Arten kan verta inntil 40 cm høy. Gjelvtangen kan forveksles med blæretang utan blærer. På våren kan den skilles ut på de lange, gulgrøne, oppsvulma formeringsorganene i skotspissane. Ellers er gjelvtangen vanligvis mye smalere og midtribben blir gradvis borte i skotspissane. Den er vanlig på utsette stader frå Trondheimsfjorden og nordover. I Skagerrak og Ytre Oslofjord synes algen å trives best i havneområdene.
Kilde: Miljolare.no
Grisetang (Ascophyllum nodosum). Gulaktig til svartgrønn. Starter i en solid gren, går deretter over i uregelmessige sidegrener med en avlang flyteblære i hvert skudd. Har fått sitt navn fordi den var vanlig som dyrefor i gamle dager, men ble også spist av mennesker.
Illustrasjonsfoto: Oslofjordens friluftsråd
Blæretang (Fucus Vesiculosus) er en brunalge som lett kjennes igjen ved parvis stilte flyteblærer. Om sommeren kan en se store avlange formeringsorganer i enden på noen grener. Blærene inneholder en gass som kan gjøre at du kan få vondti magen hvis du spiser for mye av den.
Kilde: Oslofjordens friluftsråd
Sagtang (Fucus serratus)
Brunalge uten flyteblærer. ”Løvet” har sagtenner som gjør at den ser ut som en sag. Sagtangen liker ikke å bli liggende over vannet, derfor finner du den oftest på 1-2 meters dyp. En kasterive er et bra redskap når du skal samle sagtang Den er fin å bruke i fiskesupper, men bør kokes 30 min før den spises.
