Tangen Brygge. Vi tar farvel med trillebårene og den vakre øyidyllen Veierland for å sette kursen mot nye kysteventyr. Fotograf: Kari Prestgaard
Turen Veierland til Sandefjord by og ut til halvøya Østerøya starter når vi går ombord i fergen MF Jutøya på Tangen Brygge på Veierland. Vi skal bare krysse Tønsbergfjorden før vi ankommer vakre og grønne Engø i Sandefjord kommune.
Seilas fra Veierland over Tønsbergfjorden til vakre Engø i Sandefjord. Fotograf: Kari Prestgaard
Engø består ikke av så mye mer enn bryggelaget med bilparkeringen og et herlig omkringliggende frodig landskap med øya Årøy. Fra Engø sykler vi først innom Engøy Gjestegård som holder til rett ovenfor bryggen På Engøy Gjestegård får du både sesongens råvarer og de beste delikatesser. Gjestegården tlbyr også overnatting. Meget høy standard og svært så koselig!
De to bildene ovenfor er fra Engøy Gjestegård. Herlig sted for forfriskninger, hvil og noen delikatesser til å ta med til kveldens måltid.
Fra Engøy Gjestegård sykler vi mot Sandefjord by, men først må vi bare ta en svipptur innom øya Natholmen/Knattholmen.
….og hvorfor må vi det?
Nei da, det er ingen ting man må, men det ville vært så leit å gå glipp av denne fantastiske lille øyperlen. Du skjønner det når du er fysisk til stede på Natholmen, men vi skal prøve å gi deg noen ord her om øya:
Etter ca. 500 meter etter Engøy Gjestegård ankommer du et t-kryss hvor du kan velge å ta til høyre mot Sandefjord eller rett fram mot Natholmen. Vi velger å sykle rett fram. Etter litt over 1 km sykler vi inn på en snuplass, p-plass og bussholdeplass.
Følg bare veien videre, så åpner skjærgårdsparadiset seg foran deg. En vakker bro må vi bruke for å ankomme Natholmen. En smal vei omgitt av stakitt og små søte hager fører oss sørover.
Ta til venstre midt på åpen slette (campingplass), vi er nå på en leirplass. Knattholmen leirsted/kystleirskole eies og drives av KFUK-KFUM Vestfold og Telemark krets, og har vært i drift siden 1923. Sommeren igjennom finner leirdeltakere i tusentall veien over den smale broen til Knattholmen. Vår og høstsesongen kommer hundrevis av elever hit på leirskole.
Sett fra deg sykkel i nærheten av leirstedet. Resterende del av øya egner seg ikke for sykkel.
TURFORSLAG PÅ NATHOLMEN
RØD TUR - "Knattholmen Rundt" Ca 1900m, barnevogn- og rullestolvennlig.
Rød tur startet egentlig der vi syklet over snuplass før broen, så vi har egentlig gått første del av turen. Når du er ved leirstedet, så følg deretter grusveg nordover forbi kapellet som tilhører leirstedet. Fra ballplass er det mulig å ta en avstikker ned til badeplass på østsiden av øya. Retur tilbake gjennom leirområdet.
BLÅ TUR - "Natholmen Rundt"
Ca 2400m, stedvis litt krevende fremkommelighet RØD TUR - "Knattholmen Rundt" Ca 1900m, barnevogn- og rullestolvennlig. Følger den røde turen i starten og på slutten. Campingplassen følges helt til sørenden og til et steingjerde der en liten sti går inn til venstre. Stien kan være litt fuktig noen meter. Til venstre i første stikryss, opp en liten kneik inn i et skar. Ta bratt opp til høyre, og man kommer opppå en liten ås med utsikt over Tønsbergfjorden og Tjøme. Fortsett ned svabergene til sørenden av øya. Vær forsiktig om det er vått! Gode fiskeluligheter. Rester av tyske installasjoner fra 2.verdenskrig. Stien nordover går inn i skogen ved frisbeegolf-kurven i skogkanten øverst på svaberget. Stien følges nordover til leirstedets teltplass. Ta til høyre forbi sandvolleyball-banen og til badeplassen. Herfra følges den røde turen tilbake til utgangspunktet.
Det er gode fiskemuligheter rundt hele øya. Enten ved å stå på land å la kastearmen få seg en god treningsøkt, eller leie en båt å la stanga/snøret gjøre jobben.
Vi sykler i kveldssol over broen og forlater Natholmen for denne gang. Vi er takknemlig over å ha fått sett denne lille øya med den flotte naturen. Vi sykler mot Sandefjord.
Vi sykler videre mot Sandefjord by i et usevanlig vakkert kulturlandskap. Terrenget er for det meste flatt med noen få oppover- og nedoverbakker her og der.
Etterhvert kommer vi til Gokstad og vi sykler vi inn til Gokstadhaugen. Kanskje ikke det mest spennende stedet for vikinghistorie, gresslette med en stor gresshaug. Men historien er spennende og vi blir igjen påminnet hvilket maktsentrum Vestfold må ha vært i vikingtiden. Gokstadskipet er det største bevarte vikingskipet som er funnet i Norge. Det er også noe av det rikeste vikingskipsfunnet noen sinne.
Gokstadhaugen, også kjent som «Kongshaugen», er en stor gravhaug på Gokstad gård i Sandefjord kommune (tidligere Sandar kommune) i Vestfold. I 1879 ble det oppdaget at haugen inneholdt et vikingskip, og sommeren etter ble «Gokstadskipet» med gravkammer og gravgods fra vikingtida hentet ut. Restene etter skipet er i dag utstilt i Vikingskiphuset i Oslo.
Gokstadhaugen var ved utgravingen i 1880 50 meter i diameter og fem meter høy. I vikingtiden sto havet nesten fire meter høyere enn i dag, slik at haugen lå ikke langt fra stranden.
I graven lå det kjente «Gokstadskipet». Skipet er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Graven inneholdt også knokler fra en mann, tre småbåter, et teltformet gravkammer, fiskekroker, seletøybeslag, kjøkkenutstyr, en seng med utskårne dyrehoder, fem enklere senger, en slede, et spillebrett, tolv hester, fire hunder, to hønsehauker, to påfugler, silketøy og rester av 32 gule og 32 svarte skjold.
Dendrokronologiske prøver viser at skipet ble bygget i tidsrommet 885-892 e.Kr. Tømmer fra gravkammeret er datert til 895-903 e.Kr. Graven dateres derfor til ca 900 e.Kr. Den ble gjenåpnet kort tid etter. Den døde var del av det øverste sosiale sjiktet i vikingtid.
Undersøkelser av knoklene viser at han var 181–183 cm høy og ble drept i kamp da han var rundt 40 år gammel. Det er ikke kjent hvem han var. Antagelser om at det er småkongen Olav Geirstadalv Gudrødsson avkreftes av dateringene som viser at graven er anlagt for lang tid etter hans død.
Vi er i Sandefjord og det er ikke langt inn til sentrum fra Gokstadhaugen, men i dag skal vi sykle ut til Østerøya og da tar vi av til venstre i stedet for å sykle rett frem. Etter ca 500 meter skal vi ta va på nytt til venstre i en rundkjøring og da er vi på rett vei til Østerøya som ikke er en øy, men halvøy. Her i rundkjøringen er det en REMA 1000-butikk. Om det trengs å gjøre forsyninger for kommende døgn, så er det veldig kjekt å gjøre det nå, da det er bare en Joker-butikk i starten på Østerøya, men det finnes ingen kolonialbutikk på den resterende delen av Østerøya.
Denne traseen er veldig enkel å sykle, det er bare å følge hovedveien i hele dens lengde. Hovedveien på Østerøya er en typisk landevei med smal bredde, uoversiktelige svinger og noen få opp- og nedoverbakke. Vær konsentrert og årvåken på denne veien, bilene kjører dessverre ofte i rask hastighet her.
Hovedveien på Østerøya går midt på øya helt til det sydligste området Yxney hvor det ikke er mulig å komme videre, men dette er også området vi skal bevege oss inn i, enten til fots eller på sykkelen.
Når du i enden av hovedveien får du en stor parkeringsplass på høyre side etter at du har passert en stor gård med hestestall, så er du i enden av hovedveien.
Turen og kyststien starter i enden av p-plassen. Foran oss står mektige naturopplevelser og venter på oss, og det kan du lese her:
,