Arten kan verta inntil 40 cm høy. Gjelvtangen kan forveksles med blæretang utan blærer. På våren kan den skilles ut på de lange, gulgrøne, oppsvulma formeringsorganene i skotspissane. Ellers er gjelvtangen vanligvis mye smalere og midtribben blir gradvis borte i skotspissane. Den er vanlig på utsette stader frå Trondheimsfjorden og nordover. I Skagerrak og Ytre Oslofjord synes algen å trives best i havneområdene.
Kilde: Miljolare.no
Grisetang (Ascophyllum nodosum). Gulaktig til svartgrønn. Starter i en solid gren, går deretter over i uregelmessige sidegrener med en avlang flyteblære i hvert skudd. Har fått sitt navn fordi den var vanlig som dyrefor i gamle dager, men ble også spist av mennesker.
Illustrasjonsfoto: Oslofjordens friluftsråd
Blæretang (Fucus Vesiculosus) er en brunalge som lett kjennes igjen ved parvis stilte flyteblærer. Om sommeren kan en se store avlange formeringsorganer i enden på noen grener. Blærene inneholder en gass som kan gjøre at du kan få vondti magen hvis du spiser for mye av den.
Kilde: Oslofjordens friluftsråd
Sagtang (Fucus serratus)
Brunalge uten flyteblærer. ”Løvet” har sagtenner som gjør at den ser ut som en sag. Sagtangen liker ikke å bli liggende over vannet, derfor finner du den oftest på 1-2 meters dyp. En kasterive er et bra redskap når du skal samle sagtang Den er fin å bruke i fiskesupper, men bør kokes 30 min før den spises.
Rekeklo (Ceramium rubrum) er en rødalge som er meget vanlig langs hele kysten. Har fått sitt navn av grenspissene på algen som ender i to innbøyde fliker som ser ut som klørne til reken. Fargen er mørerød, men blir avbleket i sterkt lys.
Havsalat (Ulva lactuca) er en grønnalge som minner veldig om vanlig salat. Strandsneglen beiter ofte på havsalat, dette gjør at havsalaten ofte er full av hull. Havsalaten trives best i rolige farvann. Liker seg spesielt godt i beskyttede viker med næringsrikt vann. Kan spises.
Kilde: Oslofjordens friluftsråd
