Tweet This

ASKIM

ASKIM (askheimr = ask, heim) kommune er 69 km2 med mye kraftindustri pga anleggene i Glomma.

Askim var lenge mest kjent for Viking Dekk som nå er flyttet til Sverige. Omstillingen har gått

bra, og Askim er nå et allsidig industristed. Bygdemuseet er satt opp som en middelstor gård –

Askim Gård - fra 1850s. Her er også Østfolds eldste trehus – Store Ruud – fra 1643. Men i

Folkeparken er det rester etter et gravfelt fra eldre jernalder. Kirken er fra 1878, men er bygd

over en gammel Maria-kirke. Glomma gir drikkevannet som fullrenses, men NGU har gjort

undersøkelser av grunnvannet og utgitt eget grunnvannskart. Det er en fredet (1946) bjørk på

Boslett og en sommereik på Lindly. (28, 97, 754, 1491, 1628)

ASKERELVA

ASKERELVA i Asker har et nedbørfelt på 38 km2

, og er anlagt langs en hovedforkastningssone i

Oslofeltet. Navnet gjelder for vassdraget nedstrøms Semsvannet. Askerelva har i århundrer

vært brukt til kverner, møller og sagbruk. Øverst er Berg og Sem sagbruk, mølle og verk-

steder. Bergsaga var i drift 1611-1777. Gamleverkstedet til hjulmaker Albert Seheim er re-

staurert. Sagdammen ble bygd for å skaffe vann til sagbruket i Sagfossen. Her krysser

også Oldtidsveien – ved Vøien. Tilsvarende var det i Høveldammen lenger opp og i Høvel-

fossen. Men de aller første skal ha vært Mølledammen og Møllefossen for Sem Mølle.

Brennsrudtjern (173m) har høy verneverdi pga sitt biologiske mangfold og ligger nedstrøms.

Finnsrudtjern og Hogstadvann – alle kalkrike vann. Brennsrudvann har inngått i Asker

Vannverk, og 1948 pumpet de vann fra Hogstadvannet til Brennsrudtjern noe som ga store

rasskader. Blant annet gikk hovedvannledningen for Asker. Askerelva har vært gjenstand for

et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, skolene i Asker og NVE om bruken av vassdraget.

NVE har nivellement. Det går laks i Askerelva. Kvartærgeologien er beskrevet i NGU Skr.

90, og NVE har et vannmerke ved Semsvannet. (921, 1084, 3000, 4220-21, 5362, 8079)

ASKER

ASKER ble stasjonsby 1872. Kommunen er 101 km2

. Bebyggelsen er «ny», og stedet er et handels-

sentrum i stadig forandring og i skarp kontrast til det gamle forsamlingslokalet Vendskaben

(1905). Det er et lokale bygd på initiativ av bygdas kvinneforening. Et av medlemmene var

Hulda Garborg, og stedet ble ofte brukt som scene for hennes teaterstykker. Grunnlaget for

Det Norske Teateret er derfor lagt her. De opprinnelige Askergårdene ligger tett inntil hver-

andre litt N for nåværende sentrum. Her var bygdas sentrum da helt tilbake i jernalderen, og

stedet er rikt på fornminner med mange gravhauger. Prinsehaugen ved Prestegården er fra

Folkevandringstiden, men har navn etter kronprins Karl Johan som ble servert et måltid på

haugen 1815. Asker Kirke er en nygotisk teglstenskirke fra 1879, men reist på samme sted

som den gamle middelalderkirken. Den brant 1978. Den fredete (1991) prestegården med

våningshus fra 1807 har også en fredet drengestue – og potetkjeller. Den fredete (1959)

askealleen – Vogeliusalleen – fra 1770s går forbi kirken. Vogelius var sogne-prest og en

foregangsmann i jordbruket.Treslaget ask er også motiv i byvåpenet, og skudd og bladverk til

askekallene sier de ble brukt til fór. Derfor ser de slik ut. Området ved Asker kirke med

oldtidsfunnene er et område med nasjonal verneverdi. Den gamle Drammensveien ved

fylkesgrensen ble anlagt 1665, og traseen kan kjøres ennå. Ellers var Askergårdene viktig

skyssstasjon, og fra 1826 til jernbanen kom, var det hestedrosje mellom Kristiania og

Drammen herfra. Postbefordringen ble også lagt hit, og bygda første landhandel åpnet 1864.

Nå er gardsdriften nedlagt, men anlegget bevart. Jansløkka skole fra 1844 er den første i

bygda. Men den har også vært brukt som herredsstyrelokale og bank. Deler er nå skolemu-

seum. For geologisk interesserte er det mange flotte skjæringer langs E18. Berggrunnen er

beskrevet i et eget NGU-kart navnet Asker og kvartærgeologien i NGU Skr.90. Grovt sett har

Asker Drammensgranitt i S og permiske lavaer i N og ellers kalkrike Kambrosilur-bergarter. I

sin tid var det 28 kalkbrudd. Nå er det bare Franzefoss igjen. Asker har midlere årsnedbør på

940mm og årstemperatur på 5,2 oC. (353, 390, 745, 753, 898, 921, 1116, 1464, 8077)

ASK

ASK er sentrum i Gjerdrum Kommune og er utskilt fra Store Ask. S for tettstedet ligger gården

Fjeldstad med den berømte Fjeldstadeika beskrevet av forfatteren P.C.Asbjørnsen. Hønsi V

for Kyken har former i terrenget som viser at her har det gått leirskred mot NØ for ”mange

hundre år siden”. Husene på Kyken skal ha gått med, og ytterst i raset heter det Tun. Her er

det funnet tømmerstokker i jorda. Hønsi var antageligvis eldste garden i Gjerdrum, og det står

tidstypiske hus på garden. Drikkevannskilden er Buvann. (1071)

ASDØLA og ASDØLAJUVET NR

ASDØLA og ASDØLAJUVET NR (ese = lett å flomme) i Lierdalen er en sprekkedal og trangt juv

med fosser bl.a. Høgfoss. Bergartene er permisk rombeporfyr over skifre og Ringerike-

sandsten, og juvet er et eldorado for geologer og botanikere. Her vokser bl.a. det sjeldne

huldregraset. Det står også en edelløvskog i juvet med verdifull mose- og bregneflora. Asdøla-

juvet har flere N-S forkastninger. Spranghøyden er 70m. Området ble fredet alt 1970 og ble

NR 2001 med 391da. Det går en merket sti langs dalen. Men vassdraget har også vært brukt

til flere sagbruk fra 1550s og til mølle og teglverk, krittpipefabrikk (!) og et ovnsstøperi 1850-

1899. På 1800s var det faktisk et lite industrisamfunn ved Asdøla til mølla ble nedlagt 1955.

Juvet ble også brukt i fløtingen. Det er gamle demninger foran Sandungen og Asdøltjern.

1972 ble Asdøla brukt til innspillingen av filmen ”Når Villdyret Våkner” (Jack London) med

selveste Charlton Heston i hovedrollen. Men her skjedde også en flystyrt ved Asdøltjern 1972

der 45 ble drept. Utsiktspunkter er Haukelia i S og Aschenbergsetra N for Høgfoss. Aschen-

bergsetra var boplass 1850-1930s. NGU har gjort grunnvannsundersøkelser i Asdøla. (100,

316, 339, 570, 629, 848, 921, 1141, 1422, 1556, 1611, 7430, 7479, 7521, 7567)

ASAK

ASAK har fin utsikt over Skedsmo. (asakrar= gudenens åkre). Et av navnene på avdelingene ved Bo-

og Behandlingssenteret er Utsikten! Navnet Asak er eldgammelt, og gardene kan være opp-

havet til gårdene i Åkrene. Her er gjort rike funn fra stenalder særlig på Mellom Asak; 35

gravhauger og 4 hulveger. Noe har vært truet av grustaksdrift. Vestre Asak var antageligvis

hospits for pilegrimer på veg til Nidaros. Her lå også kirken for Åkrene Sogn fra før 1345. Den

brant 1598. og ruinene ses på jordet ovenfor Østre Asak. På Østre Asak har det vært kvern,

sagbruk og teglverk. Asak med Asakmoen er østre del av Berger-trinnet under isavsmeltingen

på Romerike. MG er ca 210-215m og det er ca 11.300 år siden innlandsisen sto her. Det står

svært verdifull og rik edelløvskog på Asak. Asak kan oppvise et spesielt småskala kulturland-

skap. Adkomsten skjer fra Leirsund. I Asakmarka går det sti fra Stampe-tjern til bygdeborgen

Farshatten. (353, 621, 745, 904, 1141, 1256, 1265)

ARØYA

ARØYA utenfor Helgeroa (ari = ørn) i Larvik er flere øyer populært kalt ”Andedammen”. Geologisk er

den delt mellom kambrosilur og perm-bergarter. På S-siden ses Kløyvestein eller Brudebordet

– en flyttblokk i larvikitt. Harald Hårfagre skal ha kløvd den med sin gaffel mens han ventet

på sin brud – eller var det Olav den Hellige som kløvde det for at mennene fikk et bord å spise

ved? Det var bosetning på Arøya til 1950s. I Slåvika ligger Norsk Hydros første kalksten-

brudd: 1907-1910. Bukkespranget N-ligst på Arøya er ikke bredere enn at en bukk kan

ha sprunget over. Det er 8m! (351, 359, 1209, 1382)

AREMARK

AREMARK (are=ørn, mørk=skog) kommune er 319 km2 med senter i Fosby. Aremark kirke er fra

1861. Prestegården er eldre – 1723 – med en flott hage ned mot AREMARKSJØEN (105m).

Søndre Aremark får drikkevannet fra Blanketjern. Kvaliteten er god. Aremark har et bygdetun

med en husmannsplass fra 1700s. AREMARKSJØEN (105m, 7,8 km2

, 40m dyp, volum 135

mill m3

) het fra gammelt av Ara eller Aren. Det er flere verneverdige partier ved sjøen: stranda

ved Prestegarden, Følingsøya, hekkeholmen Tvillingskjæra, Teigsbukta og viersumpen ved

Nes. Sjøen er regulert 1,63m med et samlet reguleringsmagasin sammen med Aspern på 25

mill m3

. NVE har dybdekart. (239, 1225)

AREKILEN NR

AREKILEN NR (ca 1m, 15da) på Kirkøya i Hvaler (are=ørn)er en avsnørt vik av Ørekroken, men med

saltvannskontakt ved flo sjø. Landhevingen er ca 30 cm pr.100 år. Arekilen er kjent for sitt rike

fugleliv med ca 150 registrerte arter bl.a. skjeggmeis . Fuglelivet har faktisk blitt studert her

siden 1866! Arekilen ble NR 1976 med 440da. Strendene byr på landets neststørste svartor-

strandskog med rik flora. Her er funnsted for den sjeldne stivt havfruegras og for ferskvanns-

snegle. Takrør ble høstet og brukt til taktekking – og som tilsats til gips. Næringsrikdommen

skyldes for en stor del seilskutene og deres ballastjord. Til og med malariamygg klekkes her,

og det var malariaepidemier 1854-1861. I middelalderen var Arekilen en fjordarm.,Kilen er

svært grunn – 20-30 cm. Eutrofieringen gjør at den gror igjen. 1914-1915 ble det forsøkt å

tørrlegge Arekilen med en Arkimedes’ skrue i Tangenbekken. Den hadde en kapasitet på 1

mill l/time. Så vidt vites har det aldri blitt forsøkt andre steder i landet. Hensikten var å inn-

vinne land og bekjempe myggen. Det første forsøk på innsjørestaurering var her 1992-1994.

(171, 429, 614, 1051, 1058, 1141, 1205, 1239, 1259, 1381, 1422, 1633, 7213)

ANKERVEGEN

ANKERVEGEN i Oslo og Bærum er en 2 mil privatveg anlagt av brukseieren Peder Anker rundt 1791-

1794 for transport mellom Bærums Verk og Fossum Verk og videre til Hammeren i Mari-

dalen via Besserud og Sognsvann gruvene. 1823-1825 ble den knyttet sammen med

Grevevegen fram til Hakadal Verk. I Bærum kan vegen følges lange strekninger fra Verks-

hytta på Fossum til Listua med sine arbeiderboliger. I skogbrynet ovenfor Haga følger den

skogsbilvegen mot Muren før den dreier av mot Stein gård med noen imponerende forstøt-

ningsmurer fra 1795 i Bergsbakken. Denne delen av vegen er fredet (1982) . Fra Stein til

Bærums Verk går den parallelt med Gamle Ringeriksveg. Mellom Øverland og Stein faller

den også sammen med den gamle Kongevegen eller den riktig Gamle Ringeriksvegen. (353,

594, 667, 893, 1218, 1224, 1383, 8046)

Annikhaugen Se: Burudvann