Tur 1: Sørenga-Bispevika-Akerselva-Sørenga

Område

Nordmarka, Krokskogen og Romeriksåsene

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Padletur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  2,4 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Hele året

Vil du på nærtur med kajakk er det mulig på denne turen. Langs bryggene inn mot operaen og inn utløpet av Akerselva. Når du kommer innover er det litt skummelt innover undergangen, og når du er gjennom er du plutselig midt på Grønland! Padle til du møter første fossen. Morsom tur for deg som vil ha en litt annen padleopplevelse.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Malmøya rundt

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Padletur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  6,8 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Mai - sep

En middels lang tur i de nære omgivelser. Ta turen over sundet til Ormøya og Malmøya. Disse øyene var i sin tid fritidsøyer for hovedstadens bemidlede. Øya har spennende natur og geologi med fossile blekkspruter og trilobitter. Malmøya følger du videre utover helt rundt Malmøykalven som er et fuglefredningsområde. Ved mye sjø er turen i gruntvannsområdet mellom Malmøykalven og Malmøya et godt alternativ.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

E18 Mosseveien, ta av til Ormsundveien. P-plass, Kajakkstativer og infotavle til høyre før brua til Ormøya.

Adkomst med offentlig transport

Buss langs E18 Mosseveien

Kilde: ut.no / oslofjordens Friluftsråd

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Langøyene rundt

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Padletur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,1 km

  3 timer

  En vei

• Sesong

  Mai - aug

Turen går fra Ormsundet til Langøyene der du padler på nordsiden av Orm- og Malmøya før du krysser over fjorden. Øygruppen som nå er en av de mest brukte telte- og badeøyene var tidligere Oslos søppeldynge. Sundet mellom øyene ble fyllt igjen slik at øyene oppleves som en i dag. Selv om øya i dag ser naturskjønn ut må det stadig opprydninger til. DNT har en utleiehytte på sørsiden av øya.

Husk at det kan være stor båttrafikk i dette området!

Slik kommer du deg dit

Adkomst

E18 Mosseveien, ta av til Ormsundveien. P-plass, Kajakkstativer og infotavle til høyre før brua til Ormøya.

Adkomst med offentlig transport

Buss langs E18 Mosseveien

Tekst: Oslofjorden Friluftsråd

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Nakholmen rundt

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Padletur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  15,9 km

  4 timer, 30 minutter

  En vei

• Sesong

  Mai - aug

En riktig langtur i Oslos varierte øyrike. Nakholmen er tettbygget av små hytter, men har flere steder der du kan gå i land som feks «Roerodden» der roerne fra gammelt av holdt til. Når du runder på yttersiden har du utsikt ut hele Vestfjorden og mot Håøya.

Husk at det kan være stor båttrafikk i området!

Husk at lengre turer krever bedre planlegging av klær, utstyr, mat og drikke. Sjekk værmelding!

Slik kommer du deg dit

Adkomst

E18 Mosseveien, ta av til Ormsundveien. P-plass, Kajakkstativer og infotavle til høyre før brua til Ormøya.

Adkomst med offentlig transport

Buss langs E18 Mosseveien

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Padletur i Vestfolds sydvestligste hjørne

Opplev fylkets sydligste skjærgård med en tur i skjærgårdsriket Helgeroa - Arøyene - Langesundfjorden. Dette er et Eldorado for padlere. Spesielt fordi sjøen her er sjelden utfordrende, så lenge du holder deg på innsiden av de ytterste øyene. Her padler du fra den ene øyperlen til den andre. Det smale Stokkøysundet er et must om du først har padlet ut hit. Benytt gjerne anledning til å gå i land på noen av øyene.

Padlere i soldis utenfor Helgeroa. Stokkøya og Store Arøya i bakgrunn.

Nær Vestfolds grense til Telemark lengst ut i Langesundsfjorden ligger Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune. De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmeavstand mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. 

Selv om det er mange hytter på øyene er det allikevel områder uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter.

På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen.

Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.  

Det vakre Stokkøysundet er et must å få med seg i Vestfolds sydligste øyrike.

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

LØVØYSUND - FREBERGSVIK, HORTEN HISTORISK TURSTI 11

Tidlig krøkes, ved Sandsletta, like nord for Frebergsvik. Den nordlige skjærgården i Vestfold er fin for komfortable padleturer. Stort sett rolig vann og sjelden store bølger.

Båtturen er ca 5 km lang. Den bør padles eller kjøres i moderat fart.

TurBeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Løvøysund.
Når vi passerer under Løvøybroa, går vi inn i Løvøysund, en yndet fiskeplass og populært sted for sportsdykkere. En stor gul vippestein kalt Humlesekken sto her rett nord for broa fram til 1945. St. Hansaften dette året ble den 2 m høye kjempen vippet ut i dypet av festglade menn.

2. Prekestolen.
En fjellformasjon høyt oppe i bergveggen når vi nærmer oss Østre Veggbukt bærer sitt navn med rette. De bibelske assosiasjoner føyer seg pent inn i rekken med andre lokale stedsnavn som Jesusbukta, Løvøykapellet, St. Olavs brønn, Mamre Lund og Paradisbukta.

3. Røverstien og Røverhula.
Et sagn sier at 12 røvere bortførte ei tjenestejente fra Falkensten Bruk. De tok henne med seg mot toppen av Veggfjell. Derfra dro de henne langs Røverstien. Det er en smal sti som går 200 m bortover - høyt oppe i den loddrette fjellveggen. Ved enden av Røverstien var det trolig på den tida en berghammer som stakk ut slik at det ble ei grotte der. Der ble hun holdt fanget – inntil dristige menn befridde henne. Røverhøvdingen selv skal ha kastet seg ut i sjøen, men kom ikke levende fra det stupet. Det vi nå kaller Røverhula er ei kløft litt lenger nord, men på omtrent samme høyde som stien. Kløfta slutter i en lang, trang og mystisk hule. Den har en slik form at den fanger opp og forsterker alle lyder fra fjorden. Man kan klatre opp til hula fra Jesusbukta. Det er svært bratt, og turen kan være farefull. Her bør man ha med kjentfolk.

4. Jesusbukta (Østre Veggbukt).
Bukta ligger pent skjermet øst på Løvøya. Jesusbukta er navnet folk bruker. Det er av relativt ny dato. I mellomkrigstida ble det holdt religiøse møter her. Noen malte ordene. «Tro paa Jesus» på en stor stein i bukta, derav navnet. Det formelle navnet, Østre Veggbukt, kommer fra husmannsplassen Væg som lå her til omkring år 1900. Veggfamilien bygde hus i Braarudåsen dette året og flyttet dit. Huset er der fremdeles – på toppen av Veggbakken.

5. Løvehue (Løvehodet 90 m.o.h.)
Toppen av Veggfjellet ser ut som et løvehode – og får mange til å tro at dette er opprinnelsen til navnet. Det er nok feil. Navnet sies å beskrive en frodig øy med løvtrær. Utsikten er verd turen opp. Spesielt er det interessant å se Indre havn fra en uvant vinkel. Både Vegg- og Veggefjell består av bergarten basalt, som er størknet lava fra den siste vulkanske perioden i Oslofjorden ( Ca 280 mill. år siden). Horten by (og litt til) ligger derimot på en annen lavabergart fra samme periode, rombeporfyr. Denne ser ut som bleik saltpølse (rødaktig med hvite spetter) og er svært sjelden. For geologer er vårt område variert og interessant. Geologisk sett har øyene i fjorden helt forskjellige historier å fortelle.

6. Steingar’n.
Steingar’n kalles et naturlig steingjerde som skråner ned mot fjorden. Dette er lavabergarten diabas som har sprengt seg opp gjennom en sprekk i det mye eldre sandsteinslaget. Diabas er hardere enn sandstein og er derfor slitt langsommere ned av vær og vind enn sandsteinen den har brutt seg igjennom. Derfor står Steingar’n der, som et talende bevis på diabasens overlegne hardhet. Prosessene som fikk diabasen til å trenge seg fram var de samme som skapte det meste av bergartene på Vestfoldsida av fjorden i permtida (ca. 280 mill. år siden). Man kan til sammen se 3 steingjerder på baksiden av Løvøya.

7. Vestre Veggbukt.
Bukta består av to mindre bukter som kalles Kjerkebukta og Ottobukta. Ottobukta ligger lengst øst. Ved Ottobukta lå det i flere år en MTB fra krigens dager langt oppe på land. For å komme hit måtte man gå en smal og steil sti under Veggfjell. Rundt 1990 ble det laget vei fra Ottobukta mot Jesusbukta.

8. Mamre Lund.
Nyere kart kaller den ytterste (nordre) delen av odden for Stormodden. I følge Det gamle testamentet var det i Mamre Lund Abraham bodde. Om sommeren er Mamre Lund en del av Løvøya Camping, men den nordre delen med Stormodden er åpen for alle. I 1959 anla Horten Skiklubb en vannskibakke ved innløpet til Drasund. Den var i bruk noen år.

9. Drasund.
Navnet kommer av at man dro båtene over sundet ved høyvann. Dette ble praktisert helt fram til 1950-tallet. I dag er det fylt opp og en bilvei går over Drasund.

10. Falkensten Bruk.
Den første skrevne beretningen om gården er fra 1319. Den het da Sledavågr. Navnet Falkensten kom i dansketida da gården ble dansk adelsgård i 1579. Dagens hovedbygning er fra ca. 1720 da den gamle gården brant ned. Gården har fra gammelt av hatt mølle, teglverk, ullspinneri, sagbruk, lakse- og ålerettigheter m.m. Spesielt interessant er det å nevne at her lå Norges første glassverk, bygd i 1741. Falkenstensplogen fra 1771 ble berømt i sin samtid. Under 2. verdenskrig ble gården okkupert av tyskerne. Nazistene drev landbruksskole for frontkjempere her. Det var fra Falkensten Bruk marinen måtte kjøpe mest areal da marinestasjonen ble anlagt i årene 1815-20. Bruket eier fremdeles store eiendommer, for eksempel: Løvøya, Varnestangen og landet på østsiden av Borrevannet fram til Knudsrød. (Se turstien Hortensmarka Nord.)

11. Selskjæra.
De to skjærene danner ei bukt som ligger i ly for nordvesten som alltid kommer noen ganger i løpet av sommeren. Da må folk flytte båtene sine fra Varnestangen og hit. Selskjæra er en fin og usjenert badeplass.

12. Varnestangen.
Navnet er brukt om både tangen og bukta. Navnet kommer trolig av ordet varde (Vardenestangen), men kan også ha andre opprinnelser. Varnestangen er bare tilgjengelig til fots, med sykkel eller båt. Stedet er et flott utfartssted der kveldssola er spesielt fin. Rett sør for bukta er det ei røys fra bronsealderen.

13. Høyde 113 (Slettefjell).
Dette er et flott utsiktspunkt helt nord på Veggefjell. Fjellet er oppkalt etter gårdene Nordre og Søndre Vegge. På de gamle miltærkarta sto det 113 m.o.h. på dette stedet. Nedstigningen til Varnestangen går under navnet Bjørnekleiva. Her la Horten skiklubb løypa til et landsrenn i 1959. Kleiva ble det avgjørende punkt da mange falt på veien ned, og noen tok endog av seg skia og tråkket ned. (Gunder Gundersen vant.)

14. Katten.
Denne lille halvøya har silhuett som katt med krum rygg. Det er et stort undervannskjær rett nord for halvøya. På innsiden av skjæret nord for Katten er det en dyp undervannsrenne hvor du kan gå inn med småbåt. Den kalles Katterenna. Her går det ras fra Veggefjellet flere ganger hvert år, helst vår og høst.

15. Frebergsvik.
Stedet har nå 3 fastboende familier. I årene mellom ca 1600 og 1788 ble Frebergsvik betegnet som et ladested – på lik linje med Løvøysund, Horten og Steinbrygga. Et ladested var i hovedsak et lastested for utførsel av varer. I Frebergsvik var det først og fremst tømmer, men også noe fisk og landbruksvarer som ble levert, men det ble også tatt inn varer som ble formidlet videre via Kaupangen (Kopstad på Nykirke) og skysstasjonene på Vold og Bruserud. Hollandske seilskuter sto for mye av frakten av tømmer fra Norge til Tyskland og Nederland. På denne tida var laksefisket en stor næring. Det ble også utvunnet salt ved at man kokte ut sjøvann. Saltkokerne bodde i enkle hytter som ble kalt såter. Skogen sørover der pukkverket nå ligger, kalles fortsatt Såteskogen. Det gode laksefisket gikk katastrofalt tilbake på 1600 tallet, og man gav hollenderne skylda for det. De seilte til Norge med stein som ballast. Den ble kastet i sjøen før de lastet tømmeret – og har muligens ødelagt forholdene. Laksebestanden tok seg opp igjen og fram til ca 1960 var det bunngarnfiske i Frebergsvik. Fisket var godt, og det ble fanget stor laks i garna. Så ble fisket dårligere og ble lagt ned. Denne gangen var det kloakkforurensing fra Nykirke som tok knekken på fisken.

Kronprinsparets bryllupsnatt i Frebergsvik.
29. august 1968 ble daværende kronprins Harald viet til sin Sonja. Etter bryllupsfesten gikk de to ombord i kongeskipet som satte kursen sørover mot ukjent mål. Om morgenen 30.august fikk en bilfører øye på Kongeskipet som lå til anker i Frebergsvik. Hans foto – tatt med telelinse fra Skaane Pukkverk, ble å finne i mange aviser dagen etter. Frebergsvik var igjen i sentrum.

ADKOMST

Det er enkelt å sette ut kajakk og kano i Drasundet og så padle bort til startpunktet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 8,1 km

Varighet: 2 timer +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

KILDE: UT.NO - "Løvøysund - Frebergsvik, Horten Historisk Tursti 11" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

FARRIS FRA SILJAN

Ukjent for de fleste har det vesle fylket Vestfold faktisk muligheter for flere ganske lange padleturer på elv og vann. En av klassikerne er turen ned Siljanelva til Farris, og så gjennom Vestfolds største vann til Larvik. Riktig nok starter turen i Telemark og øvre del av Farris ligger også i det fylket, men vestfoldingen er romslig av natur og ser gjerne litt stort på slik.

Turen kan selvfølgelig starte og ende ganske mange plasser, men her presenterer vi hele ruta,  og så kan jo turfolket velge og vrake.  Denne turen bør du sette av et par dager til, så den egner seg godt til en helgetur. Vanligst er det å starte fra broen i Siljan sentrum, men det går også an å starte lenger oppe i vassdraget. Fra broen er det vanligvis greit å padle elven ned til Gonsholtbroen. Den ligger like før innsjøen Gorningen.  Det er noen små stryk i elva, men de blir først et problem når vannføringen er stor. Strekningen ned til broen er ca 4 km. Stryket under broen vil nok de fleste foretrekke å omgå med en bæring.

Fantastisk utsikt over Farrisvannet. Foto: Kjell Ivar Brynsrud

Det er ca 2 km padling over Gorningen til dammen i sørenden. Underveis kan du gjerne ta en tur bortom den lille øya Børja hvor det er rester etter en bygdeborg.  I sørenden av Gorningen er det også rester etter en gammel tømmerrenne som gikk herfra og ned i Lakssjø. 

Hvis du vil videre nedover vassdraget kan du gå på land i sørenden av dammen i Gorningen og bære eller trille farkosten et par hundre meter ned i innsjøen Lau.  Den kan du padle tvers over og fortsette til enden av Lille Lau. Der er det igjen å ta båten på land og bære eller trille ca 500 meter ned i Lakssjø ved Kistebrua. 

Neste sted du må på land er den gamle nåledammen i utløpet av Lakssjø. Nedenfor der kan strykene være ganske kraftig så det er nok lurt å frakte kajakken eller kanoen nedenfor det gamle Moholt jernverk. Herfra kan du imidlertid padle ned i Farris uten å måtte på land igjen. 

Innsjøen Farris er ca 20 km lang. Den er også såpass stor at vind og bølger kan få skikkelig tak. Er forholdene fine er dette imidlertid en nydelig innsjø å padle. Det er mange gode telt- og rasteplasser langs sjøen. Det er ikke noe problem å bruke flere dager til å gjøre seg kjent med de forskjellige fjordarmene og de mange øyene som finnes i innsjøen. Det er en rekke steder du kan avslutte turen, men vil du ta turen helt ut er det fint å avslutte i småbåthavna innenfor den vesle halvøya sørøst i Farris.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 33,5 km

Varighet: 2 dager +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering:Middels +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

ADKOMST

Til Siljan kommer du fra riksvei 32 mellom Skien og Lågendalen. Turen starter ved broen i Siljan sentrum,

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Kilde: UT.NO - "Farris fra Siljan" av Larvik og Omegns Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

SKJELLVIKA - LANGS ØSTERØYA OG UT TIL STAUPER

Følg Østerøyas østside til Tallakshavn før du krysser fjorden ut til Stauper. Her fra Sundeskogen en novembermorgen.

Skal du padle kajakk i Vestfold er det vanskelig å komme utenom øygruppen Stauper som destinasjonsmål for padleturen. De nakne og høye holmene midtfjords i Tønsbergfjorden, sånn omtrent midt mellom Østerøya i Sandefjord kommune og Tjøme i Færder kommune, er bade- og båtfolkets favoritt sommerstid. 

Tiltrekningskraften hit skyldes nok den unike naturen og geologien her, men også at det er flust med plass til alle - alle finner sin berghylle eller strand. Stauper har også flere smale kanaler som passer så bra for oss padlere. Som padlende kommer du svært tett inn på naturen og fuglelivet her.

Fra Staupers vestside. Ytterste del av Østerøya bakerst til høyre i bildet.

 Start gjerne turen fra Skjellvika badestrand i Sandefjord. Parkeringsplass på stranden. Fra badestranden vil vi anbefale at du padler tett inn til land slik at du padler langs Østerøyas langside i øst. Flere nydelige perler som Sundeskogen, Stiger, Namløs, Eian, Flautangen, og Tallakshavn passereres. Fra Tallakshavn runder vi noen skjær og setter kursen vestover ut i åpen sjø for å nå ut til Stauper i det fjerne. 

Typisk landskap på Stauper.

At vi valgt å legge padleruten inntil land langs Østerøya frem til Tallakshavn er fordi trekker ganske godt inn fra Skagerrak her i Tønsbergfjorden. Strekket Tallakshavn til Stauper er det mest utfordrende på denne ruten, og er det røff sjø når du ankommer sørspissen av Stauper bør du være varsom. På Stauper finner du deg en plass for overnatting eller rast. Du har lagt bak deg en lang tur og krystallklart vann, frister og klippeformasjoner uten skarpe kanter  innbyr til hvile og rekreasjon. Her er landskapet formet av tiden, været og vinden. 

PLASS TIL ALLE. På stauper kan du lage din egen piknikplass på skjær, sandtrand, svaberg, eller på en berghylle.

Tar du bena fatt og vandrer ut på en oppdagelsesferd får du en fin tur i kupert terreng. Det er for det meste nakne, fine svaberg, men også strandenger med vakker og værhard flora. De små avstandene mellom øyene gjør at det er et ypperlig sted for bading fra øy til øy. Her finnes høye fjellhyller som fungerer perfekt som utsiktspunkt eller som passer som avsatsrampe for den vågale som vil føle det store magesuget før vannflaten blir penetrert. Selv om det er mange bratte steinformasjoner så er øygruppen barnevennlig i det lavere terrenget på øyene. Du finner små viker med barnevennlige langgrunne strender. Mange av vikene rundt øyene har en maks dybde på 1,5 meter. 

Finn favoritt-spot på Stauper

Fra Stauper er det nesten rake veien til Skjellvika. Strekningen går i åpen sjø, så vær obs ved høye bølger og røff sjø. Men er du en erfaren padler og god til å manøvrere kajakken så er ikke dette noe problem.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

KAJAKKTUR I TØNSBERGSKJÆRGÅRDEN

Nøtterøy-skjærgården er noe av det flotteste vi har av skjærgård i landet. Her sett fra Føynland over mot Langskjæra, Espelund, Masseløy, og Bolærne bakerst i bildet.

Dette turforslaget er utarbeidet for planlagt fellestur med samme navn (turkode 11384) for DNT Oslo og Omegn 29.09.-01.10.2017. Søk opp turen her om du er interessert i å lese mer om turen, samt påmelding:  https://www.dntoslo.no/aktiviteter/

Fredag: Oppmøte på Fjærholmen parkeringsplass kl.16:00.
Vi tilbakelegger turen fra Fjærholmen og ut til Kommandantboligen på Bolærne (ca. 7 km./2 timer), hvor vi lager kveldsmat og nyter god mat og drikke med utsikt mot de vakre omgivelsene. Overnatting begge netter i Kommandantboligen (25 senger, så vi får god plass!) på Bolerne. Mer info om Kommandantboilgen finner du i linken nederst. Husk at alt dere har med av bagasje må pakkes vanntett i pakksekker (eller doble plastposer) og ikke være i for store kolli for å kunne stappes inn i skottene på kajakkene.

Lørdag: Vi legger sammen opp til tur etter vær- og vindforholdene. Idenne tiden av året kan høststormene være kraftige, slik at vi kanskje må legge ruta i le av øyer og padle motvinds først for å få en lettere hjemtur til Kommandantboligen. Men det kan også være varmt og nærmest stille vann i slutten av september, og da kan det heller være at vi tar turen over til Fulehuk Fyr, ute i havgapet - hvor neste nabo østover er Hankø, Strømtangen og Hvaler - og videre omtrentlig som ruta vist på kartet i turforslaget (ca.20-25 km.). Lunsjen vil tilbringes på en av de mange øyene i skjærgården. Tilbake på Kommandantboligen lager vi middag og nyter kvelden og selskapet.

Bolærne

Søndag: Denne dagen blir det tur på ny, etter pakking og utvask. Igjen planlegger vi tur etter forholdene, og regner med å komme tilbake til bilene senest rundt kl. 15:00. Om været og vinden er på vår side vil vi legge opp til en tur på 12-15 km., som i det nordlige returforslaget i kartet, som går innom Torgersøya og Ormøy.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 44,6 km

Varighet:3 dager +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering:Krevende +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

NYTTIGE LENKER

Rutetabell Vestfold Kollektivtrafikk
Info om Kommandantboligen

ADKOMST

Transport til Tønsberg (tog, buss eller bil).
Kjør Rv. 308 fra Tønsberg over Kanalbroen, deretter Rv. 309 til Ekeneskrysset, ta så til venstre på Fv. 430, etter et stykke tar Fjærholmveien av til høyre etter butikken, og så frem til parkering på området ved start for padleturen.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Transport til Tønsberg (tog, buss eller bil).

Med buss fra Tønsberg: Rute 109 fra Tønsberg til Føynland skole, videre Fjærholmveien til fots. For rutetider se lenker

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

DNT Oslo og Omegn

Om gruppa | 1115 turforslag  104 hytter

Kilde: UT.NO

Kajakktur i Tønsbergskjærgården av DNT Oslo og Omegn. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

ULA TIL SVENNER

La det være sagt med en gang; dette er en tur du kun bør gjennomføre om du har mange års erfaring med havkajakk og i tillegg gjennomført mange lignende langturer med kajakk tidligere. Dette er også i et havområde det ofte er godt med bølger og vind, selv i fint sommervær, så denne turen bør spares til en skikkelig godværsdag med havblikk.

Start padleruren i Ula.

Det er en lang padletur som vil gjøre deg god og sliten, så en overnatting på Svenner er å anbefale før du tar fatt på hjemreisen.

Ula

På Svenner kan du for en billig penge leie deg inn på den gamle fyrstasjonen, eller sove ut i telt, eller under sommernatthimmelen. Turen er en skikkelig hardhaus, men for en vakker skjærgårdsnatur du får med på reisen. Først ut fra det lille kystsamfunnet Ula, så langs deler av den vakre Eftangkysten før ruten gjør en knekk ved Steinvika /Holtefjell og du skal ut i havet et godt stykke -  fram til Rauerøyene som du kan lett se fra fastlandet. For å forklare det enkelt , så er Rauer langt der ute i fjorden de eneste store holmene du ser fra fastlandet ved Ula. Øygruppen Rauer består av nakne berg og svaberg, ganske likt landskapet på Svenner.

Ta gjerne en pustepause her, eller et deilig bad i det klare vannet her. Det er også veldig fine passasjer mellom holmene her med kajakk. De avrundende nakne holmene du finner her på Rauer og Svenner er noe av det mest unike med Vestfoldkysten og du finner kanskje på landsbasis bare et par plasser i Vestfold og Østfold med lignende geologi.

Har du tid bør du utforske Rauer-øyene - mange fine passasjer og imponerende klipper og svaberg.

Fra Rauer ser du Svenner og fyret tydelig i syd, og når det er sagt så har du under hele padleturen fra Ula kunne se Svenner tydelig i horisonten. Så det er lett å finne frem, men som nevnt tidligere av sikkerhetsårsaker; du bør ha vært ute på lignende langturer med kajakk tidligere for å ta denne turen fra fastlandet til Svenner. Et annet alternativ som flere padlere gjør er å ta egen båt til Rauer og padle herfra, eller egen båt til Svenner for å padle rundt  og i øygruppen.

 
Når du ankommer Svenner anbefaler vi å padle inn i sundet Svennerhavna. Da får du fyrstasjonen på din venstre side og fortsett inn helt innerst i dette nordvestlige sundet. Her er det en liten sandstarnd som er fin å trekke opp kajakken. Og fra sandstranden er det ypperlig å utforske øygruppen. Du kan gå bort til fyrstasjonsmiljøet, eller klyve opp på bergene. Du er nok også sliten etter en slik kraftanstrengelse og vi råder deg il å finne en godt egnet teltplass, mens du ennå orker å lete.

Innerst i Svennerhavna er det fint å trekke opp kajakken.

Husk å ta med badebuksen til Svenner. Vannet er klart og salt, og du kan svømme mellom alle skjær og holmer i små, trange sund. Sammenlignet med andre fyrstasjoner er havnene og områdene ved bygningene i le for den verste vinden. På godværsdager er det så tett med båter her at du nærmest kan gå tørrskodd fra båt til båt for å krysse et sund. Det er flere lysende hvite sandstrender her i de indre lune buktene.  

Svenner Fyrstasjon ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Ved utgangen av 2002 ble fyret avbemannet. Fyrstasjonen er i dag et kulturminne av nasjonal verdi. Gokstad kystlag og Kystlaget Fredriksvern står nå for driften av fyret. De siste årene har det blitt svært populært å bruke Svenner fyr som kystledhytte. På fyret er det 6 soverom med 19 senger til sammen og et godt utstyrt kjøkken. 200 kroner for en sengeplass i Svennerarkipelet må betegnes som en billig og sjarmerende ferieovernatting ute i havgapet. Har du ikke egen båt å ta deg ut til Svenner fyr med, så går det daglige avganger med rutebåt fra Stavern i juli og august.

Svenner er full av særegenheter og skatter. Foruten fyrstasjonen som sjarmerer deg med et herlig miljø og fordums kystkultur er øygruppen Svenner et meget interessant landskap på flere måter.  

Skrint jordsmonn og særdeles hardt kystklima gir Svenner et særegent geologisk og botanisk mangfold. Svennerarkipelet ubeskyttede og nakne øyer er spesielt rike i form og overflate med spor av skuringsstriper, brudd av blokker, jettegryter o.l. Svaberget har karakter både av isens press, bevegelse og tyngde samt fra havets krefter.

Plantelivet er spesielt unikt på Svenner. Der finnes forekomster av arter man hittil ikke har funnet andre steder. Her vokser blant annet orkideer ved siden av ville solbærbusker. Beliggenheten ute i havet gjør at et mylder av fugler bruker øygruppen som flyplass. Store mengder ærfugl, flere kolonier med sildemåker og gråmåker, svartbakk og fiskemåker hekker på Svenner i mai – juni.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

SOLLØKKA TIL KNATTHOLMEN

Her befinner vi oss innerst i Lahellefjorden, øst for Sandefjord by. Denne turen passer for de som har en viss erfaring med padling av kajakk. Godt errfarne padlere vil oppleve turen som enkel, men vi vil ikke anfale denne turen for nybegynnere. Stort sett fine vannforhold her innerst i Lahellefjorden, men "sørvesten" kan ta godt tak her enkelte dager, og de ytre områdene av ruten som beskrives kan til tider være litt anstrengende med motstand bølger og urolig sjø gir. 

Solløkka kan være et fint utgangspunkt å starte padleturen. Fra stranden på Solløkka padler vi sydøstover mot Østre Nes. Landskapet på begge sider av fjorden består av frodige åser og bra med hytter og noe bebyggelse av privatboliger. Noe av det fine med dette padlestrekket er at man sydover har et uvanlig langt utsyn, flott og fri sikt mot horisonten. Kanskje vanskelig å beskrive i ord, men er du førstgangsbesøkende til området er vi sikre på at du vil bli fascinert, og forstå hva vi mener med denne flotte utsikten. 
 

Fra tuppen av Revebåsen/Østre Nes fortsetter vi turen sydøstover mot  Knattholmen. Vi får etterhvert Marøyskjæra på vår venstre side og runder det ytterste skjæret i syd og padler nå rett nordover og har nå den flotte øya Knattholmen på vår høyre side. Vi fortsetter nesten innerst i Hamburgkilen. Vi snur og starter hjemturen. Vi tar en kortere rute hjem til Solløkka. Vel ute av Hamburgkilen istedet for å fortsette langs Knattholmen sydover, runder vi tuppen på halvøya Marøy og forsetter nordvestover til Solløkka. Rett før ankomst sandstranden på Solløkka tar vi en liten d-tur forbi de to skjærene vest for stranden.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

TJØME RUNDT

Tjøme er norsk sommer på sitt beste og deiligste. Et knappe par timer unna hovedstaden ligger Tjømes skjærgårdsrike. Bli med over Vrengenbroen til det herlige øyriket ytterst i Færder kommune. Med skjærgårdsnatur, måkeskrik og et mylder av aktiviteter er Tjøme et yndet reisemål både for lokalbefolkningen og turister. 

For padleentusiaster er det et must å padle Tjøme rundt en gang i løpet av livet.  Her får du på padleturen alt et friluftslivshjerte kan begjære. I 2013 ble store deler av Tjømes skjærgård en del av Færder nasjonalpark. Husk derfor at fugle- og dyrelivet har førstrett i nasjonalparken. Ta også ekstra hensyn i hekkesesong, og ellers er det sunn fornuft og "Kardemommeloven" som råder.

Husk at ved runding av Verdens Ende bør du sjekke vann- og værforholdene først, da det ofte er røft her, også i pent vær.

Noen høydepunkter på turen er det nydelige Røssesundet, det fascinerende svaberglandskapet ved Moutmarka, den store tettheten av holmer og skjær mellom Mostranda og Dirhue, det vakre Vrengensundet, Verdens Ende, Brøtsø, Mågerø, Sandøsundet, og Hvasser.

Tjøme rundt er en padletur på nesten 5 mil, så her bør du beregne 1 til 2 overnattinger. Vi vil anbefale noen tilfeldige øyer og holmer på østsiden for natt under åpen i himmel i sovepose eller telt/gapahuk. Ved den flotte sandstranden Lille Skagen på Hvasser er det tilrettelagte teltplasser. Populære telplasser, men du må tåle nabotelt, spesielt i den varme årstid.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

VEIERLAND RUNDT

Veierland rundt er padletur som passer de fleste bra. Vi har satt opp 6 punkter som egner seg bra for å starte padleturen - 2 steder i vest på Sandefjordsiden, og 4 steder på Nøtterøy og Tjøme. Ved alle de 6 punktene er det mulighet for å parkere bil i nærheten til der du setter ut kajakk. Veierland er den største øya i Tønsbergfjorden, og den bilfrie øya har et stort nettverk av fine stier og jordveier. Flere fine badeplasser også.

Veierland sett fra sydøst mot nordvest.

Vi har valgt å legge padleruten ganske nære land og du vil få flotte opplevelser med natur og skjærgårdsliv. Mange fine hytter ligger også spredt rundt på øya - alt fra koseleig gamle gårdshus til moderne fritidsboliger. Øya Veierland er blandt de av bilfrie øyene i Norge med flest hytter, men det store antall hytter er allikevel aldri sjenerende, det er mer enn nok natur til alle.

Avhengig av hvilket startpunkt man velger så er denne ruten på omtrent 15 kilometer. Det er store sjanser for at du blir sulten på denne lange padleturen, vi har derfor markert i kartet hvor du kan sette kajakk i land for å gå til kafeen Dagros eller Villa Veierland for en deilig matbit. I skoleferien holder disse to stedene åpent hvert dag. Pass på at padler inn i kilene på sørsiden av Veierland - her vil du oppleve frodig natur og rikt fugleliv. Unntatt passering av fjorden og den sydlige delen av Veierland, så er det som regel stille sjø om du følger ruten vi har tegnet. God tur!

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

HALLEVANNET

En måte å finne ut om en innsjø er et godt padlevann er å sjekke omkretsen i forhold til flatinnholdet. Et lite flatinnhold kombinert med stor omkrets betyr ofte at det er mange bukter og nes i sjøen. Det betyr ofte trange og spennende passasjer, og mange muligheter for å komme i le for varierende vindretninger. Hallevannet, vest for Larvik er slik sett et spennende objekt. Ca 3,7 km2 stort og med en omkrets på nesten 34 km lar seg høre.

Innsjøen ligger kloss i E 18 og hver dag kjører en strøm av bilister som ikke vet hvilken perle de passerer forbi.  Det betyr imidlertid at innsjøen er meget lett tilgjengelig. At E18 nå er i ferd med å bli flyttet litt lenger nordover i dette området vil neppe forandre mye på dette. 

Det går faktisk an å sette kanoen eller kajakken utpå ved rasteplassen ved E 18, men det er bedre å kjøre av på den lille veien som går av fra Europaveien helt nordvest i Hallevannet og sette ut farkosten i bukta som ligger på venstre side etter knapt en kilometer. Det er også utsettingsmuligheter flere andre steder rundt sjøen

Med sine mange små og idylliske bukter er det et vell av padlemuligheter i Hallevannet. Innsjøen er forresten så oppdelt at flere av armene har egne navn. Du kan derfor for eksempel starte i Vassbotnvannet og padle sørover til Tverrfjorden. Der ligger Eikedalen turisthytte i østenden. Den eies av Larvik og Omegns turistforening, er ubetjent og kan være et aktuelt overnattingssted for dem som padler i området. Deler av året kan Eikedalen også tilby servering på søndager.

På Tverrfjorden kan turen fortsette vestover, gjennom et smalt sund til Vestmunnvannet og helt innerst til vestenden. Der ligger Elva naturreservat som er opprettet for å ta vare på et spesielt elveløp og et myrområde. På det 98 dekar store verneområdet er det også litt sumpskog  det absolutt er verdt å svinge bortom for å studere nærmere.  

Hallevannet ligger bare 48 m oh. og det er mange partier med frodig og interessant natur rundt den.  Det er derfor store muligheter til å bruke lang tid til å utforske vannets kriker og kroker. Det er noen hytter rundt vannet, og de har naturlig nok lagt beslag på de beste plassene sett med øynene på oss som leter etter teltplass, men det finnes fremdeles muligheter for de av oss som vil bruke telt, blant annet rundt Vestmunnvannet.

Turen inn i vestenden av Vestmunnvannet og tilbake til Vassbotnvannet er en passende dagstur. De som ønsker å padle lenger kan godt fortsette fra Tverrfjorden og fire kilometer sørover helt til enden av Hallevannet.  Der går Halleelva sørover og ut i sjøen i Hummarbakkfjorden. Å padle helt dit er en mer krevende tur.  Har du med deg tralle til kanoen eller kajakken kan du også dra farkosten over til Torpevatnet sørvest for Hallevatnet. Der kan du padle nesten ut til Langesundsfjorden.


Lengde ca 15 km . 


Varighet: 3 timer
 

Type: Padletur, kajakk, kano

Lengde: Ca. 6,6 km

Varighet: 1 dag +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

ADKOMST

Hallevannet ligger ca 6 km vest for Farris og Larvik langs E 18.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Kilde: UT.NO - Sist oppdatert: 13.01.2016
"Hallevannet" av Larvik og Omegns Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

HORTEN-BASTØY-ÅSGÅRDSTRAND, HORTEN HISTORISK TURSTI 22

Turen er ca 19 km. Det er en båttur som bør kjøres, padles eller ros i moderat fart.

Turbeskrivelsen er skrevet av Odd Kristian Larsen i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Horten gjestehavn og Horten turistkontor.
Tilsreisende båtbrukere vil jeg anbefale et besøk innom Horten Turistkontor. Det ligger rett nord for gjestebryggene. Horten kommune har et allsidig stort kulturtilbud å by på. Du får utlevert Byguide Horten, brosjyrer, kart, beskrivelser og kart over fiskeplasser. De har også alle Historiske Turstier i Horten kommune, brosjyrer i samme serie som den du nå leser. De svarer på de spørsmål du måtte ha. Kort sagt et nyttig besøk.

Så starter vi turen fra Horten gjestehavn, en av de beste gjestehavner langs hele norskekysten. Det bør være en båttur i moderat fart. Ingen fartsetappe. Vær obs når du krysser leden for fergen mellom Horten og Moss.

2. Vil du fiske?
Hva smaker vel bedre enn stekt makrell på sommertid? Se det medtatte fiskekartet over fiskeplasser.

3. Bastøykalven.
Vi styrer mot Bastøyas nordspiss. En fjellknause med bratte bergskråninger mot fjorden i vest. Den skiller seg ut mot den ellers flate øya og er knyttet til denne med et smalt belte. Kalven har et rikt fugleliv og botaniske sjeldenheter.

4. Bastøybukta.
Tidligere var Bastøybukta et yndet oppankrings- og badested. Selve bukta er fremdeles tilgjengelig for publikum som kommer med egen båt, mens det krever spesiell avtale å ta den offentlige båten ut. Horten kommune arrangerer to utflukter om sommeren. Fengselet har én åpen dag. Dette i kontrollerte former, med påmelding.

5. Fyret.
Fyret vi passerer ble tent 20. november 1918. Det er nå bare en markeringslampe på fyret som ble nedlagt i 1986. Mefjordsbåen har overtatt med en automatisk lykt. Den ligger sydøst for Bastøy.

6. Granskog og kjerreveg.
Her på østsiden av øya er det noe brattere terreng dekket av granskog. Det går en kjerreveg langs land, bygget av guttene.

7. Bastøykongen.
Vi passerer nå en inne på land en geologisk raritet – Bastøykongen; en stor stein som siste istid har formet.

8. Skjøtehus.
Her på sydspissen av øya er det et 150 m2 nedsprengt rom som er et skjøtehus for 6 tykke elektriske kabler for føring over fjorden. Overflaten er tildekket, så du ser det ikke.

9. Buvika og Rødskjær naturreservat.
Det er et grunt våtmarksområde med lav vannstand, og har et yrende fugleliv. Opptil 160 arter er registrert. Grunt vann og mye stor stein i dette farvannet!

10. Østenskjær og Rødskjær
har sammen med sydspissen besøk av eller har en fast stamme av steinkobbe (sel). Kolonier av fugl hekker her. Rødskjær er fredet som del av naturreservatet.

11. Flyvrak.
Syd for Østenskjær styret et engelsk Lancasterfly i sjøen 31. desember 1944 ved midnattstid, skutt ned av tysk jagerfly. Vraket ble funnet av hobbydykkere fra Horten på 40 meters dyp 26. juni 1967.

12. Åsgårdstrand gjestehavn
er en av kystens mest moderne havner, se igjen i Byguide Horten. Se også andre turer i Historiske Turstier i Horten kommune, som omtaler en god del severdigheter i Åsgårdstrand.

13. Fjugstad naturreservat.
Du drar nå langs land nordover mot Horten igjen. Skogen du ser her har Norges største naturlige askeskog. Et område er satt av til naturreservat. Strandkanten har en vakker, mye brukt kyststi, se tur 1 i Historiske Turstier i Horten kommune.

14. Steinbrygga båthavn.
Legger du inntil i båthavna, kan du besøke Borreparken, nordens største samling av monumentale gravhauger, Midgard historiske senter og en fantastisk Gildehall. Besøk også Borre kirke fra 1100-tallet med sine meget severdige klenodie og flott interiør.

Takk for turen

Generelt:

Bastøya. Arealet er 2,3 km2, omkretsen er 8,7 km, lengde er 3 km, og bredden er 1,4 km på det bredeste. I nord er et høydedrag hvor høyeste punkt er 46,7 m.o.h.

Geologiske forhold. Fjellgrunnen på øya består av rombeporfyr. Rombeporfyr er en lavabergart med lyse feltspatkrystaller i en finkornet masse. Fargen er rødbrun og lett kjennelig med de gulhvite spettene. Sand og grusholdig løsmasser av nedslipt berggrunn etter istiden er strandavsetninger. Landet hev seg og viser tydelig disse hevningene. Disse løsmasser danner jordsmonnet på øya. På Bastøyas sørvest kyst er det et spesielt sjeldent landskap. Store sammenhengende flater med vegetasjonsløst steinlag over berggrunn.

Dyrket mark. 470 – 480 dekar er dyrket mark. 1200 – 1300 mål er skog. Skogen består mest av gran, en del løvtre, innblandet med for eksempel lind og andre varmekjære slag. Øyas navn stammer trolig fra tiden de brukte basten innerst i barken på grana og tilvirket den til grovt tauverk. Derav navnet Bastøya.

Brukere og eiere av øya. Syver Andersen Berg tilhører slekten som har vært her lengst, i 153 år, og kom hit i 1745. Han var da bruker under Vallø Saltverk som kjøpte øya i 1744. Mulig at saltverket hadde saltpanner i strandkanten på Bastøya. Etterslekten etter Syver eide de 7 gårdene som staten innløste i 1898.

En etterkommer var skipsbyggermester Mads Andersen Bastø med egen bedrift på øya. Mange skuter ble sjøsatt, den mest kjente fikk navnet Skjoldmøen.

Staten overtar i 1898, og begynte å bygge etter tegninger av arkitekt Christian Furst 5 såkalte hjem og en kirke, beregnet på 150 gutter. Det var flere driftsbygg, verksted m.m. på øya.

Det var først guttehjem på Bastøy fra 1900 til 1970. Statens vernehjem hadde tilhold der fra 1970 til 1983, og institusjonen var da beregnet for løsgjengere og alkoholikere. Nå til slutt fengsel, fra 1984. Med permanent status fra 1988.

Den dystre historien om guttehjemmet, sosialhistorien om denne forbedringsanstalt for fattige gutter, ønsker forfatteren ikke å gå inn på. Den laveste aldersgrense for å bli sendt til skolehjemmet var 8 år, og noen kunne bli værende der til de var 18 – 21 år.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 19,0 km

Varighet: 3 timer +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, senior

ADKOMST

Med egen båt eller kajakk fra Gjestehavna i Horten. Rundturen kan like godt startes fra Åsgårdstrand, Borre eller seilerhavna i Horten.

Vær obs på grunner ved sydøstenden av Bastøya, vest for Bastøya og utenfor Borre. Motorbåter bør holde god avstand til land, men kajakker anbefales å gå innom Rødskjær og Østenskjær.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Kilde. UT.NO - "Horten-Bastøy-Åsgårdstrand, Horten Historisk Tursti 22" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

INDRE HAVN, HORTEN HISTORISK TURSTI 10

Båtturen er ca 6 km lang. Den bør padles eller kjøres i moderat fart.

Turbeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Kanalen.
Kanalen ble ferdig i 1867 etter 14 år med graving for hånd. Laget med en knekk ved roklubben for at en fiende ikke skulle kunne skyte rett inn på Indre Havn fra Fyllinga. Sykehusbrygga har fått navnet p.g.a. at Marinens sykehus lå her før krigen. (Bygget 1841)

2. Roklubben.
Ved århundreskiftet var dette et av badehusene i distriktet. (Bruning i sola var ikke populært før i mellomkrigstida) Et annet badehus var Det grønne badehuset på Karljohansvern (KJV) (revet på 1990-tallet). Roklubben er i dag sentrum for innkomst til Færderseilasen hvert år i juni.

3. Magasinene.
Disse to bygningene var Norges største byggeprosjekt i årene 1830-60. De ble lagt i et myrlendt område, og man la tusenvis av fasiner (kvister i bunt) i leira for å gi godt nok fundament til mursteinskolossene. Mellom de to anla man Magasindammen, en kort kanal hvor marinefartøyene kunne gå inn og bli lastet med mat, klær, tauverk, våpen m.m. før de dro på tokt. Dimensjonen på kanalen ble slik at marinens største fartøy, Kong Sverre (1860), kunne få plass.Magasin B (ferdig 1839) fikk flere fulltreffere under den allierte bombinga av Verven 23. februar 1945, og er blitt forkortet en del. Magasin A (ferdig 1861) ble også truffet, men her er øverste etasje bygget som KJVs siste skanse (stein, betong) og de 4 fulltrefferne gjorde ingen skade. Marinemuseet flyttet inn her i 1864, men marinens våpensal som var i magasin B, ble fullstendig pulverisert under bombinga i 1945.

4. Verven.
Navnet på verftsområdet på KJV som ble bygget i 1820. Ordet er en hortensk variant av det svenske Värven. Det kom nemlig mange svenske gjestearbeidere til byen midt på 1800-tallet da aktiviteten på KJV formelig eksploderte. Behovet for arbeidskraft var stort. (Et område ved Torggata fikk navnet Sverige) Midt i verftsområdet anla man i 1852 et rundt steinfort med tørr vollgrav og to tårn. Det ble kalt Citadellet. Det mistet et av tårna under bombinga i 1945, og ble revet i 1970 for å gi plass til utvidelse av verftet. Marinemuseet har modell. Mesteparten av Verven ble ødelagt under bombinga og et moderne verft vokste opp etter krigen. I 1987 ble verftet avviklet, og den gamle smia som hadde overlevd bombinga ble revet kort tid etter.

Vestsiden av Løvøya

5. Keisemarkens badehus.
Bygget i 1853 for beboerne i Keisemark. Det eneste av de gamle badehusene som fremdeles står, og er i drift. Mellom badehuset og roklubben ligger Ollebakken småbåthavn fra 1948. Nord for badehuset finner vi Pluggen fra samme år (Apenesbrygga). enda lengre nord finner vi Solviken båthavn som er av nyere dato. Det gamle Badehuset har også småbåthavn. navnet Sælavika lever videre blant Hortensfolk. Utfyllinga på Indre Havn mellom Sælavika og Roklubben ble anlagt første halvdel av 1970-tallet.

6. Vealøs.
På denne treløse øya ved innseilinga til Indre Havn, bygget marinen på 1850-tallet borgen Norske Løve. De plantet kastanjetrær rundt anlegget, men en god del av disse ble hogd ned (1997) for å synliggjøre borgen. Byggematerialet er drammensgranitt tatt fra Rødtangen på Hurum. Da borgen sto ferdig i 1859, var den allerede umoderne på grunn av de nye sprenggranatene som gjorde sitt inntog. Norske Løve står i dag som et praktfullt anlegg med to vollgraver og tårn. Broa fra Møringa ble bygget av tyskerne (1940-45)

7. Masteberget (Militært område).
Her, midt i Strømsund, satte man mastene fast på de nye marinefartøyene i forrige århundre. Masteberget er ca. 20 meter høyt, bratt og går rett ned i sjøen. Her er det fremdeles jernringer i fjellet og innhogde tall som forteller om virksomheten. Man sto på toppen av berget og jenket de opptil 40 m høye mastene på plass på dekk 20 m ned. (Ferdsel gjennom sundet er forbudt) Like i nærheten, på Østøya, lå mastetømmeret i den såkalte Mastedammen før de ble fraktet til Masteberget.

8. Tusenårseika.
Kåret til Norges nest største tre, med en omkrets på godt over 10 meter. Tusenårseika stå på området som tidligere tilhørte gården Bakken. Bukta utafor kalles Bakkenbukta En ferskvannsolle kommer fremdels opp her. Legenden sier at treet ble plantet av Harald Hårfagre som barn. Eika er muligens brukt i forbindelse med kjølhaling av skip før marinens tid. Navn som Kjølhalskogen og Bekkajordet vitner om det. (Treet blir også knyttet til Tordenskjold, men ingen kilder kan bekrefte en slik forbindelse).

9. Bueskjær.
Her brant tyskerne ballistitt (sprengstoff) under krigen. Regjeres i dag av en måkekoloni.

10. Julaften.
Skummelt skjær med stake. Fikk navnet da en båt gikk på grunn her og mannskapet måtte tilbringe julaften på skjæret. Navnet Lille Julaften er en forvansking som er kommet til de siste åra.

11. Reverompa.
Halvøy med mye fjell som stikkker ut i Indre Havn. Populær badeplass for den nordlige bydel. Ble kjøpt av Horten kommune fra Falkensten bruk i 1929. Kjøpet var kontroversielt da mange mente badeplassen lå for langt unna byen.

12. Knoll og Tott,
også kalt Finbeck og Fia, er et dobbeltskjær med stupebrett rett nord for Reverompa. Har ofte skiftet navn. Blir kalt Gylten på kart fra 1828.

13. Svartskjær
ligger rett nord for Reverompa Under vann ligger det her fremdeles etterlatenskaper fra 2. verdenskrig (balistitt). Rett øst for skjæret går et langt undervannsskjær med stake. Båtleia går øst for dette, nær opp mot Kuskjær, som ved lavvann er landfast med Mellomøya (militært).

14. Rørmark.
Våtmarksområde i strandlinja mellom Reverompa og Drasund. Dette er takrør(siv) området er det som er igjen av den naturlige vegetasjonen i strandsonen på Indre Havn. (Fram til begynnelsen av 1970-tallet var det likedan mellom Roklubben og Sælavika.) Den sørligste delen av Rørmark (ved Reverompa) blir nå fylt ut for å bli benyttet til industriformål på Bekkajordet. I den forbindelse ble den gamle innfartsveien med Bjerkealleen rasert i 1998.

15. Rogneskjær
ligger rett vest for det gule huset til vaktmannen på Mellomøya. Fint å ligge i telt her. Brukes mye som ettermiddagskaffeholme i den varme årstid.

16. Lort (Egentlig Lillelort) 
er ei trebevokst øy med dyp og fin ankringsplass på vestsida. Navnet kommer av den lille plassen Lort på land rett innenfor (Løvøya). I senere tid har folk glemt dette, og øya kalles nå Lort, med navnet Lillelort (ikke Veslelort) på måkeskjæret rett nordvest for Rogneskjær. Det er fint å ligge i telt på Lort. 

Sett fra Løvøya

17. Løvøysund.
Broa ble bygget av tyskerne under krigen, i forbindelse med veien fra Vadfiskerstua og ut til Mellomøya. Trebroa som tyskerne satte opp ble revet og erstattet med den nye broa vi ser i dag (1995). De tre øyene ble før marinen kjøpte dem i 1819 kalt Vestre, Midtre og Østre Løvøy. Navnet kommer av løv på trærne. Falkensten hadde kuer på disse øyene om sommeren og samlet inn løv til vinterfor herfra når høsten nærmet seg. Etter noen år oppgav man planene om befestninger på Løvøya - og solgte den tilbake til Falkensten bruk. Kystleden har hytte ved inngangen til sundet.

 

ADKOMST

Det er enkelt å sette ut kajakk og kano ved småbåthavnen i Fyllinga (syd i Kanalen) og i Drasundet (Vest på Løvøya)

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Sist oppdatert: 13.01.2016

Kilde: UT.NO

"Indre Havn, Horten Historisk Tursti 10" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Pinsetur fra Tangen/Kråkerøy

Nydelig tur som går i et ganske skjermet område. Om det blåser, kan det meste av turen legges innaskjærs. Om man ønsker en lenger tur, er det mulighet for større sløyfer. Turen går innom "fulgereservatet". Der kan vi kun passere om det ikke er for lavt vann.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Padletur i Vansjø fra Moss

LENGDE

17.6

KM

STIGNING

85

METER

TOPPUNKT

44

MOH

MAX HELNING

2

PROSENT

Andre turer i området 
Andre turer fra brukeren 

Med en strandlinje på over 200 kilometer og flateinnhold på 46 km² er Vansjø en av landets største innsjøer. Vansjølandskapet er fullt av fjorder, øyer, holmer og sund. Innsjøen egner seg ypperlig til kano og kajakkturer.
Startsted er i Nesparken hvor byens Vandrerhjem ligger. Første del strekningen følger samme rute som kort tur til Elverhøy. Turen videre på lang rute går sørover i Vanemfjorden og rundt sørenden på Dillingøya som er innsjøens største øy. Den er omgitt av Vanemfjorden, Vestfjorden, Lødengfjorden, Årvollfjorden og Sperrebotn. Strandsonen veksler mellom fjell, svaberg og siv. I sørenden av øya ligger et fuglereservat som er kjent for sin rike bestand av svømme og vadefugler. Du padler videre gjennom Nesengsundet langs østsiden av Dillingøya. Hvis du skal overnatte under turen er det flotte teltplasser på Store og Lille Kvernøy. Øyene ligger i Moss og er sikret som friluftsområder. Øyene ble kjøpt inn til dette formålet i 70-årene.
Turen passer best for de med god padleerf... (mer)aring. Dette er en tur med 1-2 overnattinger. 
Kort rute fra Nesparken til gapahuk Grevlingbukt eller Havna på Dillingøy: Turen starter i idylliske Nesparken som nesten ligger i sentrum av Nesparken. Turen padles oppover Mosseelva hvor elveløpet er trangt og det er mange idylliske plasser langs elveløpet. Elverhøy som ligger ved utløpet til Vanemfjorden. Mosseelva danner forbindelsen mellom Vansjø og havet. Skog og fjell omkranser elveleiet som i de øvre deler er forholdsvis trangt og smalt.

Inntegnet padletur må sees på som et forslag til trasé, men vindretning og andre forhold kan naturligvis medvirke til at du må velge andre traséer under turen.

Kyststien, ferdselsregler m.m: 
http://www.moss.kommune.no/natur-og-miljo/friluftsliv/

Oslofjordens Friluftsråd med tips om opplevelser ved fjorden:
http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of

Turkart Østfold: www.turkart.no/ostfold

DNT-Vansjø: http://vansjo.turistforeningen.no/activity.php?fo_id=7218

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Padletur til Ekholmen

Område

Oslofjorden

• Type

  Padletur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  2,1 km

  1 dag

  En vei

• Sesong

  Mai - aug

Hvalers øyverden egner seg fortreffelig for padling i kajakk. En fin, liten tur er å besøke Ekholmen sør for Kirkøy. 

Starter du fra Skjærhalden er det en kort padletur sørover til Ekholmen. På Ekholmen finnes flere Hvalertufter, hustufter fra vikingtid og tidlig middelalder. Hvalertuftenes historie er ukjent, men mest sannsynlig ble disse steinmurene brukt til overnatting for fiskere fra andre steder enn Hvaler. Kanskje man brukte masten som møne og seilduken som tak over steinmurene. Mange steder er det også rester etter båttrekk mellom vannkanten og hustuftene.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Det er fint å sette kajakken ut fra starnda nord for Skjærhalden på Kirkøy.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

MAKELØS SOMMERIDYLL

Å padle ut Drammensfjorden til kysthytta Veslekillingen i Sandebukta, gir deg en vakker tur i skjermet farvann. På ruta passerer du mange flotte strender, hvor du kan telte eller ta et bad på varme sommerdager.

Turen starter ved Knemstranda på Bokerøya rett utenfor Svelvik. Krok brygge egner seg godt for første rast. Videre kommer du til Holmsbu, en av fjordens virkelige perler. Her er det yrende liv om sommeren. Ta en is- eller rekepause, gå på konsert eller nyt den flotte stranda.

Videre ut byr Sandebukta på en gruppe idylliske øyer, som Kommersøya, et naturreservat med spennende arkeologi, botanikk og et rikt fugleliv. Herfra er veien kort til idylliske Veslekillingen, DNT Drammen og Omegns kysthytte, som ligger praktfullt til rett ved sjøen.

RUTE: Bokerøya-Holmsbu-Sandebukta-Veslekillingen-Holmsbu-Bokerøya
LENGDE: 24 km, 2-3 dager
OVERNATTING: Veslekillingen (DNT-hytte) og hotell, strand eller camping på Holmsbu
KAJAKKUTLEIE: Gyldenløve kajakklubb, DNT Drammen og Omegn (kun for medlemmer)
KART: Nr. 20 Ytre Oslofjord og nr. 27 Indre Oslofjord, 1:50 000, Norgesserien
VERDT Å MERKE SEG: Veslekillingen må bookes på forhånd: booking.visbook.com/2404

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no