(73m) i Borre ble fredet 2006 med 370 da pga geologi, bøkeskogsmiljø og rikt
fugleliv. Dette er en av de få myrene som er igjen oppå Raet med karakteren ”fjellmyr”.
ADALSBORGEN (108m) oppfor Skoppum er av de fineste bygdeborgene i Vestfold.
Landskapet er unikt med nærmest fjellnatur i lavlandet, og området Adal-Lørge er et verne-
verdig kulturlandskap. Det er praktfull utsikt over Borre. (319, 614)
(Abbortjernbekken) i Bærum/Oslo går i en trang bekkedal (1,2 km) fra Triungs-
vannene NR (349m) og ABBORVANNENE og munner i Bogstadvannet. Bekkekløft-
vegetasjonen er svært verneverdig. Lønnemosehøgda NR er et barskogsvern langs bekken.
Abborvannene er demt fra gammelt av for å dekke behovet for vann til kverner og sager under
Bogstad Gård. En ny demning ble laget i 1950s. (1270, 1400, 8046))
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Rådhuset i Oslo)
Hopp til navigeringHopp til søk
Koordinater: 59°54′42,58″N 10°44′01,22″Ø (kart)
Oslo rådhusOslo rådhus sett fra Aker BryggeFoto: Andreas Haldorsen, 2014GenereltSted: VikaByggeår: 1931-1950ArkitekturPeriode:Dekorert funksjonalismeArkitekt: Arnstein Arneberg og Magnus PoulssonTeknikk: Teglforblendet betongMateriale: Rød teglsteinTårn: Østre og vestre tårnPortal: Hovedinngang fra Borggården mellom tårneneRom: Rådhushallen, Bystyresalen, Hardråderrommet, Munchrommet, Bankettsalen, Formannskapssalen
Rådhuset (flyfoto 2015)
Oslo rådhus er en kommunalbygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–50 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, rådhusbryggene og honnørbryggen ved Oslofjorden. Foran Rådhuset ligger Fridtjof Nansens plass, langs vestveggen ligger Kronprinsesse Märthas plass (Rådhushagen).
Rådhuset er bygget i rød teglsteinmed to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Teglsteinen fikk et større format enn det vanlige i Norge siden ca. 1840, med dimensjoner omtrent som tegl fra middelalderen. «Rådhustegl» som målte ca. 27,5 x 13 x 8,5 cm ble produsert ved Hovin Teglverk i Oslo.[1] Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.
I tidlig middelalder ser det ut til at ulike bygårder i det gamle Oslo har skiftet på å ha rådhusfunksjonen. Det er mye som tyder på at f.eks. bygården Kyrningen ved Klemmetskirka) fungerte som rådhus i en periode. På et visst tidspunkt fikk imidlertid Gamlebyen eget rådhus ved Oslo torg. En kuriositet er det at Gamlebyens rådhus ifølge kildene har hatt åpen vinkjeller til glede for byens befolkning. Middelalderhistoriker Tore Vigerust refererer fra Norske Rigs-Registranter III, 1588-1602 (1865):
Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd ... og lage to kamre der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre. ... 1596 27.2 Erik Olafssøn, borgemester i Oslo, samt hans medbrødre fikk K Ms bevilling til å holde en åpen vinkjeller i Oslo.[2]
I 1300-tallskildene heter det Rådhus, Rådmannhus el.l.. Fra 1400-tallet og utover heter det Rådstue el.l..[3]
Ved bybrannen i 1624 brant hele det gamle Oslo ned til grunnen. Kong Christian IV bestemte at byen ikke skulle gjenreises på samme sted, men på vestsiden av Bjørvika til området nord for Akershus festning. Den nye byen Christiania fikk et rettvinklet nett av brede gater, og i tillegg murtvang for å hindre fremtidige branner. Tomter til kirke og rådhus ble avsatt ved Torget i krysset mellom Rådhusgaten og Øvre Slottsgate. Det som i dag heter Gamle rådhus, sto ferdig i 1641 og ligger på hjørnet mot Nedre Slottsgate. Bygningen står fremdeles, og dagens adresse er Nedre Slottsgate 1.
På grunn av forfall ble Gamle rådhus oppgitt som rådhus, og i makeskifte med Kongen fikk byen i 1733 Rådhusgaten 7 som nytt rådhus.
På 1800-tallet ble bygningen i Rådhusgaten 7 alt for liten for en voksende kommuneadministrasjon, og magistraten flyttet inn i nabohuset Magistratgården, Dronningens gate 11, mens bystyremøtene ble holdt i Børsen, senere i Frimurerlosjen på Grev Wedels plass. Administrasjonen fikk kontorlokaler på flere steder i byen.
I 1876 og 1898 ble det avholdt arkitektkonkurranser om nytt rådhus på Hammersborg, men planene ble aldri gjennomført på grunn av pengemangel.
Artikkelen inngår i serien om
Kommunevalg
Oslo rådhus
Stortingsvalg
Stortingsrepresentanter 1814–1906
Stortingsrepresentanter 1907–1921
Stortingsrepresentanter 1922–1945
Komiteer
Rådhuset under bygging i 1935Foto: Widerøes Flyveselskap
Ideen om et rådhus innerst i Pipervika ble først lansert av arkitekt Oscar Hoff i 1906 – en massiv bygning mellom Rosenkrantz’ gate og Tordenskjolds gate, og en «utsiktsgate» for å gi byen den ofte etterlyste åpning mot fjorden. Hoffs plan ble tiet i hjel.[4]
I 1915 ble ideen fanget opp av den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, Hieronymus Heyerdahl, som hadde savnet et representativt rådhus til å motta kommunens gjester under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Han tok initiativ til en arkitektkonkurranse som fikk inn hele 44 utkast i den første av to konkurranserunder. I 1918 forelå juryens endelige avgjørelse, og Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson ble utpekt som vinnere, med et prosjekt tydelig inspirert av Stockholms stadshus. Fortsatt pengemangel og dårlige tider gjorde at realiseringen måtte vente, og i mellomtiden forandret arkitektene prosjektet i flere omganger. I 1930 la de frem sitt endelige forslag, nå sterkt forandret under innflytelse fra funksjonalistiske ideer. Den mest slående forandringen fra de tidligere utkastene var de to store kontortårnene.
I september 1931 ble grunnsteinen nedlagt, med Kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, før selve byggingen startet i februar 1933. Parallelt med byggearbeidene ble den gamle forstadsbebyggelsen fra Vika ryddet unna («sanert») for å gi plass. Også byens gamle fornøyelsespark Tivoli måtte vike for en helt ny reguleringsplan som skaffet tomter for salg til oppføring av nye forretningsgårder, et vesentlig grunnlag for finansieringen av rådhuset.
I november 1936 sto hele råbygget ferdig, støpt i armert betong og forblendet med håndbanket tegl i stort format. Enkelte kontoretasjer kunne tas i bruk før krigsutbruddet i 1940. Etter en pause under krigen ble arbeidet gjenopptatt, og innflytting i kontoretasjene kunne skje i 1947, mens arbeidet med utsmykningene ble ferdigstilt.
15. mai 1950 ble Oslo rådhus offisielt innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. I den anledning var det utlyst en komposisjonskonkurranse om festmusikk. Tre verk utmerket seg, og ble oppført under festlighetene. De var skrevet av Ludvig Irgens-Jensen, Eivind Groven og Karl Andersen.[5]
Da rådhuset sto ferdig i 1950 avvek det klart fra stilen som da var populær. Teglstein sto i kontrast til stål og glass som arkitektene på den tiden foretrakk og etter rådhuset ble det ikke reist flere bygg i stilen. Stockholm fikk litt tidligere sitt nye rådhus, Stadshuset, oppført i teglstein og tegnet av Ragnar Östberg. Martin Nyrop tegnet rådhuset i København, også det en monumental teglsteinsbygning. Nyrop og Östberg satt i juryen for Oslo rådhus.[6]
Hvem som skulle stå for utsmykkingen av rådhuset, ble avgjort i flere konkurranser utlyst for norske kunstnere i januar 1937, med ett års leveringsfrist. Totalt åtte malere og sytten billedhuggere ble engasjert. De fleste av arbeidene sto ferdig til åpningen i 1950, selv om skulpturparken på Rådhusplassen ikke ble ferdig før på 1960-tallet.
Vestveggen domineres av Anne Grimdalens store skulptur av Harald Hardråde til hest. Nic Schiølls fremstilling av St. Hallvard pryder fronten mot fjorden. På begge sider av Borggården mot Fridtjof Nansens plass har Dagfin Werenskioldlaget polykrome relieffer i tre med motiver fra Edda-diktningen. Joseph Grimelandhar laget bronserelieff over inngangsdøra, og «Oslopiken» høyt oppe på veggen. Foran frontfasaden står seks friskulpturer av Per Palle Storm med fremstillinger av bygningshåndverkere – de som bygget rådhuset.
Rådhuset sett fra Akershus festning.Foto: Kjetil Ree
Henrik Sørensen og Alf Rolfsen har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca. 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommets rekke av veggmalerier gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, samt viser utviklingen av byens næringsliv med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard inngår også i motivkretsen.
Bystyresalen har fra arkitektens side fått den halvsirkulære formen som var innarbeidet for demokratiske forsamlingslokaler. Formen skal kanskje også henspille på rådhusplassen i Siena, en av middelalderens borgerstyrte italienske bystater. Den samme formen går igjen i Fridtjof Nansens plass.
Salen har innredning av eik og tapeter av rødt ullstoff med et ornament av tre piler innvevd. Pilornamentet er hentet fra byseglet med St. Hallvard. Det mest iøynefallende er det store billedteppet av Else Poulsson, arkitektens niese. Sentralt på teppet troner Oslos skytshelgen St. Hallvard over de syv dyder, med livet i Oslo helt nederst. Kunstnerens ønske var at dette motivet skulle minne byens politikere om etikk og god styringsskikk i vedtakene som ble fattet.
Rommet ligger mot vest opp for Rådhushallen. Axel Revold har tegnet utkastene, mens Ulrikke Greve har vevd en samling tepper («tjeldinger») som skal gjenspeile hvordan man utsmykket representasjonsrom i middelalderen. Det første teppet skildrer Harald Hardrådes fall ved Stamford Bridge i England i 1066. Teppet er utført i middelalderstil etter en miniatyr av Matteus av Paris fra 1200-tallet.
På motsatt side henger tepper som skildrer Harald som Oslos grunnlegger.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Til forskjell fra de andre rommene i Rådhusets festbygg, er Munchrommet kledt i tre. På kortveggen henger et stort maleri av Edvard Munch, tittel "Livet" malt i 1910. Et spesielt trekk ved salen er at håndverkerne har risset inn navnene sine i sørvestre hjørne av rommet. Rommet er elegant innredet, blant annet med stoler trukket i stoff med «Oslo-blåfargen». Det er arkitekten selv, Arnstein Arneberg, som har bidratt til det meste av utsmykkingen, særlig i taket, som har motiver fra folkekunsten, med fjordhester og hjortedyr.
Frem til 1996 ble rommet også benyttet for borgerlige vielser, og er igjen tilgjengelig for borgerlige vielser.
Bankettsalen, Oslo rådhusFoto: Kjetil Bjørnsrud
Bankettsalen er det mest høytidelige representasjonslokalet i rådhuset. På den ene langveggen henger portretter av Kong Haakon VII, Kong Olav V, Kong Harald Vog Dronning Sonja.
På den ene kortveggen henger Willi Midelfarts skildring av badelivet langs fjorden. I det tilstøtende rom ligger et kjøkken. Kunstneren komponerte sitt verk etter de opprinnelige planene om bare én dør inn til kjøkkenet, men måtte gjøre deler av arbeidet på nytt etter at en andre dør ble satt inn. Han viste sin avsky mot denne andre døren ved å male inn en guttunge som peker og rekker tunge.
Frem til byrådssystemet ble innført i 1986, hadde formannskapet vært byens øverste myndighet og sentrale politiske organ siden 1837. I Formannskapssalen henger tradisjonelle portretter av byens tidligere ordførere. Det er betydelig færre plasser her enn i Bystyresalen – publikum hadde dessuten aldri adgang. Dører og panel er av eik og er rikt dekorert, blant annet ser man rådhuset i profil utskåret i treverket.
Det astronomiske ur på Oslo rådhus.
Oslo rådhus har et astronomisk ursom er fem meter i diameterplassert til høyre for inngangspartiet. Uret er konstruert ved et samarbeid mellom sivilingeniør Olaf Platou og firmaet Ungerer & Cie i Strasbourg. Dyrekretsens figurer som pryder uret er modellert av billedhuggeren Nils Flakstad. Uret består av den ytre urskive med romertallene I til XII og en indre med arabertal 1-12 to ganger. Uret har fire visere, time-, drage-, sol- og måneviseren. Tre av viserne, alle unntatt drageviseren, har motvekter. Det består også av en bevegelig ring, dyrekretshjulet med bilde av de tolv «stjernetegnene» i dyrekretsen, Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. Både dyrekretshjulet og solviseren går rundt «med solen» men solviseren går 3 minutter og 56 sekunder langsommere enn dyrekretshjulet. I løpet av et år blir dermed solviseren innhentet av alle dyrekretsens bilder etter tur. Solviseren bruker altså 24 timer på en runde mens dyrekretshjulet gjør et omløp på 23 timer 56 minutter og 4 sekunder. Det er dette som kalles «stjernedøgnet».
Klokken 06.00 om morgenen den 17. august 1998 fløy en person et småfly av typen Piper Pawnee mellom tårnene på rådhuset.[7] Avstanden er om lag 25 meter, og manøveren ble av Luftfartsverket betegnet som «hårreisende og livsfarlig». Stuntet hevdes å være inspirert av en historie om en flyger som skal ha utført samme manøver i frigjøringsdagene i 1945.[8][9]
Det lå bordeller i Vika, der Rådhuset senere ble bygd. En pussighet finner vi på Rådhusets østvegg: der er det en statue av en prostituert. Det finnes neppe et offentlig bygg i hele verden som har det.[10]
Grønvold, Ulf og Sørensen, Gunnar (2000). Rådhuset i Oslo – Nasjonens storstue. Oslo: Aschehoug.
Just, Carl (1950): Rådhuset i Oslo. Oslo, Aschehoug
Schøning, Trond L.: Det norske hus (PDF), hovedoppgave i kunsthistorie, UiB 2001
^ teglverk.no: Hovin Teglverk, hentet 25. oktober 2014
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. november 2007. Besøkt 2. desember 2008.
^ Diplomatarium Norvegicum
^ Just, Carl (1950): Rådhuset i Oslo. Bind I, s. 76-77
^ «Musikk til et rådhus.» Tobias, 1/2000 (besøkt 6. januar 2014)
^ Folkets kunsthus. D2 (Dagens Næringsliv), 11. september 2015, s. 16
^ Silje Martinsen Wettre (18. mai 2011). «"Very Important Criminal"». NRK Radiodokumentaren. Besøkt 3. juni 2011.
(en) Kategori:Oslo City Hall – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oslo rådhus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Ikke logget inn
Denne siden ble sist redigert 13. jan. 2019 kl. 12:38.
Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.
Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license
Hopp til navigeringHopp til søk
Koordinater: 59°54′21,388″N 10°40′47,687″Ø (kart)
Luftfoto av Bygdøys østre del vendt mot Oslo by. Nederst til venstre Norsk Maritimt Museum, Kon-Tiki Museet og Frammuseet på Bygdøynes. Ute i vannet KNS' selskapslokale Dronningen, oppe til høyre Oscarshall, til venstre Bygdøhus og Norsk Folkemuseum og lengst bak Bygdøy kongsgård.Foto: Wilhelm Joys Andersen
Fra strandlinjen med byen i bakgrunnen
Bygdøy[1][2] eller Bygdø[3] (tidligere bare Øya[4] eller Lagårdsøya[5], som var det offisielle navnet frem til 1877blant annet med skrivemåten Ladegaardsøen) er en halvøy i den vestlige delen av Oslo og en matrikkelgård, som nå er et friområde med boligbebyggelse i sør. Halvøyen ligger mellom Bestumkilenog Frognerkilen. Til Bygdøy hører også Herbern og Dyna. Bygdø kongsgård, som dekker litt mer enn halvparten av halvøyen, ligger også her.
Bygdøy er et friområde og et boligstrøk på omkring 3600 mål. Det bor 3 391 personer her (over tre roder), men det er også store områder med landbruksdrift, skog og park som er kjent for sin rike flora. Halvøyen tilhørte før kommunesammenslåingen i 1948Aker herred (kommune). Bygdøy har siden 1800-tallet vært et populært frilufts- og utfartsområde, særlig om sommeren, på grunn av de gode tur- og bademulighetene.
På Bygdøy ligger Oscarshall slott. Også flere museer er beliggende på Bygdøy; Vikingskipshuset, Kon-Tiki Museet med sivbåten «Ra», Frammuseet med polarskipene «Fram» og «Gjøa», Norsk Maritimt Museum og Norsk Folkemuseum.
Riksantikvaren varslet i april 2007 et forslag om å områdefrede en stor del av Bygdøy som kulturmiljø i henhold til kulturminneloven. Området omfatter blant annet kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, Dronningberget og deler av øyen Killingen, som tilhører Bestum, samt 50 m ut i sjøen på vestsiden og østsiden. Fredningen ble vedtatt ved Kongen i statsråd 17. februar 2012. Det er også to naturreservater og flere mindre områder som er fredet etter Naturmangfoldloven.
Bygdøy har bussforbindelse med Oslo gjennom buss 30 (Bygdøy–Nydalen) som har sin endeholdeplass her - på Huk. På dagtid går bussen hvert 10. minutt.
Lokalt (og ellers i Bydel Frogner) er riksmålsformen Bygdø en del brukt.
Frem til en gang på 1600-tallet var Bygdøy en øy, men landheving, sedimentasjon og utfyllinger har gjort den landfast. Øya var opprinnelig klostergods under Cistercienserne på Hovedøya fra år 1147, men ble lagt inn under kongen som krongods rett før reformasjonen. Cistercienserne hadde drevet aktiv landsbruksutvikling på Bygdøy, herunder fiskeoppdrett, og gården Bygdøy ble ladegård, eller avlsgård, forsyningsgård for Akershus festning. Dette var opphavet til det tidligere navnet på halvøya. Kongen bruke også den rike naturen på Bygdøy som jaktområde, og kong Christian IV satte opp en laftet jakthytte i 1608. Det ble begynnelsen til dagens kongsgård. Gårdens hovedbygning ble oppført i 1733 som sommerresidens for stattholder Christian Rantzau. Kong Christian Frederik bodde her sommeren 1814 før han frasa seg tronen 10. oktober samme år. Kongene Haakon VII og Olav V brukte huset som sommerbolig. Etter Olav Vs død, stod hovedbygningen i mange år ubrukt. Kongsgården på Bygdøy var det første stedet i landet hvor man med sikkerhet vet at det ble avviklet en frimurerlosje sommeren 1749.[6] St. Olai loge ble på denne dagen, sankthansaften 1749, stiftet av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.
Fra 1775 ble det åpnet for å bygsle bort tomter, dermed oppstod en mengde løkker, dvs fritidsgårder, men kong Karl Johan kjøpte flere av dem tilbake i 1837. Han var opptatt av området, og syslet med planer om et sammenhengende parkområde fra Slottet til Bygdøy. Restene av denne planen kan fremdeles ses i Gyldenløves gate i Oslo og alléen opp til Bygdøy kongsgård. Alléen var mer eller mindre sammenhengende frem til godt inn på 1920-tallet og ble brukt av både Dronning Maud og Kong Haakon til transport og rideturer. Kong Oscar I bygde lystslottet Oscarshall i perioden 1847–1852. Kong Oscar II bygget de seks Kongevillaene ytterst i Kongeskogen mot Huk, og brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. På Kongsgården anla han i 1881 verdens første friluftsmuseum, som skulle gi et overblikk over norsk bygningshistorie ved hjelp av 8–10 tilflyttede bygninger. Fem hus ble flyttet hit, med Gol stavkirke som midtpunkt. Samlingen ble i 1907 innlemmet i Norsk Folkemuseum.
Stortinget innløste Karl Johans eiendommer i 1862–1863 og stilte kongsgården til disposisjon for den til enhver tid regjerende konge med familie. Resten av området ble offentlig friområde. Ytre del med gamle landstedseiendommer ble senere regulert til åpen villabebyggelse, ca 1600 mål.
^ Sentralt stedsnavnregister (vist på yr.no) om navnet på byområdet.
^ Sentralt stedsnavnregister (vist på yr.no) om navnet på halvøya.
^ Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0
^ Stedsnavnarkivet (søk på oppslagsformene Lad% og Bygdøy med herredene Aker og Oslo)
^ Frimurer.no – Leoparden Arkivert 4. september 2009 hos Wayback Machine.
(en) Kategori:Bygdøy – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Arkadia. Drømmen om Arkadia, Byminner nr. 2-3/1994.
Bygdø Vel. Jubileumshefter 1927, 1947, 1972.
Aktiviteter, attraksjoner og spisesteder på Bygdøy visitoslo.no
Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst. Norges naturvernforbund Oslo Akershus, 2013. 38 sider, pdf (besøkt 20. august 2014)
[skjul]Øyer i Oslo kommuneØyer i innsjøer er ikke medregnet.
Bleikøya · Bygdøy (halvøy) · Daggerskjær · Dronningen · Galteskjær · Gressholmen ·Heggholmen · Herbern · Hertugskjær · Hovedøya · Kaffiskjæret · Kavringen · Killingen ·Kongen · Lindøya · Malmøya · Malmøykalven · Nakkholmen · Ormøya · Padda ·Rambergøya · Selskjær · Sjursøya (halvøy) · Ulvøya
Kategori · Liste over øyer i Norge
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Ikke logget inn
Denne siden ble sist redigert 26. aug. 2018 kl. 16:34.
Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.
Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license
Visste du at det er totalt brukt 1000 tonn stål i konstruksjonen av Holmenkollbakken?
3. mars 2010 ble Holmenkollbakken offisielt åpnet. Den kan smykke seg med tittelen som verdens mest moderne hoppbakke. Starthuset ruver ca. 64 meter over bakken, og det er 1000 tonn stål i konstruksjonen. Her er alle faktaene om bakken:
Tilløpet
- Tilløpet er totalt 96,95 meter langt.
- På det bratteste er vinkelen 36 grader.
- Høyde på hoppet er 3,0 meter.
- Bredden på sporet/sporkassen er 2,77 meter.
Unnarennet
- I unnabakken er hillsize på 134 meter, og K-punkt er 120 meter.
- På det bratteste er vinkelen 35,7 grader som måles etter 105,6 meter fra hoppet
- Vinkelen ved hillsize er 30,8 grader.
- Bredden på unnarennet er 25,2 meter.
Diverse
- Høydeforskjellen fra hoppkant til K-punkt er 59,1 meter.
- Det er ca. 250 trappetrinn opp til toppen.
- Holmenkollbakken ligger ca. 425 meter over havet.
Byggmateriale:
- Tårn-/tilløpskonstruksjon er lagd av stål. Tribunene er lagd av stål og betong. Totalt er det 1000 tonn stål i hele konstruksjonen.
Utbygger:
- Oslo kommune er anleggseier og står for utbyggingen.
Arkitekter:
- JDS Arkitekter (dansk/belgisk arkitektkontor).
Første internasjonale mesterskap:
Holmenkollbakken er den nyeste hoppbakken i verden og den første bakken med permanent vindskjerm som en del av den designmessige konstruksjonen.
Denne bakken er unik på mange måter, blant annet er hoppbakken lagd av stål, noe som det ikke finnes maken til i hele verden. Den er et monument som viser ingeniørkunst i verdensklasse.Bakken er tilrettelagt for utøverne, dommere, presse og publikum med kabinheis som går helt til toppen.
Det er også ny dommertribune, ny kongetribune og bedre fasiliteter for publikum.
skiforeningen.no
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigeringHopp til søk
Koordinater: 59°54′45,203″N 10°44′46,0254″Ø (kart)
Oslo domkirkeFoto:Foto: Nina Aldin Thune (11. september 2012)BispedømmeOslo bispedømmeProstiOslo domprostiSognSentrum og St. HanshaugenByggeår1694–1697EndringerHovedreparasjon på midten av 1770-tallet
1848–1850 ved Alexis de Chateauneuf
1948–1950 ved Arnstein Arneberg
Omfattende restaurering 2006–2010 ved Marianne GulliksenViet tilVår frelserKirkegårdNedlagt i 1808ArkitekturPeriodebarokkarkitekturArkitektMuligens ingeniøroffiser Anthony Coucheron eller Jørgen WiggersTårnAksialt plassert vesttårnKirkerommetPrekestolUtført av en nederlandsk mester på slutten av 1600-talletDøpefontUtført av Torsten Ottersen Hoff eller Lars Sivertsen i 1721. Dåpsfat i sølv fra Hellig Trefoldigheds kirkeAlterUtført av den samme som står bak prekestolen samt Lars SivertsenPlasserCa. 900DiverseSakristi fra 1699
Takmalerier av Hugo Lous Mohr
Glassmalerier av Emanuel Vigeland, Borgar Hauglid og fra St. Ouen-kirken i Rouen
Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av Arrigo Minerbi
«Maria med barnet» av Turid Angell Eng
Bronserelieffer på inngangsdøren av Dagfin Werenskiold
Tre orgeler av Ryde & Berg Orgelbyggeri hvorav hovedorgelet har fasade av Lambert Daniel Kastens. Kororgelet har fasade av Ulf Oldæus
Korstoler av Ulf OldæusBeliggenhetWikimedia | © OpenStreetMap
Oslo domkirke
59°54′44″N 10°44′49″EOslo domkirke på Commons
Oslo domkirke, tidligere Vår Frelsers kirke, er en korskirke ved Stortorvet i Oslo sentrum. Den sto ferdig i 1697, er hovedkirke for Oslo bispedømme og menighetskirke for Oslo domkirkes menighet. Samtidig er kirken landets rikskirke, og benyttes av kongehuset og staten ved offisielle begivenheter som vielser og gravferder.
Kirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslo bys 900-årsjubileum i 1950.[1][2]
Den nåværende kirken er den tredje domkirken i Oslos historie. Kirkebygget ble reist som erstatning for Hellig Trefoldigheds kirke, som i sin tid hadde erstattet St. Hallvards domkirke. Oslo domkirke er delvis bygget av materialer fra de tidligere kirkene.
Oslo domkirke har gjennomgått flere omfattende endringer. De viktigste er ombyggingen på 1850-tallet, foretatt under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf med Heinrich Ernst Schirmer som byggeleder, og Arnstein Arnebergs restaurering frem mot 900-årsjubileet i 1950.
Domkirken har hatt en lang rekke markante prester og organister; enkelte av dem virket i kirken i en menneskealder og satte sitt preg på menigheten. I parken utenfor kirken er det reist minnesmerker over to av dem: Wilhelm Andreas Wexels, som var prest i kirken fra 1819 til han døde i 1866, og Ludvig Mathias Lindeman, som var organistog kantor i 47 år, frem til sin død i 1887.
«Djevelen fra Oslo», relieff fra Hallvardskatedralen murt inn i dagens Oslo domkirke.Foto: Västgöten (7. juli 2009)
Den første domkirken i Oslo var Hallvardskatedralen, eller St. Hallvards domkirke, ved Oslo torg i Gamlebyen. Den ble oppført under kong Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet i romansk stil og senere utvidet flere ganger i gotikk. I nesten 500 år var dette den viktigste kirken i byen. Ruinen inngår i Ruinparken i Gamlebyen. Ruinparken strakte seg imidlertid opprinnelig lengre sydover, og den sydlige delen av Hallvardskatedralen ligger nå under et betonglokk anlagt i forbindelse med utvidelsen av Bispegatas østre forlengelse på 1960-tallet.
I 1624 brant Oslo, og kong Christian IV bestemte at byen skulle flyttes til vestsiden av Bjørvika, hvor den var bedre beskyttet av Akershus festning. Hallvardskatedralen var relativt uskadd og måtte ennå noen tid gjøre nytte for bybefolkningen i det nye Christiania. I 1632 satte man så i gang med å reise en ny kirke ved torget, Christiania torv, i den nye byen. Hellig Trefoldigheds kirke fikk overhvelvet kirkerom over en plan formet som et gresk kors.
Denne byens andre domkirke ble skadet i bybrannen i 1686, men ikke verre enn at den kunne ha vært reparert. De militære myndighetene forlangte den imidlertid revet, fordi den lå for nær Akershus festning. Da byens voller ble nedlagt på samme tid, ble det besluttet å bygge byens tredje domkirke utenfor byen.[3][4]
Planleggingen av den nåværende domkirken, Vår Frelsers kirke, kom først langsomt i gang rundt 1690. Det var knapt med penger til finansieringen.[5] 30. januar 1692 ble det nedsatt et utvalg med mandat å forberede bygging av ny domkirke i byen. Utvalget besto av Henrik Adeler, som var amtmann i Bratsberg, og generalveimester Anders Boyesen.[5] Hva disse to måtte ha foretatt seg, har imidlertid ikke satt noen spor.
Byens borgermester Johan Pedersen Bergmann tok så saken i egne hender og satte i gang en pengeinnsamling ved å sende rundt gavebøker til borgerne i byen. I tillegg måtte alle kirker i landet gi sin del.[5][6] Dette monnet ikke, så Bergmann måtte reise til København, hvor han var i flere måneder for å overtale kongen til å yte tilskudd til prosjektet, noe som til slutt lyktes.[6]
Etter at man hadde fått anvist tomten, ser det ikke ut til at noe skjedde før visestattholder Just Høeg skrev til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve i april 1693 og tilbød seg å overta og stå for byggearbeidet. [6] Høeg mente han kunne klare å reise grunnmuren og noe av veggen med det beløpet han hadde til rådighet, men betvilte at summen ville rekke til innredning eller glassarbeider. Høeg hadde en del materialer fra Hellig Trefoldighetskirke, men i rede penger hadde han kun 5 500 riksdaler. Til sammenligning kostet det 39 336 riksdaler å reise sistnevnte kirke i 1630-årene.[7]
I 1694 sendte Høeg tegninger av den nye kirken til kongen i København for godkjennelse. De ble returnert med en usignert bedømmelse, som muligens er skrevet av den norske generalbyggmesteren Lambert van Haven.[7][8]Tegningene er utført i Christiania, men det fremgår ikke hvem som har stått for dem. Arno Berg nevner flere mulige kandidater i sin bok Vår Frelsers kirke, blant annet Jørgen Wiggers, Anthony Coucheron, overkonduktør Johan Stokhoff og generalkvartermester Storm.[9] Ingeniøroffiser Anthony Coucheron arbeidet på denne tiden med befestningene på Akershus festning og kan ha vært den som sto bak.[10] Han døde imidlertid i 1689.
Det ble inngått kontrakter med byens murermestere, og etter hvert kom byggearbeidet i gang. Det meste av håndlanger- og dagarbeidet ble utført av kvinner. Dette fremgår av kirkevergens bygningsregnskaper.[11]
Domkirken slik den så ut før ombyggingen på 1850-tallet. Tegning av Gerhard Schøning (1722–1780)
Kirken ble reist på en liten fjellknaus mellom daværende Store og Lille Voldport, i østenden av det som senere skulle bli Stortorget. Grunnsteinen ble lagt ned av visestattholder Just Høeg i 1694.
I tillegg til at man hadde lite penger var det knapphet på byggematerialer. Man benyttet derfor stein fra restene av Hellig Trefoldigheds kirke og antakelig også fra Hallvardskatedralen. Kirken ble enklere utført enn disse to. Ytterveggene ble murt som kistemur med en kjerne av grov stein og mørtel mellom regelmessig murverk i fasaden og interiøret. Det ytre murverket var etter ordre fra myndighetene i København murt av «Leydenske mopper» fra Nederland, som ble regnet for mest værbestandig. 142 000 «mopper» ankom fra Leiden høsten 1694.[12] Denne typen teglstein fikk på grunn av leirens beskaffenhet og brenningsprosessen overveiende gule løpersider og røde koppsider (kortsider). Med datidens vanlige kryssforband fikk murverket vekselvis røde og gule skifteganger. Stripeeffekten er fremdeles tydelig på det originale murverket, som nå står umalt. Dette «stripete» utseendet ble høyt verdsatt i samtiden, for stripene ble fremhevet med rød og gul kalkmaling på nesten alle murhus - også på murverk av ensfarget tegl.[13] Grunnmuren ble malt blå.[14]
Grunnplanen var i latinsk korsform. Tårnet var lavere enn slik det framstår i dag og ble avsluttet med et pyramideformet tak. (Se Gerhard Schønings tegning av kirken.) Innvendig fikk kirken et flattrykt tønnehvelv i grå-sort.
Kirken ble innviet 7. november 1697 av biskop Hans Rosing, selv om den på langt nær fremsto som ferdig. I ministerialboken er det ført inn følgende:[15]
”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”
I forbindelse med at kirken ble ferdigstilt i 1720-årene ble taket dekorert innvendig med skymalerier. Disse maleriene ble dekket over med perlegrått allerede i 1775.
Årstallet 1699 og monogrammene til kong Frederik IV og stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve på nordre sakristi.Foto: GAD
Takmaleri fra ca. 1720 i sakristiet. Motivet viser kardinaldyden Justitia (rettferdigheten)A-S. Ofrim (21. juni 2012)
I 1699 ble det nordre sakristietbygget på etter initiativ av Christian Muus.[16] Muus var på dette tidspunkt stiftsprost i Christiania.[17]Sakristiet ble brukt av domkapitlets administrasjon. I det murte trappehuset er monogrammene til Frederik IV og Gyldenløve murt inn sammen med årstallet 1699. Arno Berg skriver i Vår Frelsers kirke at årstallet er 1696. [note 1][16]
Innvendig har sakristiet fortsatt opprinnelige takmalerier med skyformasjoner. Disse er fra rundt 1720 og er sannsynligvis malt av Claus Scavenius. På skyformasjonene er det malt figurer som viser fire av kardinaldydene: «Justitia», «Prudentia», «Fides» og «Spes». På veggene henger en stor samling bispeportretter.[18]
Domkirken har glassmalerier fra forskjellige epoker, av ulike kunstnere og plassert både i selve kirkebygningen og i kapellet, som ble reist av Arnstein Arneberg.
Glassmaleriene i koret er av Emanuel Vigeland og var en gave til kirken i 1910. Flere kjente personer i samtiden var med på å bekoste dem, blant annet Haakon VII og dronning Maud.[19] De syv glassmaleriene har motiver som går fra venstre mot høyre. På det første er en fremstilling av Jesu fødsel, og det siste viser hans gjenkomst.
Også glassmaleriet ved siden av kororgelet er av Emanuel Vigeland; det er fra 1916 og viser Jesus som tolvåring i tempelet.[20]
I tverrskipene er det 16 glassmalerier av Borgar Hauglid, utført i såkalt grisaille – gråtoner. Motivene er fra Jesu liv.[21] Hauglids glassmalerier kom til kirken i 1952 og var en gave fra kommandør John A. Gade. De var ment som et minne over de falne under andre verdenskrig.[21]
Arno Berg nevner også at to glassmalerier av Jones & Willis ble satt opp i korgavlen i 1903. De to glassmaleriene har korsfestelsen og oppstandelsen som motiv.[22] De ble dekket til under Arnstein Arnebergs restaurering på 1950-tallet og avdekket igjen ved siste restaurering 2006–2010.[23]
Også glassmaleriene i kapellet var en gave fra kommandør Gade.[24] De er opprinnelig fra 1400-tallet og har hørt til St. Ouen-kirken i Rouen. Denne kirken ble bombet under andre verdenskrig, og et av glassmaleriene derfra ble solgt til William Randolph Hearst.[25] Etter Hearsts død ble det solgt på auksjon til kommandør Gade, som gav det til Oslo domkirke. Det opprinnelige glassmaleriet ble delt opp i tre motiver, og det er satt inn inskripsjoner til minne om blant annet Gade. Et av vinduene er tilegnet kronprinsesse Märtha.[24]
Prekestolen kom til kirken samtidig med altertavlen i 1699. Den er laget av de samme kunstnerne som stod bak altertavlen.Foto: A-S. Ofrim (9. august 2010)
Døren opp til prekestolen har en innskrift skrevet av Christian Muus, som var domkirkens første stiftsprost. I innskriften sammenligner han prekestolen med Sions berg og presten med en fredsengel.[26]Foto: A-S. Ofrim (21. juni 2012)
Altertavlen i barokk kom på plass i kirken i 1699. Den er påbegynt av en ukjent nederlandsk kunstner og avsluttet av norske treskjærere ved Lars Sivertsen.Foto: Hans A. Rosbach (24. juni 2012)
Domkirkens barokkinventar med altertavle og prekestol kom på plass i kirken allerede i 1699. Begge er påbegynt av en ukjent nederlandsk kunstner som reiste fra oppdraget før det var fullført. Både altertavlen og prekestolen ble derfor ferdigstilt i akantusstil av norske treskjærere under ledelse av Lars Sivertsen.
Kirsten Toller, en rik enke bosatt i byen, gav 500 riksdaler til utføringen av altertavlen og den ble utstyrt med hennes families våpenskjold.[27]
Altertavlen er utført i skåret, bemalt og forgylt tre og måler 828 cm x 557 cm x 150 cm.[28] Tavlen og de enkelte elementene den består av, har blitt endret flere ganger i årenes løp. Den har blitt utsatt for stor slitasje blant annet som følge av flere flyttinger. Den sto i domkirken i årene 1700-1850, så ble den lagret først på kirkeloftet og så på brannvaktens loft frem til 1901. Fra 1901 til 1903 var den stilt ut på Norsk Folkemuseumskulturhistoriske utstilling for deretter å bli utstilt i Kunstindustrimuseet i Oslo frem til 1925. Da ble den overført til Prestenes kirke - dagens Majorstuen kirke - hvor den sto til 1944. Fra 1944 var den lagret i Tingelstad kirke inntil den kom tilbake til Oslo domkirke for godt i 1950.[28]
Kunstneren som utførte altertavlen, har gitt personene som fremstilles et sydlandsk utseende og store neser. Dette har senere blitt endret slik at disiplene ikke lenger har krumme neser, men ser nordiske ut.[note 2][28]
Altertavlen er utført i to deler; motivet på den nederste delen er nattverden, mens Kristus på korset med Maria og Johannes er motivet på den øverste delen. På toppen av altertavlen står den seirende Kristus.
Nattverden er tredimensjonal, med Jesus og apostlene samlet rundt bordet. Jesus sitter på langsiden bakerst og på hver side av han sitter fire disipler, et par av de andre sitter ved bordendene. Disippelen Johannes sitter nærmest til venstre for Jesus; han har lent seg så langt inn mot høyre at han dekker Jesu overkropp. Judas sitter foran bordet, på høyre side i.bildet
Både disiplene og Jesus er kledd i grønne og brune kapper pyntet med kraver og belter som er forgylt.
På det dekkede bordet er det 12 tallerkener i gull samt to lysestaker med tente lys. Vinkalken står like til høyre for Jesus. Midt på bordet ligger påskelammet på et ovalt fat og på duken ligger brød. Over selve bordet henger en lysekrone med levende lys.
Scenen viser Jesus med hevet høyre hånd, og disiplenes forferdede ansiktsuttrykk tyder på at kunstneren har villet fremstille øyeblikket da Jesus sier: «En av dere skal forråde meg». Den eneste av disiplene som er fremstilt helt uanfektet er Judas. Han sitter med ryggen til Jesus og med pengepungen i hånden.
I korsfestelsesscenen over står Maria til venstre og ser opp på Jesus som henger på korset. Hun holder hendene som i bønn. På den andre siden av korset står Johannes, han ser mot Maria.
Tavlen er smykket med to par utskårne forgylte vinger. De som er montert utenfor nattverdsscenen er formet som blomstrende akantusranker, disse fletter seg inn i hverandre. På utsiden av korsfestelsesscenen er utskjæringene utformet som vinranker med drueklaser og blader.
Døpefonten fra 1721. I gulvet slangen som tråkkes på under dåpen.Foto: Hans A. Rosbach (24. juni 2012)
Prekestolen har rike utskjæringer med engler og akantus. Den har oppgang og himling og følgende mål; høyde ca. 120 cm, diameter 188 cm og høyden på akantusfeltet er 85 cm. Oppgangen måler 120 cm x 250 cm. Himlingens diameter utgjør 270 cm. Prekestolen er utført i bemalt og forgylt tre.[15]
Over himlingen på prekestolen sees kong Christian Vs monogram. Dette er en kopi; originalen eies av Folkemuseet.[26] På en stolpe bak stedet presten står under prekenen, henger et timeglass med fire sylindre. Den viser kvarter, halvtime, tre kvarter og en hel time. Timeglasset var tidligere plassert på forsiden slik at menigheten kunne følge med på hvor lenge prekenen varte. Kongen hadde fastsatt at prekenen ikke skulle overskride en time.[27]
I fronten er det montert en plakett hvor det er skrevet: «Når himmel og jord og alt forgår, Gudsord og løfte til evig står.»[26] Prekestolen var en gave til kirken fra madam Roll og Zacharias Gran.[15]
Det er noe uklart om kirken hadde døpefont de første årene. Dagens font kom til kirken på 1720-tallet og var en gave fra rektor ved Oslo katedralskole, Jacob Rasch. Fonten er i akantusbarokk, utført i tre som er forgylt og malt. Den er datert til 1721 og måler 91 x 63/79 cm.[15]
Det hersker usikkerhet rundt hvem som har utført døpefonten. På domkirkens hjemmeside fremgår det at den er laget av Torsten Ottersen Hoff.[27] I en rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning utarbeidet i 2001/2002 etter restaurering av inventaret fremgår det at den er tilskrevet Lars Sivertsen.[15]
Opprinnelig hørte det et dåpshus til døpefonten, men dette har forsvunnet. Den eneste omtalen av utseendet man kjenner til er klokker Bastian Svendsens beskrivelse fra 1851:[15]
…den ved Døbefonden anbragte Forziring, bestaaende af en Skranke med dreide Søiler, indenfor hvilken Fadderne traadte, naar Barnet skulde døbes, en Thronhimmel over Døbefonden, hvorunder en sterkt forgylt Due….– Bastian Svendsen i 1851
Dåpsfatet stammer fra Hellig Trefoldigheds kirke, er i sølv og ble laget i 1656. Det var en gave fra stattholder Gregers Krabbe. I 1772 ble det gjort om i såkalt Régence-stil. Fatet tas bare frem ved dåpshandlinger og andre seremonier og oppbevares til daglig i en safe.[29] Altertavlen, prekestolen og døpefonten ble restaurert i 1997. Restaureringen ble bekostet av Oslo Rotary Klubb.[note 3]
Kongestolen med Haakon VIIs monogram.Foto: Hans A. Rosbach (24. juni 2012)
Kongestolen ble opprinnelig bygget i 1700 i forbindelse med et besøk av Frederik IV, og den fikk kongens navnesiffer på tronhimmelen over. Navnesifferet var flankert av to løver. Den er senere endret og restaurert, men har hele tiden hatt samme plassering i kirkerommet. Initialene viser i dag H7 for kong Haakon VII. Denne endringen ble gjort rundt 1950.
Kongestolen slik den så ut i 1929, fotografert av Anders Beer Wilse. Motivet er sett mot hovedinngangen med benker, lysekrone, Lambert Daniel Kastens' orgel og med kongestolen til venstre. Bildet tilhører Oslo Museum.Foto: Anders Beer Wilse (1929)
Etter at Norge kom i union med Sverige i 1814, ble det foretatt endringer med kongestolen under ledelse av arkitekt Jørgen Gerhard Løser.[30] Navnesifferet til Frederik IV som hadde vært plassert over kongestolen i mer enn hundre år, ble fjernet. Karl II fikk sitt monogram i stedet malt «paa en Blikplade omgivet av et smukt Løvværk».[30]Selve kongestolen ble malt lyseblå og trukket innvendig med rødt stoff.
Karl II besøkte aldri Norge og fikk ikke sett kongestolen. Han døde i 1818 og da overtok Karl III Johan.
Under Karl III Johan ble den opprinnelige kongelosjen revet og det ble satt inn en ny etter tegninger av byggmester Jacob Edvard Flintoe, bror av maleren Johannes Flintoe.[31] Maleren selv var svært aktiv med i prosjektet, og det antas at han sto for de mer avanserte oppgavene. Kongestolen fikk et klassisk utseende. Den ble utført på Bærums Verk. Arno Berg beskriver kongestolen slik:[32]
Selve stolen var inndelt i 8 hjørnelisener og hadde 5 fag «2rams vinduer og var kronet af gesims med fris og attika». Innvendig hadde stolen kasett-tak med gipsrosetter.– Arno Berg side 78
Kobberstikkeren og maleren Heinrich August Grosch tilbød seg å utføre malerarbeidet på kongestolen og fikk til slutt oppdraget, selv om kirkevergen hadde uttalt at han tvilte på Grosch «da jeg ikke kiender noget til manden eller mig er bekient hvorvidt han er duelig eller ikke.»[33] Innvendig ble det hengt opp grønne silkegardiner som ble pyntet og holdt til siden med gullsnorer.
Kastens sto for byggingen av barokkorgelet i 1720-årene og det ble ferdig i 1727.Foto: Hans A. Rosbach (24. juni 2012)
Kororgelet er som hovedorgelet bygget av Ryde & Berg Orgelbyggeri. Orgelet har 16 stemmer.[34] Utseendemessig er det tilpasset kirkens barokkinventar.Foto: A-S. Ofrim (20. november 2010)
Domkirkens første orgel ble bygget i 1702 av svensken Carl Gustav Luckvitz og var en gave til kirken fra Casper Herman Hausmann.[note 4]Orgelet ble ganske snart ansett som ubrukelig og i 1722 ble det sendt en henvendelse til orgelbygger Lambert Daniel Kastens i København, men han hadde ikke anledning på det tidspunkt. Først i august 1726 kom Kastens til Christiania.[35] Han bygget et nytt orgel, som han mente seg ferdig med allerede i april året etter. Ornamentikken ble utført av Torsten Ottersen Hoff.
Orgelet ble en kostbar affære. Om man regner alle utgifter med, kom det på mye over 4 000 riksdaler.[36]Kirken hadde lånt penger av katedralskolen til orgelutgiftene, men de strakk ikke til, så man måtte i tillegg låne penger fra velstående borgere. Orgelet ble tatt i bruk første gang i 1729 av kirkens organist Johan Frederik Clasen.[36]
Orgelet ble skadet etter restaureringen på 1850-tallet og ble skiftet ut i 1883.[37] Oppdraget med å bygge et nytt orgel til kirken gikk til den norske orgelbyggeren August Nielsen, som hadde orgelfabrikk i Oslo. Dette orgelet fikk kort levetid og snart var man i gang med å planlegge et nytt. Denne gangen var det den tyske orgelfabrikken E.F. Walcker som fikk oppdraget og orgelet sto ferdig i kirken i 1930.[37]
Etter 30 års tid ble orgelet ansett for å være gammeldags, og på begynnelsen av 1970-tallet gjennomførte orgelbyggeren J.H. Jørgensen en omfattende ombygging. Jørgensen beholdt da flere av Walckers piper. Resultatet av restaureringen ble ikke ansett for tilfredsstillende, og man begynte derfor å planlegge anskaffelsen av helt nytt orgel.[37]
Det nåværende orgelet er bygget av Ryde & Berg Orgelbyggeri i 1997, til kirkens 300-årsjubileum. Kastens' orgelfasade benyttes fremdeles.
Det nye instrumentet har 53 registre, tre manualer og pedal.[38] Hovedverketspilles fra den nederste manualen, positivet spilles fra den midterste manualen, svellverket spilles fra den øverste manualen og pedalverket spilles på pedalen.
visHovedorgelets disposisjon
To av lysekronene i domkirken. I bakgrunnen orgelet.Foto: mararie (22. oktober 2010)
I tillegg til hovedorgelet finnes to mindre orgler i domkirken. De er også bygget av Ryde. Det ene står i koret og omtales som kororgelet. Verket har 16 stemmer og tremolo. Fasaden er tegnet av arkitekt Ulf Oldæus og er utseendemessig tilpasset kirkens barokkinventar. Oldæus har også tegnet korstolene.[39]
visKororgelets disposisjon
Det tredje orgelet er et flyttbart kisteorgel fra 1985 med fire stemmer.
Allerede da kirken ble innviet, eller kort tid etter, var det benker i kirken. For øvrig har kirkerommet trolig fremstått som relativt nøkternt. Fem navngitte snekkere utførte stolene og arbeider på dørene for 500 riksdaler.[40] Innelukkede stoler langs veggene omtales også, uten at det fremgår hvor mange det var.[40] Det var vanlig at folk som ville ha lukkede stoler selv måtte betale og besørge byggingen av stolene, så de bevarte regnskapene har derfor ingen opplysninger som kan bringe klarhet på dette punkt. Men sannsynligvis har det vært en del lukkede stoler, for glassmesteren fikk 89 riksdaler og 2 ort, en relativt stor sum, for arbeidet han utførte med å sette inn vinduer i stolene.[41]
Årene da Bartholomæus Deichman var biskop i Christiania, fra 1712 til 1730, ble en tid med stor aktivitet og byggevirksomhet i kirken. Det var også i denne perioden Kastens orgel ble installert og hvelvet dekorert med skymalerier, som sannsynligvis ble utført av Claus Scavenius.[42] Deichman fikk satt i gang og fullført store utsmykkingsprosjekter, og gallerier ble reist både for utleie og for gratis adgang.
«L'ultima Cena» – Nattverden – er en sølvskulptur av den italienske billedhuggeren Arrigo Minerbi. Den ble laget i 1930 og gitt som gave til Nasjonalgalleriet av forretningsmannen Einar Nilssen.[43] Skulpturen kom til domkirken i 1950. Scenen skildrer Jesus som dypper et stykke usyret brød, og skal til å gi det til den som kommer til å forråde han. Kunstneren har selv uttalt om verket:[44]
Uten å forsøke noen nøyaktig rekonstruksjon av scenen som den var ifølge de hellige skrifter, men etter tålmodig og kjærlig granskning av de enkelte karakterene som de fortoner seg ifølge pålitelige kilder, kaster jeg meg ut i skapelsen i en fullstendig personlig fortolkning av hver enkelt disippels fysiognomiske og fysiologiske trekk, mest opptatt av å frembringe feil og dyder, og levendegjør denne lille, enda anonyme forsamlings opptreden og livsførsel, disse tolv fattige, ukjente mennene som Jesus gjør til den store kristne kirkens søyler.– Arrigo Minerbi
Skulpturen er i 2/3-s størrelse, 2,8 meter lang og 0,8 meter bred. Den er støpt i sølv og veier ca. 300 kilo.
Av øvrig inventar sees Maria-skulpturen i tre som er et verk av Turid Angell Engog var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997.
I tillegg til dåpsfatet fra Hellig Trefoldigheds kirke har domkirken bevart de tre lysekronene som henger i midtgangen, en stor alterkalk og disk og fire eller fem bispeportretter fra denne kirken. Også de to store tinnlysestakene som står plassert på alteret stammer derfra.[4] Fra Hallvardskatedralen finnes alterkalk og disk samt brødeske. I tillegg fire eller fem av portrettene som henger i sakristiet.[4]
Domkirken i 1800
Akvatint av John William Edy
Den første store hovedreparasjonen av eksteriøret startet på midten av 1770-tallet og fortsatte i flere år fremover.[45] Det synes som man har brukt store pengebeløp på det barokke interiøret, mens det utvendige har forfalt. Den opprinnelige gule og røde malingen har ikke blitt vedlikeholdt og kirken ble hvitmalt. Videre ble både taket og gesimsene reparert.[45]Utseendemessig fremsto kirken slik man ser det på John William Edys akvatintfra 1800. [45]
Domkirken ble bygget om i årene 1848–1850 etter planer av arkitekt Alexis de Chateauneuf. Interiøret ble omskapt i nygotikk og det gamle inventaret fjernet, tårnet ble forhøyet og utstyrt med en rikere tårnhjelm og fikk renessansespiret som siden har vært karakteristisk for kirken.
Det indre av Vår Frelsers kirke på et fotografi tatt mellom 1870 og 1880. Motivet er sett mot alteret og viser Alexis de Chateauneufs interiør i nygotikk fra 1848 til 1850. Taket er lyst og hvelvingene har et påmontert ribbeverk. Barokkinventaret er skiftet ut og det eneste av dette som kan sees på bildet er døpefonten som er plassert helt oppe ved alteret.Foto: Per Adolf Thorén
Akvarell av Vår Frelsers kirke malt av Alexis de Chateauneuf i juni 1848. Bildet viser de dramatiske endringene som han foreslo i eksteriøret og som stort sett ble gjennomført.
Ved påmuringen ble det brukt rød tegl i større format istedenfor den mindre røde og gule nederlandske teglsteinen i de eldre delene, noe man kan se på de forskjellige delene av tårnet.
På samme tid fikk man anbrakt en ny kongeinngang på sydsiden.
Ved Alexis de Chateauneufs omfattende endringer ble det meste av interiøret forandret og alt inventaret, med unntak av orgelet, ble skiftet ut. Utskiftingen av altertavlen førte til en heftig debatt.[46] Det var ønske om å skifte ut altertavlen med et moderne maleri, utført av en utlending. Etter mye om og men ble allikevel Adolph Tidemand tilbudt oppgaven, under forutsetning av at han utførte den mens han oppholdt seg i utlandet og da helst i Roma, noe Tidemand ikke ville. Det endte med at domkirken fikk en altertavle malt av østerrikeren Edvard Steinle med motivet «Jesus i Getsemane».[46]Maleriet vakte ingen jubel da det kom på plass i 1851, og altertavlen ble senere gitt i gave til Asak kirke i Østfold.[47]
Chateauneuf var ikke begeistret for den barokke prekestolen og klarte på planleggingsstadiet ikke å bestemme seg for om han skulle beholde den, fjerne den helt eller prøve å forandre den. Han fikk tilsendt en tegning av prekestolen og det avgjorde saken; han anså den som «bondeagtig Makværk» og den måtte bort.[48]
Prekestolen som ble satt inn i domkirken i stedet for den gamle var tegnet av Chateauneuf selv, og utført av snekkermester Traulze. Den hadde nisjer med utskårne figurer utført av billedhugger Christopher Borch.[49] Etter at det opprinnelige inventaret kom tilbake til domkirken ble denne prekestolen flyttet til Vestre Aker kirke i Oslo hvor den står fremdeles (per 2012).
Sannsynligvis brukte kirken den gamle døpefonten de første årene etter Chateauneufs endringer. I 1871 ble den byttet ut med en stående dåpsengel i marmor, utført av Ole Fladager i Roma. Fladager rakk ikke å ferdigstille engelen før han døde, og det gjenstående arbeidet ble utført av andre etter at den kom til Oslo.[22]
I årene 1933–1951 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg. Da ble den nygotiske innredningen fjernet og det opprinnelige inventaret brakt tilbake. I himlingen ble de illuderte hvelvribbene erstattet av Hugo Lous Mohrs store takmaleri. Arneberg tegnet også kapellet på sydsiden av kirken. Restaureringen var ferdig til byens 900-årsjubileum i 1950.
De modernistiske takmaleriene i domkirken dekker alle fire hvelv og ble utført av Hugo Lous Mohr i årene 1936–1950.[50] Før arbeidet tok til, ble den gamle dekorasjonen fjernet og Mohr begynte å utføre sitt kunstverk i egg-olje-temperapå det opprinnelige underlaget. Under krigen måtte han selv holde høns for å få egg til malingen sin.[51] Motivene er bygget over de tre trosartiklene, med en strålende sol i midten med inskripsjonen Gloria in excelsis Deo – Ære være Gud i det Høyeste.[50]
Hovedinngangen består av en massiv bronsedør med relieffer av Dagfin Werenskiold. Den kom på plass i 1938 og var en del av Arnebergs ombygging. Motivene er hentet fra saligprisningene i Bergprekenen. Bronsedøren består av fire felt på hver side og et buet felt øverst. I det øverste feltet står Jesus omgitt av blomster og fugler. Komponisten Eivind Groven sto modell for figuren.[52] Selve døren fremstiller motiver fra Bergprekenen. Til venstre vises «De rene av hjertet», «De barmhjertige», «De som sørger» og «De forfulgte». Til høyre er motivene «De fattige i ånden», «De fredsommelige», «De saktmodige» og «De som spottes». Døren var en gave fra Oslo Sparebank.[53] Kunstverket er et av Werenskiolds hovedverk.[54]
Kirken ble restaurert på nytt i årene 2006–2010, etter at det var avdekket omfattende fuktskader i bygningen. Restaureringsarbeidet ble ledet av sivilarkitekt Marianne Gulliksen på oppdrag fra Kirkelig fellesråd.[23]
Det var bevilget 130 millioner kroner til restaureringen av kirkebygget, pluss 24 millioner som var øremerket konservering av Hugo Lous Mohrs takmalerier.[23]En tilleggsbevilgning gjorde at sluttprisen for hele restaureringsarbeidet ble på 165 millioner kroner.[23] Skadene på kirken var større enn antatt, og det ble fokusert på å sikre fundamentet og takkonstruksjonen. Restaureringen av Mohrs takmalerier måtte utsettes, blant annet fordi man ikke fant en metode for å redde dem. Beløpet som var bevilget til dette formålet måtte dessuten omdisponeres til nødvendige reparasjoner av takkonstruksjonen.[23] Restaurering av krypten med gravmonumentene ble heller ikke ferdigstilt.
I tillegg til takreparasjonene og sikring av fundamentet ble det skiftet ut teglsten i fasadene, utført reparasjoner av gulvet og det elektriske anlegget, og lagt inn nytt brannvarslingsanlegg. Man fjernet også to blendinger i koret og avdekket to glassmalerier fra 1903 som var blitt dekket til under Arnebergs restaurering.[23]
Domkirken har hatt tårn siden den ble reist, men det har vært lavere og annerledes i utforming enn dagens tårn. En tegning av Gerhard Schøning fra 1775 viser sannsynligvis den opprinnelige tårnavslutningen.
Det kom inn flere forslag til endringer av kirkens utseende, da den ble restaurert på midten av 1800-tallet, blant annet fra Grosch. Alexis de Chateauneufs restaureringsforslag ble tatt godt i mot.[55] Om den radikale endringen av tårnet skriver han at det er «nøie svarende til Christian den Fjerdes Tidsalder, hvorved Staden og Kirken vil erholde et vidtskuende, characteristisk Kjendemærke fra Stifterens Tid.» Forslaget møtte begeistring.[55]
Under Chateauneufs ombygging ble tårnet forhøyet og forsynt med en bronsekuppel. Innvendig ble det samtidig laget et vaktrom i kuppelen, med åtte vinduer, hvor brannvaktene holdt utkikk hele døgnet. [56]
Tårnuret er noen år yngre enn selve kirken, men det er landets eldste kirkeurverk som fortsatt er i bruk.[56] Før uret kom på plass var det murt inn et solur i sydveggen av tårnet, men dette viste jo ikke klokkeslett i dårlig vær.[57] Den svenske urmakeren Jørgen Jørgensen Elg tilbød seg i 1706 å utføre et kirkeur. Han var blitt dømt til døden for falskmynteri, og satte som betingelse for å lage uret at han ble benådet,[57] noe magistraten ikke kunne gå med på. Det gikk derfor noen flere år før det ble samlet inn penger til et ur blant byens borgere.
I 1718 kom uret fra England med urmaker Allen, som straks satte i gang med å installere det. Til å hjelpe seg fikk han en kleinsmed ved navn Erich Christophersen. Arbeidet med å montere kirkeuret pågikk i noen uker. Den engelske urmakeren mottok 1 riksdaler per dag i lønn, mens Christophersen ikke fikk betalt. Etter at urmakeren hadde returnert til hjemlandet, ville imidlertid ikke uret gå, og den norske smeden måtte streve i lang tid for å få orden på det. Han ble til slutt belønnet og ansatt som urpasser med en lønn på 25 riksdaler årlig. Senere ble lønnen forhøyet og Christophersen hadde stillingen til han døde i 1754, over 80 år gammel.[58]
Domkirken har fem kirkeklokker med en samlet vekt på 4,5 tonn.[56] De stammer opprinnelig fra Hellig Trefoldigheds kirke, som brant i 1686. Storklokken fra Hellig Trefoldighets kirke ble tatt ned av Mester Wulff sommeren 1697, før han sprengte tårnet, og transportert med hjelp av soldater frem til den nye Vår Frelsers kirke i oktober samme år.[59] Resten av klokkene har håndverkerne transportert selv. Dette innebærer at klokkene har hengt på plass da Vår Frelsers kirke ble innviet 7. november 1697.[59] Kirkeklokkene har blitt støpt om og reparert flere ganger.
Storklokka fra 1859 er støpt av Olsen-Nauen, veier 1607 kg og lyder D1. Den har vuggebom med fallende kolbe. Den har inskripsjonen:
Til sabbat fra livets qualm
Kaller deg min klare malm
Over mange avskeds time
skal min dumpe tone kime
Hør min røst fra skyen klinge
Vaagn, O sjæl og bruk din vinge
Tolvklokka fra 1688 er støpt av Fr Meier, veier 800 kg og lyder F1. Kvarterklokka fra 1774 , støpt av Michael Troschel er 450 kg og lyder G1. Femklokka fra 1768 er 250 kg og Lyder C2.
I den nederste delen av bronsekuppelen i tårnet er det et konsertklokkespill som består av 48 klokker. Spillet kan betjenes både elektronisk og manuelt. Den største klokken klinger med tonen G1 og den minste med tonen G5. Klokkespillet favner over fire oktaver.[60]
Til sammen veier klokkene mer enn 4 tonn; den største veier 680 kilo og den minste 14. Den største klokken har en inskripsjon hvor blant annet giverens navn er nevnt. Rundt bronsekuppelen er det åtte metalluker og disse åpner seg når det spilles på verket.
Klokkene er fra Olsen Nauen Klokkestøperi og var en gave til domkirken fra Ørnulf Thorbjørn Myklestad. Klokkespillet ble innviet i 2003.[60] Det ble laget av Olsen-Nauen 2003 med Apollo II fra Clock-o-Matic. Instrumentet har 48 klokker, transponert til G1.[trenger referanse]
Under hele domkirken ble det innredet en krypt. Arno Berg går så langt at han kaller den «praktfull».[61] Høyden fra gulv til tak er ujevn og varierer fra 260 cm til 275 cm, det er altså relativt høyt under taket.
Den første som ble gravlagt i krypten var tidligere nevnte Just Høeg. Han døde før kirken var ferdig – i 1694 – og ble i mellomtiden oppbevart i Akers kirke. Da han ble overført til domkirken fikk han et hvelvet rom som lå under det sydlige hjørnet i koret.[62] I gravåpningen ble det montert en smijernsport av ypperste kvalitet.[62] Antagelig ble også hans enke Karen Krabbe gravlagt i krypten etter sin død i 1702.
Samme år som kirken ble innviet fastsatte kongen takster for begravelser i krypten. Gravkammeret ved siden av Høegs hadde en pris på 200 riksdaler.[62][63] De øvrige plassene ble rimeligere; prisen varierte fra 80 til 20 riksdaler. Kirsten Toller kjøpte kammeret ved siden av Høegs, og noen år senere ble hennes svigersønn Casper Hermann Hausmann stedt til hvile der. Hausmann var for øvrig halvbror av Ulrik Fredrik Gyldenløve. Hausmanns sarkofag er utført av billedhuggeren Johan Christopher Sturmberg.[64][65] Sturmberg er kunstneren som utførte Christian Vs og Charlotte Amalies sarkofager i Roskilde domkirke.
Casper Hermann Hausmann hadde vært gift med Karen Toller. Hun ble også gravlagt her, det samme ble deres sønn Fredrik Ferdinand og hans ektefelle. Disse sarkofagene er også bevart. Inn til gravkammeret var det også her smijernsporter. Casper Hermann Hausmanns sønn Fredrik Ferdinand hadde testamentert penger til vedlikehold av gravkammeret og som en garanti for at det skulle bevares.[65] Men da det ble forbud mot begravelser i kirkene i 1805 gjaldt det også begravelser i kjelleren og bestemmelsen ble håndhevet relativt hardt. I 1818 begynte man å fjerne gravkapellene og det oppsto skader på flere av gravminnene. Det ble i tillegg plassproblemer etter at kistene fra gravkapellene på selve kirkegården også var blitt flyttet ned i krypten. I 1860 var nesten alle gravminnene ødelagt.[66]
Først i 1896 ble det tatt grep for å ordne opp. Da ble rommet under nordre sakristi satt i stand, og hit flyttet man sarkofagene og kistene, blant annet Hausmanns sarkofag og syv av kistene fra Ankers gravkapell på kirkegården. Her ligger blant annet Bernt Anker og ektefellen Matthia. Flere barn og voksne ligger også her, blant dem medlemmer av familien Collett. Barnekistene fra familien Ankers gravkapell ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund og tyve kister med voksne, som man ikke fant ut hvem var, ble lagt i en fellesgrav.[67]
I 1988 ble krypten pusset opp og gravd mer ut. Det ble lagd lokaler som blir brukt til utstillinger, konserter, foredrag og menighetsarbeid som kirkekaffe.[68]
De gamle gravkapellene ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Gouache av Jacob Munchfra ca. 1820
Ved byggingen av Vår Frelsers kirke ble byens kirkegård anlagt omkring kirken. Fram til 1805 hadde de rikeste familiene sine graver i krypten i kirken; dessuten hadde familiene Collett, Leuch, Vogt, Anker og Elieson egne gravkapeller på kirkegården.[69] På Jacob Munchs gouache fra ca. 1820 ser man fra Lille Kirkebakke ut mot Kirkebakken – dagens Karl Johans gate. Tre av domkirkens fire gravkapeller som lå ut mot Kirkebakken er med, disse er fra venstre mot høyre; familien Colletts gravkapell, familien Vogts kapell og helt til høyre familien Leuchs kapell. Det fjerde kapellet – det Elieson-Ankerske – er ikke med på bildet.[69]
Kirkegården ble nedlagt i 1808. Den høye kirkegårdsmuren ble imidlertid stående til 1819, da området nord og vest for kirken ble lagt til torget. I 1823 ble resten av kirkegården omgjort til park.
I perioden 1840 til 1859 ble Basarene og Brannvakten oppført i upusset rød tegl i nyromansk stil. Arkitekt for arbeidet var Christian H. Grosch.
Navnet «Kirkeristen» har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse ristene skulle forhindre at dyr, særlig husdyr, kom inn på den daværende kirkegården. Ved risten i den sydlige enden av kirkegården var det en port, og ved den andre risten var det en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Da kirkegården ble lagt ned mistet ristene sin funksjon, og de ble fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene.
Minnesmerke over Wilhelm Andreas Wexels utenfor domkirken i Oslo er utført av Carl Ludvig Jacobsen. Wexels virket i kirken i 47 år, fra 1819 til 1866.Foto: Andrewrabbott (5. juni 2012)
Biskoper som har hatt den nåværende domkirken som bispesete.
En lang rekke teologer har vært ansatt ved domkirken, blant andre:
Den første sognepresten i menigheten var Christian Muus(født i 1656, død i 1717), som var født i Christiania og utdannet ved Universitetet i København. Det var etter sigende Ulrik Fredrik Gyldenløves innflytelse som gjorde at Muus fikk en rask karriere og flere gode embeder.[70] Han var prest i Vor Frelsers kirke i 7 år, fra 1694 til 1701, da han ble utnevnt til biskop i Ribe. Muus har skrevet verset som står på døren inn til prekestolen i domkirken. Han hadde det med å uttrykke seg på versefot.
Jacob Lodberg (født i 1672, død i 1731) tok over embedet etter Muus og var da bare 29 år gammel. Han var ved kirken i Christiania i bare seks år, men rakk allikevel å gjøre seg bemerket. Lodberg stiftet Sagbankens fattighus, og han fikk også opprettet en fattigskole i byen.[71]
Nicolai Lumholtz var stiftsprost i domkirken fra 1774 til han døde i 1819, i tilsammen 45 år.[72] Lumholtz var en middelaldrende mann da han tiltrådte, og han satt i embedet til han var 90 år gammel. Arno Berg skriver at for samtiden så det ut som om han aldri ville dø.[72] På den tiden Lumholtz overtok som prest i menigheten var den preget av frafall, og han klarte ikke å snu utviklingen, noe han innså selv.[73] Lumholtz er den eneste som fremdeles ligger gravlagt utenfor kirken. Det ble gitt tillatelse til det selv om han døde etter at det ble innført forbud mot begravelser på området i 1805.
Wilhelm Andreas Wexels var prest i kirken fra 1819 til sin død i 1866, i 47 år. Han kom til kirken som kateket og ble etter hvert domprost. Wexels var en av de første teologene i Norge som hadde fått sin utdannelse ved det nye norske universitetet i Christiania.
Wexels ansees som en norsk representant for N.F.S. Grundtvigs «glade kristendom», og han fikk også Grundtvig til å komme på besøk til Norge. Besøket ble svært populært og utviklet seg nærmest til et triumftog.[74]
Sentrale organister
1709–1721 Christian Olsen Rode
1721–1764 Johan Frederik Clasen
1764–1769 Johan Adolph Pløen
1769–1809 Johan Christian Krøyer
1809–1828 Fredrik Christian Groth
1820–1826 Frederik Christian Lindeman
1828–1840 Jacob Andreas Lindeman
1840–1887 Ludvig Mathias Lindeman
1887–1916 Christian Cappelen
1913–1916 Johan Wilhelm Huus-Hansen
1916–1932 Eyvind Alnæs
1933–1966 Arild Sandvold
1966–1982 Rolf Kåre Karlsen
1982–2014 Terje Kvam
1984– Kåre Nordstoga[note 5]
2015– Marcus André Berg
De første årene av menighetens liv sto det dårlig til med kirkemusikken. På papiret hadde Vår Frelsers kirke organist da den ble innviet i 1697, men vedkommende hadde aldri satt sine ben i kirken. Allerede i 1668 var Johan Utrecht utnevnt Christian Olsen Rode (1709-1721) til organist i Christiania, men han bodde i København. For å oppfylle forpliktelsene sine hadde han derfor sendt en vikar, Nicolaus Eliessøn også kalt Als til etternavn.[75] [76] De første årene hadde man heller ikke orgel; det kunne tas i bruk fra påsken 1702.[75] Vikaren virket frem til 1707, da stillingen ble lyst ledig. Man var tydeligvis ikke fornøyd med han.
Minnesmerke over Ludvig Mathias Lindeman til høyre for hovedinngangen i Oslo domkirke. Bysten er utført av Carl Ludvig Jacobsen og ble avduket i 1906.Foto: A-S. Ofrim (21. juni 2012)
Den offisielle organistrekken telles gjerne fra Christian Olsen Rode, som ble ansatt i 1709 og hadde stillingen helt til 1721. Rode skal ha vært ved Nidarosdomen før han kom til Vår Frelsers kirke, men stiftsdireksjonen syntes ikke de hadde vært heldige med han heller.[76]
Danske Johan Frederik Clasen ble kalt inn til stillingen av kommandanten på Akershus festning i 1721. Clasen var en kjent organist og orgelbygger i samtiden. Han likte seg i Christiania og innehadde stillingen som organist, og senere også kantor ved Katedralskolen, i over 40 år. Oslo domkirke hadde et nært samarbeid med Katedralskolen og fikk elevkor derfra i over 100 år. Flere av domkirkens organister fungerte også som kantor ved Katedralskolen.[77]
Johan Adolph Pløen virket som organist 1764–1769.[note 6]
I årene 1769–1809 var Johan Christian Krøyer organist. Krøyer ga offentlige konserter og var i tillegg medlem av Det dramatiske Selskabs orkester.
I årene 1809–1828 var Fredrik Christian Groth domkirkens organist. Groth skal også ha vært en dyktig fiolinist og var stadsmusikant i tillegg til stillingen som organist. Han ga også privattimer, det er kjent at han underviste Waldemar Thrane.[78]
Allerede før Groth døde startet «Lindemandynastiet» med tre brødre i domkirken, ved at Frederik Christian Lindeman fungerte som vikar i 1820–1826.
Etter Groths død overtok Jacob Andreas Lindeman som organist i 1828. Han var da bare 23 år gammel. Han var opprinnelig utdannet teolog og da han fikk et presteembede i 1839 overtok broren Ludvig Mathias Lindeman året etter.
L.M. Lindemans tid som organist i Vår Frelsers kirke ble en rik tid for kirkemusikken, både i kirken, byen forøvrig og landet som helhet. Lindeman var organist frem til sin død i 1887. Lindeman hadde et vidt virkefelt, han samlet blant annet folkemusikk og samarbeidet med Olea Crøger og Magnus Brostrup Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser.
Etter Lindeman overtok Christian Cappelen, som i tillegg til å være organist var en kjent komponist som ga ut sanger, orgelpreludier og kantater. Han var også antagelig den første som startet med egentlige kirkekonserter i Norge.[79] De siste tre årene av Cappelens funksjonstid virket også Johan Wilhelm Huus-Hansen som organist.
Da Cappelen døde i 1916, ble Eyvind Alnæs organist i kirken.
Alnæs var både organist, dirigent og komponist og har blant annet skrevet to symfonier og nærmere 60 romanser. Han var organist i domkirken til han døde i 1932.
Etter Alnæs' bortgang ble Arild Sandvold domkirkens nye organist. Han hadde denne stillingen i hele 33 år, frem til 1966.
I årene 1966–1982 var Rolf Kåre Karlsen kirkens organist, før han ble avløst av Terje Kvam. I 1984 ble det opprettet en ny organiststilling, og Kåre Nordstoga ble tilsatt som domkirkens andre organist. Domkirken fikk med dette to fast ansatte organister. Terje Kvam ble pensjonist i 2014.[80]
Fra 2015 er Kåre Nordstoga[81] og Marcus André Berg[82] domkirkens to faste organister. Begge bærer tittelen domkantor.
I tillegg har domkirken per 2016 en tredje domkantor; Vivianne Sydnes, som ble ansatt fra 1. januar 2015.[83] Hun arbeider kun med kordireksjon og er ikke organist.
Fyrstebryllupet i Oslo 21. mars 1929 mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha av Sverige. Bildet tilhører Oslo Museum
Blomsterhavet utenfor domkirken etter terrorangrepene 22. juli 2011.Foto: Øyvind Holmstad (31. juli 2011)
Etter unionsoppløsningen i 1905 har domkirken blitt benyttet av kongehuset til store offisielle begivenheter. En av de første festgudstjenestene foregikk imidlertid nesten hundre år tidligere, da Christian Frederik den 22. mai1814 ble hyllet som det selvstendige Norges konge. Det finnes to beskrivelser av denne begivenheten: Christian Frederiks egne dagboksnotater og Claus Pavels omtale. Den nybakte kongens notater er fulle av begeistring, men Pavels er relativt lunken.[84][85]
Den første store begivenheten etter at Norge ble uavhengig var det kongelige bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha av Sverige den 21. mars 1929. Paret ble viet av biskop Johan P. Lunde i nærvær av 1 600 inviterte gjester.[86] De tre neste begivenhetene var kongelige bisettelser. Dronning Maud døde i London den 20. november 1938 og ble bisatt fra domkirken 8. desember 1938. Kronprinsesse Märtha døde 5. april 1954, 53 år gammel, og ble bisatt fra domkirken den 21. april 1954. 85 år gammel døde kong Haakon VII 21. september 1957 og hans bisettelse fant sted 1. oktober 1957.
Kronprins Harald giftet seg med Sonja Haraldsen den 29. august 1968 med rundt 850 gjester til stede i domkirken.[87] Vielsen ble foretatt av biskop Fridtjov Birkeli.
Kong Olav V døde den 17. januar 1991 og ble bisatt fra domkirken den 30. januar. Biskop Andreas Aarflot forrettet under høytideligheten.
Den 25. august 2001 giftet kronprins Haakon seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i domkirken, og biskop Gunnar Stålsett forrettet.[88]
Etter terrorangrepene den 22. juli 2011 ble domkirken en nasjonal sørgeplass.[89]Den 24. juli ble det avholdt en minnegudstjeneste der blant andre kongehuset og statsminister Jens Stoltenberg deltok. Samme dag hadde et «blomsterhav» dannet seg utenfor kirken fordi folk la ned hilsener og blomster for å minnes de døde.[90] Fra 3. august til september 2011 samlet Oslo kommune inn 15 tonn blomster og 5 tonn brukte lys, hovedsakelig fra området utenfor kirken.[91]Riksarkivet arkiverte tusener av hilsener.[92]
^ Arno Berg skriver på sidene 39–40 at årstallet er 1696; «... er innmuret F IV og Gyldenløves monogrammer samt merkelig nok årstallet 1696, tiltross for at bygningen er oppført tre år senere. Foruten det arkivaliske bevis for dette, ser man også tydelig at det ikke er oppmurt sammen med kirken. Årstallet 1696 rimer også dårlig med F IV`s monogram, da han først ble konge i 1699.»
^ Blant annet Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..» side 13: «...[..]..Samtlige av figurene bak nattverdsbordet har gjennomgått «plastiske operasjoner» og fått «rettet» sine opprinnelige krumme neser. Hovedsakelig skjedde dette rundt 1825. På denne tid diskuterte det norske samfunn jødenes adgang til riket....[..]..» og «...[..]..Mest oppsiktsvekkende er forandringene som er gjort i ansiktene på Jesus og disiplene som sitter bak nattverdsbordet. Den hollandske mester ga dem et sydlandsk - kanskje etter hans oppfatning jødisk utseende - med krumme neser. Ganske annerledes enn de «norske» disiplene som samtidig benket seg rundt nattverdsbordet i altertavlene i eksempelvis Valdres og Gudbrandsdalen. I 1839 uttrykte Kirkeinspeksjonen sterk misnøye med domkirkens altertavle, fordi dens «mislykkede figurer forstyrret andakten og vakte forargelse”. ”Kan noget være mer stødende for øiet end alt dette» undrer dens representanter.....[..]..»
^ Opplysningen om at Oslo Rotary Klubb bekostet restaureringen av deler av inventaret i 1997 stammer fra en plakett ved inngangspartiet i domkirken.
^ Kildene varierer når det gjelder årstallet for det første orgelet. Domkirkens hjemmeside om orglene Arkivert 4. november 2011 hos Wayback Machine. og Knut Are Tvedt i OSLO byleksikon fra 2010 skriver 1711. Hilde Brunsvik skriver 1702 i En guide til Oslo domkirke og det samme gjør Arno Berg blant annet på side 326.
^ Listen over organistene er fra domkirkens hjemmeside om orgleneArkivert 4. november 2011 hos Wayback Machine. hvor listen ikke er fullstendig og stopper etter Ludvig Mathias Lindeman, og fra boken En guide til Oslo domkirke av Hilde Brunsvik, sidene 53 og 54.
^ Arno Berg har relativt fyldig omtale av de forskjellige organistene i boken Vår Frelsers kirke, men noen fra den offisielle organistlisten er ikke nevnt. Det gjelder Johan Adolph Pløen som virket 1764–1769 og Johan Wilhelm Huus-Hansen som står oppført med årene 1913–1916. Når det gjelder Huus-Hansen går disse årene inn i den perioden Christian Cappelen var organist og Huus-Hansen kan ha vært vikar.
^ Knut Are Tvedt side 422
^ Knut Are Tvedt side 423
^ Ranveig Gausdal: «Kirkene på Kristiania torv». Tobias 7, nr. 4 (1998): side 8–11. ISSN 0804-2454
^ a b c «Tre kirker, én historie». Oslo domkirke. Arkivert fra originalen 2. november 2012. Besøkt 4. januar 2016.
^ Berg og Hagtvedt side 31
^ Berg og Hagtvedt side 32–33
^ M.C. Kirkebøe, side 23
^ Berg og Hagtvedt side 37
^ Berg og Hagtvedt side 34–37
^ Lars Roede: Byen bytter byggeskikk. Christiania 1624–1814. Oslo, AHO 2001, side 208 og 244
^ Hilde Brunsvik side 26
^ a b c d e f Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..» Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine.
^ Christian Muus fra Dansk biografisk leksikon
^ Oslo Domkirke: Sakristiet Arkivert 10. juli 2012 hos Wayback Machine.
^ Hilde Brunsvik side 66
^ Hilde Brunsvik side 69
^ a b c d e f Usynlig, men solid. Artikkel i Aftenposten tirsdag 13. april 2010, side 8
^ Berg og Hagtvedt side 86
^ a b c Oslo Domkirke: Barokkinteriøret Arkivert 22. desember 2011 hos Wayback Machine.
^ a b c Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..» Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine.
^ Hilde Brunsvik side 44
^ Berg og Hagtvedt side 78–79
^ Berg og Hagtvedt side 78
^ Berg og Hagtvedt side 79
^ «Opus 34 Oslo domkirke 16 st.». Ryde & Berg Orgelbyggeri. Arkivert fra originalen 4. januar 2016. Besøkt 4. januar 2016.
^ Berg og Hagtvedt side 65
^ «Opus 39 Oslo domkirke 53 st.». Ryde & Berg Orgelbyggeri. Arkivert fra originalen 16. april 2016. Besøkt 4. januar 2016.
^ Hilde Brunsvik side 53
^ Berg og Hagtvedt side 43
^ Berg og Hagtvedt side 69
^ Hilde Brunsvik side 75
^ Hilde Brunsvik side 73
^ Karl Gervin side 138
^ Berg og Hagtvedt side 93
^ Knut Are Tvedt side 616
^ Hugo Lous Mohr fra Norsk biografisk leksikon
^ Hilde Brunsvik side 32
^ a b c Oslo Domkirke: Tårnet Arkivert 24. juni 2012 hos Wayback Machine.
^ Berg og Hagtvedt side 127–128
^ Berg og Hagtvedt side 49
^ Berg og Hagtvedt side 52
^ Johan Christopher Sturmberg fra Weilbachs Kunstnerleksikon
^ Berg og Hagtvedt side 55
^ Berg og Hagtvedt side 57
^ Oslo Domkirke Arkivert 10. juli 2012 hos Wayback Machine. - Krypten (Lest 19. august 2012)
^ Berg og Hagtvedt side 288
^ Berg og Hagtvedt side 291
^ Berg og Hagtvedt side 300
^ Karl Gervin side 146
^ Berg og Hagtvedt side 364
^ Berg og Hagtvedt side 380 og 381
^ Hilde Bjørhovde (19.12.2014). ««Jeg er ikke interessert i å formidle julestemning, men julens innhold». Intervju med domkantor Terje Kvam». Aftenposten. Besøkt 10.10.2016.
^ www.kirken.no (09.04.2015). «Domkantor Kåre Nordstoga». Den norske kirke. Besøkt 10.10.2016.
^ www.kirken.no (09.04.2015). «Domkantor Marcus André Berg». Den norske kirke. Besøkt 10.10.2016.
^ www.kirken.no (09.04.2015). «Domkantor Vivianne Sydnes». Den norske kirke. Besøkt 10.10.2016.
^ Oslo Domkirke 300 år Temahefte fra skoleetaten via webarchive.org
^ Kongelig bryllup 1929 fra Kongehuset.no
^ Kongelig bryllup 1968 fra Kongehuset.no
^ Kongeleg bryllaup 2001 fra Kongehuset.no
^ Andreas R. Graven (12. juni 2012) Ikke tilfeldig at Domkirken ble sørgeplass[død lenke]. forskning.no
^ NTB (24. juli 2011). Norge kom sammen i Domkirken[død lenke]. Nationen
^ Maren Kvamme Hagen, Karen Sylte Hammeren: Rosehavet er blitt til jordnrk.no 19. juli 2012
^ NTB (18. desember 2011). Sorgen etter 22. juli blir forskningstema[død lenke]. Vårt Land
M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid, ny utgave ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007, side 22–25, ISBN 82-573-1946-5
Arno Berg og Bernhard Hagtvedt: Vår Frelsers kirke, forlaget Land og kirke, Oslo 1950, digital utgave
Knut Are Tvedt (red): OSLO byleksikon, Kunnskapsforlaget, 2010, ISBN 978-82-573-1760-7
Hilde Brunsvik: En guide til Oslo domkirke, 2003, ISBN 82-99-46321-1
Karl Gervin (1997). Oslo domkirke : Mennesker og miljøer i 900 år. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203221912.
(en) Kategori:Oslo Domkirke – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oslo domkirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
[vis]Kirkearkitektur
[vis]Oslo bispedømme : Oslo Domprosti
[vis]Domkirker i Den norske kirke
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Ikke logget inn
Denne siden ble sist redigert 13. jan. 2019 kl. 12:42.
Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.
Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license
VELKOMMEN! PLANLEGGER DU ET BESØK? KLIKK HER
Her er alt du trenger å vite:
Åpningstider:
Vi har åpent hver dag hele sesongen fra desember frem til 22.april fra 10-22, helg 10-17 (Wyller 9-17) med noen få unntak i i julen og påsken.
Her finner du åpningstider for jul og påske.
NB: All ferdsel i anlegget utenfor åpningstider er forbudt da dette er forbundet med fare.
Billett:
Drop-in kort kan du kjøpe på Toppsenteret, eller i billettautomaten i Wyllerstua når som helst i åpningstiden vår.
Vi anbefaler alle som har mulighet til å kjøpe billett online.
Her kan du enten lade opp et «Team Axcess»-chipkort du har liggende, eller velge «henteordre».
Har du ladet opp chipkortet ditt, kan du kjøre rett ut i bakken og aktivere kortet på nærmeste vendekors i anlegget, og med «henteordre» henter du ut kortet ditt på Toppsenteret eller i bemannet billettluke i Wyller i disse åpningstidene:
Wyller:
Man-fre: kl 15-21
Lør & Søn: kl 09-17
Toppsenteret:
Man-fre: kl 10-22
Lør & Søn kl 10-17
Hver fredag har vi «frozen friday».
Da får du som student ved videregående skole, høyskole og universiteter med gyldig studentbevis og semesterregistrering for inneværende år, halv pris på drop-in og leie av skiutstyr. Samme gjelder for personer i førstegangstjeneste. (Tilbudet gjelder ikke i skoleferier).
Her finner du oversikt over alle priser.
Vær-og føreforhold:
Hver morgen før åpningstid legger vi inn en status på vær-og føreforhold på telefonsvareren vår. Ring 22 14 36 10 og tast 2.
Lurer du på hvordan forholdene er utover dagen anbefaler vi deg å sjekke yr.no for mer oppdatert status.
Åpne heiser og nedfarter:
Oversikten finner du her.
Veien opp:
Vi har to innganger i anlegget; Tryvann ovenfor Holmenkollen og Wyller i Sørkedalen.
Hele anlegget er sammenkoblet med stolheiser.
Vi anbefaler og håper på at alle som har mulighet benytter seg av kollektivtransport. Det er satt opp ruter-busser som korresponderer med t-banen på Voksenkollen stasjon helt inn til Toppsenteret på Tryvann, og ruter-buss som korresponderer med t-banen på Røa stasjon og helt inn i Wyller.
Se www.ruter.no.
Kommer du med bil kommer du til inngang Tryvann på denne adressen: Tryvannsveien 64, 0791 Oslo og til inngang Wyller på denne adressen: Zinoberveien 16b, 0758 Oslo.
Her finner du kart og veiforklaring.
Parkering:
Vi har gratis parkering på både Tryvannssiden og Wyllersiden, men med begrenset kapasitet. Vær tidlig ute.
Oppbevaringsskap:
Oppbevaringsskap leies ut fra 50 kroner. Skap leies i billettlukene og kan ikke forhåndsbestilles.
Skiutleie:
I utleien på Toppsenteret har vi utleie av alpin, snowboard, langrenn, twintip, blades, skiklær og hjelmer.
Skiutstyr kan du booke online her før du kommer opp, eller på Toppsenteret på Tryvannsiden av anlegget.
All utleie krever legitimasjon med bilde eller depositum.
Servering:
Vi har tre serveringssteder i anlegget; Café Tårnstua ved familieområdet, Wyllerstua nederst i Wyller og Pølseboden på avstigning Hyttliheisen.
I tillegg kan gjester benytte Tryvannstua i bunn av Tårnbakken.
Alle våre gjester hjertelig velkomne til å ta med matpakka og spise i lavvoene i anlegget.
Skiskole:
Skiskolen i Oslo Vinterpark tilbyr kurs og PT-timer til alle aldre og alle ferdighetsnivåer, alt fra langrenn og telemark til alpint og snowboard.
Book time online her.
Skiverksted:
Vårt skiverksted i Wyller er landets mest avanserte og komplette tilbyder av slip og reparasjon av ski og snowboard. Ønsker du å henvende deg til verkstedet kan du ringe på 40 10 22 10, eller sende en mail til skiservice@oslovinterpark.no
NB: Henting og levering gjøres kun i Wyller.
Man, tirs + tors: 09-17
Onsdag: 09-20
Fredag: 09-16
Skipatrulje:
Skipatruljen i Oslo Vinterpark består av ansatte med medisinsk erfaring og kunnskap. Det er alltid skipatrulje på vakt når vi har åpent, som til enhver tid bærer radio med samband tilknyttet alle heisvakter, kassepersonale, driftsledere etc.
Er du eller andre skadet tilkall Skipatruljen på 92 87 22 72
Vi i Oslo Vinterpark er opptatt av planeten vår, og tar bevisste valg med fokus på miljøvennlighet i alle ledd.
Som gjest hos oss håper vi du gjør det samme.
Har du andre spørsmål er du hjertlig velkommen til å skrive til oss på Facebooksiden vår, ringe oss på 22 14 36 10 eller sende oss en mail på info@oslovinterpark.no.
oslovinterpark.no
Hopp til navigeringHopp til søkAkerselvaGrønvold terskel, Akerselvas øverste fall.Foto: PaalnLand NorgeFylkeOsloLengde hovedløp9,8 km Lengde totalt51,7 km Nedbørfelt237,91 km² Middelvannføring6,43 m³/s StartMaridalsvannet – Høyde149 moh. – Koord.59°58′10″N 10°47′16″Ø Fjerneste kildePuttmyrene – Høyde645 moh. – Koord.60°13′39″N 10°30′41″Ø – VannstrengKatnoselva - Hakkloelva - Bjørnsjøelva - Skjersjøelva - AkerselvaMunningBjørvika i Oslofjorden – Koord.59°54′17″N 10°45′13″Ø Akerselva (Akershus)59°54′17″N 10°45′13″ØKoordinater: 59°54′17″N 10°45′13″Ø (kart)Akerselva på CommonsParti fra Nedre VøyenfossenFoto: J. P. Fagerback
Akerselva er ei elv som renner gjennom Oslo. Den går fra Maridalsvannet i Maridalen, gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrumog Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. Elva er nederste del av Nordmarksvassdraget, som i sin tur tilhører Oslomarkavassdragene. Akerselva er 9,8 kilometer lang[1] og har et fall på 149 meter. Den har et nedbørfeltpå 237,911 km² og middelvannføringen ved munningen er 6,43 m³/s.[2]
Elva har lenge vært den tradisjonelle, noe forenklede grensen mellom østkanten og vestkanten i Oslo. Elva har etter tusenårsskiftet, på tross av en lang historie med forurensning, vært en lakseelv med rik flora og fauna inntil et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i elva. Høsten 2015 kom laksen tilbake.
Langs elva fra Maridalsvannet til Vaterlandgår turvei B10.
Frysja er et gammelt navn på Akerselva, nevnt flere ganger i Sverres saga. Navnet er tolket som «den kalde», etter verbet «fryse». Sammenheng med det nynorske «fruse»/«frøse» («sprute») er også nevnt og henspiller da på de mange små «sprutende» fossene i elva.
I et kongelig reskript av 17. oktober 1636 befales de av Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved Aggershuses elv mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet var for tungvint og ble etter hvert forenklet til Agers elv, for så å ende opp med det mer folkelige Akerselva.
På kart fra 1795/95 er elva benevnt «Agger's - eller den saa kaldede Waterland's - elv». Elva har altså også vært kalt Vaterlandselva, etter området Vaterland på vestbredden i nederste del av elva.[3]
Elva ga tidligere kraft til en rekke større industribedrifter. I dag er det i stor grad kontorbedrifter som holder til i de tidligere industriområdene. Deler av elvas nærområde gjennomgår en rivende utvikling. Et av de største eksemplene på dette er Nydalen, en nyutbygget bydel som tidligere utelukkende besto av industribedrifter, blant annet det gamle Christiania Spigerverk.
Akerselva er «Oslos grønne lunge», med parker og turstier fra Maridalsvannet og til Grønland. Elva mellom Grønland og Bjørvika ligger imidlertid i kulvert. Den ble lagt under jorda i 1966 til fordel for trafikkmaskinen Bispelokket, der Bispegata og Nylandsveien møtes.
Akerselva ender i Bjørvika etter å ha passert Grønlandskulverten. Bjørvikautstikkeren til venstre, Paulsenkaia til høyre. PWC- og KLP- byggene av Barcode bak til høyre, motorveibruene Bispelokket over utløpetFoto: Helge Høifødt
Ankerbruas østside. Drammensgranitt fra Røyken, 1926Foto: Helge Høifødt
Øvre FossFoto: Mahlum
Bru over Akerselva med hengelåserFoto: «Ave»
Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til Bjørvika, 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter.[4]Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i Nordmarka.
Bergartene i grunnen under elven er syenitt (nordmarkitt) og hornfels fra Bjølsen og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er leirskifer og knollekalk. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elva ligger i det geologiske Oslofeltet, der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd hart gitt grunnlag for teglverk på Myraløkkaog Øvre Foss (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet Leirfallsgata nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her.[5]Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. Elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved Brekkedammen er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk).
For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til Badebakken øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved Kuba.[6]
De 20 fossefallene er, ovenfra:[7]
Kjelsåsfallet
Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen
Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg
Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru
Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter
Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene
Våghalsen, nedenfor Beyerbrua
Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen
Nedre Foss, flere fall, ved siloen på Kuba
Det er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt.
Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva.
Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. Lysakerelva har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 (Mærradalsbekken) og 1,4 (Alna).[8] Høyeste vannføring de siste årene er 43 kubikkmeter per sekund høsten 2006.[9]
Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961 - 90). Elva er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.[10]
Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, Ilabekken(tidligere kalt Akersbekken) ved Nedre Foss (overvelvet) og Hovinbekken som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S.[11]
Siden 1976 har ørret og ørekyte vært de faste fiskeartene i Akerselva, siden 1980-årene også laks.[12] Fisken vandrer de 2,5 kilometerne opp til Nedre Fosspå Grünerløkka. Fisken kan ikke forsere Nedre Foss og Øvre Foss. På 2000-tallet er det til Statistisk sentralbyrå rapportert fangst av laks og sjøaure fra 0 kg (2002) til 80 kg (2006, av dette 34 kg laks og 46 kg sjøaure).[13] Miljøstatus oppgir at det årlig blir fanget ca. 150 kg laksefisk i Akerselva, hvorav 60-80 % normalt er sjøørret. I de siste årene har det også blitt flyttet opp ca. 150 laksefisk forbi Nedre Foss, mest sjøørret, for å utnytte større deler av vassdraget til fiskeproduksjon. Fisk vandrer også nedover fra Maridalsvannet.
Oslomarkas fiskeadministrasjon anslår i 2010 at det i løpet av siste 2 år er satt ut ca. 110 000 yngel av laks, sjøørret og ørret i de øvre delene av elva. Blant andre vil arter som abbor, gjedde og mink spise yngel, slik at det kreves store antall for at det skal bli god bestand. Man anslo i 2010 gode resultater for tilbakevandret gytefisk 4-5 år senere, blant annet fordi drikkevannsvannkvalitet og temperatur er gunstig.[14] Det er totalfredet fiskesone mellom Grünerbrua og Nedre Foss, begrunnet med at denne fossen er et naturlig vandringshinder for fisken. Nedenfor Grünerbrua varer fiskesesongen ut september.[15]
Krepsefiske i Akerselva skjer en uke i beynnelsen av august annethvert år. OFA anslo at det ble tatt ut cirka 4000 kreps i 2006.[16]
Gangbrua ved Kuba med fugleliv i februarFoto: Helge Høifødt
Av treslag finnes alm, ask, bjørk, bøk, furu, gran, gråor, hassel, hegg, hestekastanje, lind, morell, osp, pil, platanlønn, rogn, selje, sommereik, spisslønn, svartor.[17] Av plantearter er det registrert mer enn 200.[18]
Det er registrert 106 fuglearter ved Akerselva, deriblant flaggspett, fossekall, kjernebiter, kvinand, laksand, stokkand (2448 individer tellet vinteren 1999/2000), tornskateog vintererle. Ved nedre del er det måker. For hele Oslo er antallet hekkende arter 140 og for landet 253.[19]
Langs elva, mest langs øvre del, finnes ekorn, flaggermus, grevling, mink, piggsvin, rødrev, røyskatt og, fra 1990-årene, også bever.[20]
I 2000 var det badevannskvalitet ned til Nydalsdammen.[21] Vann- og avløpsetaten har som mål å sikre badevannskvalitet ned til Myraløkka.
Akerselva var på 1970-tallet svært forurenset etter 150 års industri- og kloakkutslipp langs elva. På 1980-tallet startet et kommunalt program for å begrense utslippene og få dyre- og fiskelivet tilbake til elva. Målinger av forurensningsnivåer på fem stasjoner langs elva viste en markert bedring fra 1976 til 1990 og videre til 1996. De øvre delene av elva, Bjølsen og oppover, hadde også i 1970-årene en god situasjon.[22] Det kommunale ledningsnettet har 40 overløp som kan gi kloakkutslipp til Akerselva ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. I alt rundt 100 rør fører regnvann/overflatevann ut i elva.[23]
Natt til onsdag 2. mars 2011 skjedde et alvorlig uhell på Oset vannbehandlingsanlegg øverst i elva, ved at Vann- og avløpsetaten gjorde en feil som førte til at til sammen 6 000 liter fortynnet klor rant ut i Akerselva. Utslippet har hatt store konsekvenser for livet i elva, nesten alt liv i vannet er borte.[24]klorin[25] Et tverrfaglig utvalg som skal se på løsninger for å bringe livet tilbake til Akerselva, bestående av NIVA, Oslo fiskeadministrasjon, Friluftsetaten, Fylkesmannen og VAV arbeider i 2011. NIVA anslår at livet i elva neppe er reetablert som normalt først etter to år. Mer kunnskap om forholdene i Akerselva etter klorutslippet vil være tilgjengelig når vanntemperaturen i elva stiger og NIVA har utført nye undersøkelser.[26]
Akerselva starter i sørøstenden av Maridalsvannet med Gjøvikbanen og Myrerveien på østsida. Noe nord for utløpet, som ligger 149 meter over havet, er det nye Oset vannrenseanlegg, som eies av Oslo kommunes vann- og avløpsetat og leverer drikkevann til 90 prosent av Oslos befolkning. Ved dette vannrenseanlegget oppstod det tidlig i mars 2011 hull i en klorslange, og 6 000 liter klor slapp ut i elva. [24] Utslippet drepte nesten 100% av livet i Akerselva, bare noen arter i bunnslammet syntes å ha overlevd katastrofen. [27]
Elva flyter rolig mot sørsørvest, før den dreier vestover og vider seg ut. På østsida er det et smalt skogbelte før toglinja og boligområdet på Grefsenplatået. På vestsida er det et stort skogområde med ei rødmalt stue, som tidligere var husmannsplassen Grønvold under Brekke gård. Det var også ei tid bolig for sagmesteren på Brekke sag.
Idet elva igjen dreier sørvest, kommer det første stryket (Frysjafossen) med ei gangbru over. Nedenfor her lå tidligere Kjelsås Bruk, anlagt i 1855 blant annet for produksjon av spiker og ståltråd. Det ble i 1884 kjøpt opp av O. Mustad & Søn og dreiv med fossekraft fram til 1924. Anlegget ble delvis ødelagt av sabotasje under andre verdenskrig.
Akerselvas start
Grønvolddammen
Etter nedleggelsen på 1960-tallet stod anlegget til forfalls noen år. Da ble kraftstasjonen på østsida bygd om til verksted for brukskunstnere. Etter hvert er Frysja senter blitt både et senter for kunst og kunsthåndverk og et lokalt møtested. De gamle arbeiderboligene er også rehabilitert. Innafor ligger Kjelsås stasjon, og i 1986 fikk Norsk Teknisk Museum sitt nybygg her. På vestsida av elva finner vi store gressbakker, som er flotte fristeder sommerstid.
Elva går i slyng rundt ei lita halvøy, som er friområde, før vi får den store oppdemte badeplassen Brekkedammen, som i sørenden (egentlig vest, sånn som elva går her) blir til Brekkefallet. Friluftsetaten i Oslo opplyser at dette er Oslos reineste badevann. Fra damkanten er det populært å stupe ned i dammen, men absolutt ikke motsatt vei – ned i steinura.
Brekkefossen
Teknisk museum
I området her dreiv en med jernsmelting på 1500-tallet, og i alle fall fra 1619 har det vært sag på stedet. Da nevnes Brekke sag på vestsida i kildene, men Kjelsåssag på østsida er muligens enda eldre. Det var sagbruk på Brekke fram til 1965, og Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer som var fløtet hit fra Nordmarka.
På østsida er det en minneplate over eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen.
Nedafor fossen dreier Akerselva skarpt sørover, passerer under Kjelsåsveien og stilner. Her finnes tallrike badekulper, og elveområdet har det betegnende navnet Stilla. Bak trær og gressbakker finner vi på vestsida nyere industriområder (ofte omtalt som Frysja), samt restene av gamle Brekke gård med Peder Ankersjaktslott fra 1814. På østsida er det boliger, Svensenga.
Nå kommer et parti, Grandalen, der elva igjen blir trangere og litt villere og går mer i slyng. Dette er det mest uberørte området av Akerselva. På østsida kommer den igjen i kontakt med Gjøvikbanen og bortafor den ligger det kommunale mottaket for hageavfall/kompostering, samt Engebråten skole fra 1997. På vestsida går bakken bratt opp til blokker og punkthus på Korsvoll. Her ligger også restene etter Nydalsbakken.
Den neste delen av elva går gjennom Nydalen, tidligere et av byens store industriområder, nå kontorer, kultur, skoler og mye annet. Aller først kommer imidlertid Grandalsdammen (også kalt Nydalsdammen) med en av elvas høyeste fosser. Nedenfor lå Nygårds sag og Nydalen mølle. Sistnevnte ble anlagt i 1826, ødelagt av storflom i 1830 og av brann i 1840, men raskt bygd opp igjen. Kort etter kjøpte det nystartede Nydalens Compagnie under ledelse av Adam Hiorthbåde mølle og sag. En svær tekstilfabrikk ble bygd her med 450 arbeidsplasser, og etter hvert kom det stadig flere fabrikker innen samme bransje. På det meste hadde tekstilfabrikkene her oppmot 1100 ansatte, og det var boliger, bedehus, skole, spisested («Dampen») og bad tilknyttet virksomheten. Dette industrieventyret varte rundt hundre år, men i 1967 var det slutt.
Akerselva ved Kjelsås
Nydalsbakken
Akerselva i Nydalen
Elva går så under den svære Nydalsbrua, som er en del av Store ringvei (Ring 3), og den kommer inn i det som tidligere var området til Christiania Spigerverk, etablert i 1853 og i stadig vekst fram til rundt 1970, da konsernet hadde nærmere 2000 sysselsatte i Nydalen. Etter en fusjon med Elkem gikk det imidlertid nedover; i 1989 ble stålverket nedlagt og i 2010 ble den siste spikeren produsert i Nydalen. Av eldre virksomhet kan nevnes Bakke Mølle, anlagt av Hans Nielsen Hauge i 1811 og drevet av ulike eiere fram til 1941.
Området har flere mindre fosser, og elva går dels skjult, dels åpent mellom rehabiliterte fabrikkbygg og nybygg. Her passerer den under Gullhaug bru. Langs Radisson-hotellet er det anlagt park, og akkurat her passerer elva faktisk over T-baneringens tunnel.
Akerselva passerer under Kristoffer Aamots gate og får nå Bjølsen på vestsida og Sandaker på østsida. At det har vært friluftsaktiviteter her, tyder veinavnet Badebakken på. Det henviser til en oppdemmet sjø (Håkonsjøen), som ble brukt til både badeplass for folk og vaskested for hester. Mellom elva og blokkene i Mor Gohjertas vei er det i dag et parkanlegg.
Snart gjør elva noen skarpe svinger og blir atter villere. Like før det ligger på vestsida et gammelt trykkbasseng, og ved sida av det en tidligere vannvokterbolig (Riflegata 13, fra 1867), som i dag er barnehage.
Elva passerer under Treschows gate og slipper seg utfor Bjølsenfossen. I området her var det tidlig sag og kornmølle (Sandaker mølle nevnes alt i 1341) og fra tidlig på 1700-tallet såpefabrikk og oljemølle. I 1885 ovetok Bjølsen Valsemølle anlegget, som etter hvert ble landets største hva gjelder hvete og rug. Kornsiloene fra 1939 står her fortsatt, men ellers er det meste av industri borte. Idun Gjærfabrikk holdt det gående fra 1883 til 2005.
Neste tidligere industriområde er Lilleborg Fabrikers anlegg mellom Sandaker og Sagene. Her ble Norges første papirmølle, Bentse Brug, anlagt i 1695, og papir ble produsert her fram til slutten av 1800-tallet. En annen mindre papirmølle var Jerusalems mølle, som var i virksomhet fra rundt 1750 til 1812, da den ble bygd om til tekstilfabrikk under navnet Lilleborg.
Det har ellers vært svært ymse produksjon i området her. Peter Møller etablerte det første såpekokeriet i 1850. Han hadde også oppdrettsanlegg for blodigler, som var en viktig medisinsk artikkel. Som med dagens oppdrettsanlegg for fisk var rømlinger ikke uvanlig, noe de som badet i elva her fikk merke iblant.
Lilleborg avviklet sin industrielle virksomhet her i 1997, men et kontorbygg finnes fortsatt oppe ved Vogts gate. Området er nå bygd om til boliger, dels ved gjenbruk av eldre bygg, dels ved nye blokker.
Akerselva passerer under Bentsebrua inn på Myraløkka. Elveandskapet blir flatt, men det er ikke lenger myrlendt. Vestsida er nå et flott friluftsområde i bakkene ned fra Maridalsveien og Arendalsgata, et område som tidligere tilhørte Øvre Vøyen gård. Amfiformen det har i dag, skyldes at en har gravd ut leire her til teglbrenning. Heilt inntil elva ligger et kontorbygg som skjuler en liten foss. Der var det kvern så tidlig som på 1300-tallet.
Østsida domineres av det store fabrikkanlegget til Myrens Verksted, som ble etablert rundt 1850. Dette var Norges første turbinprodusent, og de laget ellers maskiner til mye annen industri, også for eksport. Verkstedet ble nedlagt i 1988, og området huser nå kontorer og en del mediebedrifter, blant annet NRK Østlandssendingen og Rubicon TV. De karakteristiske murhusene i Arendalsgata er opprinnelig arbeiderboliger for Myren.
Som nevnt var området her tidligere en del av Øvre Vøyen gård. En annen gård ligger fortsatt like ved elvas østside, Vøyenvollen, det eneste bondegårdsanlegget som er bevart så sentralt i Oslo. Gården drives som museum og kultursted av Fortidsminneforeningen.
Elva løper så under Vøyenbrua, før den kommer inn i sitt mest fosserike område – Sagene og Grünerløkka. Først kommer Vøyenfallene med Hjulafossen, og her er mengder med tidligere industri som er ombygd til kontorer, restauranter og annen virksomhet. Området har flere skulpturer og monumenter til minne om aktiviteten som var her: fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg, forfatter Oskar Braatenog ikke minst fabrikkjentene.
Ovenfor den bratte Labakken ligger et stort gult trehus fra 1736. Dette er Norges eldste bevarte industribygning, som først var mølle (Glads mølle), seinere ullspinneri og veveri. På vestsida ligger det storslagne anlegget til Hjula Væverier, som starta i det små i 1848, men hadde rundt 800 arbeidsplasser i 1890. Fabrikken ble nedlagt i 1957. Den gigantiske produksjonshallen med overlys ble ødelagt av brann i 1971, men utvendig er det meste bevart. På østsida ligger Sagene bad og Sagene skole.
Nedenfor Beierbrua, som nå er gangbru, ligger et annet stort tidligere industrianlegg, Graah spinneri, anlagt i 1846 under navnet Vøien Bomuldsspinderi. Før den tid var det tømmersager her. Den nederste i fosserekka her heter Våghalsen, og her har det vært sag, barkestampe og maltmølle. Graah ble nedlagt 1955. I dag er restauranten Wallmans Salonger den mest kjente leieboeren i området. Nedenfor – ned mot Sannerbrua – er vestsida av elva tett bebygd av industri-, lager- og kontorbygg fra 1900-tallet.
Østbredden av elva Vøyenbrua og Sannerbrua har i dag et mer parkmessig preg i en viss bredde. Området domineres likevel av et stort kontorkompleks med tre blokker i Thorvald Meyers gate 7–11 og ei boligblokk (nr. 5) i 18 etasjer. Og øst for dette igjen ligger restene av Ringnes bryggeri, nå boligområdet Ringnes Park. På den store sletten som nå er friluftsområde med parkeringsanlegg under lå Foss Bryggeri til det ble revet på 1960-tallet. Og lengst inntil Sannergata ligger Navs hovedkontor.
Dette området på østsida ble kjøpt av staten i 1846, og det ble anlagt kledesstampe for tukthusarbeidere. Det lille røde huset øverst i bakken, som i dag går under navnet Hønse-Lovisas hus, var egentlig stampemesterens bolig. Området har ellers huset både teglverk og bryggeri, og en tidlig plan var å legge et teknisk museum her.
Myraløkka med Akerselva sett fra sydenden av parkenFoto: Helge Høifødt
Hønse-Lovisas Hus
Akerselva passerer nå under Sannerbrua og får Grünerløkka på østsida og Ila/Fredensborg på vestsida. Igjen går elva i stryk nedover, det første er Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen etter Christiania Seildugsfabrik, som lå på østsida her. I dag er området omgjort til Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 1841 hadde Akers mekaniske verksted sitt første tilholdssted her, mens «Seilduken» overtok området og startet driften i 1858. Bare Slottet ble sagt å være større blant byens bygninger. På det meste var her 900 ansatte. På vestsida lå Schultzehaugen, der det også har vært allsidig industri, blant annet teglverk. I dag er elvebredden her bebygd av blokker (Schultzehagen og Waldemars hage).
Over elva går Aamodt bru, som ble flyttet hit i 1952. I bakken nedafor ligger Arkitekthøgskolen i det som tidligere var Oslo Lysverkers verkstedsbygning, oppført i tilknytning til hovedbygningen på Nedre Schultzehaugen, som brant i 1970-årene. Deretter kommer Kuba-området, en park på begge sider av elva. Oslo Gassverk hadde her en gigantisk gassbeholder på vestsiden. Den leverte gass til oppvarming og belysning i byen. Fundamentet etter gassbeholderen er fortsatt i behold og ble en tid brukt til plaskedam for barn. Gassverkets gamle fyrhus ligger ennå på vestsida og er nå brukt som serveringssted.
På vestsida går også Telthusbakken opp til Gamle Aker kirke. I berget under her var det gruvedrift så tidlig som på 1100-tallet. Akersbakken på samme side nord for kirken het Kirkeveien fram til byutvidelsen i 1878 og var kirkevei for folk i Østre Aker og en del av middelalderens Kongevei vestover fra Gamlebyen (Oslo).
Elvas siste store fall er Nedre Foss, omtrent der det ligger en kornsilo, som ble etablert av Bjølsen Valsemølle i 1953. Den er seinere ombygd til studentboliger. Det er kjent at det har vært drevet kornmølle på stedet så langt tilbake som tidlig 1200-tall, da eiendommen tilhørte Hovedøya kloster. Virksomheten ble nedlagt i 1985 etter rundt 800 års drift. Hovedbygget på Nedre Foss gård står ennå og er Grünerløkkas eldste bevarte bygning (fra 1802). Det foreligger nå planer om å etablere et større parkanlegg på dette området og naboen Grünerhagen.
På vestsida av elva ligger Vulkan-området. Her lå på 1800-tallet Bagaas Brugmed sagbruk, stolfabrikk, teglverk, sementfabrikk – og fra 1844 byens første offentlige bad. I 1873 kom Vulkan Jernstøberi, som var spesialister på stålbruer. Området bygges nå ut med skoler, leiligheter, hotell og kulturtilbud.
Elva, som tidligere var seilbar helt hit opp, passerer så under Grünerbrua. Dette regnes som det eldste kryssingsstedet mellom øst og vest. Ei bru her omtales i samband med feiden mellom baglere og birkebeinere.
Akerselvas videre løp er slakt og svingete med bydelen Ny York på østsida og industri- og kulturbygg på vest, blant annet konsertstedet Blå. Den passerer elvebakkene og parken nedenfor Norsk design- og arkitektursenter (DogA, lokalisert i det som var en transformatorstasjon) og Jakob kirke, går under Ankerbrua og Nybrua, passerer langs vaskegangene ned mot Hausmanns bru. Det har vært en del industri her, og en del gårder i Christian Krohgs gate står faktisk uti elva. På 1800-tallet lå her forstaden Fjerdingen med små og nokså dårlige trehus på østsiden av elva, en bebyggelsestype som også fantes nedover mot Vaterland og Grønland.
Seilduksfabrikken, Grünerløkka, med Støperibygningen i bindingsverk foran, som ble bygget av Akers Mekaniske Verksted i 1842Foto: Helge Høifødt
Gangbru ved konsertstedet Blå. Brenneriveien på vestre bredd, turvei på høyreFoto: Helge Høifødt
Området ved Jakob kirke og DogA, HausmannsområdetFoto: Helge Høifødt
Detalj fra Aamodt bru
Elva går parallelt med Nylandsveien og passerer Vaterlands bru, som har eksistert siden 1654. Elva går så langs Vaterlandsparken, før den forsvinner i en 500 meter lang kulvert under sporområdet på Oslo sentralstasjon. Da kulverten ble anlagt i 1964, gikk tre hundre båtplasser tapt.
Kulverten er delt i to separate løp, og i det østre løpet er elva åpen for ferdsel med båt. Men siden det er grunt og lavt under taket er det kun mulig å ferdes her med mindre båter, og kun «på eget ansvar». Småbåter kan ferdes i strekket fra fjorden opp til Vaterlands bru, mens det er mulig å padle helt opp til Hausmanns bru.
Etter kulverten kommer elva fram i lyset nede ved Tomtekaia i bakkant av Operaen, eller Nylands mekaniske verksted, som lå der før. Den løper ut i Oslofjorden rett utenfor Operaen, ved den såkalte «Sukkerbiten».
Elgsletta sett mot LakkegataFoto: Helge Høifødt
Detalj av sydsiden av Hausmanns bro (østbredden)Foto: Helge Høifødt
Akerselva går inn i Grønlandskulverten på vei til Bjørvika, ved VaterlandsparkenFoto: Helge Høifødt
Lokket over Akerselva. Bildet er tatt ca. 1960-1965 fra nordenden av tollbygget, der en ny vei fra Nordenga bru i dag svinger inn mot Schweigaards gate.Foto: Thomassen, Frank / Oslo Museum
Akerselvas utløp sett fra kulverten der den kommer ut i Bjørvika. Paulsenkaia til venstre, Bjørvikautstikkeren til høyre, Sørengautbyggingen i midten, Sjømannsskolentil venstre i høydenFoto: Helge Høifødt
Av den kjente fotografen Anders Beer Wilses bilder av Akerselva er 117 publisert på Digitalt Museum.[28] Inger Munch, malerens søster, har fotografert mye langs Akerselva, og 121 av hennes fotografier ligger på oslobilder.no.[29]
Mange bildende kunstnere har arbeidet med Akerselva. John William Edy (1762-1820, britisk) malte «Utsikt fra bordtomtene mot Paleet og Paléhagen», akvarell fra ca. 1800.[30] Thomas Fearnley malte Akerselva i 1839,[31] Gerhard Munthe malte «Nybro, Akerselva» i 1883[32] og Anders Svarstad (1869-1943) malte «Fra Akerselven» i 1908–12 og flere fra områdene ved elven.[33] Rundt forrige århundreskifte malte Thorolf Holmboe (1866-1935) dystre, realistiske bilder fra østkanten, ikke minst fra områdene ved Akerselva.[34]
Frits Thaulow (1842-1906) malte et stort antall bilder fra Akerselva og er den som er best kjent for billedkunst fra elven og omgivelsene.[35] Bildene oppnår høye priser i vår tid.[36]
Edvard Munch bodde flere steder nær Akerselva og malte fra elven og omgivelsene, blant annet «Akerselva overfor Grünerløkka» (1881-82)[37]
I vår tid har elva blant annet vært motiv for M.M. Malvin, oppvokst på Grünerløkka, som i bildetekst forteller om en laksestim under Grünerbrua.[38] Eva Bjørkvold utga i 2008 boken «Broene over Akerselva» med tusjtegninger av broene.
Det finnes mange tegninger, xylografier og lignende i tidsskrifter som Skilling-Magasin fra annen halvdel av 1800-tallet.[39]
Den første skjønnlitterære skildringen av Akerselva har vi i OslohumanistenHallvard Gunnarssøns dikt til Christian IV ved hans hylling som konge på Akershus festning i 1591. Diktet er hyrdepoesi, skrevet på latin, og gjeterne har fått navn fra gresk mytologi:
Thyrsis og Corydon hvilte med kveget ved bredden av Frysja,
den som blant løvrike oretrær ned gjennom markene skjærer,
bukter og slynger seg frem mellom gater og huse i Oslo,
og med et plutselig sprang styrter ut i de havsalte bølger.– Francis Bulls oversettelse fra latin. Fra Mentz Schulerud: «Oslo i skjønnlitteraturen», i Oslo. Bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 435.ISBN 82-05-14023-5
Oskar Braaten (1881–1939) vokste opp på Sagene og hans forfatterskap hentet stoff fra miljøene han kjente med industri og arbeidsfolk i områdene ved Akerselva og på østkanten ellers. Han utga blant annet skuespillet «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania» (1910), romanene «Kammerset. Av billedhugger Leo Dürings papirer» (1917) og «Ulvehiet» (1919), novellesamlingen «Fabrikken. Fortællinger» (1918) og artikkelen «Akerselven» (1918).[40]
Frasen «den smukke Nymphe Azur-Blaa» er fra vers ni i politimester Andreas Bulls dikt «Udsigten fra Egerbjerg ved Christiania», 1792.[41] Ordfører Carl Jeppesens ord ved åpningen av Sannerbrua i 1917 er blitt et kjent bilde på ønsket om å vinne elva tilbake fra industri og forurensning: «Akerselven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, men den burde være et smilebånd.»
Sangen Akerselva er skrevet av Vilhelm Dybwad.
Galleriet viser høyoppløste fotografier av Akerelva tatt av Marthinius Skøien, trolig på 1890-tallet. Originalene eies av Riksantikvaren og Nasjonalbiblioteket.
«Oslo. Akerselven. Nederste del. Fra Hausmannsbro mot Vaterlandsbro»
«Akerselven. Nedre del. Mellom Vaterlandsbro & Hausmannsbro»
«Akerselven. Nedre del mellom Vaterland og Hausmannbro.» Hausmanns bru ble bygd som en buebro i støpejern i 1892.
«Akerselven mellom Nybroog Hausmannsbro (fra Slåmotgangen sydover)»
«Akerselven fra Christian Krohgsgt. 42 (vestover) oppover elven.»
«Akerselven fra Hausmannsbro oppover Christian Krohgsgt. t.v.»
«Akerselven fra vestsiden (Christian Krohggsgt. 38 mot Hausmannsbro)»
«Akerselven midterste del ved Grünerbroen.»
«Christian Krohgsgt. 30. Akerselven.» Christian Krohgs gate 30 ble bygd som Christiania Lagerhuse 1897.
Arrangementet «Elvelangs i fakkellys» ble etablert som del av tusenårsfeiringen høsten 2000. Arrangementet er en vandring ned langs Akerselva med en rekke stasjoner for underholdning. I 2010 var det cirka 1000 frivillige som bidro og nær 40 000 mennesker deltok.[42] Den flerkulturelle festen «17. mai for alle» har siden 1983 blitt arrangert på Kuba, med mange artister. I 2009 deltok ca. 13 000.[43]
Hausmanns bro, nordsidenFoto: Helge Høifødt
Brokar på nordbredden av AnkerbruaFoto: Helge Høifødt
Anne Holsens bru, gangbru mellom Vulkan (vestbredden) og Nedre Foss (østbredden) åpnet 2011Foto: Helge Høifødt
I en bok utgitt i 2016 er det listet opp 49 broer over Akerseelva.[44]Siden den gang har det kommet til én ny bro ved Fjerdingen[45] slik at det totalt er 50 broer som krysser Akerselva. Tegneren Eva Bjørkvoldgav i 2008 ut en kunstbok, Broene over Akerselva, der hun presenterer tusjtegninger av bruene over Akerselva. Hun fant 44 stykker fra Oset anleggsbru ved Maridalsvannet til elvas utløp ved Kulvertbrua ved Operaen i Bjørvika. Ifølge Oslo byleksikon var det 26 bruer over Akerselva, mens Wikipedia på den tiden hadde 33 bruer på sin liste.[46].
Oset bru, gangbru over den gamle demningen ved Maridalsoset, i 2008 ligger i tillegg fortsatt en midlertidig anleggsbru her, bygget til fornyelsen av Oset renseanlegg.
Grønvoldsterskelen, gangbru over fallet som ble utnyttet av Kjelsås bruk (Mustads Fabrikker)
Brua ved Sagadammen, gangbru over demningen ved Brekkefossen
Gamle Brekke bru, tidligere kjørebru (Kjelsåsveien), nå gangbru, den eldste av bruene ved elvas øvre del
Brekke bru, brua går i Kjelsåsveien og forbinder Kjelsås og Brekke
Stilla bru, gangbru fra Solligrenda til Svensenga ovenpå rør for vann og avløp
Bru ved Nydalsbakken
Bru i Gjerdrums vei
Nydalsbrua, i Rolf Wickstrøms vei (ring 3)
Gangbru i Nydalen bruksvei
Spigerverkets gamle jernlager ble reist over selve Akerselva, og på begge sider av bygget er det kjørevei over elva.
Gullhaug bru, i Nydalsveien ved Gullhaug torg, Nydalen
Bru fra Nydalsveien over til den nye bebyggelsen på østsiden, rett nord for Bakke Mølle
Bru i Kristoffer Aamots vei, Nydalen
Gangbru ved Badebakken, Bjølsen
Gangbru ved Bjølsendumpa
Treschows bru, i Treschows gate, forbinder Bjølsen og Sandaker
Jerusalem bro, gang- og sykkelvei som krysser elva ved Bjølsen valsemølle.
Bentsebrua, i Bentsebrugata, forbinder Sagene og Torshov
Gangbru ved Myra, Sagene
Vøyenbrua, i Marcus Thranes gate (ring 2), Sagene
Beyerbrua, gangbru, forbinder Sagveien (vest) og Biermanns gate (øst), Sagene
Sannerbrua, forbinder Waldemar Thranes gate (vest, Ila / Sagene) og Sannergata (øst, Grünerløkka)
Åmotbrua, gangbru, forbinder Ila og Grünerløkka
Gangbru mellom øvre del av Kuba og Seilduksfabrikken (Kunsthøgskolen i Oslo)
Kuba bru, gangbru, Grünerløkka
Anne Holsens bru, gangbru mellom Vulkan (vestbredden) og Nedre Foss, tatt i bruk i 2011 og navnsatt av statsråd Inga Marte Thorkildsen 24. august 2013[47]
Grünerbrua, i Møllerveien, forbinder Fredensborg og Grünerløkka; her skal Frysja bru ha ligget i middelalderen (omtalt i Sverres saga)
Gangbru som forbinder Brenneriveien ved kulturhuset Blå (vest) og Nedre gate (øst, Grünerløkka)
Gangbru som forbinder Østre Elvebakke ved DogA (vest) og Nedre gate (øst, Grünerløkka)
Ankerbrua, i Torggata, forbinder Hausmannsområdet og Grünerløkka
Nybrua, nedre Grünerløkka
Gangbro som forbinder Elgsletta med Fjerdingen[45].
Vaterlands bru, forbinder Brugata (vest, Vaterland) og gata Grønland (øst, Grønland)
Schweigaards bru, fra 1882, fjernet på 1960-tallet da kulverten mellom Schweigaards gate og utløpet (under jernebanesporene) ble anlagt
Bispebrua, fra 1887, fjernet på 1960-tallet da kulverten mellom Schweigaards gate og utløpet (under jernebanesporene) ble anlagt
Ved Nydalen og brua til SAS-hotelletFoto: C. Hill, 2007
Nedre VøyenfossenFoto: J. P. Fagerback
Ovenfor NybruaFoto: J. P. Fagerback
Nedenfor NybruaFoto: J. P. Fagerback
Ved NydalenFoto: C. Hill, 2007
Åmotbrua
^ «NVE Atlas». Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
^ «NVE Atlas». Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
^ Kart over Christiania by og dens marker optagne 1794 og 1795
^ Turguide 2007, side 5
^ Senje, 2005, side 56-57
^ Inge Bryhni: «Akerselva slik geologen ser den.» I: Johannes A. Dons m.fl.: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelse. Nesbru, Vett & Viten, 1996, side 116-21. Se også samme bok s. 55 om Oslofeltet. ISBN 82-412-0102-8
^ Jan Økland og Karen Anna Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag. Oslo, Universitetsforlaget, 1991, side 106-17. Opplysningen om 20 fossefall står på side 106. ISBN 82-00-40556-7. Nils Petter Thuesen: Oslo – seks historiske vandringer. Cappelens turhåndbøker. Oslo, Cappelen, 1996, side 76-112. ISBN 82-02-15485-5
^ Akerselva. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (besøkt 29. juni 2011)
^ Stor vannføring i Akerselva. Nyhetssak, Vann- og avløpsetaten, 23. november 2006 (besøkt 29. juni 2011)
^ Akerselva. Miljøstatus i Oslo og Akershus. Nettsted fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)
^ Trond Bremnes og Svein Jacob Saltveit: Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken i 2001. Oslo: Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, 2002. LFI-rapport 211 (besøkt 29. juni 2011) og Avløp 2000. Hovedplan for avløp og vannmiljø i Oslo for perioden 2000-2015. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten (besøkt 29. juni 2011)
^ Bremnes og Saltveit, side 16, oppgir laks fra 1989-90, Brynjulf Bull oppgir utsetting av 3900 lakseunger i 1981 og fiske fra 1983 i «Byen mellom årsene», i Oslo. Bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 21. ISBN 82-05-14023-5
^ Statistikkbanken tabell 03358 og 07670: Elvefiske. Fangst og gjennomsnittsvekt, etter elv og fiskeslag. Førebelse tal (kg).[død lenke]Direkte lenke ikke mulig (besøkt 10. oktober 2017)
^ Dag Oivind Ingierd. Yngelutsetting våren 2010. OFA, 23. juli 2010 (besøkt 29. juni 2011)
^ Dag Oivind Ingierd: Nå er det fisk i Akrselva! OFA, 23. september 2006(besøkt 29. juni 2011)
^ Krepseregler Akerselva. OFA (besøkt 29. juni 2011)
^ Naturkart nordre, side 17 og 18 og Naturkart nedre del, side 18
^ Referert undersøkelser fra Botanisk Museum i Vesla Vetlesen: Osloflora – med åtte botaniske vandringer. Oslo: Damm, 2005, side 16. ISBN 82-04-09581-3
^ Naturkart nordre og Statistisk årbok for Oslo 2009, tabell 1.14 side 35(besøkt 29. juni 2011)
^ Naturkart nordre, side 15 og Senje, 2005, side 27-29
^ Hovedplan, side 13
^ Brenmnes og Saltveit, side 19-20
^ Fakta om Akerselva. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (besøkt 29. juni 2011)
^ a b Klorutslipp i Akerselva - NRK 3. mars 2011.
^ Hvordan få den gamle grå ren? Arkivert 2011-05-18, hos Wayback Machine. - forskning.no og Akerselva død etter giftutslipp - NRK 8. mars 2011.
^ Tilstanden etter klorutslipp er alvorlig. Vann- og avløpsetaten, 9. mars 2011 (besøkt 29. juni 2011)
^ Akerselva død etter giftutslipp – NRK 8. mars 2011.
^ Digitalt museum. treffliste «akerselva anders beer wilse» (besøkt 29. juni 2011)
^ oslobilder.no – søk på «akerselva inger munch»
^ Gjengitt på side 8 i Christian Frederiks plass. Estetiske og arkitektoniske premisser. Levende Oslo, Oslo kommune 2008 (besøkt 29. juni 2011)
^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
^ Anders Svarstad. Store norske leksikon (besøkt 29. juni 2011)
^ Thorolf Holmboe. Store norske leksikon (besøkt 29. juni 2011)
^ Bilder er gjengitt på O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
^ Jens-Eirik Larsen: Status: De rikes favoritt. Økonomisk Rapports nettsted.Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine. (avlest 21. august 2011). Frits Thaulows bilder fra Akerselva ble i 2002 solgt for mer enn 1 mill. kr
^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
^ Oslo er en by. Utstillingsbrosjyre, Galleri Pingvin, 2006[død lenke]. Se også bildene «Akerselva» og «Grünerhagen» Arkivert 14. januar 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)
^ «DigitaltMuseum: NTM C 6594 - Hjula Væveri og Beyerbrua 1856». DigitaltMuseum. Besøkt 29. juni 2011.
^ Kristiania. (Kr.a. sett med kunstnerøyne). Oslo, Cappelen, 1918, side 67-78
^ Andreas Bull - Gamlebyen. Nettstedet tekstopia, Universitetet i OsloArkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)
^ Fra jubileum til årlig tradisjon. Nab.no (Nordre Aker Budstikke), 19. september 2010[død lenke]
^ Alle til Kuba 17. mai. Dagsavisen, 12. mai 2010 Arkivert 26. august 2010 hos Wayback Machine. (besøkt 27. juni 2011)
^ Sterten, Kjell Egil (2016). Akerselvas bruer og fosser. Oslo. ISBN 9788230333198. OCLC 1028481405.
^ a b «Snart kan du gå tørrskodd over Akerselva. En ny bru tar form». VårtOslo. 6. august 2018. Besøkt 28. august 2018.
^ «Hvor mange broer har Akerselva?». NRK Østlandssendingen. 3. desember 2008.
^ Opplysning fra facebooksiden Anne Holsens bru. Oslo kommunes hjemmeside har ingen informasjon. Brua har navneskilt.
Gunnar Jerman: Akerselva, Fra Sagatid til Opera, Schibsted, Oslo 2003
Tallak Moland: Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år, Christiania forlag, Oslo 2011 ISBN 978-82-997321-1-6
Sigurd Senje: Akerselva. Langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika, Tiden, Oslo 1977. Ny utgave, revidert av Morten Jøldal, med tittel Akerselva, utgitt på Topografisk Forlag, 2005. ISBN 82-7981-033-1.
Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser, Oslo, 2016 ISBN 978-82-303331-9-8
Moland, Tallak: «Akerselva - elveparkens tidlige historie», i Byminner, nr. 2, 2012, s. 2-11
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Akerselva». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 38-41. ISBN 978-82-573-1760-7.
Tor Dagre, red. (1980). «Akerselva». Natur og miljø i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget. s. 62-67. ISBN 82-00-05320-2.
Prosjektet Kultur- og naturreise, som i regi av Norsk kulturråd fra 2011 utvikler løsninger for mobiler og håndholdte, rettet mot de som ferdes langs elva, med kunnskap om natur- og samfunnsforhold og historie (besøkt 18. oktober 2011)
Hovedplan for avløp og vannmiljø 2000-2015. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, 6. februar 2007 (besøkt 29. juni 2011)
Miljøforeningen Akerselvas Venner (besøkt 29. juni 2011)
Hilde Friis Solås: Naturkart for Akerselvas nordre del. Oslo. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 2008. ISBN 978-82-90895-32-2 og Hilde Friis Solås: Naturkart for Akerselva nedre del. Oslo. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 2009. Begge kartene inneholder først og fremst stoff om vegetasjon, og er skrevet slik at barn og ungdom lett kan forstå stoffet (besøkt 29. juni 2011)
Ida Fossum Tønnessen: «Akerselva – Oslos byelv og landets travleste.»St. Hallvard, 1/2010, side 29-41 (besøkt 29. juni 2011)
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Ikke logget inn
Denne siden ble sist redigert 25. okt. 2018 kl. 05:17.
Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.
Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigeringHopp til søk
Koordinater: 59°53′42,259″N 10°43′44,738″Ø (kart)
HovedøyaHovedøya innerst i Oslofjorden, like sør for Vippetangen og Oslo havn, sett fra lufta. Lindøyatil venstre.GeografiPlasseringIndre OslofjordAreal0,47 km² AdministrasjonNorgeKommuneOslo
Ruinene av cistercienserklosteret på Hovedøya, Oslo
Hovedøya eller Hovedøen er ei øy i Oslofjorden. Arealet er 469 mål. Øya ble kjøpt av Oslokommune i 1952 for 4 millioner kroner og forvaltes av Friluftsetaten. Store deler av øya er fredet etter kulturminneloven. Øya er et populært utfartsted sommerstid og har en rik kulturhistorie. Det går båt fra Rådhusbrygge 4 til øya.
Navnet kommer av norrønt«hǫfuð» som betyr «høyde», og sikter til den nå 47 meter høye østre delen av Hovedøya hvor det i middelalderen stod et militært vakttårn som voktet innseilingen til Oslo.
Hovedøya har en uvanlig rik geologi og flora, samt et svært variert kulturlandskap. Det er flere plantearter på Hovedøya enn på noe annet område av samme størrelse, og artsrikdommen er på nivå med øyene i Drøbaksundet. Et varmere klima enn i områdene rundt skaper de samme høytempererte vekstforholdene her som på Langøyene og Tofteholmene, som såvidt overgår Hovedøya i total artsrikdom. Det er mye rikt kalkberg fra ordovicium, med innslag av diabas-ganger av intrusive magmamasser som bryter gjennom ordovicium- og silurlagene som smale, brun-mørke bånd. Både kalksteinen og den hardere diabasen har vært brukt som bygningsmasse i klosteret, og senere kanonstillingene på øya. Det er rikholdige fossiler fra ordovicium, og lagene er snudd slik at de yngre silurlagene ligger under de eldre fra ordovicium.
Kalkberget gir grunnlag for rike kalkenger, med plantearter som bakkekløver, bergmynte, knoppmjødurt og dragehode. Her vokser også den sjeldne oslosildre, som oppstod som en krysning av to sildrearter i dette området etter siste istid. Forekomsten av bakkekløver er den eneste i Norge. Det har vært foreslått at enkelte av artene ble innført av munkene på Hovedøya i middelalderen, men bare legebendelrot er en mulig slik medbrakt nytteplante. Ved kommandantboligen i øst er det plantet ut syrin og andre delvis koloniserende arter. arten russesvalerot er plantet, og denne tidligere rødlistede planten er nå så dominerende at den er satt på svarteliste og skal bekjempes på Hovedøya.
Under Napoleonskrigene var øya et viktig forsvarsverk, og tømmer ble hogd ned for å gi virke til festningsanlegg og marineskip. Utover 1800-tallet var øya snauhogd og bare bevokst med busker, men Henrik Wergeland tok initiativ til å dyrke popler hvorav ett tre forstatt står.
Størstedelen av Hovedøya er fredet av områdevern men inndelt i fire ulike fredningssoner med forskjellig fredningsstatus.
Hovedøya landskapsvernområde (385 dekar) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter historisk natur- og kulturlandskap og geologi.[1]
Hovedøya landskapsvernområde med plantelivsfredning (107 da) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter natur- og kulturlandskap med sjeldne plantearter.[2]
Østre Hovedøya naturreservat (158 da) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter artsrik vegetasjon på kalkrik berggrunn og geologi.[3]
Vestre Hovedøya naturreservat (56 da) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter artsrik vegetasjon på kalkrik berggrunn og geologi.[4]
Modell av klosterbygningene
Utdypende artikkel: Hovedøya kloster
På øya ligger også ruinene av et Cistercienserkloster, Hovedøya kloster grunnlagt i 1147 av abbed Philippus fra Kirkstead i Lincolnshire, etter en anmodning fra oslobispen Viljam. Da Philippus og munkene kom til øya, var det allerede en kirke her, antakelig en kirke for engelske handelsmenn viet til Edmund martyren. Kirken skal ha vært toskipet, hvilket vi bare har ett annet eksempel på i Norge, nemlig Clemenskirken i Gamlebyen i Oslo.
Munkeordenen, som først besto av ca. 12 munker og andre lekbrødre, ble etter hvert svært velstående. De eide på det meste 443 eiendommer og blant annet storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Munkene drev aktiv utvikling og eksperimentering innen jordbruksmetoder rundt på disse gårdene. Gamle historier skal ha det til at det finnes en undersjøisk, hemmelig tunnel fra Hovedøya og inn til ruinene i Gamlebyen, men denne er aldri funnet.
Man har funnet glassmalerifragmenter her som stammer fra 1200–1300-tallet. Blant annet en samling fragmenter av rosetter og stilisert bladverk med klare fellestrekk til glassmaleriene i Lincolnkatedralen i England.
I 1532 ble alle klosterets gods og eiendommer underlagt kronen, og høvedsmann Mogens Gyldenstjerne på Akershus festning satte klosteret i brann 21. januar. Klosterets drift opphørte helt samme år og ble redusert til et steinbrudd for den videre utbygging av Akershus festning og senere Slottet.
Også andre steder på øya har gitt stein til Akershus festning. Det var så mange som tolv steinbrudd rundt omkring, og det eldste stammer fra 1200-tallet.
Hovedøya ble lagt under Slottets ladegård på Bygdøy, og brukt som jaktrevir. I 1589 ble det satt ut harer og arrangert jaktkonkurranse med Jacob VI av Skottland.[5]
Kong Sverre skal ifølge sagaen ha vært til messe på Hovedøya før angrepet på baglerne i Oslo 24. juli 1197,[5] og det sto et større slag i bukten mellom øya og byen.
Under Det første Norgesfelttoget under Den store nordiske krig ga øya sammen med Bleikøya og Nakkholmen dekning for artilleriet på Akershus festning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen over til Bygdøy.
I Båtforeningsbukten finner man rester etter skipsverft fra 1640-årene, anlagt av skipsbyggeren James Robbins fra Skottland som hadde vært i tjeneste hos Christian IV siden 1642. Flere av de største skipene i den daværende dansk-norske flåte ble bygget her, [5] i alt skal 12 store orlogsfartøyer ha blitt bygget her gjennom 1600-tallet.[6]
Det første skipet som ble bygget på Hovedøya var et krigsskip med 60 kanoner, med navn «Hannibal» i 1647.[5] I 1651 ble «Sophia Amalia» sjøsatt, den gang verdens største orlogsfartøy.
Verftet lå på gressletta mellomhøydedragene, der hvor det senere kom militærleir og slipen lå i Båtforeningsbunkten. I tillegg var det lagerbygninger, verksted og boliger i tilknytning til verftet.
Lavetthuset på HovedøyaFoto: Tore Sætre
Gamle forsvarsverker på Hovedøya, Oslo
Øya har vært en viktig del av for forsvaret av Christiania. Under Napoleonskrigene mellom 1807 og 1814 ble det anlagt et fremskutt forsvar med to kanonstillinger fra 1808 til å dekke innseilingen til byen. Videre er det fem krutthus på øya (fra 1826–27), den såkalte Kommandantboligen (fra 1850), opprinnelig et militært laboratorium, ombygget på slutten av 1800-tallet til bolig; og et stort lagerhus, det såkalte Lavetthuset (bygget 1847) som er Norges største utmurte bindingsverkhus. Her ble det blant annet lagret lavetter (understell til kanoner), men også annet militært utstyr som våpenvogner, telt etc. Særlig krutthusene ble bygget isolert ute på øya fordi man ikke ønsket å lagre så store kruttmengder tett inne ved byen med den eksplosjons- og brannfaren dette ville innebære.
Hovedøya ble lagt ned som eget forsvarsanlegg omkring 1850, men i 1914 og framover ble øya benyttet som treningsområde (6 ukers rekruttskole) for Hans Majestet Kongens Garde. Ingen av de brakker som da ble satt opp er bevart. I 1939 skriver Hjalmar T. Larsen: «I lange tider har land-gang for ikke militære vært forbudt, men nu er det adgang for en avgift av 15 øre. I mange år har Oslo kommune forsøkt å komme til enighet om kjøp av øya til friluftsområde for byen, uten at det har ført til noe resultat.»[7]
Kommandantboligen (2010)
Kommandantboligen er det nest største huset på Hovedøya. Boligen ble bygd i 1850-51 som et laboratorium for forsvaret, og ble brukt til eksperimentering og utvikling av sprengstoff, krutt og patroner. Bygget bærer preg av senklassisismen og fikk et utforming påvirket av en sen-empirestil med rene former og lite utsmykning.
I 1895 ble huset omgjort til sommerbolig for felttøymester og oberst Ole Herman Krag (1837–1916), og hans familie. Til kommandantboligen tilhørte en egen brygge, og derfra en egen adkomst. Det var etablert en stor og vakker hage til boligen. Fortsatt står noen gamle frukttrær og syriner i området. Huset fikk tilbygg under tiden med Krag-familien, og tilbyggene ble utformet i tidsriktig sveitserstil på slutten av 1800-tallet.
Under den andre verdenskrig ble kommandantboligen tatt i bruk av tyskerne. Boligmangelen i Oslo etter krigen gjorde at huset ble bygget om til en rekke leiligheter for familier som manglet bolig.
Frigruppen Arjuna dukketeater har holdt hus i Kommandantboligen siden 1970-tallet. Der har dukketeateret spilt myter og eventyr for barn og voksne på frivillig basis frem til sommeren 2013.
I 1872 ble det anlagt en karantenestasjon på øya, for ankommende skip. Smitte fra skip utgjorde en stor trussel mot hovedstaden og siden Hovedøya var avstengt for allmenn ferdsel, ble det anlagt et såkalt karantenelasarett ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya, med navnet Hovedøen Lazareth.[8]Denne hadde en kapasitet på 13 personer, fordelt på fire bygninger.
Karantenestasjonen ble nedlagt i 1931, da denne funksjonen blir flyttet til Ullevål sykehus. Stasjonen ble etter dette en tid brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på Akershuskaia. I dag står det rester av grunnmurene på stedet.
Under andre verdenskrig overtok de tyske militærmyndighetene de tidligere installasjonene etter Garden, og bygget ut en stor brakkeleir på sletta øst for klosterruinene, og også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering av militære mannskaper, og anlegget fikk navnet Lager Hovedöen.[9] I desember 1943 rekvirerte de båthuset og restauranten til Revierhavnens baatforening og brukte dette som offisersmesse. Nærmest ruinene ble sletta ble planert til idrettsplass og den brakken rett nord for ruinene som fortsatt står var offisersmesse. Tilsammen hadde tyskerne 11 store brakker som hadde plass til mer enn 1 000 soldater. I tillegg hadde de et sprengstofflager og feltsykehus med 100 senger.
Utdypende artikkel: Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya
Etter krigen ble brakkeleiren først brukt som interneringsleir for kvinner som hadde hatt forbindelse med fienden, kalt Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya.[10][11] Leiren ble opprettet 1. oktober 1945, etter at kvinnene hadde vært internert i en midlertidig leir på Ljanskollen.[12] Formålet med interneringen var offisielt ikke straff eller varetekt, men ble framstilt for å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer.[13] Imidlertid omtalte også rikspolitisjef Andreas Aulieleiren som en «fangeleir».[14] Selv den provisoriske anordningen[15] som hjemlet interneringen uten domstolsbehandling inneholder en avslørende skrivefeil i § 6 hvor interneringen omtales som «fengslingen».[16]
I alt 1100 såkalte «tyskertøser» internert på Hovedøya.[17] Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.[12]
Da sosialminister Sven Oftedal besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de konsentrasjonsleirene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.[18]
Senere ble brakkene brukt som midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden. Frem til sommeren 1964 bodde det 150 familier med statsansatte på øya. Bl.a ansatte i Televerket, Postverket og Forsvaret. De fleste flyttet derfra i 1963 og 1964 til bl.a Linderud hvor Statstjenestemennenes Boligbyggelag hadde bygget ca 600 nye leiligheter. Det var både butikk og postkontor i brakka nærmest klosterruinene (den eneste som fortsatt står), og i Lavetthuset var det søndagsskole. Folkeskole måtte man gå for eksempel på Ruseløkka skole i Vika.
Da Oslo kommune overtok øya fra staten ble brakkebyen med unntak av offisersmessen (Klosterkroa) revet, men de siste fastboende flyttet ikke før midten av seksti tallet. Oslo byantikvar brukte i flere år Lavetthuset i forbindelse med produksjon og visning av Oslomodellen. Etter at modellen ble flyttet til bedre egnede lokaler på Akershus festning sto tomt i 15 år, fram til 2006.
Fra 2006 er det igjen drift i Lavetthuset. I andre etasje finnes nå Hovedøya Klosterbibliotek, og fem atelier for billedkunstnere. Fra 2008 åpnet kunstnerkollektivet i Lavetthuset et eget galleri,[19], i andre etg. og Kunstverket galleri åpnet en filial i Hovedøya kunstsal i underetasjen. Begge galleriene har stort sett utstillinger og arrangementer på sommerstid.
Hovedøya, 2005
Øya har alltid vært et populært rekreasjonsområde for hovedstadens innbyggere, sommer som vinter. Allerede i 1914 ble det første offentlige bad anlagt. I bukten mot sør ble det bygd et stort badeanlegg i 1924. Badet ble stengt av helsemyndighetene i 1951 på grunn av den tiltakende vannforurensningen på den tiden. I løpet av de 37 årene badet var åpent hadde det over 8 millioner besøk. Rester av fundamenteringen er fortsatt synlig. Senere har rensingen av kloakken fra byen medført at Hovedøya igjen er blitt et meget populært fritids- og friluftsområde. Sjøbunnen rundt øya ble i 2008 mudret som en del av Oslo kommunes miljøprosjekt.[20]
I bukta på nord/østsiden ligger det en båthavn hvor flere av byens båtforeninger holder til. Ved Munkebryggen ligger også Lavetthuset. Det går båt fra Rådhusbrygge 4 (før 21. mars 2015 gikk båtene fra Vippetangen) til øya.
Hovedøya er kjent fra Kari Diesens sang «Det hender så mangt på Hovedøen» fra 1957, skrevet av Vilhelm Dybwad for sin ektefelle Bokken Lasson for en tidligere oppsetning på Chat Noir, etter en melodi av den danske komponisten Willy Kierulff.[21]
^ Hovedøya landskapsvernområde i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
^ Hovedøya landskapsvernområde med plantelivsfredning i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
^ Østre Hovedøya naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
^ Vestre Hovedøya naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
^ a b c d Oslo byleksikon, «Hovedøya», side 264
^ «Skipsverft» på hovedoya.no
^ Larsen, Hjalmar T. (1939). «Øyer og strender i Oslofjorden». Oslo-fjorden - Oslo-marka (norsk). III. Oslo: Blix Forlag. s. 58.
^ Oslo byleksikon, «Lasarettet», side 329
^ Filmavisen 27. oktober 1941: «Admiral Böhm på besøk i Oslo» (påBlücherlager på Hovedøya)
^ Terje Andreas Pedersen: Vi kalte dem tyskertøser, side 11, Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag, 2012, ISBN 978-82-304-0086-9
^ I tillegg var det en større leir på Hovelsåsen utenfor Kongsvinger, med 450 internerte
^ Pedersen, side 8-9
^ rikspolitisjef Andreas Aulie i artikkelen «Spørsmålet om sikringstiltak overfor tyskerjentene», i Rettsoppgjørets kriminalpolitiske og sosiale problemer, Den norske kriminalistforenings publikasjoner, nr 1, Oslo 1946
^ Provisorisk anordning av 26. februar 1943, om polititjenesten i Norge under krig
^ Pedersen, side 94
^ Helle Jørgensen; Norske kvinner og tyske soldater. Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.
^ Pedersen, side 90-91.
Gjerland, Leif: Oslos Øyrike før og nå, Aschehoug 2006, ISBN 82-03-23345-7
Forvaltningsplan for Hovedøya, 2007. Fylkesmannen i Oslo og Akershus' hjemmeside. Selve planen (pdf, 180 sider) inneholder et stort tilfang av kunnskap om naturforhold, kulturhistorie og skjøtsel av øya (lest 14. april 2008)
(en) Kategori:Hovedøya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oskar Garstein: Mariu-klaustr i Høfudey: Cistercienserklostret på Hovedøya vigslet til Den hellige Jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England, Oslo:Oslo Katedralskole, 1990
L. Mydland: Natur i kulturen – kultur i naturen. Fortidsvern nr. 4. 1995
Gjestland, T., og Gundersen, T., Tyskertøser på Hovedøya, St. Hallvard 2/1999. s.5-19
[skjul]Øyer i Oslo kommuneØyer i innsjøer er ikke medregnet.
Bleikøya · Bygdøy (halvøy) · Daggerskjær · Dronningen · Galteskjær · Gressholmen ·Heggholmen · Herbern · Hertugskjær · Hovedøya · Kaffiskjæret · Kavringen · Killingen ·Kongen · Lindøya · Malmøya · Malmøykalven · Nakkholmen · Ormøya · Padda ·Rambergøya · Selskjær · Sjursøya (halvøy) · Ulvøya
Kategori · Liste over øyer i Norge
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Ikke logget inn
Denne siden ble sist redigert 24. nov. 2018 kl. 16:02.
Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.
Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license
Nationaltheatret er Norges største og ledende teater, og tilbyr det ypperste av moderne scenekunst til et størst mulig publikum. Vi er en døråpner for internasjonale impulser, samtidig som vi tar vare på og utvikler den norske kulturarven og arrangerer verdens største Ibsenfestival.
Nationaltheatret holder til i Oslo sentrum i et praktbygg fra 1899 med tre faste scener og en bakscene. I tillegg har vi Torshovteatret i kulturslottet Soria Moria på Torshov.
Som heleid statlig aksjeselskap har vi et årlig publikumsbesøk på 224.000 besøkende og omsetter for over 262 millioner kroner. Teatrets ensemble og personale er på 251 årsverk.
I 120 år har landets hovedscene vært arena for norske scenekunstnere, klassiske og nyskapende teateroppsetninger, storslåtte markeringer og bitre stridigheter.
Da Nationaltheatret åpnet 1. september 1899, overtok det rollen som Norges nasjonale teater etter Christiania Teater. Christiania Teater ble revet samme år og ga plass til Norges Bank.
Det var sterke krefter som ønsket at det nye teatret skulle få plass i Studenterlunden. Universitetet protesterte, de syntes ikke det passet seg at et teater skulle ligge mellom slott, universitet og storting. Først i 1888, da Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson hadde nådd stor internasjonal annerkjennelse, kom tillatelsen til å legge det nye Nationaltheatret i Studenterlunden – på den betingelse at taket ikke ble høyere enn universitetets og at inngangen ikke skulle peke mot dem.
nationaltheatret.no
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigeringHopp til søkSognsvannSognsvann i august 2002KommuneOsloVassdragFrognerelvaAreal0,39 km² [1]Høyde183 moh.[1]UTM-koord.32V 596418 6649930SognsvannSognsvann (Oslo)59°58′31″N 10°43′39″ØKoordinater: 59°58′31″N 10°43′39″Ø (kart)
Sognsvann er en innsjø i Oslomarka, beliggende ved markagrensen, rett nord for Oslo. Sognsvann var drikkevann for Oslo fra 1876 til 1967. Ved sørenden ligger Sognsvann gård, anlagt på endemorenen etter siste istid, da havnivået nådde nesten helt opp til det som nå er Sognsvann. Vannet er vurdert som en «viktig» lokalitet, blant annet på grunn av forekomsten av istidskreps, et lite krepsdyr som hadde sin største utbredelse i bredemte sjøer på slutten av siste istid. De finnes nå bare i noen få vann.[2]
Vannets opprinnelige navn er trolig Sogn, en avledning av verbet «suge».[3]
Vannet ligger i et populært turområde, og ved selve vannet er det gode forhold for grilling, bading, strandvolleyball og annen lek og moro.[4]
Ikke langt unna er det enkelte kulturminner som kan være verd et besøk – blant annet gruver og rester av malm etter utvinning av jern, samt «svenskemuren» reist av svenske krigsfanger på 1800-tallet. Stien rundt selve vannet er tilrettelagt for rullestolbrukere og forbeholdt gående og løpende, mens syklende henvises til å bruke hovedveien som ligger noe lengre unna selve vannet.
Det er bålplasser godkjent av brann- og redningsetaten, fire steder rundt vannet.[5]
Sognsvann er for øvrig ideelt til trening og jogging; løypa er 3 258 meter lang. Mange treningsklubber ol. pleier å løpe rundt Sognsvann, og blant annet finnes et ukentlig løp i sommerhalvåret – Sognsvann rundt, medsols. Også Oslo Triathlon – og mange andre populære aktiviteter både for idrettsutøvere, friluftsentusiaster og andre – arrangeres med utgangspunkt i Sognsvann. Om vinteren kan man gå på skøyter eller drive isfiske når forholdene tillater det. [6]
Man kommer til Sognsvann ved å ta T-banelinje nr. 5, Sognsvannsbanen, fra sentrum og til endeholdeplassen Sognsvann.
^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2015
^ Sognsvann i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
^ Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 414.
^ «Sognsvann, badeplass Oslo nord, Nordmarka». Oslo kommune bymiljøetaten. Arkivert fra originalen 14. august 2014. Besøkt 14. august 2014.
^ «Godkjente ildsteder/bålplasser i kommuneskogen». Oslo kommune, bymiljøetaten. Arkivert fra originalen 9. mars 2012. Besøkt 5. april 2015.
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sognsvann». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 524. ISBN 978-82-573-1760-7.
Tor Dagre, red. (1980). «Sognsvann». Natur og miljø i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget. s. 70-71. ISBN 82-00-05320-2.
Eksterne baser (Autoritetsdata)
SNL · GeoNames · SSR (navn)
Ikke logget inn
Denne siden ble sist redigert 18. sep. 2018 kl. 10:07.
Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.
Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license
Siden 1866 har stortingsbygningen dannet rammen rundt milepæler i demokratiets fremvekst. Stortinget er i dag blant Norges mest karakteristiske bygninger, og en helt sentral del av Oslos bybilde. Som arbeidsrom og møteplass for folkets valgte representanter, er stortingsbygningen det fremste symbolet på folkestyret og det moderne Norge.
Historien om stortingsbygningen er en historie om utviklingen av det norske demokratiet, om arkitektur, modernisering og byutvikling.
Da stortingsbygningen sto ferdig i 1866, var den nyskapende. Men det var langt fra selvsagt at bygningen skulle få den utformingen og plasseringen som den endte med å få. Bygningen ble heftig diskutert gjennom flere tiår, og debattene holdt høy temperatur – både i pressen og på Stortinget.
Visste du at stortingsbygningen kunne ha sett ut som en nygotisk kirke, at den kunne ha ligget i slottsparken, og at det har forekommet barnefødsler i stortingsbygningen? I denne artikkelserien finner du korte anekdoter som byr på små og store overraskelser fra stortingsbygningens historie.
stortinget.no
Slottsparken
Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær. Hoveddelen av parken er åpen for publikum hele året, mens Dronningparken er åpen fra 18. mai til 1. oktober hvert år.
Parken ble anlagt parallelt med byggingen av Slottet, og er basert på naturidealene som preget europeisk hagekunst midt på 1800-tallet. Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.
Dronningparken utgjør en egen del av Slottsparken, og har sin opprinnelse helt tilbake til 1751 da den ble anlagt som en privat rokokkohage på byløkken Sommerro. Den ble en del av Slottsparken i 1840.
Slottsparken
Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende bed og velvoksne trær.
Arbeidene med Slottsparken gikk parallelt med byggingen av det nye Slottet, og slottsarkitekt Linstow var sterkt engasjert i planene for parken. Etterhvert fikk den første slottsgartneren, Martin Mortensen, en stadig mer framtredende rolle i utformingen av parklandskapet. Det ble utarbeidet flere parkplaner, som alle skulle skille seg fra det endelige resultatet.
I 1823 ble det gitt tillatelse til å kjøpe tomt for Slottet og den omliggende parken. Innkjøpene av byløkker startet opp, men det tok lang tid før parken helt ut omkranset Slottet. Løkken Sommerro kom til i 1840. Den hadde da vært privat park siden 1751, og inngår i den delen vi i dag kaller Dronningparken. Med innkjøpene av Abelhaugen og Nisseberget i 1845, fikk parken det omfanget den har i dag.
Mens Slottet sto ferdig i 1849, fikk Slottsparken først sin endelige form i løpet av 1850-årene.
Parken er basert på naturidealene som var rådende på midten av 1800-tallet og var toneangivende for hagekunsten i Europa. Parken ble anlagt i romantikkens formspråk der den «skjønne linje» skulle vise seg i slyngende grusganger og vannspeilenes buede former.
Parkens tre dammer var viktige elementer da den romantiske landskapsparken ble anlagt. De ble gravet ut med muskelkraft, og det var et møysommelig arbeid som gikk over flere år. Arbeidet ble påbegynt rundt 1840 og ferdigstilt først rundt 1860. Da var formene justert flere ganger.
De to største dammene - i dag sammenbundet med en kanal og et lite bekkefar - går under navnene Dronningdammen og Kongespeilet. En tredje dam ble opprettet ved hjørnet av Parkveien og Wergelandsveien. I denne dammen ble det skåret is om vinteren, både til Slottets egen iskjeller og til bryggeriene i Pilestredet. Mot slutten av 1800-tallet ble den fylt igjen, men etablert på nytt fra 1998. Dammen kalles selvfølgelig Isdammen, til minne om tidligere tiders bruk av den.
Dammene gir viktige bidrag til parkens atmosfære, med trær som strekker grenene ut over vannspeilet, andunger og lyden av rislende som holder suset fra biler og gateliv unna.
Parken var åpen for befolkningen fra første stund, og etter som byen vokste videre mot vest ble den liggende i sentrum av hovedstaden. Den dekker et område på 220 dekar og har i dag omlag 1100 trær, hvorav mange er plantet i den første fasen av parkens historie.
Slottsparken er et svært verdifullt, vernet kulturminne som gartnerne ved Det kongelige hoff arbeider for å ivareta på best mulig måte - til glede for alle.
Det finnes syv statuer i parken, i tillegg til Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark.
Rytterstauen av Carl Johan på Slottsplassen
Dronning Sonja
Dronning Maud
Kronprinssesse Märtha
Forfatteren Camilla Collett
Matematikeren Nils Henrik Abel
Rådyret i Dronningparken
kongehuset.no
Her på Frognerseteren kan vi tilby en annerledes opplevelse i våre unike stuer med åpen peis eller fantastisk utsikt over Oslo. Vi tar imot store og små grupper for møter, middag og aktiviteter.
I den gamle tømmerbygningen i dragestil har vi spesialisert oss på å vise frem det beste av norske råvarer og mattradisjoner. I Restaurant Finstua tilbyr vi bord med byens beste utsikt og sesongriktig meny med norsk mat. Våre erfarne servitører tilbyr den beste service, mens omgivelsene er med å skape en hyggelig stemning rundt måltidet.
I Kafe Seterstua serverer vi enkel husmannskost av høy kvalitet. Her finner du alltid kjøttkaker og rømmegrøt med spekemat. Perfekt for en mer uformell middag eller lunsj, og en fin måte å vise frem norske tur- og setertradisjoner.
På Frognerseteren har vi erfaring med å ta imot større og mindre grupper med både internasjonale og nasjonale gjester, for å feire jul, konferansemiddager og i andre anledninger. Vi kan tilby eget lokale og er gjerne med å skreddersy deres arrangement.
Ta med dine kunder og ansatte og gi dem en unik opplevelse på Frognerseteren.
Kalender og aktiviteter
På menyen i Kafe Seterstua vil du om vinteren finne blant annet varm gløgg, perfekt til å varme seg på foran peisen etter en tur ute i kulda, og ekte sveitsisk ostefondue. Walter Kieliger, som driver Frognerseteren, er selv sveitser og holder godt overoppsyn med kjøkkenet når vi serverer denne spesialiteten. Nyt den gjerne med sveitsisk hvitvin.
Fra slutten av januar kommer skreien fra Lofoten. Vi bytter meny i Restaurant Finstua og presenterer mange retter hvor vi bruker denne nydelige råvaren. Du får den selvsagt også klassisk tilberedt med lever og rogn.
Skitur
Snøkledde trær og hvite skiløyper preger vinteren på Frognerseteren. Utenfor døren vår finner du VM-løypene og preparerte skiløyper der du kan gå flotte turer på dagtid eller i lysløypene om ettermiddagen etter jobb. På Frognerseteren er vi åpen hver dag. Skiforeningen har informasjon om føret.
Aking i Korketrekkeren
Korketrekkeren ble brukt under OL i 1952 og er utrolig morsom å ake i. Ta kontakt om du ønsker å leie kjelke.
På Frognerseteren kan du varme deg etterpå med god mat og drikke.
I slutten av mars forsvinner snøen og vi bytter meny i Kafe Seterstua.
I forkant av påske vil konditoriet lage marsipanfigurer og støpe sjokoladefigurer til å fylle påskeegget med - eller hvorfor ikke kjøpe påskeegg av sjokolade?
Når solen begynner og varme og vårens friske grønnsaker kommer i salg bytter vi igjen meny i Restaurant Finstua. Nyt asparges og mye annet godt i restauranten.
Vi feirer 17.mai på Frognerseteren med stor smørbrødbuffet og jordbær, og deretter bugnende 17. mai-buffet med to bordsetninger. Bordbestilling! Nyt nasjonaldagen langt borte fra mas og kjas i byen.
Kafe Seterstua er selvsagt også åpen og pyntet til 17.mai.
For reservasjon tlf. 22 92 40 40 eller booking@frognerseteren.no
Sommeråpent i Finstua
Restaurant Finstua er stengt for lunsj midt på sommeren og åpner først kl. 16.00 mandag - fredag, men åpner som vanlig kl. 13.00 lørdag og søndag. Kafe Seterstua er åpen som vanlig hele sommeren
Besøk Skimuseet
Skimuseet ligger en spasertur nedenfor oss. Benytt anledningen til å vise frem Holmenkollen skiarena og skihopp. Her har de også skisimulator. Kanskje du vil utfordre deg i "Kollensvevet"? Spenn deg fast på zip-line fra toppen av tårnet til bunn av bakken!
Sykkeltur
I Nordmarka er det gode muligheter for å dra på sykkeltur - prøv for eksempel Frognerseteren - Ullevålseter - Sognsvann.
Gåtur
Det er flott turterreng i Nordmarka. Ta bena fatt og legg ut på kortere eller lengre tur fra Frognerseteren - eller hvorfor ikke avslutte turen på vår terrasse med mettende middag og god drikke?
Sensommer
I begynnelsen av august er det tid for kreps. I Restaurant Finstua setter vi sammen en egen meny for krepsen. Kom gjerne innom for en smak av denne delikatessen. Vi får krepsen levert direkte fra Krøderen.
Høst på Frognerseteren
Viltfondue
På tradisjonelt vis serverer vi viltfondue i Kafe Seterstua fra 1. oktober. Vårt kjøkken gjør klar elg, hjort og reinsdyr, og gjestene koker kjøttet selv i soppkraft i fonduegryter. Viltfondue serveres med syltet sopp, chutneys og dressinger, samt mandelpotetchips. Ved bestilling av fondue kan vi reservere bord i Kafé Seterstua.
I november begynner vi å forberede oss på julen og fra midten av november serveres julemat i Kafe Seterstua og Restaurant Finstua. 1. søndag i advent tennes julegranen og Slemdal barnekor synger og arrangerer gang rundt juletreet. Da har vi pyntet hele Frognerseteren til jul, med blant annet girlander av granbar, julestjerner og pepperkaker. Vi starter med våre årlige familiejulebord den 24. november og deretter hver søndag i advent med bugnende buffet og juleverksted for de minste. Bordreservasjon!
I hele førjulstiden selges også julekaker og ikke minst pepperkaker i alle størrelser og fasonger, både til å ta med hjem eller til å fortære på stedet med varm kakao.
Vi holder stengt 24. desember og 25. desember.
Vi holder åpent hele romjulen, både i Kafe Seterstua og i Restaurant Finstua. Kom gjerne innom!
frognerseteren.no
Den originale Gol stavkirke står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, mens en kopi av kirken er bygget i 1995 og er plassert i Gordarike Familiepark på Gol.
Undersøkelser indikerer at deler av bygningen er oppført etter 1216, men den har også elementer som er så tidlige som fra 1157. Opprinnelig sto stavkirken – Garðar kirkja – 300 meter sørvest for den nåværende Gol kirke, som ligger på Leikvollen i Golreppen.
golinfo.no
Spikersuppas historie
Spikersuppa har sin historie tilbake til 1956, da Christiania Spikerverk forærte Oslo Kommune en gave i å pusse opp hele området. En av disse gavene var en dam, som raskt fikk navnet "Spikersuppa" på folkemunne. Dens egentlige navn er dog Hjortedammen, etter Arne Vigelands skulptur av to hjorter midt på "Hjortøya". I 1994 fikk Spikersuppa sitt første kunstisanlegg, etter at Strøksforeningen Studenterlunden engasjerte Narvesen i forbindelse med OL på Lillehammer. "Narvisen" ble åpnet i 1994. Etter en del år ble anlegget overtatt av Oslo kommune, og i forbindelse med rivingen av Saras Telt i 2013 ble anlegget igjen oppgradert.
Spikersuppa er selve hjertet av Oslo, midt i Studenterlunden. Det er Oslos mest besøkte området, sommer som vinter.
http://spikersuppa.no
Her kan du ta del i opplevelser som inneholder både kunst, historie og natur.
Parken er stor, med skog, opparbeidede stier og kunst. Samtlige skulpturer er av høy kvalitet og er representativ for europeisk kunsthistorie de siste 130 årene, og flere kunstverk er underveis! Med kombinasjonen av Ekebergs lange historie, den vakre naturen og de flotte skulpturene får publikum en tredobbel opplevelse.
ekebergparken.com
Lurer du på noe før du kommer? Her finner du praktisk informasjon som er greit å få med seg i forkant av besøket.
Klær etter vær
Klatreparken er en aktivitetsplass hvor du setter hele kroppen i aktivitet med alt fra å klatre i tau til å krabbe gjennom rør. Det er derfor veldig lurt å ta på fritidsklær du uten problemer kan bevege deg i. Husk på at du ofte er i kontakt med trær og lett kan få kvae på dem. Gode sko, som for eksempel joggesko, er også lurt.
Vi holder åpent selv om det regner!
Det er utrolig gøy når vannet spruter fra zip- linene – regn gjør ikke annet enn at det blir vått. Du er sikret i løypene og litt ekstra glatt føre gjør det hele bare enda mer utfordrende. Husk å ta med regntøy. NB! Det er ofte lokale værforhold i Oslo-området. Oslo Sommerpark ligger på 513 moh og det er som regel litt kaldere enn i byen. Det er heller ikke alltid regn i Oslo Sommerpark når det regner i byen og motsatt.
Hva skjer ved ankomst?
Når du ankommer Oslo Sommerpark, er første stopp vårt servicebygg Toppsenteret. Her registrerer du deg og godkjenner sikkerhetsreglene i parken, får utlevert obligatorisk sikkerhetsutstyr. Hjelm og klatreseler inngår i inngangsbilletten, og er nødvendig for adgang til aktiviteten. Eget medbrakt utstyr tillates ikke. Book gjerne klatrepass på nett før du kommer. Da er du sikret plass og det går raskere med utlevering av utstyr.
Neste stopp er opplæringsområde. Her møter våre instruktører deg. De hjelper deg med å ta på klatreutstyret og gir deg obligatorisk opplæring før du på egenhånd gir deg ut i klatreparken. Er du litt usikker på hvilken løype du bør velge kan du veldig gjerne spørre personalet tilstede om tips og råd.
Vi anbefaler dere å sette av minst 3 timer i klatreparken. Utlevering av klatreseler og opplæring avsluttes 2 timer før parken stenger.
Hvor setter jeg sekken?
Vi leier ut skap på Toppsenteret til oppbevaring av verdisaker. Der er det også toaletter. Husk at når du er i parken må alle gjenstander være i lommen med glidelås så ingen mister noe eller slik at andre kan få gjenstander i hodet.
Toaletter
Vi har egen toalettvogn nede i klatreparken. Du finner også flere toaletter i underetasjen på Toppsenteret. Husk! Har du vært på do og tatt av deg selen kan det være lurt å ta en tur innom opplæringsområdet for å kvalitetssikre at utstyret er satt på rikig.
Mat og drikke
Vi har servering fra Vaffelboden i parkens åpningstid. Her finner man et utvalg kalde & varme retter til en fornuftig pris. Man får også kjøpt drikke og et utvalg snacks. Er du sugen på is, kan du ta turen inn på Toppsenteret. Du er hjertelig velkommen til å ta med egen mat i sommerparken. Vi har godt med sitteplasser flere steder i parken. Bålpanner og bålhus kan fritt brukes av gjester. Dersom det ikke er fyr på grillen, kan du kjøpe grillkull i Vaffelboden. Det er ikke tillat med medbragt engangsgrill eller tilsvarende.
NB! Vi følger Oslo Kommunes regler om bål-og grillforbud.
oslosommerpark.no
Welcome to an enchanted atmosphere, a magical adventure! You will find Magic Ice Located in the heart of downtown Oslo near Grand Hotel and Hotel Bristol.
Inside you will find of course a fantastic Ice Bar, but you will also find some of the most popular, renowned or famous artists from Norway. One of them is Norway’s most popular artist; he was a painter, lithographer, etcher, and wood engraver. He is looked upon as one of the most significant influences on the development of German and Central European expressionism. His convulsed and tortuous art was formed by the misery and conflicts of his time, and, even more important, by his own unhappy life. Childhood tragedy, intense and dramatic love affairs, alcoholism, and ceaseless traveling are reflected in his works.
You will get your welcome drink served in an ice glass while looking at great art.
magicice.no
Barcode – Oslos nye skyline
Barcode betyr strekkode, og det er nettopp strekkodenes slanke linjer som har vært inspirasjonen for Barcode-konseptet.
Følelsen av å befinne seg i et godt bymiljø kommer ikke av seg selv. Byutvikling anses ofte som store, langsiktige prosjekter, men det handler minst like mye om de små detaljene.
I år 2000 vedtok Oslo kommune Fjordby-visjonen; Oslofjorden skulle åpnes for byens befolkning ved å flytte havnevirksomheten som før okkuperte arealene ut mot sjøen. Reguleringsplanen for Bjørvika ble vedtatt av bystyret i 2003, og byggingen startet. Det første bygget i Barcode-rekken stod ferdig i 2007.
Den særegne arkitekturen på de 12 bygningene som danner Barcode, satte raskt Oslo på kartet over fremtidsrettede byer. Konseptet vant flere internasjonale priser, og Oslos nye skyline ble verdenskjent. Siden da har Barcode utviklet seg fra slående arkitektur, til å i tillegg bli et levende område med et attraktivt opplevelsestilbud mellom byggene. Restauranter, butikker, kulturinstitusjoner, boliger og arbeidsplasser danner et spennende nabolag. Et område som er til for å oppleves.
Tanken bak Barcode-konseptet er å bygge høyt og tett, og samtidig ivareta siktlinjer fra byen mot fjorden. Høyhusrekken har gått fra å være omdiskutert til å bli et ikon og landemerke for Oslo. Nå blir motivet brukt som symbol for det nye Oslo. Også internasjonalt blir arkitekturen lagt merke til. Hele Barcode-rekken samt fem av byggene ble i 2016 valgt ut til Venezia-biennalen, verdens viktigste arena for samtidsarkitektur.
Åpenhet
For utbygger Oslo S Utvikling (OSU) er målet at arkitekturen skal bidra til å skape et attraktiv bymiljø. Byggene med indivuduell form, høyde og karakter representerer åpenhet, teknologi og innovasjon. De enkelte byggene er utviklet og tilpasset med tanke på ulike brukeres behov.
Tegnet av anerkjente arkitektkontorer
Selve Barcode-konseptet, som vant den internasjonale arkitektkonkurransen OSU arrangerte i 2003, er utarbeidet av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV i samarbeid med norske A-lab og DARK Arkitekter. Barcode-konseptet var et sett av regler, og ikke ferdig tegnede bygg. Reglene dreide seg blant annet om høydeforskjeller og variasjon mellom byggene, i annethvert mørkt og lyst. Og til slutt den overraskende avslutningen i rød murstein som bryter helt med de andre byggene.
• 200 000 kvadrameter over bakken
• 80 000 kvadratmeter under bakken
• 12 000 kvadratmeter handelsarealer (1.etg)
• 397 boliger
• 1 barnehage - Strekkoden Barnehage
• 10 000 arbeidsplasser
• Utbyggingen startet i 2005
• Det siste bygget stod ferdig i 2016
barcodeoslo.no