Tweet This

Oslofjorden

Kuvauen

papperhavn-badeplassDSCF3647.jpg

Skal du se Hvaler - se Kuvauen

Første øy på Hvaler du ankommer via bilveien er Vesterøy. Kjør første vei opp til høyre etter bensinstasjonen. Følg veien helt til du tar til høyre der det er skiltet til Papperhavn. Følg så veien i retning Papperhavn helt til du får en p-plass merket Kuvauen. Fra p-plass leder en sti ned til Kuvauen. Fotturen tar bare 5-10 minutter og passer alle aldersgrupper. Se kart lenger ned på siden.

Kuvauen er en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Området byr på den barskeste naturen langs Oslofjorden. Stedet er perfekt å oppsøke i ruskevær året rundt. Her kommer storhavet rett inn. Det vakre friluftsområdet inviterer også til flotte fotturer i fantastiske turløyper som leder ut i alle retninger fra sjøbumiljøet her, og kyststien på Vesterøy går her.

Les om teltplassen og det fantastiske turområdet ved Kuvauen:

Oslofjordens friluftsråd har gjort en imponerende god jobb med å tilrettelegge for å campe i Kuvauen. Ved den langgrunne og barnevennlige sandstranden i Kuvauen er det fine plasser for å telte, bade og grille.

Det er benker og bord, griller, og utedo her. Så fra en av Oslofjordens fineste sandstrender kan du telte helt gratis i noe av det flotteste skjærgårdsmiljø som finnes i Europa. Det er vel ikke verst. god tur!

Kuvauen-original-1500-web.jpg



Kuvauen

Den eldste bua ble bygget så tidlig som i 1871 og den siste på midten av 1930-tallet. Kuvauen var havn for både fiskere og loser. De største båtene lå fortøyd ute i kilen, de mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land. Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs.

kuvauen-hvaler-0 (1).jpg

Kuvauen er en smal kile på øya Vesterøy på Hvaler. Her finner du flere små sandstrender godt beskyttet mot vinden. Innerst på østsiden av kilen har Riksantikvaren fredet det idylliske sjøbumiljøet med båtfester og brygger. Den siste bua ble bygget på midten av 1930-tallet. Kuvauen var havn for både fiskere og loser. De største båtene lå fortøyd ute i kilen. De mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land. Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs.

Langøyene

Langøyene. Fotograf: Ukjent - Oslo byarkiv: image no. A-20027/Uc/0001/1500, via oslobilder.no. Denne filen er lisensiert under lisensen Creative CommonsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported

Langøyene. Fotograf: Ukjent - Oslo byarkiv: image no. A-20027/Uc/0001/1500, via oslobilder.no. Denne filen er lisensiert under lisensen Creative CommonsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported

Den eneste av Osloøyene man kan telte på, er Langøyene (Nordre delen). For å unngå at uønskede grupper overtar, vil Oslo kommune ha kontroll med teltingen. Flott friområde med godt besøkt badestrand og turmuligheter. Det går i sommerhalvåret rutebåt til øya. For telting ut over 2 døgn må en derfor ta kontakt med oppsynsmannen på Langøyene.

Langøyene er ei øy på 0,3 km² i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden, som tilhører Nesodden kommune i Akershus[, men som leies og disponeres av Oslo kommune. Langøyene er et populært friluftsområde og badeplass, også for naturister. Naturistdelen er i dag på den sørlige delen, med klipper og tildels vanskelig tilgjengelige partier. Det er lov å telte på øyenes nordlige del. Langøyene nås med ferge fra Aker Brygge i Oslo om sommeren. Det er en kiosk på Langøyene som er åpen i høysesongen og varme dager. Vannet som finnes kan ikke drikkes pga forurensning. Det er enkle toalettfasiliteter.

Langøyene var opprinnelig to øyer, med et langstrakt sund imellom. Norges første sementfabrikk lå på Nordre Langøya fra 1837 til 1938. Råstoffet var kalkstein fra Malmøya.[3] Også på Ulvøya ble det gjort forsøk med kalkbrenning fra 1841, men dette ble ingen suksess.[4]

Den store gressletta vi finner midt på Langøyene i dag er hovedstadens gamle søppelfylling. Rundt år 1900 hadde storbyen Kristiania behov for ny søppelplass, og i 1902 kjøpte byen de to øyene med tanke på å bruke sundet mellom øyene til dette. Det ble senket gamle skipsvrak i begge ender av sundet og lagt ut lenser for å demme opp mellom øyene, og fra 1904 til 1948 var stedet søppelplass. I 1908 tok man plassen i bruk for fullt: Lasteprammer med bunnluker til å åpne gikk i skytteltrafikk fra byen, med opptil 70 tonn avfall ombord. På øyene jobbet 30 mann med trillebår og spade for å spre søpla.

1922 anla man en stor kranbane på hver side av sundet, med wire og stor grabb mellom. Den kunne losse og spre tre tonn av gangen. Dagens snorrette gangvei fra ferjekaia til stranda ligger på en av kranbanene. Det var opprinnelig meningen å legge ned søppelplassen i 1940, men på grunn av okkupasjonen ble driften først avviklet og fyllinga tildekket noen år etter krigen. I dag er det fortsatt mulig å finne rester av «gammeldags» søppel på stranda øst på øya.[5]

Oslo bystyre har bevilget 304 millioner kroner for å utbedre forholdene på Langøyene. Arbeidene vil pågå fra høsten 2019 til våren 2021, og øya vil være utilgjengelig i anleggsperioden.[6]

Langøyene sett fra øst. Nesoddenlandet sees midt i bildet, og Asker og Brum bakerst i bildet. Foto: Eirik Dahl/Vist Oslofjodren

Langøyene sett fra øst. Nesoddenlandet sees midt i bildet, og Asker og Brum bakerst i bildet. Foto: Eirik Dahl/Vist Oslofjodren


Kilder:

Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd


Referanser

  1. ^ «Norgeskart»Kartverket. Besøkt 22. januar 2017.

  2. ^ Bymiljøetatens badeinfo

  3. ^ Oslo Byleksikon. Kunnskapsforlaget 2000.

  4. ^ Kilde: Ulvøy Vel 1932 – 1982 Jubileumsblad

  5. ^ Leif Gjerland: De sammenvokste Langøyene, artikkel i Aften 20/7 2010

  6. ^ Juven, Olav. «Rydder sommerperle for 300 millioner»NRK. Besøkt 17. juli 2018.