helt annen frodighet enn i resten av landet. Den gode jorden i det lett tilgjengelige og sentrale beliggenheten med Oslofjorden som handelsvei var nok hovedårsaken til at så mange gods og herregårder ble bygget i regionen. Området fra Jeløy og sørover var en gang herregårdsfylket mer enn noe annet. 25 prosent av alle herregårdene i landet lå i fylket, som den gang også omfattet Båhuslen. Forbi her gikk veien til kontinentet. Folk snakket fransk og hadde stor kulturutveksling med utlandet. Herregårdene var naturlig nok samlingssted for politiske møter og når Kristianiabohemen skulle ha et festlig lag med ”fiffen” og den tids sosietet. Når man ser de flotte herregårdene i dag med de frodige hagene, så er det vel slik at man kan se det for seg det lystige laget hvor det ble danset og konversert.
Alby gård og Galleri F15
Sykkelstien nedenfor hagen til Galleri F15
En lang og flott imponerende allé med steingjerder på begge sider fører opp til Alby gård som også huser Galleri F 15. Galleri F 15 er en av de eldste og mest tradisjonsrike institusjonene for formidling av samtidskunst i Norge. Institusjonen ble opprettet i 1966 som det første galleriet av sitt slag, og navnet kommer fra adressen Fossen 15 i Moss, galleriets første lokale. Det er en kafé knyttet til galleriet. Der kan man få kjøpt den berømte Albykringlen. Utenfor Galleri F 15 er det en stor hage/park der man kan nyte utsikten over fjorden. Parken er deilig sval på varme sommerdager. Hageanlegget foran hovedbygningen på Alby står på et vis i en særstilling blant Norges gamle hager. Den bevisste terrrengutformingen og støttemuren i hagens sydende gjør at jordene nedenfor viskes ut av synsfeltet. Ved første blikk kan man tro at fjorden når like frem til gården. Denne tilsiktede illusjonen er et velkjent virkemiddel i tradisjonell engelsk hagekunst og i franske barokkhager. I den samme støttemuren er det også bygget opp en grotte som hadde funksjon som lysthus. I det gamle stabburet på Alby gård ligger også Naturhuset, landets første natursenter. Senteret ble grunnlagt i 1985 og forteller om Jeløyas naturforhold.
Røed gård
Den imponerende rosehagen på Røed Gård
Naboen til Alby gård, Røed Gård, er ikke bare av stor interesse når det gjelder arkitektur og stilarter. Ekteparet Ruth og Knut Mamen har møysommelig restaurert den snart 300 år gamle hovedbygningen og videreutviklet eiendommen til et mangfoldig kultursenter med verksted for diverse kunsthåndverkere og billedkunstnere. Bak hovedhuset ligger en landskapspark med en ørretdam. Her er både en bro og et romantisk lysthus. Om våren er hele parken et vakkert syn med morelltrær som blomstrer og sauer som beiter. Rundt på gården pågår forskjellige aktiviteter som galleri, gårdsbutikk og en gårdskafé. Gården er et stort kultursenter med kunstutstillinger, konserter og foredrag. Sommerkonsertene i gårdens frodige hage beskrives som magiske. Mange kjente artister opptrer her hver sommer.
Spor av oldtid
Fra Alby går kyststien ned til Albybukta i nærkontakt med sjøen frem til Bredebukt. Hele sistnevnte strekning er omgitt av bøkeskog, og på denne strekningen finner du også tre gode badestrender kloss inntil stien. Fra Bredebukt endrer kyststien karakter til en mer utfordrende og ulendt, kronglete og smal sti, og naturen rundt deg skifter dramatisk til mer kupert terreng, ruglete og knudrete steiner og fjell. I tillegg er det ikke noe mer bøkeskog å se, men mye blandingsskog ispedd med en del skumle kratt. Det hele blir rett og slett mer vill natur, og det er jo herlig med en slik forandring fra den mer romantiske første delen av kyststien på Jeløy.
Denne noe mer utfordrende traséen går fra Bredebukt via Stalsberget på skogsti i spennende ulendt terreng. Etter at du har klatret ned stien til Stalsberget åpner det seg en flott rullesteinstrand for deg. Hele rullesteinstranden er omgitt av bratt og høyt landskap. Særlig i dette området ved og omkring Stalsberget finner du spor av den halv milliard år gamle berggrunnen.
Geologisk hører Jeløya til Oslofeltet og består av lavabergarter fra permtida. Den største norske morenen fra istidens slutt, raet, går over Jeløya, mot øst går Raet over Moss og Rygge og fortsetter gjennom Sverige til Finland. Mot vest krysser Raet Oslofjorden for å fortsette vestover langs kysten gjennom Vestfold og Sørlandet. Rullesteinstrender med runde morenestein er spor etter morenen. Her fra rullesteinstranden ved Stalsberget (Stalsberget er et område med vulkanlandskap).
Jeløya, som er en del av Moss kommune, er på ca. 20 kvadratkilometer, 10 kilometer lang og 4 kilometer på det bredeste. Geologisk er øya et nedsunket område i forhold til grunnfjellet på fastlandet i øst.
Berggrunnen på Jeløy er av vulkansk opprinnelse. Jeløyas berggrunn er fra den geologiske tidsperioden perm. Det er en tidsavstand på mer enn 500 millioner år mellom den gamle fjellgrunnen på Jeløya og den yngre inne på fastlandet i Moss. Det store raet dekker den sørlige delen av Jeløya og eidet med kanalen.
Da isen trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden begynte landet å heve seg. Denne landhevingen pågår fortsatt. Både Rødsåsen og Reieråsen har slake østsider og bratte skrenter på vestsidene. Dette er et resultat av berglagenes helning, samt isen og sjøens arbeid. Langs Stalsberget har bølgene laget skålformede fordypninger i fjellet, såkalte «jettegryter».
Rik fauna
Skogbildet domineres av urterik barskog, men det finnes også flere bestander av edelløvskog. I Albyskogen er det bak flere av de gamle strandvollene fuktige, forsenkninger med oreskog. Ellers er området preget av kantsoner og sand-, stein og klippestrender; alle med sin egenartede vegetasjonssamfunn. Den store variasjon i naturtyper og vegetasjon gir grunnlaget for tilsvarende variasjon i dyrelivet. Særlig er innsektsfaunan rik, og flere sjeldne arter er funnet. Blant sommerfuglentusiaster er Jeløya godt kjent. Pattedyrarter innen området er først og fremst karakterisert ved arter som hører kulturlandskapet til: Piggsvin, rødrev, grevling og rådyr. Fuglelivet er mangfoldig med i alt 185 påviste arter. Små fugler knyttet til kantsoner og blandingsskog dominerer. Jeløya ligger gunstig til for fugletrekket i Ytre Oslofjord. En lang og sammenhengende strandsone er et attraktivt næringsområde for trekkende fugl.
Et lite stykke nord for Stalsberget går kyststien langs sjøen frem til Tronvik, denne strekningen er ikke lenger utfordrende da du går på en vid grusvei. I vannkanten på Tronvik står den høyreiste og spesielle bygningen Tronvik Torpedostasjon. Tronvik Torpedostasjon ble etablert i 1916 og nedlagt i 1980. Forsvaret brukte torpedostasjonen til testing av torpedoer. Fra Tronvik går det en trase til Refsnes langs sjøen frem til Svaleveien hvor Refsnes Gods ligger. Refsnes Gods er kjent for sitt gode kjøkken og velfylte vinkjeller - og ikke minst den unike kunstsamlingen. Les mer om dette spennende godset på side 10.
Jeløy har en av Norges største skogsområder med bøk
Oppdag den ukjente delen av Jeløya
Ved Tronvik ender kysstien, men det betyr ikke at et fantastisk turterreng ender med kyststien, tvert om. Inntil nå i artikkelen er bare den søndre delen av Jeløya beskrevet. Det meste av Jeløyas landskap gjenstår å utforske. Faktisk er det slik at når søndre del av Jeløy er unnagjort gjenstår fremdeles to tredjedeler av denne vakre og frodige øyen. De fleste av Jeløys nordlige områder består av mer kupert terreng enn i syd, og det er lite bebyggelse, men et utrolig flott turlandskap. Mye skog, men også åpne partier med enger og åkre.
Sykkel er helt klart det ideelle framkomstmiddelet når Jeløya skal utforskes. Her er det mange, smale veier og stier som går på kryss og tvers over hele Jeløy.
Fra Bjørnåsen har du fantastisk utsikt over Oslofjorden og den midtre delen av Jeløya.
Strandsonen er ubebygd rundt det meste av øyen, slik at det er mulig å gå uhindret til fots rundt store deler av øya, der det ikke er for kupert. Det er en rekke lett tilgjengelige strender over hele øya, slik at det nesten alltid finnes en strand som er skjermet for dagens vær og vind. Jeløya har en av landets rikeste flora, med blant annet blåveis og misteltein. På øyen finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen.
Vestre Nes er et populært friluftsområde beliggende nordvest på øyen. Vestre Nes friluftsområde er på ca. 300 mål og ble ervervet til friluftsområde i 1974. Området er skogkledt og har klippe-, stein- og sandstrender. Det preges av åpen furuskog på grunnlendt og tørr mark. En svært populær campingplass ligger ved badebukten Nesbukta, nord på Nes.
Nord for Nes reiser landskapet seg ganske kraftig, og fra Nes kan du se opp til Jeløyas høyeste tinde, Bjørnåsen, på hele 139 m.o.h. Turen opp til Bjørnåsen kan anbefales på det høyeste. Du kommer opp til Bjørnåsen ved å følge veien langs campingplassen til Nesveien, og følg denne et lite stykke nordover til en snuplass. Her går det en umerket sti inn i skogen som følges i bratt terreng gjennom skog med blant annet gran, furu, lind, hassel og bjørk. Fra toppen er det fantastisk utsikt over Oslofjorden, samt nordre og midtre deler av Jeløy. God tur!
lsegrans historie strekker seg langt tilbake i tid, og øya har stått sentralt i Østfold-regionen helt tilbake til middelalderen. Navnet Isegran opptrer første gang i en islandsk krønike i 1287. På denne tiden fortelles det at Isegran var borganlegget til jarlen Alv Erlingsson. Han var sysselmann i Borgarsysle og en mektig mann på slutten av 1200-tallet. Han drev blant annet kapervirksomhet i Skagerak og Kattegat under kriger mot Danmark og hanseatene.
Myten vil ha det til at denne sagnomspunne jarlen skal ha hatt en borg på Isegran. Nå er det aldri gjort funn av denne borgen, ei heller er det mye kildemateriale fra middelalderen som kan si noe sikkert om det har vært en borg der.
Bildet ovenfor: Møllehjulet er en rekonstruert del av et større mølleanlegg som fra siste halvdel av 1600-tallet til tidlig på 1800-tallet hadde betydning for Fredrikstads sivile og militære innbyggeres underhold.
Flere hundre år etter at Alv hadde forlatt øya ble det igjen bygget et forsvarsverk på lsegran. Denne gang, på 1600-tallet, var det den dansk-norske kongen som innlemmet øya i festningsverket rundt Fredrikstad. Først ble det bygd et stort kanontårn, siden kom resten av festningsverket, med høye murer og vollgraver. Det var først og fremst svenskene som var fryktet, siden grensen mot Sverige kun er noen sjømil lenger syd.
Mot slutten av 1600-tallet anla marinen et verft på Isegran og det var i en periode fast stasjonering av orlogsfartøyer her. Samtidig forsynte møllehjulene og bakeriet på øya Fredrikstad med mel og brød. Dette var et senter for den dansk-norske marinen, og hit kom Tordenskjold med kaprede svenske skip etter slaget ved Dynekilen i 1716. Da svenskene endelig kom, i 1814, klarte de å innta lsegran uten å møte større motstand.
I dag er det langt fredeligere på lsegran. Det store parkområdet som omkranser øyas bygninger er et populært sted å besøke hele året rundt. Særlig på sommeren er det mye liv her.
Det holdes flere arrangementer her ute hver sommer, mange rettet mot barn og unge, slik som Dragefestivalen og Barnas Dag. Drager i alle farger og fasonger, glade og ivrige barnefjes og minst like ivrige foreldre besøker Dragefestivalen på øya Isegran i august. Se kulturkalender for ytterlige info om dato og tid for Dragefestivalen.
ISEGRANHAGEN
Hagen som er gjenskapt her, er i formen nøyaktig lik et hageanlegg som er vist på kart over Isegran fra omtrent 1750. Kartet viser alle detaljer som vi ser nå, plantefelt, grusganger, lysthus, avtrede og brygge. I sin form er hagen av en type som var vanlig på den tid, inspirert av renessansens hageanlegg. Den bærer også preg av det.
I hager av dette slaget, ble det på den tiden dyrket prydplanter, grønnsaker, kryddervekster, medisinplanter, frukt og bær. I dagens hage er det valgt å ha en samling prydplanter, vesentlig stauder, samt kryddervekster. Vekstene som er samlet her (se bildet nedenfor) er, med få unntak, planter som ble dyrket i middelalderhager og renessansehager.
Isegran er en øy ved Glommas bredd. Isegran ligger i spaseravstand fra Fredrikstad sentrum. For å komme ut til øya, så går du over en bro og her du fin utsikt til den idylliske kanalen med alle småbåtplassene.
Sommeren 2019 skal det internasjonale seilskipsmiljøet med sine stolteste fullriggere seile inn til byen for å arrangere verdens største seilskipsarrangement - The Tall Ships Races. Fredrikstad arrangerte også The Tall Ships Races i 2005 og i 2014. Kanskje er det fordi Fredrikstad har rike sjøfartstradisjoner gjennom flere hundre år at byen har fått æren av å være vertskapsby for tredje gang?
Maritime Center
I hvert fall er det slik at på øya Isegran kan du oppleve mer av plankebyens maritime historie via verftet Maritime Center som er spesialister på å gjenskape tidligere tiders trebåter samt at Fredrikstad museum har en egen avdeling på Isegran som viser en maritim utstilling i marinens gamle minemagasin. Verftet er i dag et svært anerkjent kompetansesenter innen norsk fartøyvern. Her kan eiere av tradisjonelle trebåter få leie plass, og på sommeren er det mye aktivitet på bryggene. Verftet Maritime Center AS er lokalisert på lsegran i den kjente båtbyggeren Bjarne Aas gamle mastehus.
NRK kunne vel kanpt finne et bedre egnet sted enn Isegran til tv-serien til Anno.
I skrivende stund er tv-serien inne i sin fjerde uke for de norske seerne og Anno er blant de mest sett tv-programmene i 2016 så langt.
Anno sesong 1 ble sett av 948.000 seere i snitt, inkludert repriser og nettseing, der 14 deltakere ble satt 250 år tilbake i tid i Bergen. Sesong 2 hadde premiere fredag 1. januar 2016. Og denne gang befinner vi oss i Fredrikstad og på den historiske øya Isegran. Byen går fra å være en festningsby til en sivil by, og har nå et sterkt behov for å utvikle seg.
Fra avskrekkende festningsverk til inkluderende kulturperle
HØYTORP FORT
En av de virkelig store utfartsområdene i Eidsberg er Høytorp Fort. Stedet ligger fantastisk til på høyden bak Momarken Travbane, og har ett flott turterreng både med lysløype og i skogsterreng.
Høytorp Fort ble påbegynt i 1912 og ferdig i 1918. Dette fjellfortet, sammen med Trøgstad fort, brogalleriene ved Fossum bro og Langnes jernbanebro dannet Fossumstrøket festning og var en del av Glommalinjen.
Høytorp Fort var en sperrefestning og var datidens største og kraftigste innlandsfestning. Hovedanlegget ble sprengt inn i fjellet med en 10 meter bred og opptil 12 meter dyp grav med mitraljøsestillinger på 3 sider. Til sammen består anlegget av over 1100 meter ganger, tunneler, rom og trapper fordelt på 3 etasjer.
H�ytorp fort
Etter 1945 ble Høytorp Fort benyttet som øvelsessted for feltartilleriets oppsetninger til Tysklandsbrigaden og for stabsøvelser og større felttjeneste øvelser. Fra 1956 og frem til august 1994 hadde transportregimentet Høytorp Fort som standkvarter.
Anlegget ble fredet i 2001 og overdratt til Eidsberg Kommune i 2003. På området er det også 40 større og mindre bygninger. Disse leies ut til sivile formål, f.eks lag, foreninger, kunstnere, firmaer og restauranter. Inne på området finnes det flere km med turvei og om vinteren blir det laget en 2 km lang lysløype.
H�ytorp fort
Høytorp Fort er blitt ett samlingspunkt for kunstnere og håndverkere, og når det er åpent, er alle velkommen inn i deres atlier. På fortet blir det arrangert både utstillinger og konferanser.
Kilde: Forsvarsbygg, Restaurant Fortet
INSTAGRAM: #høytorpfort
Steinringfeltet på Hunn
To steder på E6 gjennom søndre del av Østfold møter vi skiltet «Oldtidsveien» forsynt med Vegvesenets spesielle severdighetssymbol. Skiltet viser til landets største samlinger av forhistoriske minner: steinsettinger, gravfelt, hulveispor, helleristningsfelt, bygdeborg m.m. Oldtidsveien går langs riksvei 110 mellom Fredrikstad og Skjeberg i Sarpsborg kommune.
Steinringfeltet på Hunn oppfattes av mange som det mest spektakulære kulturminnet langs Oldtidsveien. En rekke graver fra før-romersk jernalder bestående av ringer med store steinblokker, samt enkelte mindre graver og røyser også fra yngre jernalder, er spredt over et stort område og skaper en helt spesiell atmosfære på denne vakre lysningen i skogen.
INSTAGRAM #hunnsteinringfelt
Steinringfeltet på Hunn består av en langstrakt og frodig skråning med landets største og mest interessante samlinger med steinringer. Til sammen finnes det her ni store ringer med oppreiste steiner. I tillegg finnes det flere røyser, samt sirkulære steinsetninger i bakken. Antall steiner i hver ring er 12, 13 eller 15. Den største ringen ligger lengst ned i skråningen, mens fire røyser troner øverst.
Hos lokalbefolkningen går stedet under navnet «Tingstedet» eller bare «Tinget». En annen benevnelse på de sirkulære steinsettingene er «Dommerringer» eller «Tingsteiner». Steinene i disse er oftest odde i antall, hvor 13 eller 15 steiner er det vanligste. Navnene kommer fra den relativt allmenne oppfatning at steinsettingene ble brukt som tingplass eller rettersted.
Ved eller på hver stein skulle det sitte en dommer. I og med det odde antallet steiner kunne en dom aldri bli «uavgjort». Den som skulle straffes skal ha blitt stilt i midten av ringen, mens dommerne satt på hver stein omkring. Arkeologiske undersøkelser har imidlertid svekket denne teorien noe da det er påvist at det helt sikkert dreier seg om en gravplass. Om stedet i tillegg til å være gravplass også har hatt en funksjon som hedensk sermonisted eller tingplass skal vi heller ikke se bort i fra. De lærde strides fortsatt.
Jegere og fangstmenn var Østfolds første innbyggere.
I 1950-51ble flere av ringene og røysene undersøkt. Nær sentrum i enkelte av ringene ble det avdekket en steinpakning eller en helle. Utover litt trekull og brente ben ble det ikke gjort noen funn. Dette viser at det dreier seg om branngraver, og at de døde har fått anselige utformede gravminner fremfor å ha fått med seg utstyr eller gaver i graven.
Sannsynligvis stammer anleggene fra førromersk jernalder (500 f.Kr. - Kr.f.). Karbonprøver (C14-dateringer) fra trekull som ble funnet i en lignende steinring på Midtfeltet på Hunn viste at det var sannsynlig at denne var anlagt før eller i tidsrommet 520-280 f.Kr.
På slutten av 1970-tallet ble det avdekket et lite helleristningsfelt fra bronsealderen i skogen like øst for steinringfeltet. Feltet består av noen enkle skipsfigurer, et par små menneskefigurer og noen skålgroper.
Plasseringen av gravfeltet
Lengderetningen på Hunn steinringfelt er eksakt nord – syd på kompassnålen. Om det er tilfeldig vites ikke (et lignende felt med steinsetning i Vestfold, Istrehågen gravfelt, er også vendt nord-syd i lengderetning). Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gård med sterk ætt.
Map data ©2019 Google Imagery ©2019 , CNES / Airbus, DigitalGlobe
20 m
Langs Oldtidsruta i Fredrikstad og Skjeberg finner du Norges største antall
HELLERISTNINGER
Alle foto: © Visit Hvaler
Jegere og fangstmenn – Østfolds første innbyggere
Helt siden den store innlandsisen trakk seg tilbake og etterlot en smal stripe tørt land, helt ute ved kysten, har folk holdt til i Østfold. For 10 000 – 12 000 år siden kom de første jegerne padlende i skinnbåter over havet, og fra det øyeblikk de steg i land, har de satt spor etter seg.
“Østfold er det fylket i landet som har flest helleristninger fra bronsealderen. Fortsatt finnes det mange der ute som aldri har blitt oppdaget.
Funn ved steinalderboplassene på Høgnipen, som ligger på grensen mellom Rakkestad og Skjeberg, 160 meter over havet, bekrefter og beviser at de første menneskene antakelig kom til Østfold i ovennevnte periode, og at de var av de aller første som tok det nye landet i besittelse. En viktig del av Norges historie begynner akkurat her.
Bjørnstadskipet
Fascinerende og gåtefulle tegn
I Østfold finnes tallrike bergflater som bærer på spor, ikke bare etter den form og tekstur innlandsisen har gitt fra seg, men også spor etter menneskelige kunstverk. Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort tid etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. I løpet av denne lange tiden ble det laget mange slags helleristninger. Helleristninger er bilder eller symboler som menneskene den gangen hogget inn i stein og fjell.
Langs Oldtidsveien mellom Fredrikstad og Skjeberg finner du mange av Norges viktigste fornminner. God skilting og fine tilrettelagte adkomstmuligheter med stier, veier og parkeringsplass gjør at det er enkelt for publikum å finne frem til kulturskattene.
Det er flere spørsmål enn det er svar, rundt helleristningenes symbolikk. Vi vet ikke hvorfor de ble laget, men mange historikere mener figurene kan knyttes til religionsutøvelse, for eksempel soldyrkelse og fruktbarhetsønsker for dyr og mennesker. Det er vanlig å regne med to hovedgrupper av helleristninger i Norge, og for så vidt også i resten av Norden.
Den eldste gruppen kalles ofte veideristninger fordi motivene settes i forbindelse med jegerkulturer, eller veidekulturer. Av og til kalles disse ristningene også for steinalderristninger fordi de av mange arkeologer regnes for å være laget i steinalderen. Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate».
Denne mannsfiguren kalles
«DANSEREN».
Musikk og dans har nok hatt sin naturlige plass i fest og religiøs kultus.
Veideristningene ble slipt inn i berget av noen av de første fangstfolk som kom til landet etter istiden, omkring 8000 f. Kr. og i en periode på høyst halvannet tusen år. Bare ville dyr er avbildet på veideristningene. Det er det som fremfor noe annet knytter dem til et jeger- og fangstmiljø. Det var også det som fikk mange forskere til å tenke seg at de var laget som en del av jaktmagiske ritualer, for å sikre et godt utbytte av jakten. Nå tror vi at ristningenes betydning kanskje var mer abstrakt, som symboler for klaner og personer, og at det heller er i denne egenskap de opptrer på ristningsfeltene.
INSTAGRAM: #begbymannen
Den yngste hovedgruppen av helleristninger kalles av tilsvarende grunner for jordbruksristninger eller bronsealderristninger. Bronsealderristningene ble i motsetning til veideristningene ikke risset inn, men hugget og kakket av stein eller et annet hardt redskap. Arkeologene har hittil ikke lyktes i å peke på akkurat hvilke redskaper som ble brukt, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Stort sett må vi vel tenke oss at det var harde steiner som ble benyttet, men ingen slike er noen gang funnet ved en helleristning.
Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. Bildet er fra Solbergfeltet.
De første jordbruksristningene ble hugget nokså tidlig i eldre bronsealder, det vil si ca. 1600 - 1800 f. Kr. Motivene i jordbruksristninger er ofte figurer, mennesker, skip, dyr, symbolske kunstverk, ubestemmelige gjenstander, redskaper, sleder og andre kjøretøy.
Skip er et mye brukt motiv innen jordbruksristningene. Det er ikke vikingskip som er fremstilt på ristningene, men kanskje en slags forløper for dem. Det var i så fall skip som ikke hadde seil, men som ble padlet frem slik vi ser det på enkelte figurer, eller senere rodd. Ombord kan mannskapet være mer eller mindre tydelig gjengitt, men som oftest bare i form av anonyme loddrette streker. Detaljer ved skipet kan av og til sees, men ofte slik at vi ikke kan si så sikkert akkurat hva dette gjelder.
INSTAGRAM: #helleristninger
Ellers finner vi enkelte vognfigurer på ristningene også; firehjulte vogner som trekkes av okser, og tohjulte vogner som trekkes av hester. Disse skal nok oppfattes som stridsvogner eller kanskje veddeløpskjøretøyer! Ofte er det bare en sirkel med fire «eiker» som er tegnet - solen, slik mange har tenkt seg, eller kanskje heller et vognhjul?
Det er funnet helleristninger i alle deler av landet, fra Hammerfest i nord til Lyngdal i sør. Det er kun Aust-Agder av fylkene i Norge hvor det ennå ikke er funnet helleristninger. Det er stor forskjell på hvor store, tallrike og severdige ristningene er. I noen kommuner, som eksempelvis Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger, Stjørdal og Alta, er ristningene både tallrike, store og høyst severdige. Andre steder finnes det kanskje bare et enkelt skålgropfelt. Triangelet mellom Skjeberg, Sarpsborg by og Fredrikstad by er det området i Norge som er mest tallrike på helleristninger. Det finnes også spennende helleristningsfelt i Halden, Onsøy, Moss, Rakkestad, Eidsberg og Rolvsøy.
Navestad Pyntelund
Skal du velge å se kun ÈN helleristning må du velge Bjørnstadskipet!
Den store skipsfiguren på Navestad Pyntelund, kjent som «Bjørnstadskipet», er en av våre mest berømte helleristninger. Bjørnstadskipet er Nord-Europas største enkeltstående helleristningsmotiv. Det måler hele 4,5 meter. De andre båtene virker små i sammenligning selv om også de er av de større motivene. Skipene var viktige i bronsealderen, de fungerte som transportmiddel og ved fjernhandel og ved havfiske.
Bjørnstadskipet er Nord-Europas største helleristning.Bjørnstadskipet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?
Motivet Bjørnstadskipet er av den vanlige formen med kjøllinje og relingslinje. Krøllstrekene for enden av begge stevnene kan se ut som hode og hale, og fra andre ristninger vet vi at skipene kunne være slik utstyrt i bronsealderen.
Motivene fra Pyntelunden er vanskelig å tolke. Det er bilder som utrykker bevegelse. Kanskje var det som en hest i flyvende fart over bølgene at skipet ble oppfattet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?
En flott sti leder inn til Navestad Pyntelund hvor du finner nord – Europas største helleristningsmotiv, Bjørnstadskipet.
Bjørnstadskipet ligger ved Haugeveien, fylkesvei 583 gjennom Skjeberg, ca. 3.5 km fra Hafslund kapell. Avkjøring til parkeringsplass er skiltet. Ca. 500 m gangsti frem til stedet, en nord-østvendt bergvegg.
Begby - Gullskårfeltet og skolefeltet
Helleristningene på Gullskår i Begby, Fredrikstad kommune, er velkjent av folk både i Fredrikstad-distriktet og ellers. De har vært oppmalt og tilrettelagt for publikum i mange år, som en av de mange attraksjonene langs Oldtidsveien, riksvei 110 fra Fredrikstad til Skjeberg stasjon.
Både i motivutvalg og i stilsikker utførelse hører de til de mest særpregede helleristninger vi har i landet. De ble laget i bronsealderen, kanskje i yngre bronsealder omkring år 1000 f. Kr. Vi ser menn med sverd og hevede økser, vi ser båter med agerende, kanskje dansende mennesker, og vi ser vogner.
På denne ristningen ser vi særlig de tohjulte vognene, her som ellers tegnet ovenfra og brettet ut. Vognene trekkes av dyr med oppstikkende ører og lang hale, utvilsomt hester. Dette var nok en slags staskjøretøyer, kanskje til kappkjøring eller endog stridsvogner. Bilder som disse hører til de mest fantasieggende spor vi har fra menneskers liv i Norges oldtid. Her finner du også to av de mest kjente enkeltstående ristningene i Østfold; Begbymannen og Danseren.
Det er i alt fem bergkoller her med helleristningsmotiv. Det er en flott sti mellom hvert helleristningsberg. For å unngå slitasje er området tilrettelagt publikum med merkede stier og oppbygde plattformer. Dette gir deg god oversikt over feltet.
Solbergfeltet
Nær E6 i Skjeberg, ved avkjøringen som bl.a. er merket Oldtidsveien, finner vi Solbergfeltet. Det er to felt her som er rikt dekorert med helleristninger. Feltet nærmest veien har rundt 60 ulike figurer: Skip, vogner, mennesker, solfigurer og skålgroper.
Motivene her er dypt hogget. Det er mange skip samt skålgroper og en dansende figur. Trærne på ristningene er enestående her i Østfold. Grantrær kom til Skandinavia først på 500 tallet e.Kr. Dersom enkelte grantrær likevel fantes på den tiden er det tolket til at de var hellige trær. Grantrærne var grønne hele året i motsetning til løvtrærne som ser livløse ut hele vinteren.
Uvanlig mange skålgroper er benyttet som motiver på Solbergfeltet. Skålgroper er hugget i størrelser fra 5-10 mm til over 300 mm, og opptil 5 mm dype. De fleste er hugget i bronsealderen med noe som kan kalles en meisel av hard stein. De hadde sannsynligvis en funksjon i forbindelse med en rituell fruktbarhetskultus og offer. Noen hevder at det rituelt ble malt mel i dem fordi de fleste er funnet i nærheten av åkerlandskap.
I svensk folketro kalles de alvekverner, og folk som led av sykdommer som ble forbundet med alvene om elveblest kunne legge litt hår, en del av en negl eller klær som offergave i gropene og be om å bli friske. På noen steder lagde de dukker av dette materialet, og på tre torsdagskvelder på rad ble disse ofret samtidig som gropene ble smurt inn med blod, olje, smør eller talg.
Skålgropene på bildet er hugget inn i fjellet ved Solberg. Rødfargen er malt på for å fremheve formene.
På dette bildet kan skålgropene nesten oppfattes som baller figurene kaster til hverandre! Det er funnet felt som kun består av skålgroper, opptil flere hundre arrangert i mønster eller spredd tilsynelatende helt tilfeldig. Selv om flertallet er hugget inn i fjellet under bronsealderen er de eldste fra steinalderen og de yngste fra jernalderen. Skålgroper er ikke unikt for de nordiske landene.
INSTAGRAM: #oldtidsruta
Helleristningene er farget røde. Det kommer nok av at skålgropene som hadde ligget hermetisk beskyttet under mose og lav på Solbergfeltet hadde rødfarge fra de ble laget for over 3000 år siden. Rødfargen var forårsaket av jernoksid i fjellet det er risset i. Skålgropene kan symbolisere kvinnenes kjønnsorgan. Derfor blir fargen rød en feminin farge og samtidig et tegn på fruktbarhet. Andre tolkinger av skålgroper er solsymbol eller stedmarkeringer.
Hornnes feltet
I gangavstand fra det nye Solbergtårnet finner du Hornnes feltet. Her finnes det 21 skip på en nesten loddrett bergflate. Alle skipene er orientert i en retning mot kysten og havet. Helleristningene er datert til midten av yngre bronsealder ca. 800-700 f.Kr. Bortsett fra skipene og noen skålgroper er det en person som gjør saltomortale på feltet.
I 1975 ble det gjort en arkeologisk undersøkelse inntil helleristningsberget her på Hornnes. Jordlaget ble forsiktig fjernet, og frem kom en smal, lab, steinsatt innhengning. Inn mot berget fant man store mengder knust keramikk, biter av brent leire og brent flint. Sporene kan være rester etter innvielsen av stedet, eller stamme fra gjentatte besøk fra menneskene som har hatt åkre og beiter her. I keramikkrukkene kan det ha vært brygg laget av årets avling. Den brente leiren ble kanskje brukt til å fargelegge figurene mens mytene ble fortalt.
Kalnesfeltet
Kalnesfeltet består nesten bare av billedmotiver. Om bord i flere av skipene sitter det menneskefigurer på rekke og rad. De holder padleårer høyt hevet som til en hilsen. Skipene dominerer dette feltet, men det finnes også andre motiver som hjulkors og dyr. Hjulkorsene er plassert sammen med skip og har blitt tolket som at det er solen som blir fraktet over himmelen av skipene.
Nesten uberørt av tidens tusenårige tann ble et vikingsverd gravd fram fra jorda på Kalnes i 2009. Jernsverdet lå i en mannsgrav sammen med en del av et skjold, og jublende arkeologer konstaterte at funnet er noe helt spesielt, både i lokal og nasjonal sammenheng. Helleristningene på Kalnes ligger ikke langt fra E6 like nord for Sarpsborg og på østsiden av motorveien. Det kan være litt vanskelig å finne feltet, men det er enklere om du tar utgangspunkt i at du skal til Kalnes jordbruksskole som ligger bare 200 meter fra helleristningsfeltet.
Alvim feltet
For en spesiell beliggenhet!
Langs vestsiden av Glomma sør i Sarpsborg by finner du helleristningene på Alvimfeltet som ligger midt mellom to store boligblokker.
Skip er det flere av på dette feltet. Et motiv skiller seg ut fra andre ristninger, og det er en elegant tohjulet vogn med sprelske hester foran. Storkarer hadde hest og vogn, og fra graver i andre land i Europa er det funnet eksempler på mannsgraver som inneholdt slike vogner, hester og seletøy. Disse gravene er tidfestet så tidlig som 1200 år f.Kr. I Sverige er det funnet rester av vogner og hesteutstyr fra 700 år f.Kr., så det ville være naturlig at dette også var her i Østfold.
Hva er Helleristninger?
Fra de eldste tidene er helleristningene den mest monumentale kunst som er bevart til vår tid. Kunstverk av tre, skinn og andre forgjengelige materialer kjenner vi ikke lenger til, men tusenvis av helleristninger ligger der fremdeles, slipt eller hugget inn i stein på bergflater, under heller og på steinblokker i det mest av landet.
Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate». «Ristning» skulle egentlig bety at figurene er risset eller skåret inn, noe de i virkeligheten sjelden er. De eldste helleristningsfigurene ble slipt inn i fjellet, men senere var det vanligst å hugge dem inn med et eller annet hardt redskap.
Arkeologene har hittil ikke lyktes i å peke på akkurat hvilke redskaper som ble brukt, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Stort sett må vi vel tenke oss at det var harde steiner som ble benyttet, men ingen slike er noen gang funnet ved en helleristning.
«Helleristninger» er altså figurer som er slipt, hugget eller av og til skåret inn i stein. Skrift er det aldri snakk om, og runeinnskrifter regnes ikke med til helleristningene. Det gjør heller ikke de billedsteiner som finnes fra jernalder og vikingtid. Helleristninger som ligner de norske finnes ellers i Sverige, Danmark, Karelen og Nord-Tyskland. Andre steder i verden forekommer det vi ville kalle helleristninger mange steder - i Afrika, Nord-Italia, Sibir, Kina, Australia og Amerika, med andre ord på alle kontinenter!
Kilder:
Østfold Fylkeskommune / Coast Alive - Interreg prosjektet
Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold (Rock carvings in a border settlement. Bohuslän and Østfold.). Utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet. Warne förlag, Göteborg (Published in collaboration with the Swedish National Heritage Board. Warne Förlag, Gothenburg).
Pedersen, Ellen Anne, Stylegar, Frans-Arne og Norseng Per G. 2003: Østfolds historie ("History of Østfold"). Bind 1: s. 182-238. Øst for Folden ("East of the Fold"). Østfold fylkeskommune (Østfold County Council), Sarpsborg.
Stene, Christine 2003: Meningsinnholdet i bronsealderens jordbruksristninger ("The meaning of Bronze Age agricultural rock carvings"). Upublisert manuskript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, UiO (Unpublished manuscript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, Oslo University.).
Vogt, David 2000: Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold ("Rock carvings in Onsøy, Fredrikstad Municipality, Østfold."). Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen ("The University's Museums of Cultural Heritage, Antiquities Collection") Varia 50. Oslo.
Boyle, Andrew. Pedersen, Ann-Jorid Pedersen 2008: "Solskip og stjerneguder - en rundreise i Østfolds bronsealder"
WIKIPEDIA