Brunspraglete med sølvgrå buk, markert skjeggtråd. Langstrakt kropp og stort hode. Torsken kan bli opptil 1,8 m og 56 kg. Kysttorsken lever på grunt vann langs kysten. Torsken er generalist og tar nær sagt alt den kommer ovber av føde. Torsken er vår viktigste kommersielle fiskeart.
De siste årene har mange opplevd at det er vanskligere å få torsk på kroken når man stangfisker fra land ved Oslofjorden. Det viser seg at torsk nære land har det blitt betraktelig mindre av i Oslofjorden, mens på dypt vann i Ytre Oslofjord og i Skagerrak kan man fortsatt fiske godt etter torsk.
Det finnes ikke eksakt vitenskap på hvorfor torskebestanden i Oslofjorden er så kraftig redusert, men man antar at det kan skyldes overfiske, utbygging i strandsonen, og forurensning.
Navn og kategorisering
Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske «turskr», som er en sammentrekning av «turrfiskr» – tørrfisk.
Det finnes to varianter av arten, en som vandrer for å gyte og en som er stedbunden.[trenger referanse] Den vandrende varianten kalles vandrende oseanisk torsk, norsk-arktisk torsk eller nordøstarktisk torsk. Under oppvekst i Barentshavet kalles torsken loddetorsk etter hovedføden lodde, mens skrei er kjønnsmoden vandrende torsk. Stedbunden torsk kalles kysttorsk.
Lokalt omtales småtorsk med mange navn, for eksempel gjedd og kroppung. Bruken av fiskenavnet «torsk» eller «tosk» som skjellsord kan komme av at fisken har vært sett på som lett å fange
Torskestammen i Oslofjorden har minsket betraktelig de siste årene, og det har nå blitt en sjeldenhet at man får torsk på kroken ved stangfiske. Det kan være vanskelig å fastslå med sikkerhet hva dette skyldes, men mange peker på utbygging i strandsonen over flere år som den største årsaken samt overfiske. Det er bare å håpe at kysttorsken kommer tilbake i fulle monn til Oslofjorden igjen. Det er håp, et eksempel er at i deler av Nordsjøen er det mer torsk enn på lenge.
Kuriosa
Torsk
Torsk (Gadhus morhua) er utbredt i det nordlige Atlanterhavet.
Den opptrer både i stedbundne stammer langs kysten og som havvandrende fisk, kjent som skrei.
Torsken er den økonomisk viktigste fisken for norske fiskere. Tørrfisk av torsk har vært viktig eksportvare siden middelalderen.
Offisiell sportsfiskerekord (IGFA) er satt ved Sørøya i Finnmark i april 2013. Fisken veide 47,02 kg. Det er beretninger om torsk på opptil 55 kg tatt i trål, men dokumentasjonen er usikker.
Torsken i Nordsjøen vokser raskere og blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i Barentshavet, og den har et kortere livsløp.
Torskens føde varierer med alderen. Ung torsk spiser mye krepsdyr, men etter hvert som den vokser, spiser den mer og mer fisk som tobis, sild og øyepål.
Torsken er en utpreget kannibal, og opptil tre år gammel torsk kan bli spist av sine eldre artsfrender.
Torsken finnes på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Foruten torskebestanden i Nordsjøen, har vi bestander i Østersjøen, Kattegat, Irskesjøen, ved Færøyene, Island, Norskekysten, Barentshavet, øst- og vestkysten av Grønland, langs Canada og USA sør til Cape Hatteras.