Tur 1: Sørenga-Bispevika-Akerselva-Sørenga

Område

Nordmarka, Krokskogen og Romeriksåsene

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Padletur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  2,4 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Hele året

Vil du på nærtur med kajakk er det mulig på denne turen. Langs bryggene inn mot operaen og inn utløpet av Akerselva. Når du kommer innover er det litt skummelt innover undergangen, og når du er gjennom er du plutselig midt på Grønland! Padle til du møter første fossen. Morsom tur for deg som vil ha en litt annen padleopplevelse.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

FARRIS FRA SILJAN

Ukjent for de fleste har det vesle fylket Vestfold faktisk muligheter for flere ganske lange padleturer på elv og vann. En av klassikerne er turen ned Siljanelva til Farris, og så gjennom Vestfolds største vann til Larvik. Riktig nok starter turen i Telemark og øvre del av Farris ligger også i det fylket, men vestfoldingen er romslig av natur og ser gjerne litt stort på slik.

Turen kan selvfølgelig starte og ende ganske mange plasser, men her presenterer vi hele ruta,  og så kan jo turfolket velge og vrake.  Denne turen bør du sette av et par dager til, så den egner seg godt til en helgetur. Vanligst er det å starte fra broen i Siljan sentrum, men det går også an å starte lenger oppe i vassdraget. Fra broen er det vanligvis greit å padle elven ned til Gonsholtbroen. Den ligger like før innsjøen Gorningen.  Det er noen små stryk i elva, men de blir først et problem når vannføringen er stor. Strekningen ned til broen er ca 4 km. Stryket under broen vil nok de fleste foretrekke å omgå med en bæring.

Fantastisk utsikt over Farrisvannet. Foto: Kjell Ivar Brynsrud

Det er ca 2 km padling over Gorningen til dammen i sørenden. Underveis kan du gjerne ta en tur bortom den lille øya Børja hvor det er rester etter en bygdeborg.  I sørenden av Gorningen er det også rester etter en gammel tømmerrenne som gikk herfra og ned i Lakssjø. 

Hvis du vil videre nedover vassdraget kan du gå på land i sørenden av dammen i Gorningen og bære eller trille farkosten et par hundre meter ned i innsjøen Lau.  Den kan du padle tvers over og fortsette til enden av Lille Lau. Der er det igjen å ta båten på land og bære eller trille ca 500 meter ned i Lakssjø ved Kistebrua. 

Neste sted du må på land er den gamle nåledammen i utløpet av Lakssjø. Nedenfor der kan strykene være ganske kraftig så det er nok lurt å frakte kajakken eller kanoen nedenfor det gamle Moholt jernverk. Herfra kan du imidlertid padle ned i Farris uten å måtte på land igjen. 

Innsjøen Farris er ca 20 km lang. Den er også såpass stor at vind og bølger kan få skikkelig tak. Er forholdene fine er dette imidlertid en nydelig innsjø å padle. Det er mange gode telt- og rasteplasser langs sjøen. Det er ikke noe problem å bruke flere dager til å gjøre seg kjent med de forskjellige fjordarmene og de mange øyene som finnes i innsjøen. Det er en rekke steder du kan avslutte turen, men vil du ta turen helt ut er det fint å avslutte i småbåthavna innenfor den vesle halvøya sørøst i Farris.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 33,5 km

Varighet: 2 dager +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering:Middels +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

ADKOMST

Til Siljan kommer du fra riksvei 32 mellom Skien og Lågendalen. Turen starter ved broen i Siljan sentrum,

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Kilde: UT.NO - "Farris fra Siljan" av Larvik og Omegns Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

SKJELLVIKA - LANGS ØSTERØYA OG UT TIL STAUPER

Følg Østerøyas østside til Tallakshavn før du krysser fjorden ut til Stauper. Her fra Sundeskogen en novembermorgen.

Skal du padle kajakk i Vestfold er det vanskelig å komme utenom øygruppen Stauper som destinasjonsmål for padleturen. De nakne og høye holmene midtfjords i Tønsbergfjorden, sånn omtrent midt mellom Østerøya i Sandefjord kommune og Tjøme i Færder kommune, er bade- og båtfolkets favoritt sommerstid. 

Tiltrekningskraften hit skyldes nok den unike naturen og geologien her, men også at det er flust med plass til alle - alle finner sin berghylle eller strand. Stauper har også flere smale kanaler som passer så bra for oss padlere. Som padlende kommer du svært tett inn på naturen og fuglelivet her.

Fra Staupers vestside. Ytterste del av Østerøya bakerst til høyre i bildet.

 Start gjerne turen fra Skjellvika badestrand i Sandefjord. Parkeringsplass på stranden. Fra badestranden vil vi anbefale at du padler tett inn til land slik at du padler langs Østerøyas langside i øst. Flere nydelige perler som Sundeskogen, Stiger, Namløs, Eian, Flautangen, og Tallakshavn passereres. Fra Tallakshavn runder vi noen skjær og setter kursen vestover ut i åpen sjø for å nå ut til Stauper i det fjerne. 

Typisk landskap på Stauper.

At vi valgt å legge padleruten inntil land langs Østerøya frem til Tallakshavn er fordi trekker ganske godt inn fra Skagerrak her i Tønsbergfjorden. Strekket Tallakshavn til Stauper er det mest utfordrende på denne ruten, og er det røff sjø når du ankommer sørspissen av Stauper bør du være varsom. På Stauper finner du deg en plass for overnatting eller rast. Du har lagt bak deg en lang tur og krystallklart vann, frister og klippeformasjoner uten skarpe kanter  innbyr til hvile og rekreasjon. Her er landskapet formet av tiden, været og vinden. 

PLASS TIL ALLE. På stauper kan du lage din egen piknikplass på skjær, sandtrand, svaberg, eller på en berghylle.

Tar du bena fatt og vandrer ut på en oppdagelsesferd får du en fin tur i kupert terreng. Det er for det meste nakne, fine svaberg, men også strandenger med vakker og værhard flora. De små avstandene mellom øyene gjør at det er et ypperlig sted for bading fra øy til øy. Her finnes høye fjellhyller som fungerer perfekt som utsiktspunkt eller som passer som avsatsrampe for den vågale som vil føle det store magesuget før vannflaten blir penetrert. Selv om det er mange bratte steinformasjoner så er øygruppen barnevennlig i det lavere terrenget på øyene. Du finner små viker med barnevennlige langgrunne strender. Mange av vikene rundt øyene har en maks dybde på 1,5 meter. 

Finn favoritt-spot på Stauper

Fra Stauper er det nesten rake veien til Skjellvika. Strekningen går i åpen sjø, så vær obs ved høye bølger og røff sjø. Men er du en erfaren padler og god til å manøvrere kajakken så er ikke dette noe problem.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

KAJAKKTUR I TØNSBERGSKJÆRGÅRDEN

Nøtterøy-skjærgården er noe av det flotteste vi har av skjærgård i landet. Her sett fra Føynland over mot Langskjæra, Espelund, Masseløy, og Bolærne bakerst i bildet.

Dette turforslaget er utarbeidet for planlagt fellestur med samme navn (turkode 11384) for DNT Oslo og Omegn 29.09.-01.10.2017. Søk opp turen her om du er interessert i å lese mer om turen, samt påmelding:  https://www.dntoslo.no/aktiviteter/

Fredag: Oppmøte på Fjærholmen parkeringsplass kl.16:00.
Vi tilbakelegger turen fra Fjærholmen og ut til Kommandantboligen på Bolærne (ca. 7 km./2 timer), hvor vi lager kveldsmat og nyter god mat og drikke med utsikt mot de vakre omgivelsene. Overnatting begge netter i Kommandantboligen (25 senger, så vi får god plass!) på Bolerne. Mer info om Kommandantboilgen finner du i linken nederst. Husk at alt dere har med av bagasje må pakkes vanntett i pakksekker (eller doble plastposer) og ikke være i for store kolli for å kunne stappes inn i skottene på kajakkene.

Lørdag: Vi legger sammen opp til tur etter vær- og vindforholdene. Idenne tiden av året kan høststormene være kraftige, slik at vi kanskje må legge ruta i le av øyer og padle motvinds først for å få en lettere hjemtur til Kommandantboligen. Men det kan også være varmt og nærmest stille vann i slutten av september, og da kan det heller være at vi tar turen over til Fulehuk Fyr, ute i havgapet - hvor neste nabo østover er Hankø, Strømtangen og Hvaler - og videre omtrentlig som ruta vist på kartet i turforslaget (ca.20-25 km.). Lunsjen vil tilbringes på en av de mange øyene i skjærgården. Tilbake på Kommandantboligen lager vi middag og nyter kvelden og selskapet.

Bolærne

Søndag: Denne dagen blir det tur på ny, etter pakking og utvask. Igjen planlegger vi tur etter forholdene, og regner med å komme tilbake til bilene senest rundt kl. 15:00. Om været og vinden er på vår side vil vi legge opp til en tur på 12-15 km., som i det nordlige returforslaget i kartet, som går innom Torgersøya og Ormøy.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 44,6 km

Varighet:3 dager +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering:Krevende +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

NYTTIGE LENKER

Rutetabell Vestfold Kollektivtrafikk
Info om Kommandantboligen

ADKOMST

Transport til Tønsberg (tog, buss eller bil).
Kjør Rv. 308 fra Tønsberg over Kanalbroen, deretter Rv. 309 til Ekeneskrysset, ta så til venstre på Fv. 430, etter et stykke tar Fjærholmveien av til høyre etter butikken, og så frem til parkering på området ved start for padleturen.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Transport til Tønsberg (tog, buss eller bil).

Med buss fra Tønsberg: Rute 109 fra Tønsberg til Føynland skole, videre Fjærholmveien til fots. For rutetider se lenker

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

DNT Oslo og Omegn

Om gruppa | 1115 turforslag  104 hytter

Kilde: UT.NO

Kajakktur i Tønsbergskjærgården av DNT Oslo og Omegn. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

ULA TIL SVENNER

La det være sagt med en gang; dette er en tur du kun bør gjennomføre om du har mange års erfaring med havkajakk og i tillegg gjennomført mange lignende langturer med kajakk tidligere. Dette er også i et havområde det ofte er godt med bølger og vind, selv i fint sommervær, så denne turen bør spares til en skikkelig godværsdag med havblikk.

Start padleruren i Ula.

Det er en lang padletur som vil gjøre deg god og sliten, så en overnatting på Svenner er å anbefale før du tar fatt på hjemreisen.

Ula

På Svenner kan du for en billig penge leie deg inn på den gamle fyrstasjonen, eller sove ut i telt, eller under sommernatthimmelen. Turen er en skikkelig hardhaus, men for en vakker skjærgårdsnatur du får med på reisen. Først ut fra det lille kystsamfunnet Ula, så langs deler av den vakre Eftangkysten før ruten gjør en knekk ved Steinvika /Holtefjell og du skal ut i havet et godt stykke -  fram til Rauerøyene som du kan lett se fra fastlandet. For å forklare det enkelt , så er Rauer langt der ute i fjorden de eneste store holmene du ser fra fastlandet ved Ula. Øygruppen Rauer består av nakne berg og svaberg, ganske likt landskapet på Svenner.

Ta gjerne en pustepause her, eller et deilig bad i det klare vannet her. Det er også veldig fine passasjer mellom holmene her med kajakk. De avrundende nakne holmene du finner her på Rauer og Svenner er noe av det mest unike med Vestfoldkysten og du finner kanskje på landsbasis bare et par plasser i Vestfold og Østfold med lignende geologi.

Har du tid bør du utforske Rauer-øyene - mange fine passasjer og imponerende klipper og svaberg.

Fra Rauer ser du Svenner og fyret tydelig i syd, og når det er sagt så har du under hele padleturen fra Ula kunne se Svenner tydelig i horisonten. Så det er lett å finne frem, men som nevnt tidligere av sikkerhetsårsaker; du bør ha vært ute på lignende langturer med kajakk tidligere for å ta denne turen fra fastlandet til Svenner. Et annet alternativ som flere padlere gjør er å ta egen båt til Rauer og padle herfra, eller egen båt til Svenner for å padle rundt  og i øygruppen.

 
Når du ankommer Svenner anbefaler vi å padle inn i sundet Svennerhavna. Da får du fyrstasjonen på din venstre side og fortsett inn helt innerst i dette nordvestlige sundet. Her er det en liten sandstarnd som er fin å trekke opp kajakken. Og fra sandstranden er det ypperlig å utforske øygruppen. Du kan gå bort til fyrstasjonsmiljøet, eller klyve opp på bergene. Du er nok også sliten etter en slik kraftanstrengelse og vi råder deg il å finne en godt egnet teltplass, mens du ennå orker å lete.

Innerst i Svennerhavna er det fint å trekke opp kajakken.

Husk å ta med badebuksen til Svenner. Vannet er klart og salt, og du kan svømme mellom alle skjær og holmer i små, trange sund. Sammenlignet med andre fyrstasjoner er havnene og områdene ved bygningene i le for den verste vinden. På godværsdager er det så tett med båter her at du nærmest kan gå tørrskodd fra båt til båt for å krysse et sund. Det er flere lysende hvite sandstrender her i de indre lune buktene.  

Svenner Fyrstasjon ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Ved utgangen av 2002 ble fyret avbemannet. Fyrstasjonen er i dag et kulturminne av nasjonal verdi. Gokstad kystlag og Kystlaget Fredriksvern står nå for driften av fyret. De siste årene har det blitt svært populært å bruke Svenner fyr som kystledhytte. På fyret er det 6 soverom med 19 senger til sammen og et godt utstyrt kjøkken. 200 kroner for en sengeplass i Svennerarkipelet må betegnes som en billig og sjarmerende ferieovernatting ute i havgapet. Har du ikke egen båt å ta deg ut til Svenner fyr med, så går det daglige avganger med rutebåt fra Stavern i juli og august.

Svenner er full av særegenheter og skatter. Foruten fyrstasjonen som sjarmerer deg med et herlig miljø og fordums kystkultur er øygruppen Svenner et meget interessant landskap på flere måter.  

Skrint jordsmonn og særdeles hardt kystklima gir Svenner et særegent geologisk og botanisk mangfold. Svennerarkipelet ubeskyttede og nakne øyer er spesielt rike i form og overflate med spor av skuringsstriper, brudd av blokker, jettegryter o.l. Svaberget har karakter både av isens press, bevegelse og tyngde samt fra havets krefter.

Plantelivet er spesielt unikt på Svenner. Der finnes forekomster av arter man hittil ikke har funnet andre steder. Her vokser blant annet orkideer ved siden av ville solbærbusker. Beliggenheten ute i havet gjør at et mylder av fugler bruker øygruppen som flyplass. Store mengder ærfugl, flere kolonier med sildemåker og gråmåker, svartbakk og fiskemåker hekker på Svenner i mai – juni.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

SOLLØKKA TIL KNATTHOLMEN

Her befinner vi oss innerst i Lahellefjorden, øst for Sandefjord by. Denne turen passer for de som har en viss erfaring med padling av kajakk. Godt errfarne padlere vil oppleve turen som enkel, men vi vil ikke anfale denne turen for nybegynnere. Stort sett fine vannforhold her innerst i Lahellefjorden, men "sørvesten" kan ta godt tak her enkelte dager, og de ytre områdene av ruten som beskrives kan til tider være litt anstrengende med motstand bølger og urolig sjø gir. 

Solløkka kan være et fint utgangspunkt å starte padleturen. Fra stranden på Solløkka padler vi sydøstover mot Østre Nes. Landskapet på begge sider av fjorden består av frodige åser og bra med hytter og noe bebyggelse av privatboliger. Noe av det fine med dette padlestrekket er at man sydover har et uvanlig langt utsyn, flott og fri sikt mot horisonten. Kanskje vanskelig å beskrive i ord, men er du førstgangsbesøkende til området er vi sikre på at du vil bli fascinert, og forstå hva vi mener med denne flotte utsikten. 
 

Fra tuppen av Revebåsen/Østre Nes fortsetter vi turen sydøstover mot  Knattholmen. Vi får etterhvert Marøyskjæra på vår venstre side og runder det ytterste skjæret i syd og padler nå rett nordover og har nå den flotte øya Knattholmen på vår høyre side. Vi fortsetter nesten innerst i Hamburgkilen. Vi snur og starter hjemturen. Vi tar en kortere rute hjem til Solløkka. Vel ute av Hamburgkilen istedet for å fortsette langs Knattholmen sydover, runder vi tuppen på halvøya Marøy og forsetter nordvestover til Solløkka. Rett før ankomst sandstranden på Solløkka tar vi en liten d-tur forbi de to skjærene vest for stranden.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

TJØME RUNDT

Tjøme er norsk sommer på sitt beste og deiligste. Et knappe par timer unna hovedstaden ligger Tjømes skjærgårdsrike. Bli med over Vrengenbroen til det herlige øyriket ytterst i Færder kommune. Med skjærgårdsnatur, måkeskrik og et mylder av aktiviteter er Tjøme et yndet reisemål både for lokalbefolkningen og turister. 

For padleentusiaster er det et must å padle Tjøme rundt en gang i løpet av livet.  Her får du på padleturen alt et friluftslivshjerte kan begjære. I 2013 ble store deler av Tjømes skjærgård en del av Færder nasjonalpark. Husk derfor at fugle- og dyrelivet har førstrett i nasjonalparken. Ta også ekstra hensyn i hekkesesong, og ellers er det sunn fornuft og "Kardemommeloven" som råder.

Husk at ved runding av Verdens Ende bør du sjekke vann- og værforholdene først, da det ofte er røft her, også i pent vær.

Noen høydepunkter på turen er det nydelige Røssesundet, det fascinerende svaberglandskapet ved Moutmarka, den store tettheten av holmer og skjær mellom Mostranda og Dirhue, det vakre Vrengensundet, Verdens Ende, Brøtsø, Mågerø, Sandøsundet, og Hvasser.

Tjøme rundt er en padletur på nesten 5 mil, så her bør du beregne 1 til 2 overnattinger. Vi vil anbefale noen tilfeldige øyer og holmer på østsiden for natt under åpen i himmel i sovepose eller telt/gapahuk. Ved den flotte sandstranden Lille Skagen på Hvasser er det tilrettelagte teltplasser. Populære telplasser, men du må tåle nabotelt, spesielt i den varme årstid.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

HORTEN-BASTØY-ÅSGÅRDSTRAND, HORTEN HISTORISK TURSTI 22

Turen er ca 19 km. Det er en båttur som bør kjøres, padles eller ros i moderat fart.

Turbeskrivelsen er skrevet av Odd Kristian Larsen i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Horten gjestehavn og Horten turistkontor.
Tilsreisende båtbrukere vil jeg anbefale et besøk innom Horten Turistkontor. Det ligger rett nord for gjestebryggene. Horten kommune har et allsidig stort kulturtilbud å by på. Du får utlevert Byguide Horten, brosjyrer, kart, beskrivelser og kart over fiskeplasser. De har også alle Historiske Turstier i Horten kommune, brosjyrer i samme serie som den du nå leser. De svarer på de spørsmål du måtte ha. Kort sagt et nyttig besøk.

Så starter vi turen fra Horten gjestehavn, en av de beste gjestehavner langs hele norskekysten. Det bør være en båttur i moderat fart. Ingen fartsetappe. Vær obs når du krysser leden for fergen mellom Horten og Moss.

2. Vil du fiske?
Hva smaker vel bedre enn stekt makrell på sommertid? Se det medtatte fiskekartet over fiskeplasser.

3. Bastøykalven.
Vi styrer mot Bastøyas nordspiss. En fjellknause med bratte bergskråninger mot fjorden i vest. Den skiller seg ut mot den ellers flate øya og er knyttet til denne med et smalt belte. Kalven har et rikt fugleliv og botaniske sjeldenheter.

4. Bastøybukta.
Tidligere var Bastøybukta et yndet oppankrings- og badested. Selve bukta er fremdeles tilgjengelig for publikum som kommer med egen båt, mens det krever spesiell avtale å ta den offentlige båten ut. Horten kommune arrangerer to utflukter om sommeren. Fengselet har én åpen dag. Dette i kontrollerte former, med påmelding.

5. Fyret.
Fyret vi passerer ble tent 20. november 1918. Det er nå bare en markeringslampe på fyret som ble nedlagt i 1986. Mefjordsbåen har overtatt med en automatisk lykt. Den ligger sydøst for Bastøy.

6. Granskog og kjerreveg.
Her på østsiden av øya er det noe brattere terreng dekket av granskog. Det går en kjerreveg langs land, bygget av guttene.

7. Bastøykongen.
Vi passerer nå en inne på land en geologisk raritet – Bastøykongen; en stor stein som siste istid har formet.

8. Skjøtehus.
Her på sydspissen av øya er det et 150 m2 nedsprengt rom som er et skjøtehus for 6 tykke elektriske kabler for føring over fjorden. Overflaten er tildekket, så du ser det ikke.

9. Buvika og Rødskjær naturreservat.
Det er et grunt våtmarksområde med lav vannstand, og har et yrende fugleliv. Opptil 160 arter er registrert. Grunt vann og mye stor stein i dette farvannet!

10. Østenskjær og Rødskjær
har sammen med sydspissen besøk av eller har en fast stamme av steinkobbe (sel). Kolonier av fugl hekker her. Rødskjær er fredet som del av naturreservatet.

11. Flyvrak.
Syd for Østenskjær styret et engelsk Lancasterfly i sjøen 31. desember 1944 ved midnattstid, skutt ned av tysk jagerfly. Vraket ble funnet av hobbydykkere fra Horten på 40 meters dyp 26. juni 1967.

12. Åsgårdstrand gjestehavn
er en av kystens mest moderne havner, se igjen i Byguide Horten. Se også andre turer i Historiske Turstier i Horten kommune, som omtaler en god del severdigheter i Åsgårdstrand.

13. Fjugstad naturreservat.
Du drar nå langs land nordover mot Horten igjen. Skogen du ser her har Norges største naturlige askeskog. Et område er satt av til naturreservat. Strandkanten har en vakker, mye brukt kyststi, se tur 1 i Historiske Turstier i Horten kommune.

14. Steinbrygga båthavn.
Legger du inntil i båthavna, kan du besøke Borreparken, nordens største samling av monumentale gravhauger, Midgard historiske senter og en fantastisk Gildehall. Besøk også Borre kirke fra 1100-tallet med sine meget severdige klenodie og flott interiør.

Takk for turen

Generelt:

Bastøya. Arealet er 2,3 km2, omkretsen er 8,7 km, lengde er 3 km, og bredden er 1,4 km på det bredeste. I nord er et høydedrag hvor høyeste punkt er 46,7 m.o.h.

Geologiske forhold. Fjellgrunnen på øya består av rombeporfyr. Rombeporfyr er en lavabergart med lyse feltspatkrystaller i en finkornet masse. Fargen er rødbrun og lett kjennelig med de gulhvite spettene. Sand og grusholdig løsmasser av nedslipt berggrunn etter istiden er strandavsetninger. Landet hev seg og viser tydelig disse hevningene. Disse løsmasser danner jordsmonnet på øya. På Bastøyas sørvest kyst er det et spesielt sjeldent landskap. Store sammenhengende flater med vegetasjonsløst steinlag over berggrunn.

Dyrket mark. 470 – 480 dekar er dyrket mark. 1200 – 1300 mål er skog. Skogen består mest av gran, en del løvtre, innblandet med for eksempel lind og andre varmekjære slag. Øyas navn stammer trolig fra tiden de brukte basten innerst i barken på grana og tilvirket den til grovt tauverk. Derav navnet Bastøya.

Brukere og eiere av øya. Syver Andersen Berg tilhører slekten som har vært her lengst, i 153 år, og kom hit i 1745. Han var da bruker under Vallø Saltverk som kjøpte øya i 1744. Mulig at saltverket hadde saltpanner i strandkanten på Bastøya. Etterslekten etter Syver eide de 7 gårdene som staten innløste i 1898.

En etterkommer var skipsbyggermester Mads Andersen Bastø med egen bedrift på øya. Mange skuter ble sjøsatt, den mest kjente fikk navnet Skjoldmøen.

Staten overtar i 1898, og begynte å bygge etter tegninger av arkitekt Christian Furst 5 såkalte hjem og en kirke, beregnet på 150 gutter. Det var flere driftsbygg, verksted m.m. på øya.

Det var først guttehjem på Bastøy fra 1900 til 1970. Statens vernehjem hadde tilhold der fra 1970 til 1983, og institusjonen var da beregnet for løsgjengere og alkoholikere. Nå til slutt fengsel, fra 1984. Med permanent status fra 1988.

Den dystre historien om guttehjemmet, sosialhistorien om denne forbedringsanstalt for fattige gutter, ønsker forfatteren ikke å gå inn på. Den laveste aldersgrense for å bli sendt til skolehjemmet var 8 år, og noen kunne bli værende der til de var 18 – 21 år.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 19,0 km

Varighet: 3 timer +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, senior

ADKOMST

Med egen båt eller kajakk fra Gjestehavna i Horten. Rundturen kan like godt startes fra Åsgårdstrand, Borre eller seilerhavna i Horten.

Vær obs på grunner ved sydøstenden av Bastøya, vest for Bastøya og utenfor Borre. Motorbåter bør holde god avstand til land, men kajakker anbefales å gå innom Rødskjær og Østenskjær.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Kilde. UT.NO - "Horten-Bastøy-Åsgårdstrand, Horten Historisk Tursti 22" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

INDRE HAVN, HORTEN HISTORISK TURSTI 10

Båtturen er ca 6 km lang. Den bør padles eller kjøres i moderat fart.

Turbeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Kanalen.
Kanalen ble ferdig i 1867 etter 14 år med graving for hånd. Laget med en knekk ved roklubben for at en fiende ikke skulle kunne skyte rett inn på Indre Havn fra Fyllinga. Sykehusbrygga har fått navnet p.g.a. at Marinens sykehus lå her før krigen. (Bygget 1841)

2. Roklubben.
Ved århundreskiftet var dette et av badehusene i distriktet. (Bruning i sola var ikke populært før i mellomkrigstida) Et annet badehus var Det grønne badehuset på Karljohansvern (KJV) (revet på 1990-tallet). Roklubben er i dag sentrum for innkomst til Færderseilasen hvert år i juni.

3. Magasinene.
Disse to bygningene var Norges største byggeprosjekt i årene 1830-60. De ble lagt i et myrlendt område, og man la tusenvis av fasiner (kvister i bunt) i leira for å gi godt nok fundament til mursteinskolossene. Mellom de to anla man Magasindammen, en kort kanal hvor marinefartøyene kunne gå inn og bli lastet med mat, klær, tauverk, våpen m.m. før de dro på tokt. Dimensjonen på kanalen ble slik at marinens største fartøy, Kong Sverre (1860), kunne få plass.Magasin B (ferdig 1839) fikk flere fulltreffere under den allierte bombinga av Verven 23. februar 1945, og er blitt forkortet en del. Magasin A (ferdig 1861) ble også truffet, men her er øverste etasje bygget som KJVs siste skanse (stein, betong) og de 4 fulltrefferne gjorde ingen skade. Marinemuseet flyttet inn her i 1864, men marinens våpensal som var i magasin B, ble fullstendig pulverisert under bombinga i 1945.

4. Verven.
Navnet på verftsområdet på KJV som ble bygget i 1820. Ordet er en hortensk variant av det svenske Värven. Det kom nemlig mange svenske gjestearbeidere til byen midt på 1800-tallet da aktiviteten på KJV formelig eksploderte. Behovet for arbeidskraft var stort. (Et område ved Torggata fikk navnet Sverige) Midt i verftsområdet anla man i 1852 et rundt steinfort med tørr vollgrav og to tårn. Det ble kalt Citadellet. Det mistet et av tårna under bombinga i 1945, og ble revet i 1970 for å gi plass til utvidelse av verftet. Marinemuseet har modell. Mesteparten av Verven ble ødelagt under bombinga og et moderne verft vokste opp etter krigen. I 1987 ble verftet avviklet, og den gamle smia som hadde overlevd bombinga ble revet kort tid etter.

Vestsiden av Løvøya

5. Keisemarkens badehus.
Bygget i 1853 for beboerne i Keisemark. Det eneste av de gamle badehusene som fremdeles står, og er i drift. Mellom badehuset og roklubben ligger Ollebakken småbåthavn fra 1948. Nord for badehuset finner vi Pluggen fra samme år (Apenesbrygga). enda lengre nord finner vi Solviken båthavn som er av nyere dato. Det gamle Badehuset har også småbåthavn. navnet Sælavika lever videre blant Hortensfolk. Utfyllinga på Indre Havn mellom Sælavika og Roklubben ble anlagt første halvdel av 1970-tallet.

6. Vealøs.
På denne treløse øya ved innseilinga til Indre Havn, bygget marinen på 1850-tallet borgen Norske Løve. De plantet kastanjetrær rundt anlegget, men en god del av disse ble hogd ned (1997) for å synliggjøre borgen. Byggematerialet er drammensgranitt tatt fra Rødtangen på Hurum. Da borgen sto ferdig i 1859, var den allerede umoderne på grunn av de nye sprenggranatene som gjorde sitt inntog. Norske Løve står i dag som et praktfullt anlegg med to vollgraver og tårn. Broa fra Møringa ble bygget av tyskerne (1940-45)

7. Masteberget (Militært område).
Her, midt i Strømsund, satte man mastene fast på de nye marinefartøyene i forrige århundre. Masteberget er ca. 20 meter høyt, bratt og går rett ned i sjøen. Her er det fremdeles jernringer i fjellet og innhogde tall som forteller om virksomheten. Man sto på toppen av berget og jenket de opptil 40 m høye mastene på plass på dekk 20 m ned. (Ferdsel gjennom sundet er forbudt) Like i nærheten, på Østøya, lå mastetømmeret i den såkalte Mastedammen før de ble fraktet til Masteberget.

8. Tusenårseika.
Kåret til Norges nest største tre, med en omkrets på godt over 10 meter. Tusenårseika stå på området som tidligere tilhørte gården Bakken. Bukta utafor kalles Bakkenbukta En ferskvannsolle kommer fremdels opp her. Legenden sier at treet ble plantet av Harald Hårfagre som barn. Eika er muligens brukt i forbindelse med kjølhaling av skip før marinens tid. Navn som Kjølhalskogen og Bekkajordet vitner om det. (Treet blir også knyttet til Tordenskjold, men ingen kilder kan bekrefte en slik forbindelse).

9. Bueskjær.
Her brant tyskerne ballistitt (sprengstoff) under krigen. Regjeres i dag av en måkekoloni.

10. Julaften.
Skummelt skjær med stake. Fikk navnet da en båt gikk på grunn her og mannskapet måtte tilbringe julaften på skjæret. Navnet Lille Julaften er en forvansking som er kommet til de siste åra.

11. Reverompa.
Halvøy med mye fjell som stikkker ut i Indre Havn. Populær badeplass for den nordlige bydel. Ble kjøpt av Horten kommune fra Falkensten bruk i 1929. Kjøpet var kontroversielt da mange mente badeplassen lå for langt unna byen.

12. Knoll og Tott,
også kalt Finbeck og Fia, er et dobbeltskjær med stupebrett rett nord for Reverompa. Har ofte skiftet navn. Blir kalt Gylten på kart fra 1828.

13. Svartskjær
ligger rett nord for Reverompa Under vann ligger det her fremdeles etterlatenskaper fra 2. verdenskrig (balistitt). Rett øst for skjæret går et langt undervannsskjær med stake. Båtleia går øst for dette, nær opp mot Kuskjær, som ved lavvann er landfast med Mellomøya (militært).

14. Rørmark.
Våtmarksområde i strandlinja mellom Reverompa og Drasund. Dette er takrør(siv) området er det som er igjen av den naturlige vegetasjonen i strandsonen på Indre Havn. (Fram til begynnelsen av 1970-tallet var det likedan mellom Roklubben og Sælavika.) Den sørligste delen av Rørmark (ved Reverompa) blir nå fylt ut for å bli benyttet til industriformål på Bekkajordet. I den forbindelse ble den gamle innfartsveien med Bjerkealleen rasert i 1998.

15. Rogneskjær
ligger rett vest for det gule huset til vaktmannen på Mellomøya. Fint å ligge i telt her. Brukes mye som ettermiddagskaffeholme i den varme årstid.

16. Lort (Egentlig Lillelort) 
er ei trebevokst øy med dyp og fin ankringsplass på vestsida. Navnet kommer av den lille plassen Lort på land rett innenfor (Løvøya). I senere tid har folk glemt dette, og øya kalles nå Lort, med navnet Lillelort (ikke Veslelort) på måkeskjæret rett nordvest for Rogneskjær. Det er fint å ligge i telt på Lort. 

Sett fra Løvøya

17. Løvøysund.
Broa ble bygget av tyskerne under krigen, i forbindelse med veien fra Vadfiskerstua og ut til Mellomøya. Trebroa som tyskerne satte opp ble revet og erstattet med den nye broa vi ser i dag (1995). De tre øyene ble før marinen kjøpte dem i 1819 kalt Vestre, Midtre og Østre Løvøy. Navnet kommer av løv på trærne. Falkensten hadde kuer på disse øyene om sommeren og samlet inn løv til vinterfor herfra når høsten nærmet seg. Etter noen år oppgav man planene om befestninger på Løvøya - og solgte den tilbake til Falkensten bruk. Kystleden har hytte ved inngangen til sundet.

 

ADKOMST

Det er enkelt å sette ut kajakk og kano ved småbåthavnen i Fyllinga (syd i Kanalen) og i Drasundet (Vest på Løvøya)

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Sist oppdatert: 13.01.2016

Kilde: UT.NO

"Indre Havn, Horten Historisk Tursti 10" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Padletur rundt Jeløy

LENGDE

28.4 KM

Andre turer i området 
Andre turer fra brukeren 

Padleturen rundt Jeløy kan startes flere steder. Vår tur starter ved badestranden på Søly hvor det er lett å legge ut kajakken. Fra Søly padler du gjennom Kanalen ved Sjøbadet. Etter passering Kanalen padler du ut i Mossesundet som skiller Jeløy og fastlandssiden. 
I nord runder du mellom Jeløy og Bevøya og passerer etter hvert Vestre Nes friluftsområde som er skogkledt og har klippe,stein og sandstrender. Landskapet preges av åpen furuskog på grunnlendt og tørr mark. Om våren blomstrer blåveisen rikt flere plasser i området. Vegetasjonen er ellers preget av næringsrikt jordsmonn og et varmt sommerklima. Utenfor Jeløy ved Tronvik ligger Guldholmen Fyr som du absolutt bør padle innom. I 1989 ble Gullholmen fyr formelt overdratt fra Kystverket til Direktoratet for naturforvaltning og samme året ble det skrevet leiekontrakt mellom DN og stiftelsen "Gamle Guldholmen Fyr". ... (mer) I dag driver stiftelsen "Gamle Guldholmen Fyr" utleie av den gamle fyr bygningene. Øya er åpen åpen for allmenheten.

Husk at deler av Gullholmen er naturreservat med egne ferdselsregler. 

Fra Guldholmen padler du videre langs Søndre Jeløy hvor Kyststien følger deg hele strekningen på land. Søndre Jeløy er for øvrig et landskapsvernområde. Det er dessuten tre naturreservat i området: Røedsåsen, Reieråsen og Grønliparken.

Hvis du ønsker en kortere padletur kan du fra samme utgangspunkt padle rundt sørspissen på Jeløy til Gullholmen. 

Inntegnet padletur må sees på som et forslag til trasé, men vindretning og andre forhold kan naturligvis medvirke til at du må velge andre traséer under turen.

Kyststien, ferdselsregler m.m: http://www.moss.kommune.no/friluftsliv/

Oslofjordens Friluftsråd med tips om opplevelser ved fjorden:
http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of

Turkart Østfold: www.turkart.no/ostfold 

DNT-Vansjø: http://vansjo.turistforeningen.no/activity.php?fo_id=7218

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Pinsetur fra Tangen/Kråkerøy

Nydelig tur som går i et ganske skjermet område. Om det blåser, kan det meste av turen legges innaskjærs. Om man ønsker en lenger tur, er det mulighet for større sløyfer. Turen går innom "fulgereservatet". Der kan vi kun passere om det ikke er for lavt vann.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Padletur ut Sandefjordsfjorden til Kjerringvik

Nydelige Kjerringvik

Det er enkelte navn som er smør på flesk, eller to ganger dobbelt opp. Sandefjordsfjorden er et slikt. Nå kan det imidlertid sies at denne fjorden har mer enn de fleste, både når det gjelder natur og  turmuligheter så kanskje fortjener den et litt svulstig navn.  En flott måte å oppleve dette på er fra en kajakk, alene eller sammen med andre. Ta for eksempel med deg farkosten til Tangenbukta. Den ligger ca 5 km sørover fra Sandefjord sentrum. Kjør til Kilen og følg kystveien utover til avkjøringen mot badeplassen Tangen. Parker i bukta. Der er det fint å sette utpå. 

Turen vi foreslår går sørover langs kysten, på innsiden av Buerøya og Hellesøya. På førstnevnte er det for øvrig en liten kystledhytte som byr på overnattingsmuligheter. På øya er det også gode teltplasser. Det er det også på naboøya i sør, Hellesøya. Padleturen går også forbi de store campingplassene Langeby og Vøra, men å overnatte i campingvognmylderet der er knappest noe for en kajakkpadler.

Det store svabergområdet ved Folehavna, ytterst i Sandefjordsfjorden.

Padleturen i Sandefjordsfjorden fortsetter på utsiden av det markerte Kvernberget som gjerne bør bestiges. Fin liten avstikker fra padleturen er det å legge til i en av de små buktene på sørsiden, snøre på seg turskoene og ta turen opp. Padleturen videre er avhengig av været, formen og padlekunnskapene. Hvis det meste er på stell foreslår vi at du padler sørover til Folehavna og Holtskjær. Folehavna er et gammelt tysk krigsfort som nå er blitt friområde og også byr på både bademuligheter, teltplasser og ikke minst gode plasser å fiske fra. Holtskjæra kan lokke med det samme, selv om mulighetene for teltliv i dårlig vær er heller begrenset.

Når du er i Kjerringvik bør du padle innom det herlige hyttemiljøet i Fantebukta (nærmest) og Svinevika (bakerst).

Fra østsiden av Sandefjordsfjorden er det knappe to kilometer over til Kjerringvik på vestsiden.  Hvis forholdene er akseptable er det en fjordkryssing som går bra.  Utenfor Kjerringvik  ligger flere spennende øyer, og særlig Martaholmen er en perle både når det gjelder telting, bad og fiske. Kursen kan så legges nordover igjen, forbi eller innom fine badeplasser i Svinevika og Håkavika. Derfra padler du videre forbi Storøya og inn blant mylderet av øyer og skjær i Granholmsundet. Her ligger det også en flott campingplass med ditto bademuligheter. Rundturen i Sandefjordsfjorden kan så gjøres ferdig ved å legge kursen over den smaleste delen av fjorden ved Asnes og så tilbake til Tangen.


Lengde ca 17 km . 


Varighet min. en dag 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Ut og inn Sandefjordsfjorden " av Sandefjord og Oplands Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Arøya rundt

14 km 3–4 timer 90 Arøya rundt Stokkøya, Store, Lille og Vesle Arøy er fantastiske padleperler med sine smale, sjarmerende sund og glattskurte svaberg på yttersiden mot Langesunds- fjorden og med Skagerrak i vest. Øyene er Vestfolds sørvestligste helt på grensen til Telemark og er et yndet padlemål.

Fra Helgeroa følger du landsiden vestover og krysser over til Stokkøya. Her vil du kanskje møte fergen «Skjæløy» med hel-

årsfergeforbindelse til Helgeroa og Langesund. Øyene har noen

faste øyboere, men aller mest vil du se mange sommerhytter

fra de smale sundene. Følg øya vestover inn i Stokksundet og

sørover i Arøysund. Følger du land langs Store Arøya, kommer

du til en fin sandstrand, og dette er også punktet hvor du svinger

vestover og mot nord rundt lille Arøya. Litt etter at du runder

nordspissen, padler du inn det smale Bukkespranget og så øst-

over ut sundet du kom inn. I nordlig vind blir det en del reflek-

tert, urolig sjø ved innløpet. Så følger du nordøstsiden av øya og

inn i de morsomme, smale sundene mellom holmene på sør-

østsiden og krysser tilbake til Helgeroa.

Turvariant: Når du er på nordsiden av Lille Arøya, kan du krysse

over til Håøya og Paradisbukta. Fra Paradisbukta er det en fin

fottur til toppen av Håøya. Hjemturen tar du sørover langs Håøya.

Ved sørspissen kan du igjen krysse over til Store Arøya mot sør-

vest og deretter til Helgeroa, eller du kan padle mot øst og følge

fastlandet sørover til Helgeroa.

Stokkøya, and Store-, Lille- and Vesle Arøy are fantastic pad-

dle sites with their narrow sounds and smooth rocky coastline

on the outside facing Langesundfjorden and with Skagerrak to

the west. These islands are the most southeastern islands of

Vestfold and borders to Telemark, and are perfect for paddling

trips.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Helgeroa–Stokkøya–Håøya–Retur

8 km Ca. 2 timer 89 Helgeroa–Stokkøya–Håøya–Retur

Paradisbukta på Vestsiden av Håøya bærer sitt navn med rette. Et paradis for padlere, med en skjermet lagune med sandstrand innerst, som følgelig er veldig populær.

Fra Helgeroa følger du landsiden vestover et stykke og krysser over til Stokkøya. Følg øya først nordøstover, her finner du først noen morsomme, smale sund mellom holmene, og fine svaberg. Drei så nordvestover forbi Stokksundet. Fra nordøstligste spissen på Vesle Arøya krysser du nordøstover mot Håøya og Paradisbukta.

På tur inn i Paradisbukta må du regne med trafikk av lystbåter. Vær oppmerksom på om det kommer skipstrafikk, enkelte store fartøy går inn Helgerofjorden og passerer mellom Stokkøya og Håøya. Det er fint å gå i land på badestranda inne i bukta. Ovenfor stranda er gressbakker som heller mot sør, perfekt for rast og telting. Her er også en stor gapahuk som fritt kan benyttes. På øya er flere turstier som kommer fra brua over Vrangsund på

nordsiden. Fra Paradisbukta går en sti til toppen av øya med et

flott utsiktspunkt. Retur sørover mot Håøytangen. En tur innom

Slepevika som ligger sør for Paradisbukta, og rundt holmen der,

er en fin avstikker. Turen går så videre rundt Håøytangen og litt

nordover før du krysser over til fastlandet. En rast på stranda

ved friområdet Barkevik anbefales, før turen går tilbake mellom

idylliske holmer og skjær til Helgeroa.

Turvariant: Kryss fra Stokkøya mot Håøytangen og følg land

nordover mot Paradisbukta. En tur innom Slepevika som kommer

før Paradisbukta, og rundt holmen der er en fin avstikker. En noe

lenger retur er videre rundt Håøya, gjennom Vrangsund og langs

øya før du krysser tilbake til fastlandet og mot Helgeroa.

Paradisbukta (Paradise bay) on the western side of Håøya

lives up to its name. It is especially a paradise for paddlers

with its popular sheltered lagoon and beach.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Helgeroa–Fugløya–Retur

8 km Ca. 2 timer 88 Helgeroa–Fugløya–Retur

Kort og beskyttet padletur til Fugløya i nordenden til Mølen fuglefredningsområde, et område hvor det er observert 1,5 million fugler i løpet av en høstsesong fordelt på 320 forskjellige registrerte arter.

Fra Helgeroa følger du land sørover langs campingplasstrendene helt til spissen av Mølen, og krysser over til Fugløya i nord. Øya tilhører Mølen fuglefredningsområde, som er et av Norges viktigste fugletrekksteder. Vær oppmerksom på at mellom Fugløya og den lille holmen i øst, Fugløyrogn, er det grunt. I sundet er det mange store steiner, men det er mulig å padle gjennom cirka midt i sundet. Det er mulig å gå i land på småsteinstrendene like ved sundet. Ilandstigningssted er en utfordring på den nordlige delen av Fugløya, men cirka midt mellom nordspissen og bygget på nordøstresiden er det et egnet ilandstigningssted.

Fra toppen av Fugløya kan du nyte flott utsikt. Like over toppen, på nordvestsiden, er det en fin avsats å raste på. Fugløya er også kjent for et rikt blomsterliv og rullesteinstrender på den sørlige delen. Her kan du også finne et fort fra begynnelsen av 1800-tallet.

Turvariant: En tur rundt Fugløya er fantastisk, men området er eksponert mot øst, sørøst og sørvest, med bratt fjell som gir refleksjon av bølger og urolig sjø.

A short and protected route is the paddle to Fugløya in the northern end of Mølen bird protective area, where 1,5 million birds can be observed during a the fall season divided on 320 different species.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Nevlunghavn–Oddane Sand–Retur

4 km Ca. 1 time 87 Nevlunghavn–Oddane Sand–Retur

Andre turer fra Nevlunghavn

Other tours from Nevlunghavn

86 Nevlunghavn–Vestre Bramskjæra–Retur

Gurvika

Kort padletur til en av de mest kjente strendene i

Vestfold, Oddane Sand. Turen kan på de fineste

dagene by på en kort og trygg padletur, men hvis

været slår om, kan det by på litt større utfordringer.

Utsett av kajakken i den langgrunne Havnebukta. Herfra padler

du sørover langs land og tar en sving inn i havna i Nevlunghavn

før du fortsetter til Oddane Sand. Området har flott sandstrand

og ligger sørvest for Nevlunghavn. Området ligger eksponert til,

men er skjermet av små holmer og skjær før åpent hav og

Skagerrak. Her kan interesserte kanskje finne surfebølger å leke

i. Retur samme vei.

Turvariant: En krysning over til Bramskjæra i øst er en flott tur

ut til holmer og skjær med blankskurte svaberg og smale sund.

Gode ilandstigningsforhold på Vestre Bramskjær, på sandstrand

i nordøst og innerst i bukta på sørsiden. På land er det fint å

raste og det er gode teltplasser.

A short paddle trip to one of Vestfolds most famous beaches,

Oddane Sand. With beautiful weather this is an easy and

relaxing paddle, but if conditions change it be a bit more chal-

lenging.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Nevlunghavn–Vestre Bramskjæra–Retur

6 km Ca. 2 timer 86 Nevlunghavn–Vestre Bramskjæra–Retur

Opplevelsen av Bramskjæra er avhengig av vær- og

vindforhold. På de fineste dagene viser den lille øy-

gruppa seg som er perle, men ved røffere forhold

ligger det an til bølgesurfing for den mer erfarne.

Etter utsett padler du østover langs land frem til Smørvika. På

holmen Styggås ligger et geologisk mesterverk, og kan være vel

verd en liten tur i land. Holmen består av forsteining av sjøbunn-

sedimenter (kambrosilurske bergarter) nedfelt for omkring 500

millioner år siden. Bergartene er vanlige i Oslofeltet som strekker

seg fra Langesundsfjorden til Mjøsa. Fra Smørvika krysser du over

til Østre Bramskjær. Bramskjæra er et flott område med holmer

og skjær med blankskurte svaberg og smale sund. Gode iland-

stigningsforhold på Vestre Bramskjær, på sandstrand i nordøst

og innerst i bukta på sørsiden. På land er det fint å raste og det

er gode teltplasser. Mellom Østre- og Vestre Bramskjær kan du

padle på kryss og tvers i sundene og virkelig leke deg med

svingeteknikkene før pause på Vestre Bramskjær. Retur vestover

mot fastlandet og opp langs land tilbake til Havnebukta. En

runde innom havna i Nevlunghavn anbefales.

Turvariant: Du kan krysse tidligere over til Bramskjæra på turen

ut. Returen kan legges på sørsiden av skjæra, bort til Oddane

Sand, og så tilbake nordover langs land. Det kan hende du mer-

ker surfebølger på grunna innover mot stranda i Havnebukta. En

annet alternativ for erfarne padlere er bukta vest for Oddane

sand, mellom Oddane Sand og Mølen, i området Saltstein. Om-

rådet er populært for padlere som liker virkelig store surfebølger.

Området er eksponert. For de som har lyst til å leke i mindre sur-

febølger er disse ofte å finne mellom skjærene sørvest for

Bramskjæra.

Weather conditions can change rapidly in this area, and could

offer difficulties for a paddler. Be cautious and always pay

attention to the reports prior to your trip. The experience of

Bramskjæra depends on the weather. On a beautiful day the

small group of islands is a true gem, but in rougher conditions it

is more suited for skilled paddlers and wave surfing.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Risøya–Skråvika–Retur

7 km Ca. 2 timer 85 Risøya–Skråvika–Retur

I en ellers travel hverdag kan det passe godt med

en kort og skjermet padletur til sjarmerende Skrå-

vika. Gode muligheter for en litt lengre tur hvis du

ønsker det.

Utsett fra strand i nord på halvøya Risøya ved Stavern. Turen går

langs land sørover. På denne strekningen passerer du Stavern

sentrums småbysjarme med mangfold av forretninger og spise-

steder, videre Fredriksvern verft og Minnehallen med sin karak-

teristiske pyramideform. Turen ender i sjarmerende Skråvika, ei

flott og langgrunn sandstrand. Retur samme vei.

Turvariant: For mer erfarne padlere er det mulig å legge turen

via eller rundt Stavernsøya i øst. Den 360 dekar store øya skjer-

mer godt mot Skagerrak. En spasertur til Staverns Fort på Cita-

delløya og det kulturhistoriske Stavernsodden Fyrstasjon er vel

verd et besøk. Området rundt Stavernsøya er eksponert for vær

og vind. Vær også oppmerksom på skipstrafikken som passerer

til og fra Larvik havn i nord.

Det er også muligheter å legge turen fra Stavern videre sørover

og følge kysten til Rakke. Der er det kystledhytte. Vær oppmerk-

som på at Rakke er et meget eksponert område med mange

grunner og beryktet for vanskelige bølgeforhold. Ilandstigning

kan være vanskelig.

In an otherwise busy day, a short and sheltered paddle trip

is suitable for charming Skråvika. This is good opportunities

for a longer trip if you wish.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Risøya–Stavernsøya–Retur

4 km Ca. 1 time 84 Risøya–Stavernsøya–Retur

Andre turer fra Risøya

Other tours from Risøya

83 Stavernsøya rundt

85 Risøya– Skråvika–Retur

Selv om denne padleturen er kort, får du likevel

oppleve den historiske verftsbyen fra sjøsiden sam-

men med opplevelsen av det lune skjærgårdspara-

diset rundt Stavern.

Turen går langs land sørover med ilandstigning i Festningshamna

øst for Citadelløya og nord på Stavernsøya. En tur inn i Staverns-

bukta anbefales på det sterkeste. Det er mange fine muligheter

for å legge inn overnatting på Stavernsøya, enten i telt eller på

Kystledhytta Stavernsodden fyr.

Citadelløya, Stavernsøya og Torkelsøya er tre sammenhengende

øyer. Her er det muligheter for å vandre i kulturhistoriske omgi-

velser med flott natur. Retur samme vei, rett nordover og tilbake

til Risøya.

Turvariant: For mer erfarne padlere er det mulig å legge turen

rundt Stavernsøya i vest. Den 360 dekar store øya skjermer godt

mot Skagerrak, men strekningen rundt Stavernsøya i øst og sør

er eksponert for vær og vind. Vær også oppmerksom på skips-

trafikken som kan passere til og fra Larvik havn i nord. Det er

også muligheter å legge turen fra Stavern videre sørover og

følge kysten til Rakke. Der er det kystledhytte. Vær oppmerksom

på at Rakke er et meget eksponert område med mange grunner

og beryktet for vanskelige bølgeforhold. Ilandstigning kan være

vanskelig.

Although a short paddle, you will get to experience this his-

toric shipyard town from the water surrounding it as well as

take in the beautiful marine landscape surrounding Stavern.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no

Stavernsøya rundt

6 km 1–2 timer 83 Stavernsøya rundt

En rundtur rundt Stavernsøya er en reise i et fan-

tastisk skjærgårdparadis med vakre badeplasser og

turområder.

Etter utsett går turen langs land og krysser sørover til Staverns-

øya. I nord vil du padle i skjermet farvann mellom holmer og

skjær. Den 360 mål store Stavernsøya skjermer nemlig godt mot

Skagerrak i sør. Her møter du tre sammenhengende øyer; Cita-

delløya, Stavernsøya og Torkelsøya -med fine muligheter for å

gå i land for å vandre i kulturhistoriske omgivelser og flott natur.

Det er skjermede ilandstigningsforhold på nordsiden, i Festnings-

hamna. En tur inn i Stavernsbukta anbefales på det sterkeste.

Det er mange fine muligheter for å legge inn overnatting på Sta-

vernsøya, enten i telt eller på kystledhytta «Stavernsodden fyr».

Videre følger du østsiden rundt Stavernsøya. Merk at både øst-

og sørsiden er eksponert for vær og vind. På sørsiden er det

strand på sørøst og sørvestsiden for mulig ilandstigning. I Lar-

viksfjorden passerer også skipstrafikken.

Turvariant: Når du har passert sørsiden er det et fint alternativ

er å legge padleturen via Stavern sentrum. Det er fine strender

både sør og nord for Fredriksvern verft.

Det er også muligheter å legge turen fra Stavern videre sørover

og følge kysten til Rakke. Der er det kystledhytte. Vær oppmerk-

som på at Rakke er et meget eksponert område med mange

grunner og beryktet for vanskelige bølgeforhold. Ilandstigning

kan være vanskelig.

A round trip around Stavernsøyna is a route through a fan-

tastic artipelago with great spots for swimming and hiking.

Tekst hentet fra Padleled Vestfold / Oslofjordens Friluftsråd / Ut.no