I 1844 satt det omkring 500 fanger i slaveriet. Om morgenen den 13. oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye reglementerte frokosten – øl og brød. De truet gevaldigerne (fangevokterne) som rømte i sikkerhet. Opprøret ble avverget av Plassmajor Christian Glads personlige mot ved at han gikk alene inn til fangene og rolig og standhaftig talte dem til fornuft samtidig som artilleristene høylytt klargjorde kanonene til skudd. Kanonene, som ble ladet med skrå (små jernstykker), var rettet mot fengselsgårdene for å kunne skyte inn ved fangeopprør.