Langøyene. Fotograf: Ukjent - Oslo byarkiv: image no. A-20027/Uc/0001/1500, via oslobilder.no. Denne filen er lisensiert under lisensen Creative CommonsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported
Den eneste av Osloøyene man kan telte på, er Langøyene (Nordre delen). For å unngå at uønskede grupper overtar, vil Oslo kommune ha kontroll med teltingen. Flott friområde med godt besøkt badestrand og turmuligheter. Det går i sommerhalvåret rutebåt til øya. For telting ut over 2 døgn må en derfor ta kontakt med oppsynsmannen på Langøyene.
Langøyene er ei øy på 0,3 km² i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden, som tilhører Nesodden kommune i Akershus[, men som leies og disponeres av Oslo kommune. Langøyene er et populært friluftsområde og badeplass, også for naturister. Naturistdelen er i dag på den sørlige delen, med klipper og tildels vanskelig tilgjengelige partier. Det er lov å telte på øyenes nordlige del. Langøyene nås med ferge fra Aker Brygge i Oslo om sommeren. Det er en kiosk på Langøyene som er åpen i høysesongen og varme dager. Vannet som finnes kan ikke drikkes pga forurensning. Det er enkle toalettfasiliteter.
Langøyene var opprinnelig to øyer, med et langstrakt sund imellom. Norges første sementfabrikk lå på Nordre Langøya fra 1837 til 1938. Råstoffet var kalkstein fra Malmøya.[3] Også på Ulvøya ble det gjort forsøk med kalkbrenning fra 1841, men dette ble ingen suksess.[4]
Den store gressletta vi finner midt på Langøyene i dag er hovedstadens gamle søppelfylling. Rundt år 1900 hadde storbyen Kristiania behov for ny søppelplass, og i 1902 kjøpte byen de to øyene med tanke på å bruke sundet mellom øyene til dette. Det ble senket gamle skipsvrak i begge ender av sundet og lagt ut lenser for å demme opp mellom øyene, og fra 1904 til 1948 var stedet søppelplass. I 1908 tok man plassen i bruk for fullt: Lasteprammer med bunnluker til å åpne gikk i skytteltrafikk fra byen, med opptil 70 tonn avfall ombord. På øyene jobbet 30 mann med trillebår og spade for å spre søpla.
I 1922 anla man en stor kranbane på hver side av sundet, med wire og stor grabb mellom. Den kunne losse og spre tre tonn av gangen. Dagens snorrette gangvei fra ferjekaia til stranda ligger på en av kranbanene. Det var opprinnelig meningen å legge ned søppelplassen i 1940, men på grunn av okkupasjonen ble driften først avviklet og fyllinga tildekket noen år etter krigen. I dag er det fortsatt mulig å finne rester av «gammeldags» søppel på stranda øst på øya.[5]
Oslo bystyre har bevilget 304 millioner kroner for å utbedre forholdene på Langøyene. Arbeidene vil pågå fra høsten 2019 til våren 2021, og øya vil være utilgjengelig i anleggsperioden.[6]
Langøyene sett fra øst. Nesoddenlandet sees midt i bildet, og Asker og Brum bakerst i bildet. Foto: Eirik Dahl/Vist Oslofjodren
Kilder:
Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd
Referanser
^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 22. januar 2017.
^ Oslo Byleksikon. Kunnskapsforlaget 2000.
^ Kilde: Ulvøy Vel 1932 – 1982 Jubileumsblad
^ Leif Gjerland: De sammenvokste Langøyene, artikkel i Aften 20/7 2010
^ Juven, Olav. «Rydder sommerperle for 300 millioner». NRK. Besøkt 17. juli 2018.