Sortieporten. Fotograf: Richard Mortel
Porten åpnet i 1834 etter at de ytre festningsverker ble nedlagt. Mange bruker denne porten som hovedinngangen til festningen. Enkel adkomst fra Rådhusbrygga, Kontraskjæret og kvadraturen.
Sortieporten. Fotograf: Richard Mortel
Porten åpnet i 1834 etter at de ytre festningsverker ble nedlagt. Mange bruker denne porten som hovedinngangen til festningen. Enkel adkomst fra Rådhusbrygga, Kontraskjæret og kvadraturen.
Skarpenords kruttårn også kalt store kruttårn, ble oppført som bombesikkert kruttlager og porttårn i 1657. Over inngangen til øvre hvelvgang kan man se innmurt Fredrik 3.s monogram, årstallet 1657 samt tre ornamenterte sandsteiner som alle stammer fra stattholder Hannibal Sehesteds aldri fullførte festningsport. Sandsteinene ble brutt ved et steinbrudd i Brumunddal.
Kilde: Wikipedia, Forsvarsbygg, og Loikalhistoiewiki
Fotograf: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden
Skarpenords bastion - tidligere også kalt Scherpenhoeck og Escarpe de Nord. De to kanonene som står her i dag er 12 punds kanoner støpt på Frederiksværk i Danmark i 1766. Til en 12 punds kanon ble det benyttet en kanonkule av 6 kg vekt og 2 kg (altså 1/3 mengde) krutt ved skyting. I 1715 stod det ni kanoner her mens det samtidig fortelles at man manglet fire for å ha full oppsetning på bastionen. Rekkevidde er ca 850 meter. Saluttkanonene som står her nå blir brukt til saluttskyting. De ble innkjøpt fra Rheinische Metallwarenfabrik i 1901. Dette er 7,5 cm feltkanoner med rekylbrems. Rekkevidde ca 7,5 km.
Norges Hjemmefrontmuseum.Det dobbelte batteri, Akershus festning. Bugd ca. 1691-92. I dag Norsk Hjemmefrontmuseum. Fotograf: Mahlum
Norges Hjemmefrontmuseum holder til i bygningen som opprinnelig ble kalt «Det dobbelte batteri» (1691-92) og som var oppført som en halvbastion med underliggende kanonbatteri. Etter å ha blitt brukt som depot i mange år, etablerte Norsk Hjemmefrontmuseum seg her i 1967.
Retterstedet på Akershus festning . Fotograf: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden
På eksekusjonsplassen ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten 9. og 10. februar samt 17. mars 1945. De første henrettelsene, den 9. februar, var av ti nordmenn som ble henrettet som represalier etter motstandsbevegelsens likvidasjon av politisjef Karl Marthinsen i Blindernveien den 8. februar. Minnesmerket ble avduket av H. M. Kong Haakon VII 8. mai 1949.
Kongens Bastion. Fotograf: Mahlum
Også kalt «Store voll», ble opprinnelig anlagt som dekkvoll for slottet mot nord hvor det naturlige terrenget ikke ga nok beskyttelse. Arbeidet ble påbegynt under Hans Paaske i 1567 etter at Akershus hadde motstått to beleiringer under Den nordiske syv-årskrigen. Etter 1592 inngikk anlegget som et indre forsvarsverk i den nye bastionsfestningen. Middelalderornamenter fra revne kirker kan ses innmurt i sidemurene i gjennomgangen.
Corpse de Garde. Fotograf: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden
Corps de Garde er en velformet barokk vaktbygning, karakteristisk utformet med åpen pilarhall i forkant. Bygningen har vært brukt som vakt- og arrestbygning og senere som bolig.
Fotograf; Richard Mortel
Bygningens nordfasade er oppført i gråstein uten spor etter opprinnelige åpninger fra middelalderen. Fasaden ble senere utstyrt med skyteskår, antagelig på 1500-tallet. Et stykke ned på veggen kan en se spor etter de gjenmurte skyteskårene for kanoner. Porten gjennom bygningen er i dag hovedinngang til Akershus slott. Den ble tatt i bruk i 1648. I dag har fløyen fire etasjer: Svennekjelleren, Borgstuen, Fruerstuen og i øverste etasje Kongehallen.
Fotograf: Mahlum