01 Frognerkilen

Velkommen til Frognerkilen. Du står nå på Havnepromenadens vestligste punkt. Her møter Havnepromenaden kyststien som fortsetter rundt Bygdøy, der du kan oppleve Bygdøymuseene, Oscarshall og kongsgården. Vender du nesen østover kan du følge skiltene og lese om byens historie helt frem til Kongshavn.

KAPPKJØRING OG SKØYTELØP

Frognerkilen er en naturlig og lun vik som har blitt benyttet som havn i lange tider. På 1700-tallet var Frognerkilen blant annet en viktig utskipningshavn for trelast. Navnet kommer fra Frogner hovedgård, som i sin tid eide hele stranden.

Alfred Ingvald Næss (1877-1955) og Nadja Frank under en skøyteoppvisning i Frognerkilen. Fotograf: Severin Worm-Petersen (1857–1933).

Skøyteløp var en populær fritidssyssel lenge før skigåing, og folk tok i bruk både dammer og fjorden. 26. februar 1885 gikk den berømte norske skøyte- og kunstløperen Axel Paulsen inn til en knusende seier over nederlandske van der Zee, godt heiet fram av 30 000 tilskuere. Frognerkilen ble også brukt til travkjøring vinterstid, og Det Norske Travselskap holdt sin første kappkjøring her i 1875, en tradisjon som fortsatte til 1920-årene. I 1908 var Frognerkilen arena for innspillingen av Norges første spillefilm «Fiskerlivets farer. Et drama på havet».

Bygdøys nordøstligste del med Frammuseet, Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki.

BYGDØY

Sørvest for Frognerkilen ligger Bygdøy. I 1532 ble Bygdøy lagt under Kongen, og ble ladegård (avlsgård) under Akershus slott. De dansk-norske kongene drev jakt her, og Christian IV fikk også oppført et lite jakthus – som ble begynnelsen på Bygdø Kongsgård. I 1837 ga Karl Johan Bygdøy i gave til folket, som Oslos første folkepark.

INDUSTRI OG JERNBANE

Innerst i Frognerkilen ligger det historiske industriområdet Skøyen, som blomstret opp etter åpningen av Drammenbanen i 1872. Det første toget rullet over Frognerstranda 7. oktober 1872, og knyttet dermed Drammen til hovedstaden.

Skabo Jernbanevognfabrikk etablerte seg her i 1874, og ble Norges første produsent av jernbanemateriell. Fabrikken produserte blant annet de blå Oslotrikkene med klengenavnet «Gullfisk». Skabo fikk raskt flere naboer, som Frognerkilen Fabrik (senere NEBB) og Thunes Mekaniske Værksted. Disse tre samarbeidet etter hvert om produksjon av jernbanemateriell; Skabo sto for vogner, Thune for damplokomotiv, og NEBB spilte en sentral rolle i elektrifiseringen av jernbanen. På slutten av 1980-tallet var det i midlertid slutt. Noen få, lave bygninger er bevart som minner etter industrien som var her og huser i dag kontorer, kafeer og butikker.

»Udsigt fra Oscarshal» 1902 Foto: Olaf Martin Peder Væring / Nasjonalbibliotekets bildesamling.

FREMTIDEN

Området rundt Frognerkilen har vært gjenstand for mye diskusjon, ettersom både E18 og jernbanelinjen har begrenset tilgjengeligheten til strandsonen. Allerede i 1909 foreslo arkitekt Ove Ekman en opparbeidet og beplantet promenade fra Filipstad til Skøyen. I dag er Statens vegvesen i gang med å regulere E18 i vestkorridoren, og Oslo kommune ser på muligheten for å knytte Frognerstranda tettere til byen. Et viktig mål er nye og bedre gang- og sykkelveier, og redusere støy og forurensning.

God tur videre!

Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune

---

Frognerkilen

Frognerkilen er en kil, eller trang vik innerst i Oslofjorden, mellom Filipstad (Oslo), Skillebekk og Skøyen i øst og Bygdøy i vest.

Frognerkilen er en naturlig båthavn, da den ligger lunt til. Frognerkilen har navn etter Frogner hovedgård, som eide hele stranden fra Frognerelven til Skillebekk, som var grense mot Bymarken. Ved innseilingen til Frognerkilen ligger på østsiden Kongen, som er klubbhuset til Christiania Roklub, og på vestsiden Dronningen, som inneholder klubb- og selskapslokalene til Kongelig Norsk Seilforening. Frognerkilen inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008.

Om vinteren i årene 1880–1900 når fjordisen hadde lagt seg ble det laget til en skøytebane hvor blant annet Allround-VM på skøyter 1900, menn ble arrangert, og mester dengang ble Edvard Engelsaas.

Kilde: Wikipedia

02 Kongen

Fra Frognerkilen går du på havnepromenaden langs maritime Frognerstranda. Fremme på Kongen Marina kan du ta et stopp på Kongen Marina. Her har du flott utsikt til Frammuseet på Bygdøy og det yrende båtlivet om sommeren.

Velkommen til Kongen. Kongen Marina, som det egentlig heter, er et havneanlegg med hele 800 båtplasser og 9 brygger. Tidligere var Frognerstranda et yndet sted for rekreasjon for beboerne i området – også de kongelige. Med flott utsikt til Bygdøy og Oscarshall, var dette et idyllisk sted. Kommunen etablerte derfor både offentlige badehus og småbåthavn her.

LYSTSLOTT OG BADEHUS

På den andre siden av fjorden troner Oscarshall, lystslottet til kong Oscar I. Oscarshall sto ferdig i 1852 og er tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong for kong Oscar I og Dronning Joséphine. Slottet disponeres fremdeles av kongefamilien og er åpent for publikum. Til Oscarshall hørte det til et svært påkostet badehus, som lå på en flytebrygge nedenfor lystslottet. Lenge trodde man at badehuset hadde blitt revet, men da Statsbygg i 2009 skulle restaurere kafeen «Sæterhytten» øverst på Dronningberget, ble det gjort en spennende oppdagelse. Sæterhytten viste seg å være kongens gamle badehus! Det var blitt satt på land og ombygget til en tidsriktig sæterhytte, i tråd med tidens trender innen hagekunst.

KONGEN TIL KONGEN

I 1878 ble den eksklusive foreningen Christiania Roklub etablert, men først mange år senere ble drømmen om eget klubbhus virkelighet. Kongen er bygget i nordisk nybarokk og tegnet av arkitekt Ole Sverre – som også var klubbens første formann. Kong Haakon VII var til stede under åpningen 18. juli 1925.

Medlemmer av Christiania Roklub har deltatt i flere OL, både før og etter andre verdenskrig, men tross sportslig suksess trengte klubben å spe på inntektene. Det ble arrangert danseaftener, og på taket av klubbhuset lyste et stort reklameskilt for Frydenlund Bryggerier. Det skulle ta lang tid før kvinnene fikk bli medlemmer. Etter to generalforsamlinger og mye diskusjon ble det i 1976 endelig tillatt for damene å ta årene fatt, og siden har kvinnene rodd i land over halvparten av klubbens seirer.

Fra 1965 til 1970 ble Kongen tilholdssted for legendariske Club 7, kanskje landets viktigste kulturarena på 1960- og 1970-tallet. På Club 7 foregikk det meste: konserter, eksperimentelt teater, moderne poesi, dans og fri kjærlighet. På slutten av 1980-tallet ble Kongen ombygd til kontorer, selv om medlemmer av Christiania Roklub fremdeles kan leie lokalene til festlige anledninger.

DRONNINGEN

Tvers over fjorden ligger bygningen Dronningen, og det var derfor Kongen fikk navnet sitt. Bygningen du ser i dag åpnet i 1932 og er tegnet av de kjente arkitektene Bjercke og Eliassen. Forgjengeren brant i 1929, og ble erstattet av dagens funkisbygning, som var en av Oslos mest populære sommerrestauranter på 1930-tallet.

FREMTIDEN

Frognerstranda har et stort potensiale som rekreasjonsområde for de vestlige byområdene i Oslo. Havnepromenaden vil i fremtiden gi bedre fremkommelighet og rekreasjonsmuligheter for fotgjengere og syklister. Kongens nabo, Fergeterminalen, skal moderniseres, og det planlegges en ny pir for cruisebåter

her.

God tur videre!

Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune

03 Filipstad

Velkommen til Filipstad. Filipstad ble utviklet som havn på slutten av 1800-tallet, og er sentral i Oslos havnehistorie.

Filipstad fikk trolig navnet sitt etter apotekeren Philip Moth, som hadde urtehage her på 1600-tallet. På 1800-tallet var området preget av friluftsbåter, klubbhus og båtforeninger, og på 1930-tallet lå det et svømmestadion med vannpolobane her. Tidlig på 1900-tallet begynte arbeidet med å opparbeide kaia til industrihavn med havnekraner, lastebrygger og skur.

KAFFEBRENNING

Kjenner du lukten av nybrent kaffe? Johan Johannson, bondesønnen fra Askim, startet i 1866 import av blant annet kaffe, og flyttet virksomheten til Filipstad i 1958. Her bygget han et 40 meter høyt og helautomatisk kaffebrenneri. I dag brennes 25 prosent av Norges kaffe her, men i fremtiden skal kaffeproduksjonen flyttes fra Filipstad.

BANAN-MATTHIESSEN

Det var hit den aller første bananbåten la til kai en septemberdag i 1905. Bananbåten var lastet med hele 3 000 kg bananer! Den nytenkende mannen som startet importen av bananer til Norge var trelasthandler Christian Matthiessen, som raskt fikk kallenavnet Banan-Matthiessen. Han grunnla det som i dag heter Bama, som lenge hadde fruktlageret og bananmodneriet sitt på Filipstadkaia.

FILIPSTADBANANEN

Kanskje enda mer kjent enn Banan-Matthiessen selv, er den seks meter høye bananskulpturen som sto på taket av bananmodneriet hans i 40 år. Filipstadbananen ble laget på bestilling av kunstner Trygve Fredriksen, og ble ett av Oslos mest kjente landemerker. Det vakte derfor stor oppsikt da bananen ble fjernet i 1994. Lurer du på hvor den ble av? I dag står den på Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum.

“Utdrag fra sangen «Day-O (Bananer i lange baner)»
Day-o, daaaay-o
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Day, is the day, is the day, is the day, is the day, is the daaay-oooo
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Laster bananer hele natta lang
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Lastegjengen har sin egen sang
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Står nedi lasta og vasser i bananer
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Bananer bananer bananer i lange baner
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Tett og svett og bananer i fleng
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Om en stund, stuper jeg i seng
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Day, is the daaay-ooo
Dagen gryr og jeg lengter hjem
Day, is the day, is the day, is the day
Dagen gryr og jeg lengter hjem
—-
Daaaay-o, daaaaaay-o
Dagen gryr og jeg lennngter hjeeeeem”

— Tekst: Erik Tøraasen Fra albumet: «Blomster og bananer».

POPKUNST OG AMERIKABÅT

Filipstadbananen er muligens ikke et kunstverk i seg selv, men bananen har inspirert en av verdens mest kjente pop-kunstnere, Claes Oldenburg. Historien forteller at Oldenburg tok Amerikabåten fra Utstikker I som liten gutt, og at den store gule bananen på Filipstadkaia fanget interessen hans. I voksen alder har Oldenburg blitt kjent for sine enorme versjoner av hverdagsgjenstander som hamburgere og pølse i brød. Han mener selv at alt sammen startet med Filipstadbananen.

Filipstad i 1970. Fotograf: Widerøes Flyveselskap. Kilde: Oslo byarkiv / oslobilder.no

FREMTIDEN

Fremover vil det skje store endringer på Filipstad. Du står nå midt i den fremtidige Framnesallmenningen. Her skal Havnepromenaden og fjordtrikken gå, og det skal skapes nye store og små byrom. Filipstad skal bli en utvidelse av sentrum med mange boliger og arbeidsplasser. Her kommer det også skole, og motorveien planlegges lagt i tunnel. Ytterst mot fjorden kommer en ny stor offentlig park med bademuligheter. Samtidig skal fergeterminalen moderniseres og få en ny pir for cruiseskip. Filipstad skal gjennomgå den samme transformasjonen som Tjuvholmen og Sørenga. Det er bare å glede seg.

God tur videre!

Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune

 

04 Vika

Velkommen til Vika-området og Aker Brygge. Hvert år besøker nærmere 12 millioner mennesker butikkene, kafeene, restaurantene og barene her. Men her startet også det norske oljeeventyret.

HELT PROPELL

For 200 år siden het området der Aker Brygge ligger i dag, Holmen. Den gangen lå det noen få industribedrifter og boliger her. Dette endret seg drastisk i 1854 da Agers mechaniske Værksted flyttet hit fra Fossveien, på Akerselvas østside i Aker herred – derav navnet.

Utsikt mot Vestbanebygningen (1872), med Aker mekaniske verksted og Pipervika i bakgrunnen. fotograf/Kilde: Fotoarkivet NTM

Akers mekaniske verksted var fra 1854 en ledende aktør innen norsk skipsbygging og offshoreindustri. En av grunnleggerne var orlogskaptein P.S. Steenstrup. På Holmen utvidet han raskt produksjonen fra mindre maskiner til bygging og reparasjon av skip.

Allerede i 1855 kunne første skip, hjuldamperen «Færdesmanden», forlate tørrdokken på Akers mek. til fordel for et liv på Mjøsa. Verden var inne i en rivende utvikling på skipsfronten, og Akers mek. klarte å følge med. Allerede båt nummer seks var utstyrt med propell, som den gang var en helt ny teknologi! I 1868 leverte verftet den første hvalbåten «Martha».

Den ble bygget for Svend Foyn, mannen som la grunnlaget for den moderne hvalfangsten. Til sammen ble det bygget 184 hvalfangstbåter på Akers mekaniske verksted.

OLJEEVENTYRET STARTER

I 1967 leverte verkstedet boreplattformen «Ocean Viking». Hvem visste da at dette skulle bli starten på en ny æra i Norgeshistorien? Det var Ocean Viking, som sammen med «Ocean Traveler», foretok de første prøveboringene på norsk sokkel i Nordsjøen – og som i 1969 oppdaget Ekofisk! Ekofisk var verdens største petroleumsfelt til havs da det ble oppdaget. Slik startet det norske oljeeventyret akkurat her på Aker Brygge.

Vika var et av Oslos slumstrøk før den omfattende saneringen på slutten av 1950-tallet. Bildet viser en bakgård i Holmens gate i Vika i 1954. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

KRIG OG MELKESTREIK

En av andre verdenskrigs mest skjellsettende hendelser i Norge startet med en melkestreik på Akers mek. Matforsyningene hadde stadig blitt dårligere under okkupasjonen, og da melk til arbeidsplassene uteble mandag 8. september 1941, la flere av arbeiderne straks ned arbeidet sitt. Tirsdag deltok hele 25 000 arbeidere i melkestreiken, til tross for at rikskommisær Josef Terboven en måned tidligere hadde kunngjort at enhver form for streik på norske arbeidsplasser ville føre til unntakstilstand og standrett. Terboven, tyskernes øverste administrative leder i Norge, mente alvor. Onsdag 10. september ble klubbformann Rolf Wickstrøm og LOs Viggo Hansteen summarisk dømt og henrettet av tyskerne. Hansteen og Wickstrøm var de første nordmennene som under okkupasjonen ble dømt til døden og henrettet av politiske grunner.

Ytterst på Stranden finner du ankeret til den tyske krysseren «Blücher» som angrep Norge 9. april 1940, før den ble senket ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet.

Informasjonsskiltet i Vika som forteller om stedets fortid og fremtid.

HELHETLIG BYDEL

Den internasjonale skipsfartskrisen som satte inn på begynnelsen av 1970-tallet, rammet norsk skipsfart hardt. Akers mekaniske verksted ble nedlagt i 1982, og kaia ble gjort om til Aker Brygge slik vi kjenner det i dag. Aker Brygge blir ofte sett på som et monument over 80-tallets «jappetid», men er også et godt eksempel på helhetlig utforming av en ny bydel.

“«Suser avgårde alle mann»
Det er grålysning og ikke en lyd i byen
Og jeg er på vei hjem, til en oppredd seng
Lille Oslo er en egen planet
Alle gatene er forskjellige land
Hvert strøk en verdensdel
Og vi suser avgårde, alle mann
Og jeg er ganske full
Og jeg går midt i Bygdøy allé
Og mitt eneste mål er å komme hjem og sove
Men før jeg gjør det
Er jeg nødt til å se
At solen kommer og at et menneske står opp
Da er jeg trygg, da kan jeg sove godt hele da’n
Men kanskje blir jeg vekket av en fly alarm
Selv om det bare er en test, så gjør den meg helt kvalm
Løper opp og skrur på radio’n hver gang
Det er grålysning og ikke en lyd i byen
Og jeg er på vei hjem, til en oppredd seng
Lille Oslo er en egen planet
Alle gatene er forskjellige land
Hvert strøk en verdensdel
Og vi suser avgårde, alle mann
Yeah yeah yeah yeah
Suser avgårde
Suser avgårde alle mann
”

— Tekst: Lars Lillo-Stenberg. Fra albumet: «Suser avgårde»

God tur videre!

Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune

05 Tjuvholmen

Velkommen til Tjuvholmen. Her følger Havnepromenaden kaikanten langs hele Tjuvholmen.

Tjuvholmen er et tidligere kaianlegg i Oslo, som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av Aker Brygge, som det er forbundet med over en bro over kanalen som skiller strøkene.

I øst strekker Tjuvholmen seg mot Filipstadkaia. I dag domineres holmen av Astrup Fearnley Museet for moderne kunst. Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeformede hvite innslagene av feltspat. Porfyrfeltet Tjuvholmgangen strekker seg gjennom byen opp til Vettakollen og muligens også sørover nesten til Vinterbro.

Noen før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidriften på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble Niels Torp og Selvaag Gruppen utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata Tjuvholmen allé.

Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. Fra Akers historie, utgitt 1918.Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av Bull, Edvard og utgitt av Olaf Norli (no, 1918). Opphavsperson ukjent. Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. Fra Akers historie, utgitt 1918.

RETTERSTED

Navnet Tjuvholmen er ingen tilfeldighet. På 1600-tallet var det vanlig i Norge å benytte holmer og skjær som rettersted for tyver og andre forbrytere. Tjuvholmen skal ha vært en slik holme.

Bukta mellom holmen og det som i dag er Aker Brygge, ble opprinnelig kalt «Rakkerbukten». Den gangen var Tjuvholmen en øy, men utfyllinger har bundet den med fastlandet.

FERIEPARADIS

I 1757 startet stiftsprost Holmboe et pottemakeri her. Det skulle bestå i 80 år og produserte blant annet glaserte kakkelovner. Tjuvholmen, eller Tyveholmen, som overklassen sa, var også landsted for den fornemme familien Andresen, som eide vakre Skøyen hovedgård.

Vis full størrelse

Vis full størrelse

På initiativ fra Oslo Byes Vel, ble det på slutten av 1830-tallet åpnet et sjøbad for kvinner på Tjuvholmen. Den gangen var det egne bad for kvinner og menn.

På begynnelsen av 1800-tallet var det bare nakne svaberg på Tjuvholmen.. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Akershus seet fra Tyveholmen. Opphavsperson: Narve Skarpmoen.

Utenfor holmen lå også «Hestebadet» der arbeidshester ble vasket rene ved arbeidsdagens slutt. På midten av 1850-tallet drev F. H. Frølich fyrstikkfabrikk på Tjuvholmen, men det ble et kortvarig eventyr da fabrikken brant opp kun fem år senere.

Området ble også brukt til flammende sosialistmøter. 6. juli 1847 ble det første av tre utendørsmøter holdt den sommeren . Dette møtet regnes som byens første i sitt slag – og inngår også i historien i Gunnar Heibergs skuespill «Tante Ulrikke». Området ble da regna som en del av forstaden Pipervika.

Tjuvholmen domineres av Astrup Fearnley-museet, som åpnet her høsten 2012. Bygget er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano.

KAI OG SØPPEL

Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til Havnevesenet fem år senere. De startet så utfyllingsarbeidet og opparbeidingen av kaier. Flere utstikkere og skur ble ført opp, blant annet for å huse Renholdsverkets gatesop og søppel. Arealet på Tjuvholmen økte fra 5 til 35 dekar, og denne utstrekningen og bebyggelsen ble beholdt helt til 2005. Da startet den siste store ombyggingen av området.

KULTURELL BYDEL

I årenes løp har Tjuvholmen vært tilholdssted for Fred. Olsens rederi, Nylands mekaniske verksted, Aker Engineering og Statens balletthøgskole. Denne blandingen av kunst, kultur og kontor har blitt videreført i dagens utforming av den nye bydelen. Tjuvholmen består i dag av tre deler, adskilt av kanaler.

Rundt 1 500 mennesker bor her, mens 1 700 har Tjuvholmen som arbeidsplass. Flere arkitekter har vært involvert i utformingen av Astrup Fearnley Museet, hotellet The Thief, parker, restauranter, butikker og øvrige kunst- og kulturtilbud. Ytterst er det anlagt en skulpturpark og en barnevennlig badeplass, som er åpen for alle.

Høst ved Astrup Fearnley.

Kunstnere som Damien Hirst og Pushwagner har stilt ut kunsten sin i Skur 13. Livet under vann er heller ikke glemt – hundrevis av betongelementer utgjør et kunstig rev. Revet er blitt tilholdssted for småfisk og skalldyr, og har blitt et populært sted blant sportsdykkere. Vil du se byen fra et annet perspektiv, kan du ta glassheisen, Tjuvtitten, som fra 54 meters høyde gir deg 360-graders utsikt over hovedstaden.

Hotellet “The Thief”.

“OSLO
Ja går här på en gata uti Oslo
Jag går här och jag längtar efter dej
Mens du far runt bland sandlådor på Söder

En femårs äkta infödd Stockholmstjej
Okej, man ska ej generalisera
Ja, säga jämt att folk är så och så
Men aktare’ va’ fint det är i Oslo
Det Oslo som jag känt i sex, sju år
Man kännert och man märkert här i Oslo
Att Oslo nu är Stockholm när jag var grabb

Då jag for runt bland sandlådor på Söder
Och fick en syster just vid dina år
Ja, ännu finns det glädje här i Oslo
En glädje Stockholm aldrig mera får
Ty slaktarn har satt kniven uti Stockholm
Min fina gamla barn och ungdomsstad
Men klart att det finns taskigt folk i Oslo
Dom tjänar pengar på vad andra gör
Men sånt skit finns ju även uti Stockholm
I Bonn och Brüssel, London och New York
Men detta brev det är skrivet uti Oslo
Jag går här och jag längtar efter dej

Och snart så reser jag tillbaks till Söder
Så Oslo, ta min sång, jag älskar dej”

— Tekst: Fred Åkerström Fra albumet: «Två tungor» © 1964 Multitone AB, adm. Warner/Chappell Music Scandinavia AB Trykt med tillatelse av Notfabriken Music Publishing AB

God tur videre!

Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune

06 Vestbanen

Velkommen til Rådhusplassen. Her ligger Vestbanen, som ble bygget i 1872 og var stasjonsbygning for Drammenbanen helt fram til 1989. Togene vestfra ankom Oslo over Vestbanetomta, området bak Vestbanen.

Den vakre stasjonsbygningen, som i dag er fredet av Riksantikvaren, ble lagt ned som togstasjon i 1990. I dag holder Nobels Fredssenter til her. Fredssenteret ble åpnet av Kong Harald 11. juni 2005, som en del av det offisielle programmet for hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge.

Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Bak Vestbanen ser vi det kommende Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. The new National Museum of Art, Architecture and Design will be constructed behind Vestbanen. Illustrasjon: Kleihues + Schuwerk / MIR kommunikasjon AS / Statsbygg
Photo: MIR AS, Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH, Statsbygg

FØRSTE FUNKISBYGNING

Mens Vestbanen ble bevart, ble Skansen revet. På Kontraskjæret rett ved Rådhusplassen, lå restaurant Skansen. Restauranten ble oppført i 1927 og var tegnet av pioneren Lars Backer (1892–1930), som også tegnet Ekebergrestauranten. Skansen var Norges første funkisbygning, men ble revet i 1970. Den gangen ble ikke funkis ansett som verdifullt, noe som har endret seg i ettertiden.

RÅDHUSPLASSEN

Rådhusplassen er ett av Oslos viktigste samlingssteder. Her finner du Honnørbrygga der Kong Haakon VII steg i land da han 7. juni 1945 kom tilbake til Norge etter andre verdenskrigs slutt. En av de aller største norske markeringene gjennom tidene, rosemarkeringen etter terrorangrepet i 2011, ble arrangert her på plassen 25. juli samme år. Ved Rådhusbryggene kan du kjøpe ferske reker og fisk direkte fra fiskebåtene. I sommerhalvåret arrangeres festivaler, konserter og andre friluftsarrangementer på plassen. Du kan også hoppe på en rekke øybåter og turistbåter fra bryggene her.

Bildene ovenfor: På Rådhusbryggen i Oslo selges fersk fisk og reker direkte fra båten “Fjordgutt” til fornøyde kunder.

RÅDHUSET

Visste du at Rådhuset har sin egen klokkespiller som spiller på de 49 klokkene i Rådhustårnet? Oslo rådhus, med borggården mot byen og plassen ut mot sjøen, sto ferdig i 1950.

Vika inn mot Rådhusplassen og strøket langs vika, var tidligere et arbeider- og forlystelsesstrøk som het Pipervika. Hele den gamle bebyggelsen, med unntak av Vestbanen, måtte vike da Oslos nye rådhus skulle bygges.

TOG OG TRAFIKK

Tidligere var Rådhusplassen et tungt trafikkert område, svært annerledes enn i dag. Jernbanelinjen Havnebanen åpnet i 1907 og var eneste forbindelse mellom det vestlige og det østlige jernbanenettet i Oslo. Banen var 2,2 km lang og ble brukt til å frakte gods mellom Østbanen og Vestbanen. Havnebanen gikk over Rådhusplassen frem til 1980 da togtunnelen under byen endelig åpnet.

Deler av E18 fortsatte å gå tvers over Rådhusplassen helt frem til 1990. Siste rest av E18 forsvant da også veien ble lagt i tunnel under byen. Festningstunnelen fjernet alene trafikk tilsvarende 70 000 biler daglig fra stedet du nå står. Da kunne også trikkelinjen åpnes i 1995.

FREMTIDEN

Det er spennende planer for området. I tråd med tradisjonen om fersk fisk fra brygga, planlegges det et fisketorg på Rådhusbrygga 4. Planen er at fisketorget skal stå ferdig allerede i april 2016. Bak den gamle Vestbanebygningen oppføres det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Dette blir Norges største kulturbygg når det står ferdig i 2020.

God tur videre!

Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune

 

07 Akershusstranda

Velkommen til Akershusstranda. På 1800-tallet spilte fjorden en viktig rolle for Oslofolks helse, og området hvor du nå befinner deg på var sentralt.

ET PERFEKT STUP

I 1816 åpnet byens første sjøbad her på Akershusstranda. Badet var kun for medlemmer av Selskabet for Christiania Byes Vel, og først i 1859 åpnet det første offentlige sjøbadet. Snart lå badene på rad og rekke bortover.

Sjøbadet på Akershusstranda i 1915. Fotograf Holmsen, Johannes Markus. Byhistorisk samling, Oslo Museum. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA).

Fra ett av stupetårnene langs Akershusstranda stupte den legendariske skøyteløperen Oscar Mathiesen, med kong Haakon VII blant publikum. Mathiesen ville så gjerne vinne en ullbadedrakt, og det gjorde han.

PAPPABÅTENE

På begynnelsen av 1900-tallet ble havnearealene nedenfor Akershus festning opparbeidet med kai, havneskur og anløp for båter.

Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling Akershus festning. Fotograf: Ukjent

Herfra gikk «pappabåtene». «Pappabåtene» var spesielle avganger på lokalrutebåtene som etter arbeidsdagens eller arbeidsukas slutt, fraktet fedre ut til øyene, hvor resten av familien ventet. «Pappabuene» var ekspedisjonsbyggene til fergene, der fedrene ventet på båten hjem, og noen av disse buene står fremdeles.

Pappabåter stevner ut ved den felles avgangen kl 16:30 som røykla hele Pipervika med sotrøyk fra pipene. Gamle Vika-bebyggelse til venstre. Akershusstranda, Akershusutstikkeren og festningen. Fotograf: Ukjent

HAVNEBANEN

Jernbanen var også viktig i dette området. I 1907 åpnet Havnebanen, en linje for godstogene mellom Østbane- og Vestbanestasjonen, med to små tuneller under Akershus festning. En jernbanemann med håndbjelle og rødt flagg gikk Foran det saktegående toget for å varsle fotgjengere og bilister. I 1980 ble banen nedlagt, noe som bidro til at Akershusstranda kunne opparbeides til promenade.

Dampbåtene «Børøysund» og «Styrbjørn».

CRUISESKIP OG FLÅTEBESØK

I dag er flere av de gamle skurene langs kaia omgjort til restauranter og kafeer. Mange veteranbåter har også fast hjemmehavn her, som dampbåtene «Børøysund» og «Styrbjørn», minesveiperen «Alta» og seilskipet «Christian Radich». Akershusstranda er tradisjonelt Oslos militærhavn når det er flåtebesøk i byen. En rekke marinefartøy har brukt Akershusstranda som fortøyningsplass, og flere av fartøyene inviterer publikum om bord. Minesveiperen Altas faste plass ved kaia er med på å opprettholde den militære tradisjonen langs Akershusstranda. Akershusstranda er også stedet der de aller største cruiseskipene legger til kai, og mange turister får sitt aller første møte med Oslo nettopp her.

Akershusstranda er et område mellom Oslofjorden og Akershus festning og slott i Oslo. Fotograf: Vidariv - CC BY-SA 3.0

På Akershusstranda står også minnesmerket etter Scandinavian Star-ulykken i 1990. 159 mennesker skulle aldri komme hjem igjen. Minnesmerket ble avduket i 2006, og er utformet av Jon Torgersen.

Postkort fra 1940 tallet med Akershus Festning og Akershusstranda som motiv. Bildet er tatt fra Vippetangkaia, potensielt fra toppen av kornsiloen. Ukjent fotograf

AKERSHUS FESTNING

Akershus slott og festning har i dag status som nasjonalsymbol. Festningen ble antagelig påbegynt rundt 1299, men nyere funn kan tyde på at den er eldre. Opprinnelig ble festningen bygget som en middelaldersk kongeborg, strategisk plassert ytterst på Akersneset. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott, omgitt av en bastionfestning.

Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling Akershus festning, Oslo. Fotografert en gang i perioden 1918 - 1923. Fotograf: ukjent

Den over 700 år gamle borgen har siden vært militært anlegg, skole, depotog forlegningsområde og straffearbeidsanstalt. I en periode var Akershus festning landets strengeste fengsel, og fanger herfra hugget ut de to løvene foran Stortinget – som har gitt navn til Løvebakken.

Festningen er et flott tur- og rekreasjonsområde. I dag er festningen en grønn lunge og et spennende sted å gå tur for store og små. Ved å ta turen fra Christiania torv eller fra Bankplassen opp til karpedammen, opplever man virkelig sammenhengen mellom Kvadraturen og festningen

Ved Akershusstranda myldret, møttes, konverserte og skøytet «alle» i Christianias dannede borgerskap på 1800-tallet. Maleri av Wilhelm von Hanno 1873 / Oslo museum

Den viktigste forutsetningen for plasseringen av Christian IV’s nye by, var Akershus festning. Borgen ble anlagt ca. 1300 i Håkon Vs regjeringstid. Den spilte en viktig rolle for forsvaret av Østlandet og landet forøvrig.

God tur videre!

Tekst/Kilde: Oslo kommune - Bymiljøetaten

“«En tur rundt i byen»
Han rusler rundt på torget med ryggen tynget ned av sorger
Tar sin daglige runde, blant aviser og skrot
Stolthet finnes ikke lenger I det fortapte blikket
Han ignoreres av alle, men han gir ikke opp for det
Så fortell ikke meg, at du er ensom
Og at solskinn aldri når frem til deg
Kom ta min hånd, og bli med meg på en tur rundt i byen
Så skal du snart forstå at, du tar fullstendig feil
Og kanskje har du sett henne som alltid går alene
Med stritt og skittent hår, og med fillete klær
Hun hilser ikke på deg i hverken solskinn eller gråvær
Går rundt med en gammel bag, og alt hun eier har hun der
Så fortell ikke meg, at …
Og hver kveld klokken elleve sitter en gammel mann og skjelver
På nattkafeen og drikker, sin kalde te
Han sitter og ser på verden i fra sin faste plass I hjørnet
Han har ingen venner, og har mistet alt mot
Så fortell ikke meg, at …
Det står en mann og venter, utenfor krigsseilernes senter
Han lever av gamle minner, fra den gang han var helt
Desembervinden nynner trist mens dagslyset forsvinner
Skjult blir han som kun fikk, takk og farvel
Så fortell ikke meg, at …”

— Norsk tekst: Finn Kalvik. Fra albumet: «Tusenfryd og grå hverdag

08 Vippetangen

59° 54′ 06.56″ N, 10° 44′ 22.87″ E

Vippetangen midt i bildet med den karakteristiske kornsiloen. Fotograf: Tore Sætre (CC BY-SA 4.0)

Velkommen til Vippetangen, ett av Oslos best bevarte havnemiljøer. I dag domineres området av et større kaianlegg, med fiskehall, kornsilo, fiskerestaurant, street-food markedshallen VIPPA, og fergeterminalen for Danmarksbåtene.

Kornsiloen til venstre og bygget som huser Vippa til høre i bildet. Siloen på Vippetangen i Oslo havn 26. mai 2017. Fotograf: Annikdance. CC-BY-SA-4.0

Vippetangen var tidligere et sted for militære henrettelser og steinhuggeri for straffanger. På 1880- og 90-tallet ble det arrangert skøyteløp på isen utenfor

Vippetangen. Flere av rekordforsøkene til den kjente skøyteløperen Axel Paulsen og noen av de første «Landsløb», forløperen til norgesmesterskap, foregikk her. I dag ligger det norske kongeskipet «KS Norge» her om vinteren, og søndre Akershuskai er den eneste kaia i Oslo som kan ta imot de største cruiseskipene på over 320 meter.

Vippetangkaia har alltid vært et yndet sted for fritidsfiskere. Fotograf: Helge Høifødt CC BY-SA 3.0

Navnet stammer visstnok fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid. Et vippefyr er en fyrinnretning med kullgryte ytterst på en vektstang som kunne senkes når ilden skulle tennes.

FISKEHALL OG KORNSILO

På slutten av 1800-tallet kjøpte Oslo kommune strandlinjen nedenfor Akershus festning, og fra 1899 startet den moderne kaiutbyggingen. Havnebanen ble anlagt, og havneskur, kraner, kornsilo og fiskehall ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet.

Fiskehallen på Vippetangen ca. 1925. Fotograf: Narve Skarpmoen

Fiskehallen på Vippetangen ble oppført i 1935 som «Oslo Kommunale Fiskehall». Fiskehallen er Norges største fiskemarked. Over 120 personer jobber i hallen, som den dag i dag forsyner Oslo og hele østlandsområdet med fisk. Hvert døgn ankommer ca. 100 tonn sjømat lokalene på Vippetangen.

Fiskehallen på Vippetangen. Ukjent dato og ukjent fotograf. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA) Byhistorisk samling, Oslo Museum.

Fiskehallens kombinerte butikk og restaurant åpnet i oktober 2018.

Kornsiloen fra 1935–36 er også i full drift og tar i mot korn fra land som Kasakhstan, USA og Australia. Fra kornsiloen ble korn fraktet med spesialbygde trikker til Nedre Foss mølle på Grünerl.kka og til Bjølsen Valsemølle på Sandaker.

Vippetangen en kald vinterdag. Fotograf; Leif Jørgensen CC BY-SA 4.0

MINNESMERKET OVER DEPORTASJONEN

Ved muren til Akershus festning, ikke langt fra Vippetangen, kan du se minnesmerket over norske jøder som ble deportert under andre verdenskrig.

Kunstneren Antony Gormley har utformet kunstverket, som ble avduket i oktober 2000. Stolene er kopier av vanlige stoler som fantes i norske hjem i 1940-årene. De står samlet eller alene, og representerer enslige, par og familier. Stolene har ikke seter – de gir ingen hvile. Det var imidlertid ikke herfra «Donau» seilte, men fra Utstikker I – ved Amerikalinjens kai på den andre siden av festningen.

Vippa.

VIPPETANGEN I FREMTIDEN

Vippetangen står foran store endringer. Siden Vippetangen er et autentisk havnemiljø med verneverdier, legger det føringer for fremtidig bruk. Planen er at Vippetangen skal bli et attraktivt område for publikum gjennom hele året.

Det er enkelt innredet på Vippa og mange langbord har plass til store vennegjenger. Og her kan alle finne noe de har lyst på.

I dag er det mest liv her om sommeren med fiskere langs kaia og cruisepassasjerer, men om vinteren er det mer stille, men ikke så “dødt” som tidligere års vintermåneder, og den største årsaken til at folk strømmer i økende antalle ut til denne bryggeutstikkeren er nok mathallen VIPPA.

Dette “Street-food markedet “ består av en stor hall med matboder fylt med smaker fra alle verdenshjørner. Kul og uformell stil med langbord og sittebenker. Det geniale med et sted som dette er også at her kan alle finne noe å spise fra det kjøkkenet de vil ha, og likevel sitte sammen. Ute er det uteservering på kaikanten med nydelig utsikt til Oslofjordens indre havnebasseng.

De neste årene skal det komme publikumsattraksjoner og nye ferge- og cruiseterminaler. Du skal fremdeles kunne prøve fiskelykken, men også mye mer. Ny trikk planlegges rundt Vippetangen. Den nye fjordtrikken skal binde sentrum og fjorden tettere sammen, så i fremtiden kan du kanskje ta trikken hit.

Tekst: Oslo Kommune - Bymiljøetaten

God tur videre!

Førerløst til Vippetangen

Vis full størrelse

Oslos nye buss på rute 35 har noen hundre meters vei langs kaia.

Oslos nyeste bussrute 35 åpnet våren 2019 - uten sjåfør. Dette er Oslos første førerløse buss. Den nye bussrute 35 i Oslo er også et prøveprosjekt, og selv om bussene er selvkjørende, er det en vert om bord som skal sørge for service og hjelp til passasjerene, og overtar styringen av bussen hvis noe skulle oppstå av problemer.

Bussen har sitteplass til 11 passasjerer om bord, og reisende bruker det vanlige billettsystemet til Ruter.

Bussruten er relativt kort, den går fra Kontraskjæret via Skur 35 og fram til Vippetangen, en strekning på noen få hundre meter.