Tweet This

Gamle Aker Kirke

Ni hundre år er en brukbar alder

Gamle Aker kirke regnes som Oslo eldste bevarte bygning og en av de eldste på Østlandet overhodet. Akkurat hvor gammel den er, har det vært spekulert i, men det ser ut til å være vanlig å anta at den ikke er eldre enn 1080, men mye tyder på at den er bygget senere – samtidig med St. Hallvard-kirken. Og at det er den samme byggehytta som var ansvarlig. I så fall er den bygget mellom 1130 og 1160.

To større restaureringer

På disse siden kan du lese om branner, plyndring og privatisering av kirken før den igjen ble offentlig eiet – bare for nesten å bli revet. I 1861 fikk den sitt nåværende ytre, med det karakteristiske tårnet. I 1955 ble den gjenåpnet med sitt nye interiør – blant annet glassmaleriene til Thorvald Moseid. Bildet til høyre er i apsiden, bak alteret og har tittelen “Den seirende Kristus”

Østlandsbasilikaene

Kirken er en romansk, treskipet steinbasilika. Koret har apsis i øst, med et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret. Kirken var opprinnelig fylkeskirke i Vingulmark (norrønt Vingulmörk), som var det gamle navnet på et småkongedømme og senere jarledømme i norrøn tid og i middelalderen rundt Oslofjorden.. Kalksteinen som kirken er bygget av, ser ut til å være brutt delvis svært lokalt, fra deler av det som nå er Vår frelsers gravlund, og delvis fra øyene i Oslofjorden. Stilmessig er det vanlig å trekke paralleller til St. Hallvard-kirken, Hamar domkirke og Nikolaikirken på Gran.

Hovedkirke i Aker fra 1849 til 1855

Tegningen ovenfor viser sør- og vestfasaden før restaureringen på 1800-tallet. Fram til restaureringen var de fleste opprinnelig vinduer i behold ved siden av de såkalte “utskuddsvinduene”, som trolig går tilbake til 1600-tallet. Tegningen av Holtermann 1852. Foto: Riksantikvaren.

gamleakerkirke.no

Akerselva Trebåtforening

Akerselva trebåtforening jobber for å gjenskape en levende trebåtkultur i Akerselva. Foreningen har som hovedmål å reetablere båtplasser i elva i form av en museumshavn. Vi ønsker å vise fram gamle klassiske trebåter på det stedet i byen der de en gang hørte hjemme. På denne måten vil vi skape et vindu bakover i tiden og fortelle en liten bit av oslohistorien. Vi mener at vakre båter langs elvebredden vil være en berikelse for bybildet. Et levende treåtmiljø i bykjernen vil puste liv i en tradisjonsrik båtkultur som er i ferd med å forsvinne.

I et oslo som stadig fornyes og moderniseres bør det også være plass til det gamle og tradisjonsbærende. Akerselvas bredder og områdene rundt elva er gjenstand for omfattende forandringer. Allikevel er elva den samme, et flytende fast punkt i en omskiftelig by. Elva knytter fjorden og byen sammen. Gamle trebåter i elva vil manifestere møtepunktet mellom fortiden og nåtiden. Gamle trebåter i elva vil også bringe fjorden inn i byen og byen ut på fjorden!    

http://akerselvatrebaatforening.org/


Aktivitetshusetk1

VELKOMMEN TIL AKTIVITETSHUSET K1.

På denne siden kan du lese om hva Aktivitetshuset K1 er, hvem som er her og hva du kan bruke huset til. 

​

Aktivitetshuset K1 (også bare kalt «K1») er en åpen møteplass for beboere i nabolaget på Tøyen. 

Hovedmålet for huset er at det skal romme mangfoldige og inkluderende aktiviteter for hele befolkningen på Tøyen, der tilbud til barn og unge har en særlig prioritet.

​

2019 informasjon:

Velkommen tilbake til et nytt år med flotte aktiviteter! Bookingsystemet er nå åpent igjen, og vi er klare for å gjøre plass til alle vi klarer. Huset er åpent mellom kl.09.00-19.00 på hverdager. Vi gleder oss til å se dere!

Aktivitetshuset K1 har vokst fram som et ønske fra befolkningen, lokale politikere og bydelens tjenester og blitt realisert gjennom «Områdeløftet» på Tøyen.

 

Områdeløftet er en flerårig statlig og kommunal satsning, som skal bidra til at Tøyen oppleves som et trygt og inkluderende sted med en aktiv befolkning som ønsker å bli boende. Det er Oslo kommune – Bydel Gamle Oslo som står ansvarlige for driften av 

aktivitetshuset.

 

Aktivitetshuset skal bidra til at Tøyen blir et mer inkluderende nabolag med et godt samhold og engasjement blant befolkningen. Konseptet om sambruk og samskapning står sentralt og ligger som en grunnforutsetning for all virksomhet i huset. Aktivitetene skal 

fremme folkehelse og virke forebyggende.

 

Huset har en liten stab som sørger for daglig drift, informasjon, utlån av lokaler og innehar en koordinerende rolle for husets innhold og tilbud.

 

Aktivitetene som fyller huset leveres blant annet av:

•Lokale lag, foreninger, organisasjoner og frivillighet

•Sosiale entreprenører og beboer – / nabolagsinitiativer

•Tiltak, tjenester og områdeløftprosjekter forankret i bydelens tjenestelinje 

•Private, kommersielle og eksterne aktører 

•Gjester og besøkende fra fjern og nær

 

Huset har både «faste beboere» som har kontorplass og/eller driver et fast aktivitetstilbud og aktører som låner lokaler på fortløpende basis.

 

K1-staben tar gladelig i mot alle initiativer som bygger opp under de overordnede målene for Områdeløftet og Aktivitetshuset K1.

aktivitetshusetk1.no

Brygglab

Bak Brygglab står en gjeng som er lidenskapelig opptatt av øl og hvordan man brygger den. 
Vi har variert erfaring fra drift av hjemmebryggerlaug, hjemmebrygging på kjøkkenet, plasseringer i Norgesmesterskapet i ølbrygging, øldømming, vinsmaking, pubdrift og -oppstart, og vi gleder oss til å formidle det vi kan om øl.

Brygglab er et sted som er det første av sitt slag i Oslo. Lokaler som er skreddersydd for brygging med kurs. Hver bryggestasjon er utstyrt med en Speidel 50L bryggemaskin. Dette er en topp moderne og fleksibel maskin som lar bryggeren styre alle prosesser, men også lar seg programmere slik at maskinen gir beskjed når det er på tide å tilsette ulike ingredienser. Sammen med våre eminente bryggmestere er du i trygge hender.

brygglab.no

Freia Sjokoladefabrikk

På Rodeløkka i Oslo finner vi en helt spesiell sjokoladefabrikk. Bli med på innsiden, og opplev en magisk verden kalt Freialand. Her gjemmer det seg en rik historie, originale kunstverk av Edvard Munch, et lite stykke Norge og andre sjokoladeskatter som smelter i munnen. Våre dyktige guider vil ta deg med på en reise i sjokoladens og fabrikkens historie. Vi ønsker både skoleklasser, bedrifter og andre grupper velkommen. Vi arrangerer også sjokoladebursdager for jubilanter med ti eller flere lys på kaka. Vi har ingen øvre aldersgrense. Et besøk på Freialand er en opplevelse du sent vil glemme!

Vi tar deg med på en reise i sjokoladens- og fabrikkens historie, helt tilbake til den gang toltekerne dyrket kakaotrær på 800-tallet. Dette er et morsomt og lærerikt univers for alle sjokoladeentusiaster, et interaktivt opplevelsessenter som byr på både kunnskap, smaksprøver, lek og moro.

Vi tar en titt på sjokoladeproduksjonen. Du vil se moderne teknologi som i kombinasjon med tradisjon og dyktige arbeidere produserer «Norges beste sjokolade». Her på Rodeløkka har sjokoladelukten fra Freia preget området siden 1889, og vi er stolte av å vise deg hjertet i bedriften.

Freiasalen er kanskje Norges vakreste kantine. Veggene er dekorert med tolv malerier signert Edvard Munch, som en gang i tiden ble spesialbestilt av Freia. De sto ferdig til 25-årsjubileumet i 1923. I dag er Freiasalen fredet av Riksantikvaren, og er et lite stykke kunsthistorie.

Bor det en kreativ sjokolademaker i deg? Eller er du bare glad i sjokolade? På Støperiet får du støpe din egen melkesjokolade og pakke den i egendekorert emballasje. Her blir det også servert ulike smaksprøver. Du får selvsagt ta med deg sjokoladen din hjem.

Om sommeren gir vi også omvisning i den flotte Freiaparken, som på 1920-tallet ble laget for at arbeiderne kunne ta en pause i frodige og vakre omgivelser. Her står det mange flotte skulpturer, skapt av kjente norske og internasjonale kunstnere.

freia.no

Misfornøyelsesbar

Hva er Misfornøyelsesbar?
Misfornøyelsesbar er en fullt ut funksjonerende bar med alle rettigheter, åpen fra tirsdag til lørdag året rundt.
Misfornøyelsesbar er et walk-in kunstverk.
Misfornøyelsesbar er en totalopplevelse, en opplevelsesbar.
Misfornøyelsesbar tar sin tematikk fra lokalenes og byggets historie og spinner nye narrativer fra fortida med tråder helt til vår egen tid. 

MANIFEST
BRUKSKUNSTEN ER TILBAKEMed Misfornøyelsesbar reiser brukskunsten seg som en Fugl Fønix opp av den figurative aske, og atter framstår som relevant på dagens kunstscene! 

Misfornøyelsesbar er brukskunst.
Misfornøyelsesbar er brukskunst som i betydningen; kunst til å brukes = brukskunst! Du, med andre ord, BRUKER kunsten. Du kan lage salat i en kunstferdig utformet salatbolle, du kan hakke grønnsaker på en kreativt utført fjel, du kan onanere med en utskåret mahognydildo (ha ha, klarte ikke å dy meg). Her bruker du Misfornøyelsesbar slik du bruker en bar – konsumerer alkoholholdig drikke (avholdsfolk ingen adgang). Den eneste måten du er i stand til å oppholde deg på Misfornøyelsesbar over et lengre tidsrom - er å aktivt motvirke misæren, de kjipe vibbene, den ræva stemningen, den generelle misnøyen - med alkohol (hep - hep). Uten alkohol hadde ikke Misfornøyelsesbar vært et fullendt kunstverk (sjalabais). Konseptet er ikke noe konsept uten et glass fylt til randen (cin cin). Skjenkebevilgning er selve essensen av dette kunstprosjektet (kanpai). Alkohol er så integrert i uttrykket at den besøkende ikke har noe valg (kippis). Du holder ikke ut i 5 minutter uten en drinkie winkie i hånda (ta’rei en hikkas gamle ørn)! 

Misfornøyelsesbar - en funksjonell bar som serverer øl, vin og sløsh - med disse bryggenes velkjente virkninger, virkninger som demper smerten, angsten, uroen og ikke minst – misnøyen (prosit). Selv på et ultrakjipt sted som Misfornøyelsesbar er du i stand til å holde ut - med promille(na zdravye)!

Gå fra rom til rom og føl smerten. Først Paranoia rommet, JA, du er overvåket! Schizofreni rommet, hvis du ikke allerede er gal, så blir du det nå! Og så, Angstrommet, sett deg ned og kjenn på angsten, den åpner seg som en avgrunn under føttene dine. Til slutt, gå opp i annen etasje og innta Daarekisten, opplev "Showtime", hiv på med et par drinker til for å holde ut og du vil sannsynligvis måtte bæres ned igjen (og kastes ut).

Skål på'rei!

Nordisk Kadampa Meditasjons Senter

EVERYBODY WELCOME

Nordic Kadampa Meditation Centre is a centre for meditation and Modern Buddhism located in the heart of Oslo.

Established in 2009, the centre has provided a place of the peace and tranquility for many people.

Everyone is welcome to visit and attend the centre whether religious or non-religious, Buddhist or non-Buddhist.

We offer many classes, courses and retreats both to begin meditation and to deepen your practice and experience.

Meditation is for everybody and this special presentation of Modern Buddhism is ideally suited for the people of the modern world.

Most of our classes are in English but we will soon be introducing more classes in Norwegian.

Join us for a class in our beautiful new centre in Majorstuen. 

 

Majorstuveien 26

0367 Oslo

45 05 19 28

info@meditateinoslo.org


meditasjonioslo.no

Norsk Taiji Senter

Om oss i Norsk Taiji Senter

Norsk Taiji Senter i Norge siden 1983.

Historien til Norsk Taiji Senter strekker seg tilbake mer enn 35 år til 1983, da Pamela Hiley kom til Norge for å undervise Taiji på Per Gynt Stevnet på Vinstra.

Norsk Taiji Senter (NTS) har som sin visjon å bringe en forståelse for viktigheten av samspillet mellom kropp og sinn tydeligere inn i den offentlige bevissthet.

Opptrening av mental og fysisk tilstedeværelse har stor positiv effekt på vår helsetilstand og følelse av tilfredshet og lykke. Meditasjon har blitt praktisert av munker i tusener av år som en metode for å oppnå større indre ro og utvikle åndelig bevissthet. Daoismen (Taoismen), en kinesisk filosofi basert på naturens prinsipper, danner fundamentet i undervisningen hos NTS.

NTS fungere som en brobygger mellom Østen og Vesten, og har hatt et nært samarbeid med den kinesiske ambassaden i Oslo siden NTS ble etablert i Norge. Bjarte Hiley har tatt sin utdanning i Beijing og Wudangfjellene, og de siste årene har vi dyrket et nærmere samarbeid og styrket kulturell utveksling med Kina gjennom flere besøk i regi av NTS.

NTS er den første skolen som startet med taijiundervisning i Norge. Mer enn 6000 elever har deltatt på kurs i regi av NTS, og cirka 80 elever har fullført lærerutdanning i taiji og er nå taijilærere sertifisert av NTS.

Pamela Hiley

Pamela Hiley, hovedlærer og stifter av Norsk Taiji Senter (NTS), har undervist Taijiquan og Qigong i Norge i over 35 år og er en av Europas mest erfarne Taijilærere og den første profesjonelle Taijilæreren i Norge. Hun er opprinnellig fra Wales og stiftet NTS i Norge i 1983 og har siden den gang instruert i både offentlig og privat sektor. Klientene hennes inkluderer flere offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og private bedrifter. Pamela har også en bachelor i menneskelige bevegelsesstudier.

Som en forlengelse av hennes arbeid med Taijiquan har hun startet mange banebrytende prosjekter i Norge: I 2001 stiftet hun Peace Point Foundation og deltok i Det Globale Fredsinitiativet av Kvinnelige Religiøse og Spirituelle Ledere sin konferanse i FN i Genève. I 2003 initierte hun “Building Trust Peace Conference for the Middle East” på Nobelinstituttet i Oslo. I 2004 stiftet hun The Business Council for Peace på Nobelinstituttes, i 2006 the Youth Council for Peace og i 2007 MAP (Martial Arts for Peace).

Pamela Hiley har fått annerkjennelse for hennes internasjonale fredsarbeide og har blitt beæret med tittelen “Ambassador for Peace” fra the Universal Peace Federation, og i 2006 ble hennes enestående arbeid i Norger annerkjent når hun ble utvalgt som en av de Top 10 Internasjonale Menn & Kvinner i Norge

taiji.no

Sugar Shop Smykkestudio

Sugar Shop betyr eventyrlige smykker i en smykkeverden uten grenser! Smykker er godteri for oss kvinner (og noen menn), så de pakkes varsomt inn i vakre sukkertøyposer. En fantastisk gave til deg selv eller venner.

Vi viser praktfull og innovativ design fra inn- og utland, og fokuserer på kreative NORSKE talenter. Hos oss kan du oppleve over 70 norske smykkekunstnere og gullsmeder under ett tak.

Alle de norske smykkene er håndlaget og finnes i få eksemplarer. Norsk smykkedesign, unike smykker i alle materialer og stilarter, for kvinner og menn.

Vi er opptatt av god personlig service, fagkunnskap, høy ekspertise og første klasses kvalitet.

Norske smykker, spesialdesignet for deg, kan vi trylle frem i vårt eget gullsmedverksted.

sugarshop.no

Sørengas Badstue- og Helårsbadeanstalt

Velkommen til Sørengas Badstue- og Helårsbadeanstalt (SBHA)!

Sørengas Badstue- og Helårsbadeanstalt er en idealistisk forening for alle som har lyst til å bade i Oslofjorden når det er bitende kaldt (og når det er varmt).

Vi har to saunaflåter. Vår klassiker som i sin tid ble bygget av to badeentusiaster. Den kaller vi Måken. Vår andre sauna er splitter ny og heter Skarven. Begge ligger nede på Operastranda (bak operaen).


Du kan enten booke den ene eller begge for to timer for din gruppe eller komme på dropin .
 

Vi har utvidet vårt dropin-tilbud i 2019, dette er våre tider (gyldig fra 2. januar): 

 

Morgendropin

Mandag kl. 07-09

Tirsdag kl. 07-09

Torsdag kl. 07-09

Lørdag kl. 08-10
Søndag kl. 08-10

​

Ettermiddagsdropin

Mandag kl. 16-19

Tirsdag kl. 16-19

Onsdag kl. 16-19

 

Ønsker du å booke Måken og/eller Skarven privat gjøres det under. Husk de beste tidene går først...

BADINGENS HISTORIE I INDRE OSLOFJORD

​

På 1800-tallet hadde Oslo en rik og frodig badekultur. Denne badekulturen kom fra England på 1700-tallet der noen leger hevdet

at saltvann var helsefremmende, både til innvortes og utvortes bruk. I 1820 årene kom den første såkalte "bademachinen" til Oslo.

Her kunne fornemme gjester diskret senke sitt legeme ned i fjordvannet. Noe senere ble det bygd fjordbad som var åpne for allmennheten (bildet). Det kom egne bad for kvinner og for menn, for studenter og for militære. Det var til og med et fjordbad for

byens hester. I siste del av 1800-tallet lå det nesten femten bad her i indre havnebasseng.

​

Denne rike badekulturen overlevde ikke. Den ble ødelagt av forurensningene som tok til på begynnelsen av 1900-tallet. Etter annen verdenskrig var det ingen fjordbad igjen i indre havnebasseng.

​

Siden 1970-årene er det gjort mye for å bedre vannkvaliteten i fjorden. I dag er det igjen fint å bade i fjorden. I 2016 åpnet det store populære fjordbadet på Sørenga.


sbha.no

Frysja Kunstsenter

Frysja kunstnersenter er et kunstnerfellesskap som er etablert i O. Mustad og Søns gamle fabrikkbygninger ved den øvre delen av Akerselva i Oslo. Adressen er Kjelsåsveien 145, vis a vis Norsk Teknisk Museum.

Kunstnersentret eies av Oslo kommune og administreres av Kulturetaten. Atelierene er subsidiert av kommunen og gir pr i dag arbeidsplass til 53 profesjonelle kunstnere. Et tildelingsutvalg bestående av kunsthåndverkere, billedkunstnere og representanter fra Kulturetaten tildeler lokalene etter søknad. Det legges vekt på høy kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Tildelingsutvalget følger Oslo kommunes forskrift om tildeling av subsidierte arbeidslokaler i Oslo kommunes kultureiendommer.

frysja.no

Oslo byarkiv

Oslo byarkiv er Oslo bys egen arkivinstitusjon – byens hukommelse.

Her bevares arkivmateriale fra virksomheter i Oslo og tidligere Aker kommune og fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Samlingen utgjør 20 000 hyllemeter med papirarkiver, en mengde byggetegninger, kart, ca 600 000 fotografier og oslofilmene og en omfattende boksamling med Oslo-litteratur. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til i dag. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie.

Oslo byarkiv stiller kildemateriale til disposisjon for ulike typer brukere og formidler kunnskap om Oslos historie.

Oslofilm eller Oslofilmene er en samling på ca. 180 kortfilmer produsert av Oslo kinematografer i perioden 1947 til 1982.

Hensikten med oslofilmene var å sikre dokumentasjon av Oslos miljøer og historiske utvikling, og resultatet ble en samling historisk filmer med helt enestående verdi, både i en byhistorisk, kommunalhistorisk og filmhistorisk sammenheng. Det ga også norske filmskapere en unik mulighet til å få vist seg frem og eksperimentert. Les mer om de ulike regissørene her.

Oslofilmene og det øvrige arkivmaterialet etter Oslo kinematografer er avlevert til Oslo byarkiv, som nå forvalter arkivmaterialet. I tillegg til filmene finnes en stor mengde dokumentasjon om filmenes tilblivelse og produksjon. Materialet er tilgjengelig for brukere via Byarkivets lesesal.

I samarbeid med Norsk Filminstitutt ble filmene restaurert og digitalisert, og de fleste utgitt på tre dobbelt-DVDer i perioden 2005-2007. Alle 167 filmene er nå publisert på internett.

oslofilmer.no

DOGA - Design og Arkitektur

DOGA er en pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. Vi fasiliterer samarbeid mellom utøvere og virksomheter, og arbeider for å styrke design og arkitekturs rolle i utformingen av morgendagens Norge

Som en del av det offentlige virkemiddelapparatet for økt innovasjon jobber DOGA for fornyelse og verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor. Vårt mål er at Norge skal ta i bruk design- og arkitekturkompetanse for å skape økonomiske, sosiale og miljømessige verdier, og ruste næringsliv og offentlig sektor for omstilling.

Design- og arkitekturfagenes styrke er den menneskesentrerte og holistiske tilnærmingen til oppgavene som skal løses. Designere og arkitekter har en kompetanse som er essensiell dersom vi skal klare å løse de stadig mer komplekse utfordringene vi står overfor. Uavhengig av bransje og sektor, kan design og arkitektur utløse et uutnyttet potensial for innovasjon og verdiskaping.

Mandat og mål

Hvert år mottar Design og arkitektur Norge et tilskuddsbrev  fra Nærings- og fiskeridepartementet som fastsetter mål, prioriteringer og resultatkrav for tilskuddet som DOGA mottar over statsbudsjett.

I tilskuddsbrevet for 2018 heter det at DOGA skal bidra til omstillingen av norsk økonomi, og til å nå Nærings- og fiskeridepartementets mål om å øke samlet verdiskaping i Norge, innenfor bærekraftige rammer.

Departementet har satt hovedmål og delmål for DOGAs arbeid. 

Hovedmål: 

Design- og arkitekturdrevet nyskaping i næringslivet og offentlig sektor

Delmål:

  1. Økt konkurranseevne i næringslivet

  2. Fornye offentlig sektor

  3. Gode design- og arkitekturpolitiske råd

Prioriteringer for 2018  

DOGA skal innenfor tilskuddet prioritere ressurser og innrette sine aktiviteter på den måten som gir høyest mulig måloppnåelse. I 2018 ber departementet om at DOGA spesielt prioritere følgende aktiviteter: 

Styrke nasjonal rolle og relevansen for næringslivet 
DOGA skal tydeliggjøre sine tjenester til næringslivet i hele landet og fremme bruk av design for innovasjon, særlig der vi har nasjonale fortrinn. DOGA skal samarbeide tettere med tilsvarende kompetansemiljøer i hele landet. På denne måten skal DOGA bli relevant for flere i landet og styrke sin nasjonale rolle. 

Styrke Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) 
DOGA skal i vesentlig grad styrke Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) og foreta de nødvendige omprioriteringene for å få dette til. I tillegg skal senteret arbeide med å videreutvikle DIP og få tydeligere frem effektene av programmet gjennom målinger av resultater. 

Videreutvikle strategi og fremstå som relevant samarbeidsaktør 
DOGA skal videreutvikle sin strategi slik at senteret styrker sin posisjon som tydelig og relevant samarbeidsaktør for øvrig virkemiddelapparat. Dette bør sees i sammenheng med DOGAs nasjonale rolle. 

Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortingets vedtak 952 (2016-17) 
Stortinget har bedt regjeringen om fremme tiltak for å bidra til tettere kobling mellom design- og merkevaredrevet industri og råvareindustrien. Som et ledd i oppfølgingen av denne skal Innovasjon Norge og DOGA utvikle en felles pilot for stimulering til vekst og økt eksport i ferdigvareindustrien, design- og merkevaredrevet industri. De to institusjonenes mest relevante programmer og virkemidler kan ses i sammenheng. Det legges til grunn at piloten er et forsøk som utvikles gradvis i tråd med at man vinner erfaring med målretting og arbeidsform. Prosjektet skal gi grunnlag for vurderinger av om virkemidler bør justeres. Innovasjon Norge gis likelydende oppdrag i oppdragsbrevet for 2018. 

Les mer om samarbeidet

Hvordan jobber DOGA? 

Vi har en rekke aktiviteter som styrker design- og arkitekturfeltet og kobler dette fagområdet sammen med andre typer virksomheter. Se oversikt over våre prosjekter, programmer og aktiviteter.

I tillegg til egne aktiviteter samarbeider DOGA med andre aktører. Dette kan være andre aktører i virkemiddelapparatet og andre departementer, utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner, nasjonale næringsklynger, forskningsprogrammer og kompetanseprogrammer.

Gjennom egne prosjekter og samarbeid har DOGA har en omfattende nasjonal tilstedeværelse.

Samle, eksperimentere, lære

DOGA jobber for å samle, eksperimentere og lære.

Vi skal samle egne fagfelt og koble dem med offentlige og private virksomheter. Vi involverer og mobiliserer aktører slik at design- og arkitekturfeltet styrkes og videreutvikles.

Vi skal eksperimentere gjennom å være en arena for utvikling, nytenkning og testing av nye løsninger – og vi skal utfordre og skape debatt.

Vi skal lære selv og bidra til kompetanseheving på feltet og i andre bransjer og sektorer. DOGA skal øke kunnskapen om og bruken av design og arkitektur som verktøy for omstilling og verdiskaping. Vi skal fremskaffe og tilby kunnskap og råd til beslutningstakere.

Ledelse og styre

Tor Inge Hjemdal er administrerende direktør ved DOGA.

En oversikt over alle ansatte finner du her.

DOGAs styre består av:

  • Toril Bariusdotter Ressem, styreleder

  • Beate Bomann-Larsen, styremedlem

  • Kamilla Sharma, styremedlem

  • Gisle Løkken, styremedlem

  • Øyvind Tørlen, styremedlem

  • Alf Howlid, ansattrepresentant

Historie

I 2013 vedtok regjeringen å slå sammen Norsk Designråd og Norsk Form. Resultatet var opprettelsen av Norsk design- og arkitektursenter i 2014. I 2017 skiftet stiftelsen navn til Design og arkitektur Norge, fortsatt med kortnavnet DOGA.

Huset vårt

DOGA holder til i gamle industrilokaler ved Akerselva i Oslo med historie tilbake til 1898. Vi tilbyr fleksible lokaler for store og små design- og arkitekturfaglige aktiviteter. 

Les mer om huset og utleie her

doga.no

Bærums Verk

Bærums Verk (sted)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til navigeringHopp til søk

Koordinater: 59°56′29,371″N 10°30′11,473″Ø (kart)

Verksgata på Bærums Verk. Til venstre et hjørne av hovedbygningen fra 1764. Det lille huset ti høyre var en gang stedets eneste butikk, (samvirkelag)

Bærums Verk er et sted i Bærum kommune i Akershus fylke. Det grenser mot dalføret Lommedalen. Navnet kommer av jernverket Bærums verk som var anlagt av Paul Smelter i 1610 og ble flyttet til sitt nåværende sted ved elven Lomma i 1641.

Verkseiernes tidligere bolig, oppført i 1762-64 av Anna Krefting, står fremdeles i Verksgata, hovedgaten gjennom jernverket. I de eldre industribygningene finnes det et museum som forteller om verkets historie og viser jernovner produsert på jernverket fra 1700-tallet til jernstøperiet ble nedlagt i 1964. I de tidligere arbeiderboligene i Verksgata er det små verksteder og butikker med salg av bl.a. kunsthåndverk.

Bærums Verk har også Norges eldste vertshus i fortsatt drift, Værtshuset Bærums Verk, som er fredet.

I 1970- og 1980-årene var det en utstrakt boligbygging på Bærums Verk. Det ble bygget i utkanten av selve verket, på områdene Helset, Toppenhaug, Sleiverud og Gommerud. Det ble vesentlig oppført selveide eneboliger. På selve verksområdet ble de gamle arbeiderboligene i Verksgata renovert for utleie til små håndverksbedrifter og kunstindustri. Jernverket ble utbygt til et kjøpesenter i 1997. Alt i alt er det et åtti-talls virksomheter i de gamle bygningene.

Bærums Verk er kjent for sin årlige tenning av juletreet på plassen utenfor kjøpesenteret

Kjente personer fra Bærums Verk[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[skjul]Delområder i Bærum kommune

Bekkestua • Bærums Verk • Dønski / Rud • Grav • Haslum • Hosle nord • Hosle sør • Høvik • Jar • Jong • Kirkerud / Sollihøgda • Kolsås • Lommedalen • Lysaker • Løkeberg / Blommenholm • Nadderud • Rykkinn • Sandvika / Valler • Slependen / Tanum • Snarøya • Stabekk • Voll • Østerås / Eiksmarka • Østre Bærumsmarka

Eksterne baser (Autoritetsdata)

GeoNames · SSR (navn)

Kategori: 

Navigasjonsmeny

Søk

Prosjekt

Wikipedia

Verktøy

Skriv ut / eksporter

På andre prosjekter

På andre språk

Rediger lenker

  • Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license

Eidsvoll 1814

Eidsvollsbygningen er ett av Norges fremste nasjonalsymboler som stedet der den norske Grunnloven ble skrevet og vedtatt i 1814. 

Museet rommer i dag Eidsvollsbygningen med sidebygninger og parkområde, Wergelands Hus med Demokratisenteret for unge, billettsalg og suvenirbutikk, museumsbutikk, Kafé Standpunkt med uteservering og utendørs utstillinger. Eidsvoll 1814 er en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Historie

Etter verkseier Carsten Ankers konkurs i 1822 ble hele Eidsvoll Jernverk overtatt av Ankers engelske kreditorer. Men grunnlovens fødested hadde allerede fått en spesiell stilling som nasjonalt symbol. En gruppe privatfolk med Henrik Wergeland i spissen ønsket å kjøpe tilbake Eidsvollsbygningen. Etter en pengeinnsamling lyktes man, og i 1837 kom hovedbygningen, paviljongene og ca. 25 mål park igjen på norske hender. Dette var begynnelsen til at Eidsvollsbygningen skulle bli et museum.

eidsvoll1814.no

Holmenkollen Ski-Simulatoren

Velkommen til Ski-Simulatoren ved hoppet i Holmenkollen!

Har du noen gang tenkt på hvordan det er å sitte på startbommen i Holmenkollbakken og hvordan det føles å suse nedover ovarennet i nesten 100 km/t?

Via et kamera festet til hjelmen og skiene til en kjent hopper under VM i Holmenkollen, gir simulatoren deg et innblikk i hvordan det er å sveve utfor i den nye Holmenkollbakken. Ski-Simulatoren tar deg også med i utforløypen i Kvitfjell, sammen med en av verdens beste utfor-alpinister.

Ski-Simulatoren har en kapasitet på 12 personer og tar ca 5 minutter.

skisimulator.no

Tusenfryd

Tusenfryd er en fornøyelsespark ved Vinterbro i Ås kommune. Parken ligger omtrent 20 kilometer sør for Oslo sentrum, på vestlig side av E6 og E18. TusenFryd ble offisielt åpnet 11. juni 1988 etter en byggeperiode på 18 måneder, og har siden da vokst til å bli en av Norges største fornøyelsesparker med sine 34 attraksjoner og i underkant 500 000 besøkende årlig.[1]

Parken eies av det spanske selskapet Parques Reunidos S.A., gjennom det heleide datterselskapet Centaur Holding. Bjørn-Håvard Solli er parksjef på Tusenfryd og administrerende direktør i holdingselskapet.[2] Parques Reunidos S.A. eier også Bø Sommarland gjennom det samme selskapet, og de to parkene samarbeider tett på flere plan. De driver blant annet reiseselskapet TravelParks sammen, der de selger pakkeløsninger med inngang til parkene og overnatting på hoteller i parkenes nærområder.[3]

Innhold

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første parken på Vinterbro var en dyrepark som eksisterte fra 1950 til 1985. Parken hadde nordiske og eksotiske dyr, deriblant bjørner, kameler, elger, fugler og apekatter, samt noen enkle tivoliattraksjoner. I 1985 ble dyreparken nedlagt.

Tor Erling Pettersen og Terje Buer fikk ideen om å lage en fornøyelsespark på området og kontaktet eieren, Fred Hallager Juul. De startet selskapet Park Invest A/S, som skulle drive parken og inngikk et samarbeid med Veikroer A/S, senere Visit Invest A/S, om finansiering. De inngikk en formell leieavtale med grunneieren om ca. 460 mål, samt rett til leie av ytterligere 120 mål. Reguleringsplanen for parken ble vedtatt i Ås kommunestyre den 28. januar1987. Etter en byggeperiode på 18 måneder, åpnet Tusenfryd portene for de første gjestene1. juni 1988. Den offisielle åpningen fant sted 11. juni 1988. Investeringene beløp seg til 178 millioner kroner[trenger referanse], og Åse Kleveland ble ansatt som parkens første administrerende direktør.

Det første året hadde parken 415 702 gjester i løpet av de 91 dagene den var åpen. De største attraksjonene dette året var Enterprise, Tornado (som senere ble døpt om til Loopen), Den store tømmerrenna (som nå heter Tømmerstupet) og Sverre.

Parken har hatt mellom 450 000 og 500 000 besøkende årlig. Parken hadde per april 2012 31 attraksjoner, og de nyeste det året var Western-Expressen (åpnet 28. april) og Frydskogen med Marihøna, Stubbesnurr, Sommerfuglene og Fryds hus, som erstattet Dragen. Disse attraksjonene åpnet 26. mai 2012. Parkens nyeste attraksjon er Ragnarok, som åpnet i 2016. Parken er en av Norges største arbeidsplasser for ungdom, med 750 sesongansatte i tillegg til den faste staben på 29 helårsansatte.[1]

Attraksjoner på Tusenfryd ved åpningen[rediger | rediger kilde]

NavnSiste sesongTypeProdusentKommentarAkrobaten2007Stort klatreapparatUkjentErstattet av Fryds lekeplassBarneflyene (Den røde baron)2012Karusell for de småHussErstattet av lekeområde/hvileplassCinema 1802001Mini-kinoUkjentTelt hvor barn kunne se filmDragen2011Berg-og-dal-baneZamperlaSolgt tilbake til ZamperlaEnterprise2005KarusellhjulHussSolgt til Lindström Tivoli.FinkarusellenStår forsatt i parken.Klassisk karusellBertazzon 3BItaliensk karusell med fontener i forkant.Kano-liten2004Kanoløype for barnSBF VisaErstattet av «Bestefars bil» en del av Barnas Fryd i 2005Loopen (tornado)Står forsatt i parken.Berg-og-dal-bane med loopVekomaFørste faststående berg-og-dal-bane i Norge.MC-hopp (Motorsykkelhopp)Står forsatt i parken.Karusell for de småHampton RidesFor de minste, maks 140cmMini-golf1994Mini-golfErstattet av «Bompibåtene» i 1995.Små radiobilerStår forsatt i parken.RadiobilerZamperlaRadiobiler for de under 140cmStore radiobilerStår forsatt i parken.RadiobilerSBF Visa GroupRadiobiler for de over 120cmSverrehusken (Sverre)Står forsatt i parken.Karusell med huskerZiererDen første av sitt slag i Norden.Tømmerstupet (Den store tømmer-renna)Står forsatt i parken.VannbaneArrow

Arrangement[rediger | rediger kilde]

Tusenfryd arrangerer hvert år Russens dag[4], en ettermiddag/kveld i starten av mai hvor parken er stengt for vanlige gjester og kun åpen for russ. I 2007 deltok nesten 6 000[5] russ på dette arrangementet. Tusenfryd har også en egen avdeling, Tusenfryd Event, som selger og gjennomfører forskjellige typer arrangementer til bedrifter i og utenom parkens ordinære åpningstid.[6]

Statistikk og milepæler[rediger | rediger kilde]

«Fryd», Tusenfryds maskot, har egne show for barna.Foto: C. Hill, 2009

[1]

ÅrOmsetningResultatBesøkendeNye attraksjonerFjernede attraksjoner198858,81,5415 702Åpning, med attraksjoner som: Dragen,Loopen, Enterprise, Radiobiler, Sverre huskene og TømmerstupetIngen198958,1(19,8)382 244Nytt område Solplassen (nå Sirkusplassen) med attraksjonene: Solhjulet, radiostyrte biler og Dragen (flyttet)Ingen199057,0(20,8)375 232Blekkspruten, TrafikkFryd og GravitronIngen199154,2(17,4)344 085Hot Wheels og GullgraverrennaGravitron199261,2(14,4)342 300Anne-Cath Vestly-tunet, strikkhopping, klatrevegg, driving range, off-road sykkelløype og Det flygende teppe.Hot Wheels199371,8(8,1)408 650Nytt område Morgan Kane City med ponnyriding og rodeo, ToppSpinn, Bøljan Blå og ØrneredetDet flygende teppe199458,16,2412 560Spøkelsesslottet Skriket og EventyrstienGlasslabirynten199573,6(1,5)463 000VikingLand og BompibåteneIngen199676,4(6,6)444 000Alladin, SkyCoaster, den aller minste berg-og-dal-banen i hele verden og Lille Tusenfryd på VinterbrosenteretStrikkhopping og ToppSpinn199774,72,8408 000IngenIngen199889,512,3421 000Japp SpaceShotIngen199986,68,0393 639MiniFrydØrneredet200098,813,0435.000BadeFryd, Froskehoppet og Barnas FantasigårdIngen2001158,726,3538 726ThunderCoasterIngen2002130,925,1445 000Trippelsklia på BadeFrydVikingLand2003141,921,3481 500SuperSplashIngen2004137,019,0445 000RollOverAlladin2005142,622,0435 000Nytt område BarnasFryd: Bestefars Biler og Ballongferden. Froskehoppet flyttes.Rodeo, Bompibåtene, Kanoliten og Akrobaten2006179,827,4535 000SpeedMonsterEnterprise200717024.5516 000Påbygget tunnel til ThunderCoasterIngen2008157,934,8444 000Kanofarten. 20-årsjubileum i parken med underholdning i høysesong.RollOver2009172,445,5470 000SpinSpider[7]Gullgraverrenna, Bøljan Blå og Dyrekarusellen2010167,949,1460 000NightmareSpøkelsesslottet Skriket2011157,229,9420 000Skippertaket[8]Ingen2012166,732,3450 000Western-Expressen åpnet 28. april. Barneområdet Frydskogen med attraksjonene Fryds Hus, Marihøna, Sommerfuglene og Stubbesnurr åpnet 26. mai.[9]Dragen og Fanta Beach Volleballbanen2013182,240,5475 000Thors Hammer[10]BarneFlyene2014177,23,8455 000IngenIngen2015192,4(26,1)470 000IngenBlekkspruten2016186,341,9465 000RagnarokIngen2017184,615,1IngenSkippertaket2018Steampunk Hunters[11] 30-årsjubileum i parken.Ingen

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Berg-og-dal-baner[rediger | rediger kilde]

NavnTypeProdusentÅpnetInformasjonBildeRagnarokVann-berg-og-dal-baneHafema2016En reise inn i vikingenes verden gjennom fossefall og ville stryk!Western-Expressen/ Steampunk HuntersBerg-og-dal-bane av stålVekoma2012 / 2018En mellomstor berg-og-dal-bane av stål laget som et løpsk ville vesten-tog. Banen ligger i tilknytning til Morgan Kane City området.

Steampunk Hunters er virtual-reality versjonen av Western-Expressen, og åpnet 22. april 2018.[12]

SpeedMonsterBerg-og-dal-bane av stålIntamin AG2006Åpnet 23. april 2006. Stålbane med hydraulisk utskyting som akselererer toget fra 0-90 km/t på 2,2 sekunder. Banen er levert av sveitsiske Intamin.SuperSplashVann-berg-og-dal-baneMACK Rides2003Defineres som en vann-berg-og-dal-bane, siden selve turen ender i vannet, uavhengig av tradisjonelle spor.ThunderCoasterBerg-og-dal-bane av treVekoma2001Banen er 950 meter lang, har en toppfart på 93 km/t og har et fall på 57,3 grader.Den aller minste berg-og-dal-banen i verdenBerg-og-dal-bane av stålSBF Visa Group1996Dette er blant de korteste og laveste berg-og-dal-banene i verden, kanskje også den minste.[trenger referanse] Banen er definert som en «ekte» berg-og-dal-bane, siden den blir dyttet opp av motoriserte hjul under sporet, ruller ned bakken og tilbake til stasjonen.LoopenBerg-og-dal-bane av stålVekoma1988Standard kombinert loop/korkeketrekker-bane levert av nederlandske Vekoma.

Spennende attraksjoner[rediger | rediger kilde]

NavnTypeProdusentÅpnetInformasjonBildeNightmareDark RideAlterface2010Europas første 5D-attraksjon. Her blir de besøkende spent fast i hver sin tronstol og utstyrt med en laserpistol.Deretter vises en 3D-film, som sammen med ekstra effekter, skal gi en følelse av å være en del av handlingen.SkyCoasterFritt fallSkyCoaster1996Her kan intill tre passasjerer spennes sammen, før de heises opp til toppen av det 36 meter høye tårnet. Deretter utløser passasjerene selv fallet på signal fra operatøren. Attraksjonen er ikke inkludert i ordinær inngangsbillet.Store RadiobilerRadiobilerSBF Visa Group1988Vanlige radiobiler for de større. Mindre barn henvises til Små Radiobiler.SpaceShotTårnS&S USA1998Passasjerene skytes rett opp det 65 meter høye tårnet, før de returnerer tilbake til start.SpinSpiderRoterende PendelZamperla2009Stor roterende pendel som tar passasjerene 44 meter opp i lufta med en hastighet på intill 115km/t. Er den første av sitt slag i Europa. Var ute av drift i store deler av 2015-sesongen pga tekniske problemer.Thors HammerInteraktivt 3D-show.P&P Projects (storyline & design)/ETF ride systems (vogner)22.juli 2013Vogner med plass til inntil 6 personer, 360 graders rotasjon og tilt i alle retninger. 10 projeksjonsskjermer med spesialdesignet 3D grafikk. Historie inspirert av norrøn mytologi

Familieattraksjoner[rediger | rediger kilde]

NavnTypeProdusentÅpnetInformasjonBildeFinkarusellenKarusellBertazzon 3B1988En klassisk karusell hvor passasjerene kan sitte på hester eller i vogner under turen. Med plasseringen på toppen av rulletrappen, og fontener i front, er den et blikkfang på vei inn i parken.KanofartenSvingende skipUkjent2008Et svingende skip der passasjerene kan oppleve korte perioder med vektløshet uten høye hastigheter. Tusenfryd opplyser selv at passasjerene er vektløse inntil 14 ganger i løpet av et "stort seillas".Morgan Kane CityTematisert område i westernstilTusenFryd1993Tematisert område hvor man blant annet kan ta bilder i ordentlig westernstil på Old Time Photo. Område er basert på romanhelt med samme navn, som man finner igjen fra bokserie skrevet av den norske forfatteren Kjell Hallbing.SverrehuskenRoterende huskerZierer1988Klassisk tivoliattraksjon med roterende husker. Attraksjonen ble bygget i 1976, og var 12 år da den kom til parken.

Barneattraksjoner[rediger | rediger kilde]

NavnTypeProdusentÅpnetInformasjonBildeBallongferdenPariserhjulZamperla2005Lite pariserhjul for barn plassert på Barnas FrydBestefars BilerVeteranbilerMetallbau Emmein2005Veteranbiler med plass til hele familien, som kjører langs en fastlagt rute. Mulighet til å kjøpe foto fra turen ved utgangen.EventyrstienAktivitetTusenfryd1994Troll-tematisert aktivitetsløype, der barna kan klatre, skli og krype seg igjennom løypa.FroskehoppetTårnS&S Power USA2000Liten versjon av SpaceShot for barn. Mulighet for å ha med én voksen per tur.Fryds HusOpplevelseUkjent2012Et opplevelseshus i barneområdet Frydskogen.Fryds LekeplassKlatrestativHags2002Klatrestativ for barn plassert like ved Finkarusellen.Fryds LekeplassKlatrestativHags2008Klatrestativ for barn plassert like ved Finkarusellen. Erstattet klatrestativ AkrobatenLekeplass- TrafikkFrydKlatrestativ2002Klatrestativ for barn plassert like ved Blekkspruten.MarihønaBarnekarusellTechnical Park2012Karusell med marihøne-tema beliggende i barneområdet Frydskogen.MC-hoppBarnekarusellHamton Rides1988En karusell med motorsykler som "hopper" rundt.Små RadiobilerRadiobilerZamperla1988Små radiobiler for barn.SommerfugleneBarnekarusellTechnical Park2012Sommerfugl-tematisert karusell beliggende i barneområdet Frydskogen.StubbesnurrTekopperTechnical Park2012Stubbe-formede tekopper beliggende i barneområdet Frydskogen.TrafikkfrydAktivitetUkjent1990"Kjøreskole" for barn med enkel innføring i trafikkreglene før de kjører bilene fritt rundt på det lukkede området. Det deles ut førerkort etter endt "kjøretime".

Vannattraksjoner[rediger | rediger kilde]

NavnTypeProdusentÅpnetInformasjonBildeBadefryd - bassengeneBadebassengUkjent2000Utendørs badebasseng med egen barnedel. Dybde: inntill 1,5m.Badefryd - trippelskliaVannsklieUkjent2002Tre parallelle vannsklier der besøkende kan konkurrere om å komme først ned.Badefryd - elvenVannsklieUkjent2000En vannsklie/elv der besøkende rutsjer nedover på oppblåsbare ringer.TømmerstupetVannbaneArrow1988En tømmerrenne som tar passasjerene gjennom flere svinger, før den ender i et stup som gir en lett dusj inn i tømmerstokken. Passasjerene fotograferes under turen.SuperSplashVann-berg-og-dal-baneMACK Rides2003Defineres som en vann-berg-og-dal-bane, siden selve turen ender i vannet, uavhengig av tradisjonelle spor.RagnarokRafting2016Rafting bane med norrøninspirert tema


Tidligere attraksjoner[rediger | rediger kilde]

NavnTypeProdusentÅpnetStengtInformasjonBildeSkippertaketKarusellPreston & Barbieri Group20112017En karusell utstyrt med årer, der man ved å benytte disse kan ro seg til toppen. Skippertaket ble fjernet før sesongen 2017, da vedlikeholdskostnadene ble for store. Området blir gjort om til en ny lekeplass.BlekksprutenKarusellSoriani Moser19902014En tivolikarusell med roterende armer, hvor også vognene roterer i forhold armene de er festet i. Blekkspruten ble fjernet etter sesongen 2014, da vedlikeholdskostnadene ble for store. Området ble omgjort til hvileområde med benker.BarneFlyeneKarusellhjulHuss19882012Attraksjonen gikk under navnet "Den røde baron" de første årene, før den fikk nytt tema. Attraksjonen bestod av roterende småfly med mulighet for å justere høyde i hvert fly. Området ble omgjort til hvileområde med benker da den ble fjernet etter sesongslutt i 2012.DragenMotorisert berg-og-dal-bane av stålZamperla19882011Dragen var den eneste berg-og-dal-banen på Tusenfryd med motoriserte vogner. Den ble fjernet før 2012-sesongen, for å gi plass til det nye området FrydSkogen. Solgt tilbake til Zamperla.Spøkelses Slottet SkriketSpøkelseshusTusenfryd19942009Spøkelses Slottet Skriket var et klassisk spøkelseshus for barn, men hadde sett sine bedre dager. Det ble erstattet av 5D-kinoen Nightmare i 2010. Enkelte elementer fra slottet er fremdeles å finne både utenfor og inne i Nightmare i dag, deriblant Dragehodet over køgangen og rusting og tronstoler inne i attraksjonen.-Viking ToktetShowUkjent19952009Viking Toktet var et interaktivt show som tok med de besøkende på en farefull seilas til Vinland. Underveis var det flere farer som truet, og ved hjelp av effekter som bevegelser i båten og et virkelighetstro snakkende ansikt, ble seilasen i skumleste laget for mange små. Toktet ble stengt i 2009, da den teknologiske utviklingen hadde tatt igjen showet. Den vil kreves betydelige investeringer for å få showet opp på et moderne teknologisk nivå.Innsiden av Fjellhallen hvor Viking Toktet var plassert ble i 2013 revet og ble erstattet av 4D attraksjonen Thors Hammer.-RollOverBevegelig gondolMondial20042007RollOver var en gondol-attraksjon som sendte de 36 kjørende inntil 16 meter opp i lufta, samtidig som gondolen roterte om sin egen akse. Attraksjonen ble i 2005 sted for TusenFryds verste ulykke, da en handikappet mann falt ut av attraksjonen i fart.[13]Undersøkelsene etter ulykken viste at det ikke var feil på attraksjonen[14], men dens popularitet avtok betydelig etter hendelsen. Attraksjonen ble fjernet etter 2007-sesongen til fordel for 2008-nyheten Kanofarten.EnterpriseKarusellhjulHuss19882005Enterprise ble fjernet etter sesongen 2005, og solgt til Lindstrøms Tivoli i 2006.Området ble omgjort til hvileområde med benker.AlladinFlygende teppeARM Rides19962003Alladin var en flygende teppe-attraksjon, som var plassert der Kanofarten står idag. Den hadde en kapasitet på 22 personer per tur, og var godt likt blant de besøkende. Attraksjonen krevde mye vedlikehold mot slutten, og etter at den for det meste sto stille sommeren 2003 ble den solgt til Axels tivoli etter sesongslutt. I 2004 overtok RollOver plasseringen ved inngangen til Morgan Kane City.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Tusenfryd.no - Fakta-historikk Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.

  2. ^ Oblad.no – Et vått mareritt ga drømmeår

  3. ^ travelparks.no - Om Oss[død lenke]

  4. ^ Russens dag

  5. ^ Ungdomsavisen xPress[død lenke]

  6. ^ Tusenfryd.no – Firmafest

  7. ^ Aftenposten.no - Spinnvilt på Tusenfryd

  8. ^ Tusenfryd.no - Skippertaket! Arkivert 30. oktober 2012 hos Wayback Machine.

  9. ^ Tusenfryd.no - Underholdning på TusenFryd / 26. mai åpning av frydskogenArkivert 30. oktober 2012 hos Wayback Machine.

  10. ^ Tusenfryd.no - Thors-Hammer

  11. ^ «Årets Nyhet! Steampunk Hunters | Tusenfryd». www.tusenfryd.no. Besøkt 25. mai 2018.

  12. ^ «Årets Nyhet! Steampunk Hunters | Tusenfryd». www.tusenfryd.no. Besøkt 25. mai 2018.

  13. ^ nrk.no - Skadd i ulykke på TusenFryd

  14. ^ vg.no - Unormal sittestilling årsak til ulykken

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kategorier: 

Navigasjonsmeny

Søk

Prosjekt

Wikipedia

Verktøy

Skriv ut / eksporter

På andre prosjekter

På andre språk

Rediger lenker


  • Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license

Rådhuset

Oslo rådhus er en kommunal bygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–50 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, rådhusbryggene og honnørbryggen ved Oslofjorden. Foran Rådhuset ligger Fridtjof Nansens plass, langs vestveggen ligger Kronprinsesse Märthas plass (Rådhushagen).

Rådhuset er bygget i rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Teglsteinen fikk et større format enn det vanlige i Norge siden ca. 1840, med dimensjoner omtrent som tegl fra middelalderen. «Rådhustegl» som målte ca. 27,5 x 13 x 8,5 cm ble produsert ved Hovin Teglverk i Oslo.[1] Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.

Innhold

Tidligere rådhus[rediger | rediger kilde]

Middelalderbyens rådhus[rediger | rediger kilde]

I tidlig middelalder ser det ut til at ulike bygårder i det gamle Oslo har skiftet på å ha rådhusfunksjonen. Det er mye som tyder på at f.eks. bygården Kyrningen ved Klemmetskirka) fungerte som rådhus i en periode. På et visst tidspunkt fikk imidlertid Gamlebyen eget rådhus ved Oslo torg. En kuriositet er det at Gamlebyens rådhus ifølge kildene har hatt åpen vinkjeller til glede for byens befolkning. Middelalderhistoriker Tore Vigerust refererer fra Norske Rigs-Registranter III, 1588-1602 (1865):

Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd ... og lage to kamre der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre. ... 1596 27.2 Erik Olafssøn, borgemester i Oslo, samt hans medbrødre fikk K Ms bevilling til å holde en åpen vinkjeller i Oslo.[2]

I 1300-tallskildene heter det Rådhus, Rådmannhus el.l.. Fra 1400-tallet og utover heter det Rådstue el.l..[3]

Christianias rådhus[rediger | rediger kilde]

Ved bybrannen i 1624 brant hele det gamle Oslo ned til grunnen. Kong Christian IV bestemte at byen ikke skulle gjenreises på samme sted, men på vestsiden av Bjørvikatil området nord for Akershus festning. Den nye byen Christiania fikk et rettvinklet nett av brede gater, og i tillegg murtvang for å hindre fremtidige branner. Tomter til kirke og rådhus ble avsatt ved Torget i krysset mellom Rådhusgaten og Øvre Slottsgate. Det som i dag heter Gamle rådhus, sto ferdig i 1641 og ligger på hjørnet mot Nedre Slottsgate. Bygningen står fremdeles, og dagens adresse er Nedre Slottsgate 1.

På grunn av forfall ble Gamle rådhus oppgitt som rådhus, og i makeskifte med Kongen fikk byen i 1733 Rådhusgaten 7 som nytt rådhus.

På 1800-tallet ble bygningen i Rådhusgaten 7 alt for liten for en voksende kommuneadministrasjon, og magistraten flyttet inn i nabohuset Magistratgården, Dronningens gate 11, mens bystyremøtene ble holdt i Børsen, senere i Frimurerlosjen på Grev Wedels plass. Administrasjonen fikk kontorlokaler på flere steder i byen.

I 1876 og 1898 ble det avholdt arkitektkonkurranser om nytt rådhus på Hammersborg, men planene ble aldri gjennomført på grunn av pengemangel.

Dagens rådhus i Vika[rediger | rediger kilde]

Artikkelen inngår i serien om

Politikk i Oslo


Kommunevalg

Oslo bystyre 2015–2019

Ordførere

Byrådsledere

Byråder

Oslo rådhus

Stortingsvalg

Stortingsrepresentanter 1814–1906

Stortingsrepresentanter 1907–1921

Stortingsrepresentanter 1922–1945

Stortingsrepresentanter 1945–

Komiteer

Helse- og sosialkomiteen

Kultur- og utdanningskomiteen

Byutviklingskomiteen

Samferdsels- og miljøkomiteen

Finanskomiteen

Rådhuset under bygging i 1935Foto: Widerøes Flyveselskap

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ideen om et rådhus innerst i Pipervika ble først lansert av arkitekt Oscar Hoff i 1906 – en massiv bygning mellom Rosenkrantz’ gate og Tordenskjolds gate, og en «utsiktsgate» for å gi byen den ofte etterlyste åpning mot fjorden. Hoffs plan ble tiet i hjel.[4]

I 1915 ble ideen fanget opp av den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, Hieronymus Heyerdahl, som hadde savnet et representativt rådhus til å motta kommunens gjester under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Han tok initiativ til en arkitektkonkurranse som fikk inn hele 44 utkast i den første av to konkurranserunder. I 1918 forelå juryens endelige avgjørelse, og Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson ble utpekt som vinnere, med et prosjekt tydelig inspirert av Stockholms stadshus. Fortsatt pengemangel og dårlige tider gjorde at realiseringen måtte vente, og i mellomtiden forandret arkitektene prosjektet i flere omganger. I 1930 la de frem sitt endelige forslag, nå sterkt forandret under innflytelse fra funksjonalistiske ideer. Den mest slående forandringen fra de tidligere utkastene var de to store kontortårnene.

I september 1931 ble grunnsteinen nedlagt, med Kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, før selve byggingen startet i februar 1933. Parallelt med byggearbeidene ble den gamle forstadsbebyggelsen fra Vika ryddet unna («sanert») for å gi plass. Også byens gamle fornøyelsespark Tivoli måtte vike for en helt ny reguleringsplan som skaffet tomter for salg til oppføring av nye forretningsgårder, et vesentlig grunnlag for finansieringen av rådhuset.

I november 1936 sto hele råbygget ferdig, støpt i armert betong og forblendet med håndbanket tegl i stort format. Enkelte kontoretasjer kunne tas i bruk før krigsutbruddet i 1940. Etter en pause under krigen ble arbeidet gjenopptatt, og innflytting i kontoretasjene kunne skje i 1947, mens arbeidet med utsmykningene ble ferdigstilt.

15. mai 1950 ble Oslo rådhus offisielt innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. I den anledning var det utlyst en komposisjonskonkurranse om festmusikk. Tre verk utmerket seg, og ble oppført under festlighetene. De var skrevet av Ludvig Irgens-Jensen, Eivind Groven og Karl Andersen.[5]

Da rådhuset sto ferdig i 1950 avvek det klart fra stilen som da var populær. Teglstein sto i kontrast til stål og glass som arkitektene på den tiden foretrakk og etter rådhuset ble det ikke reist flere bygg i stilen. Stockholm fikk litt tidligere sitt nye rådhus, Stadshuset, oppført i teglstein og tegnet av Ragnar Östberg. Martin Nyrop tegnet rådhuset i København, også det en monumental teglsteinsbygning. Nyrop og Östberg satt i juryen for Oslo rådhus.[6]

Utsmykning[rediger | rediger kilde]

Hvem som skulle stå for utsmykkingen av rådhuset, ble avgjort i flere konkurranser utlyst for norske kunstnere i januar 1937, med ett års leveringsfrist. Totalt åtte malere og sytten billedhuggere ble engasjert. De fleste av arbeidene sto ferdig til åpningen i 1950, selv om skulpturparken på Rådhusplassen ikke ble ferdig før på 1960-tallet.

Eksteriøret[rediger | rediger kilde]

Vestveggen domineres av Anne Grimdalens store skulptur av Harald Hardråde til hest. Nic Schiølls fremstilling av St. Hallvard pryder fronten mot fjorden. På begge sider av Borggården mot Fridtjof Nansens plass har Dagfin Werenskiold laget polykrome relieffer i tre med motiver fra Edda-diktningen. Joseph Grimeland har laget bronserelieff over inngangsdøra, og «Oslopiken» høyt oppe på veggen. Foran frontfasaden står seks friskulpturer av Per Palle Storm med fremstillinger av bygningshåndverkere – de som bygget rådhuset.

Rådhushallen[rediger | rediger kilde]

Rådhuset sett fra Akershus festning.Foto: Kjetil Ree

Henrik Sørensen og Alf Rolfsen har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca. 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommets rekke av veggmalerier gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, samt viser utviklingen av byens næringsliv med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard inngår også i motivkretsen.

Bystyresalen[rediger | rediger kilde]

Bystyresalen har fra arkitektens side fått den halvsirkulære formen som var innarbeidet for demokratiske forsamlingslokaler. Formen skal kanskje også henspille på rådhusplassen i Siena, en av middelalderens borgerstyrte italienske bystater. Den samme formen går igjen i Fridtjof Nansens plass.

Salen har innredning av eik og tapeter av rødt ullstoff med et ornament av tre piler innvevd. Pilornamentet er hentet fra byseglet med St. Hallvard. Det mest iøynefallende er det store billedteppet av Else Poulsson, arkitektens niese. Sentralt på teppet troner Oslos skytshelgen St. Hallvard over de syv dyder, med livet i Oslo helt nederst. Kunstnerens ønske var at dette motivet skulle minne byens politikere om etikk og god styringsskikk i vedtakene som ble fattet.

Hardråderrommet[rediger | rediger kilde]

Rommet ligger mot vest opp for Rådhushallen. Axel Revold har tegnet utkastene, mens Ulrikke Greve har vevd en samling tepper («tjeldinger») som skal gjenspeile hvordan man utsmykket representasjonsrom i middelalderen. Det første teppet skildrer Harald Hardrådes fall ved Stamford Bridge i England i 1066. Teppet er utført i middelalderstil etter en miniatyr av Matteus av Paris fra 1200-tallet.

På motsatt side henger tepper som skildrer Harald som Oslos grunnlegger.

Munchrommet[rediger | rediger kilde]

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Til forskjell fra de andre rommene i Rådhusets festbygg, er Munchrommet kledt i tre. På kortveggen henger et stort maleri av Edvard Munch, tittel "Livet" malt i 1910. Et spesielt trekk ved salen er at håndverkerne har risset inn navnene sine i sørvestre hjørne av rommet. Rommet er elegant innredet, blant annet med stoler trukket i stoff med «Oslo-blåfargen». Det er arkitekten selv, Arnstein Arneberg, som har bidratt til det meste av utsmykkingen, særlig i taket, som har motiver fra folkekunsten, med fjordhester og hjortedyr.

Frem til 1996 ble rommet også benyttet for borgerlige vielser, og er igjen tilgjengelig for borgerlige vielser.

Bankettsalen[rediger | rediger kilde]

Bankettsalen, Oslo rådhusFoto: Kjetil Bjørnsrud

Bankettsalen er det mest høytidelige representasjonslokalet i rådhuset. På den ene langveggen henger portretter av Kong Haakon VII, Kong Olav V, Kong Harald V og Dronning Sonja.

På den ene kortveggen henger Willi Midelfarts skildring av badelivet langs fjorden. I det tilstøtende rom ligger et kjøkken. Kunstneren komponerte sitt verk etter de opprinnelige planene om bare én dør inn til kjøkkenet, men måtte gjøre deler av arbeidet på nytt etter at en andre dør ble satt inn. Han viste sin avsky mot denne andre døren ved å male inn en guttunge som peker og rekker tunge.

Formannskapssalen[rediger | rediger kilde]

Frem til byrådssystemet ble innført i 1986, hadde formannskapet vært byens øverste myndighet og sentrale politiske organ siden 1837. I Formannskapssalen henger tradisjonelle portretter av byens tidligere ordførere. Det er betydelig færre plasser her enn i Bystyresalen – publikum hadde dessuten aldri adgang. Dører og panel er av eik og er rikt dekorert, blant annet ser man rådhuset i profil utskåret i treverket.

Det astronomiske ur[rediger | rediger kilde]

Det astronomiske ur på Oslo rådhus.

Oslo rådhus har et astronomisk ur som er fem meter i diameter plassert til høyre for inngangspartiet. Uret er konstruert ved et samarbeid mellom sivilingeniør Olaf Platou og firmaet Ungerer & Cie i Strasbourg. Dyrekretsens figurer som pryder uret er modellert av billedhuggeren Nils Flakstad. Uret består av den ytre urskive med romertallene I til XII og en indre med arabertal 1-12 to ganger. Uret har fire visere, time-, drage-, sol- og måneviseren. Tre av viserne, alle unntatt drageviseren, har motvekter. Det består også av en bevegelig ring, dyrekretshjulet med bilde av de tolv «stjernetegnene» i dyrekretsen, Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. Både dyrekretshjulet og solviseren går rundt «med solen» men solviseren går 3 minutter og 56 sekunder langsommere enn dyrekretshjulet. I løpet av et år blir dermed solviseren innhentet av alle dyrekretsens bilder etter tur. Solviseren bruker altså 24 timer på en runde mens dyrekretshjulet gjør et omløp på 23 timer 56 minutter og 4 sekunder. Det er dette som kalles «stjernedøgnet».

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Klokken 06.00 om morgenen den 17. august 1998 fløy en person et småfly av typen Piper Pawnee mellom tårnene på rådhuset.[7] Avstanden er om lag 25 meter, og manøveren ble av Luftfartsverket betegnet som «hårreisende og livsfarlig». Stuntet hevdes å være inspirert av en historie om en flyger som skal ha utført samme manøver i frigjøringsdagene i 1945.[8][9]

Det lå bordeller i Vika, der Rådhuset senere ble bygd. En pussighet finner vi på Rådhusets østvegg: der er det en statue av en prostituert. Det finnes neppe et offentlig bygg i hele verden som har det.[10]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ teglverk.no: Hovin Teglverk, hentet 25. oktober 2014

  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. november 2007. Besøkt 2. desember 2008.

  3. ^ Diplomatarium Norvegicum

  4. ^ Just, Carl (1950): Rådhuset i Oslo. Bind I, s. 76-77

  5. ^ «Musikk til et rådhus.» Tobias, 1/2000 (besøkt 6. januar 2014)

  6. ^ Folkets kunsthus. D2 (Dagens Næringsliv), 11. september 2015, s. 16

  7. ^ Silje Martinsen Wettre (18. mai 2011). «"Very Important Criminal"». NRK Radiodokumentaren. Besøkt 3. juni 2011.

  8. ^ Dagbladet.no: «Stjal fly – sneide rådhuset»

  9. ^ Dagbladet.no: «Villmannsflygeren kan slippe anmeldelse»

  10. ^ http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th11.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)

SSR (navn) · SkyscraperCenter

Kategorier: 

Navigasjonsmeny

Søk

Prosjekt

Wikipedia

Verktøy

Skriv ut / eksporter

På andre prosjekter

På andre språk

Rediger lenker


  • Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår