Velkommen til Bjørvika, et sted med en 1000 år lang historie. Her pågår ett av de største byutviklingsprosjektene i Oslo i nyere tid. Bjørvikas futuristiske bygninger, operaen, og de moderne uterommene bryggelangs, er selve bildet de fleste har av det moderne Oslo.

Vi skriver vinter 2021 og i år blir det åpning av noen virkelige kulturelle mastadonter; Deichman Bjørvika og det nye Munchmuseet.

OSLOS BYHAVN

Navnet Bjørvika kommer av Bæjarvík, som betyr Byvika, og her har det vært havn i over 1000 år. Siden middelalderen har Bjørvika blitt stadig mer utfylt, og utfyllingene resulterte blant annet i delingen av buktene Bjørvika og Bispevika.

I 1624 brant det gamle Oslo ned, og byen ble flyttet vestover til den andre siden av Bjørvika. Ny havn ble etablert utenfor strandlinjen som gikk omtrent der Dronningens gate går i dag.

Tett på. I Oslo er det korte avstander mellom byens urbane asfaltjungel . — **Tett på.** I Oslo er det korte avstander mellom byens urbane asfaltjungel .

Bjørvikas betydning som byhavn ble styrket på 1800-tallet med etablering av jernbane og frakt av varer fra havna og inn i landet.

OSLO BØRS

Med varehandelen kom behovet for en børs i Oslo. Etter at Oslo ble hovedstad i 1814, ble det også viktig å fremstå som en, og Oslo Børs ble vårt første «hovedstadsbygg».

Børsen ble oppført i årene 1826–28 i empirestil, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Interiøret er påkostet og viser hvor viktig det var for den nye nasjonen å markere seg som en egen stat med egen grunnlov, til tross for at vi fremdeles var i union med Sverige.

OSLO S

Like bortenfor Børsen åpnet Østbanestasjonen i 1854, som sørlig endestasjon for Norges første jernbane; hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvold.

Et staselig bygg, som med sin beliggenhet fungerte som byens sentralstasjon helt til Oslo S tok i mot de første togene i 1980.

Oslo S er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon med 150 000 mennesker innom hver eneste dag.

Duft av roser

Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser.

Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania, bygget mellom 1744 og 1758.

Paléhaven

Paléhavens paviljong sett fra havnen Roselukten kom trolig fra blomsterbeddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget.

Palèhaven modell. Ukjent opphavsmann. Kilde Oslo Museum.

Paléhaven ble anlagt av Christian Ancher i 1760-årene og strakte seg fra huset og et lite stykke ut i havnen. Lille Strandgate (nå Strandgata) skilte haven fra huset, og en mur avgrenset haven mot omverdenen. For å komme fra huset til haven måtte man krysse Lille Strandgate.

Paviljongen

Skisse av Paléhaven og området omkring I paviljongen kunne familien Anker nyte lukten og smaken av kaffe, te eller kakao, viner fra Frankrike og Sør-Europa eller kaker og annen mat med krydder og rosiner mens de fulgte med aktiviteten havnen. Selv om vanlige folks hverdag var langt fra Ankerfamiliens, gjorde økt handel gjennom 1700-tallet at også de gradvis kunne oppleve lukten og smaken av flere eksotiske og utenlandske matvarer. Ikke like ofte, og ikke i like overdådige mengder, men det var likevel oppnåelig også for dem. Det gjaldt mest varer som sukker, kaffe og noen krydderslag.

Haven videre

Ved sin død i 1805 testamenterte Bernt Anker Paléhaven til Katedralskolen som botanisk have. Den ble aldri brukt til det. Paléet ble residens for stattholderen og kongen frem til 1849. Men Paléhaven var likevel byens første park ettersom eierne åpnet den for publikum.

000000-insta-oslo-winter-panorama.58030e43215c.jpg

BJØRVIKA I FREMTIDEN

I moderne tid var Bjørvika lenge kjent som et trafikkert område med en av Norges største rundkjøringer, Bispelokket. Det som startet med Operaen er nå i ferd med å bli et helt nytt byområde midt i Oslo sentrum. Dagens Bjørvika representerer på mange måter det nye Oslo, med kulturinstitusjoner, næringslokaler, parker og attraktive leiligheter.

Operaen, tegnet av Snøhetta, sto ferdig i 2008. Operaen fikk adresse Kirsten Flagstads plass 1, etter operaens første sjef. Siden den gang har operataket på kort tid blitt ett av Oslos mest brukte byrom.

Så kom «Barcode» eller Operakvarteret som det også heter. Snart står to nye landemerker ferdige; det nye Deichmanske hovedbiblioteket, som bygges der Bispelokket lå, og det nye Munchmuseet, som skal bygges på Paulsenkaia.

Skyline i Barcode som ble “borte”. I mange år trodde mange at denne fasaden skulle bli “ansiktet utad” i Oslo havn. Nå er det kommet mange nye bygninger som gjemmer denne perleraden av arkitektonisk kunst.

Operaen

Norges første operahus har blitt folkeeie. Operaen i Oslo har befestet seg som en arkitektonisk og kunstnerisk suksess som overstrømmes av besøkende både på innsiden og utsiden. Det er det første operahuset i verden der man kan gå på taket, og har blitt en av Norges store turistattraksjoner.

Det var en lang og kronglete vei mot et nytt operahus i Oslo. Den Norske Opera & Ballet ble grunnlagt i 1957 og Folketeateret ved Youngstorget ble landets første operahus. I år 2000 ble det besluttet at byen måtte få et nytt operahus beliggende ved vannet i Bjørvika i det sentrale Oslo.

Det ble holdt en designkonkurranse som arkitektkontoret Snøhetta vant. Byggingen av operaen ble gjort i årene 2003-2007 og innvielsen av operahuset skjedde 12. april 2008.

Med skarpe kanter og fasade av hvit marmor ser operahuset som det stiger opp av Oslofjorden. Her kan de besøkende vandre opp på taket, og siden åpningen i 2008 har dette vært en av favorittsyslene til turistene som besøker Norge.

Fantastisk arkitektur. De nærmeste fem bildene ovenfor er fotografert av A. Aleksandravicius.

For Snøhetta var målet å skape en ny samlingsplass - ikke bare for opera- og ballettbesøkende, men en opplevelsesplass for hele Oslo og byens turister.

Operaen har tre saler for opera, ballett og konserter. I den største salen henger Nordens største lyskorone - 7 meter bred og 8.5 tonn tung.

SHE LIES

Utenfor Operaen flyter kunstverket «She lies» av Monica Bonvicini. Kunstverket er en tolkning av Caspar David Friedrichs maleri «Das Eismeer» fra 1823 til 1834, og beveger seg rundt sin egen akse i følge med tidevannet og vinden. Vær og lysforhold endrer skulpturen og blir en del av den. God tur videre!

På Sørengautstikkeren ligger det allerede en stor badepark. I tillegg blir det boliger, arbeidsplasser, studentboliger, kontor- og konferansesenter, butikker, kaféer og barnehager i Bjørvika. Noe er ferdig bygget, men området er i stor utvikling, og endrer seg fra dag til dag.

Munchmuseet

Høsten 2020 åpner det nye Munchmuseet ved Oslos sjøkant, skreddersydd for store kunstopplevelser. Her kan du oppleve mer av Munch enn noen ganger før – på helt nye måter. Det nye museet vil tilby kunst og kultur i 13 etasjer, og inspirere alle til å komme tett på Munchs liv og kunst.

Den nye bygningen byr på kunst, kultur og matopplevelser i 13 etasjer, og toppes av en av Oslo vakreste utsikter. Det nye museet skal styrke sin posisjon som et av verdens ledende kulturreisemål og inspirere alle til å komme tett på Munchs kunst.

Edvard Munch er Norges viktigste bidrag til verdenskunsten. Munchmuseets samling er svært ettertraktet internasjonalt, og i det nye museumsbygget kan vi for alvorlig ta ut potensialet i samarbeid med andre, store museumsinstitusjoner og bringe kunst til Norge som aldri tidligere har vært vist her til lands.

Gjennom Stenersen-samlingen og satsingen på samtidskunst vil vi vise Munchs vedvarende innflytelse i hans egen samtid, så vel som på dagens generasjon kunstnere.

Det nye Munchmuseet og Operastranden - begge åpnet i 2021

Fakta om det nye Munchmuseet

Museet åpner for publikum høsten 2020, og blir et av verdens største museer tilegnet én kunstner.
11 utstillingssaler er fordelt over syv etasjer, og de store arealene gir muligheter for nye og annerledes kunstopplevelser.
Bygningen er tegnet av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros.
Med 13 etasjer blir bygningen 58 meter høy, og får et bruttoareal på 26 313 m2.
Museet blir et såkalt «futurebygg», der betong og stål er miljøvennlig og kan resirkuleres.
Fasaden er dekket av gjennomskinnelig, perforert aluminium.

Tekst: Munchmuseet

Deichman Bjørvika

Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. Seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder - for store og små. Kunnskapsrike bibliotekansatte inviterer deg til fordypning, kunnskap og glede - på dine premisser.

Åpningsfest for Deichman Bjørvika

Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene, og vi byr på en skattkiste av spennende innslag i alle bibliotekets seks etasjer. Oslos nye hovedbibliotek åpner dørene lørdag 28. mars med en høytidelig åpningsseremoni, og så er det fritt fram å utforske det nye biblioteket på egenhånd. Vi kommer til å innvie de ulike scenene våre med variert innhold, og på kvelden blir det dans, musikk og moro med Oslos kanskje beste fjordutsikt. Åpningsdagen avslutter vi med DJs, slik at du kan danse inn biblioteket helt til midnatt – med byens beste utsikt over Oslofjorden og Operaen. Vi fyller på med mer detaljert program etter hvert, men pass på at du allerede nå setter av tid til Oslos beste folkefest. Velkommen!

Lørdag 28. mars 2020

13:00 - 23:59

Bjørvika

Kilder; Oslo Kommune ved Bymiljøetaten, Wikipedia, Lokalhistoriewiki.no, Bjørvika Utvikling; Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916. Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jon Petter Collet og Bård Frydenlund: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets Norge, Andresen & Butenschøn, 2008.