Bli med på turstrekningen Brattestø – Vikerhavna, Asmalsøys flotteste skjærgårdstur

De fleste nøyer seg med å rusle de 200 metrene fra Brattestø havn og ut til et av Hvalers mest kjente fotomotiv, Pikesten fyrlykt. Men hvorfor ikke fortsette videre på kyststien sydover? Går du den lette turen videre, og går til Vikerhavn opplever du et unikt kystlandskap med sjelden geologi, insekter og planter.

Eldorado for friluftsliv og fotturer

Brattestø er et godt utgangspunkt for fotturer. Du har mange turmuligheter på de små skogsstiene som fører rundt hele øya. Asmaløy er øya for botanikere, ornitologer, geologer og naturelskere. Ikke bare gir øya deg flotte skjærgårdsopplevelser via sitt store nettverk av turstier, men også en sjelden artsrikdom av planter, fugler, sommerfugler og øyenstikkere.

Øyne og ører åpne for naturopplevelser Asmaløy har vekslende og rik natur, med variert plante og dyreliv. Turstier slynger seg gjennom frodig skog, over nakne svaberg, grunne viker og forblåste knauser. Opplevelsesmulighetene på Asmaløy er mange når du har øyne og ører åpne!

Denne tursbeskrivelsen starter ved sandstranden på Brattestø, men det går fint å gå kyststien fra hovedveien på Asmaløy og følge den ned til Brattestø før ferden går videre. Det er relativt flatt terreng hele kyststien på Asmaløy.

Fortsetter du utover mot Pikesten fyr og videre sørover er det et fantastisk friområde med frodige enger, kystlyngheier, rullestein og en av Hvalers største sammenhengende svabergområder.

Sørvestsiden av Asmaløy er en gullgruve for den som er interessert i botaniske eller geologiske sjeldenheter. Ta med en infobok om flora, og fuglebok også! Blomsterprakten er spesielt stor om forsommeren. Er du heldig finner du kanskje den svært sjeldne Honningblomsten.

I Brattestø er det fine badestrender, men det er også flere gode badeplasser langs kyststien fram til Vikerhavn.

Kultur- og natursti I området med lynghei på Asmaløy ble det også laget en kultur- og natursti som følger kyststien i området. Ved hjelp av en turguide, U-turn (installasjon med lydfiler) og turbokser (geocaching) kan unge og gamle lære om det gamle kulturlandskapet mens de går tur. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Hvaler kommune, Ytre Hvaler nasjonalparkforvaltning og Ytre Hvaler nasjonalparksenter.

Brattestø-skauen

Det suser svakt i de høye furutrærne idet jeg forlater havna og runder bort mot Pikesten fyr. Jeg snur meg mot venstre og studerer dem, denne grønne klyngen av det som sies å være østerrikske furuer, en gang plantet av losoldermann Pettersen. ”Brattestø-skauen” kalles de på folkemunne.

Og visste du, at om vi skulle ha dratt til havs herfra, ville det aller siste som forsvant før alt ble blått i blått, være nettopp disse gamle trærne. Trærne som hegner om Brattestø - Brattestø i mitt hjerte❤️.

Hvalers mest fotograferte motiv

Bare 200 meter fra sandstranden i Brattestø møter vi på turens andre attraksjon, Pikesten fyr. Pikesten. eller Pigsten? Det er flere både skriftlige og muntlige navn på dette stedet: Pikestein, Pikesten, Pigesten, Piggsten, Pigsten.

Navnet er visstnok etter en lokal pike på 1800-tallet som ble ufrivillig gravid og i fortvilelse kastet seg på sjøen her.

Kyststien på Asmaløy.

Tjøme-Hvaler-trinnet

Her ved innseilingen til Asmalsundet utgjør fyrlykten et lokalt blikkfang sammen med en karakteristisk silhuett av innplantede furutrær, og en fin rullesteinstrand i fjæra øst for sundet. Området har rullestein og flotte svaberg rundt odden ved fyrlykten Pikesten. Hvalerraet ender i sjøen her. Her kan du sitte langt ut de i sommerlyse kveldstimene og se solen som dukke ned bak horisonten.

Ved Pikesten og Svarteberg er sporene etter istiden svært tydelige. Det ytre raet er synlig med store mengder rullestein. Blant rullesteinen er det mange sorter stein, ikke bare granitt, ettersom innlandsisen har fraktet stein over store avstander. Hvalskrottfjell og skuringsstriper viser hvilken retning isen har hatt.

Tjøme-Hvaler-trinnet er en endemorene fra siste istid. Den er eldre enn det mer kjente Ra-trinnet, og dateres gjerne til ca. 11 200 år før vår tid. Tjøme-Hvaler-trinnet er synlig bl.a. i Moutmarka på Tjøme, på Hvasser og på Hvaler. Resten av denne endemorenen ligger dels på havbunnen i Oslofjorden og vestover utenfor Agderkysten, dels går den på land i Vest-Agder og Rogaland.

For 20 000 år siden lå innlandsisen over Norge og sørover i Europa til Nord-Tyskland. Da var breen over Østfold vel et par tusen meter tykk. Ismengden presset landet ned. Med klimaendringer begynte breen å smelte og brefronten forflyttet seg nordover.

Avsmeltingen stoppet opp i kortere perioder slik at brefronten ble liggende rolig lenge på et sted. Da ble det lagt igjen og skjøvet sammen materiale langs brefronten som en endemorene, en rygg av morenemateriale. Under isen ble det lagt igjen et mer eller mindre tykt lag av bunnmorene.

Morenemateriale er en usortert blanding av store steiner, grus, sand og leire. I Ytre Østfold ble morenematerialet lagt igjen på havbunnen fordi landet var presset ned. Innlandsisens første stans i Østfold var ytterst på Asmaløy, Spjærøy og Kirkøy.

Dette ble Hvalerraet. Da dette materiale kom i brenningssonen ble rullesteinene langs sørsiden av Spjærøy og ved Brattestø på Asmaløy vasket fram og rundet av brenningene. På Kirkøy ble det liggende igjen mye sand som i dag er Storesand og Ørekroken. Hvalerraet ble dannet 13 800 år før nå.

Vakkert strandengområde

Vi fortsetter videre over svabergfjellene på Svarteberg. Flere fine små sandstrender passeres og etter hvert møter du på et inngjerdet område med egen port. Du har lov å gå inn på dette sjeldne og vakre strandengområdet.

Dette er Skjellvik og Huser strandengområde. I området pågår skjøtseltiltak for å ivareta det åpne og vakre strandberglandskapet langs sjøen. Området er inne i en sterk gjengroingsfase. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å hindre gjengroing.

Skjellvik og Huser-området på sørvestre Asmaløy er det området i Østfold med flest truede og sårbare planter.

Beiting av området vil holde vegetasjonen nede og bidra til at sjeldne plantesamfunn som er avhengig av slått eller beite på ugjødslet mark ivaretas.

Mye av busk- og trevegetasjonen vil bli ryddet. Kviger, sau og hest vil beite i området. Dyrene er ikke sinte, men kan være nysgjerrige. Ferdsel i området er tillatt.

Dette bildet fotografert av Helge Rosbach / @hebero

Godt utviklet strandeng med store mengder blomstrende tusengylden.

Av hensyn til dyr på beite og dyrelivet generelt minner myndighetene om båndtvang for hunder. Husk å lukke grinden! Hvaler kommune håper tiltaket vil medføre en berikelse for området, og ber om forståelse for at ferdsel må skje med hensyn til dyr på beite. Inngjerdingen av området er en del av forvaltningsplanen for Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Flygende skjønnhet i sitt rette element på Hvaler. Om du følger godt med på en sommerfugl som lander på en blomst kan du kanskje se den. Det er lettest å se sommerfugler når det er sol, varmt og lite vind. Da er sommerfuglene mest aktive.

Sommerfugløya Asmaløy

Er du interessert i å se på sommerfugler er Asmaløy området for deg, og spesielt den sørvestlige delen av øya med områdene Brattestø, Huse, skipstadskilenr (se kart lenger ned).

Sørvestre Asmaløy er berømt for sitt store mangfold av sommerfugler, nesten halvparten av alle arter som finnes i Norge finner du her. I området har det blitt registrert 960 ulike arter av sommerfugler, hvorav 130 er sjeldne i Norge, og ca. 100 er på Norsk rødliste.

Klippeblåvinge

Sitronsommerfugl

Svalestjert

Ildgullvinge

Grunnen til dette mangfoldet er trolig den store variasjonen i naturtyper og planter i området. Sommerfugler lever av å suge nektar fra blomster. Til dette har de en snabel som de suger opp nektaren med. Det er lettest å se sommerfugler når det er sol, varmt og lite vind. Da er sommerfuglene mest aktive.

Rikt fugleliv

I sommerferiemånedene, når de fleste er her, så er det f'ærre fugler å se. Besøk heller Asmaløy i slutten av april eller i mai når det er fullt trøkk på løvsangerne. På dager med svak vind og høytrykk kan flere hundre individer dra med seg de fleste andre vanlige sangerne i landet, som f.eks. møller, tornsanger, hagesanger og gråfluesnapper.

Svaner på Hvaler hele året.

Slike dager krydres gjerne med vendehals, blåstrupe, gulsanger, bøksanger, eller med litt ekstra flaks – hortulan eller nattergal. Lerkefalk blir så godt som årlig observert i slutten av mai, samtidig som enkelte lappspover og tundralo kan observeres.

Fuglenes kiler

Følg stien over strandengen på nordsiden av Skipstadkilen. Ved Huserstøet passerer du et skipsvrak som setter fantasien i sving hos både barn og voksne. Følg strandlinjen og etter hvert stien forbi Skipstadkilen og Vikerkilen. Begge kilene er grunne viker med et svært rikt fugleliv.

Gråhegre

Hekkefugler

Av vadefugler hekker både tjeld, vipe, enkeltbekkasin, sandlo og rødstilk. Både i Viker- og Skipstadkilen finnes små skjær som utgjør viktige hekkeplasser for fremfor alt makrellterne, hettemåke og fiskemåke.

I Skipstadkilen hekker også et knoppsvanepar fast i tillegg til 1-2 par sothøne. Rørsanger hekker og sannsynligvis også vannrikse, uten at dette er sikkert konstatert. Det har opp igjennom årene også vært mer uvanlige hekkefugler her som skjeand, knekkand og sivhøne. Av andre arter som hekker innenfor området kan trelerke, nattergal og tornskate trekkes frem.

Teist

Utenfor hekkesesongen

Lokaliteten ligger helt ytterst i Østfoldskjærgården og er således særdeles gunstig beliggende med tanke på både klima og trekkruter for fugl. Det kan derfor være vel verdt å ta seg en tur hit hele året.

Gulsanger

Nattergal

Blåstrupe

Løvsanger

Man kan oppleve f.eks godt rovfugltrekk både vår og høst, og ved harde pålandsvinder kan en tur ut på Vikertangen gi en del spennede sjøfugl. Sjeldenheter opptrer regelmessig i trekktidene, men også vinterstid kan en oppleve overraskelser.

Honningblom finnes i Norge bare på Hvaler. Eneste kjente lokalteter er på Asmaløy.

Truet orkidé
Sørvestre Asmaløy er det området i Østfold med flest truete og sårbare plantearter. Mangearter fra Norsk rødliste finnes her. Eksempler pårødlistearter er dvergmarinøkkel, honningblom,strandbete, dverglin, smalsøte og strandmalurt.

Honningblom er en spe orkidé som tidligere var observert fra flere lokaliteter i landets fylker, men i dag er honningblom bare kjent fra tre lokaliteter i Norge, alle på Asmaløy i Hvaler kommune.

Denne dramatiske tilbakegangen gjør honningblom til en av de mest utsatte blomsterplanter i Norge. En markert reduksjon i dens opptreden er kjent også andre steder i Europa hvor den har hatt til dels rikelige forekomster i England, Frankrike og Spania i vest til Skandinavia og Baltikum i nord og til Russland i øst.

I dag er den borte fra flere områder. Den regnes som utryddet i Finland, men finnes fortsatt i Danmark og Sverige. Arten vokser i rikmyr og på fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, men er i dag bare kjent på strandeng over skjellsand nær havet.

Honningblom er en honningduftende orkidé og er omtrent en desimeter stor, den er derfor lett å forbigå i felt. Blomstene mangler nektarproduserende spore og sitter i akslignende, smale blomsterstander.

Skjærgården mellom Vikerhavn og Vikerkilen er et slikt område man kan oppleve Hvaler på sitt beste, uten fysiske anstrengelser. Her er det flatt terreng og åpent landskap, og man trenger ikke spasere mange meter før man oppdager at denne kystlinjen byr på flotte naturopplevelser. Et fantastisk fugleliv tar deg i mot her, og dette er en skjærgård som er så vakker som få andre kan skjærgårdsområder kan matche.

Vikertangen

Etter Vikerkilen beveger du deg opp på Vikertangen. Fra det høyeste punktet på Vikertangen er det fin utsikt både mot nord, over svabergene og mot sør over havet.

Utenfor Vikerhavn er det blomsterenger helt ned i fjæra. Radarstasjonen på toppen og et vakkert sommersted. Til høyre for radarstasjonen finner vi det store svabergområdet på Asmaløy, og det er også i dett området Skinnarholmen er lokalisert.

Terrenget på Vikertangen består av knauser med kløfter, og svaberg. Det tidligere militære området her er ikke inngjerdet, men har en bygning og radarmast, Vikertangen radarstasjon, som disponeres av Kystverket. Staten eier omkringliggende områder.

“Leter du etter solvarme svaberg og en god badeplass hvor du kan hoppe og stupe fra oransje berg - ja, da har du kommet helt rett om du tar turen til Skinnarholmen en solskinnsdag.

— Skrytepave fra Hvaler

Fristende område for solbad og fiske. På utsiden av Vikertangen ligger den populære Skinnarholmen. Her er det fint å bade fra land. Vi må ha båt for å komme ut på holmen. Legg også spesielt merke til stranden som er helt blå av blåskjell på Skinnarholmen. Navnet er fra den gang det bodde en «skinner» her, en håndverker som arbeidet med pels og skinn.

Sommerparadiset Vikerhavn

Vikerhavn
Bak radarstasjonen dreier landskapet østover og vi ankommer Vikerhavn. I Vikerhavn er det en god havn med molo og en blanding av helårs- og fritidshus. Boligene her glir flott inn i det karrige landskapet, og det er fint å bare rusle rundt på grusveiene her.

Landskapet her ute er åpent og vakkert. Området ved Vikerhavn er preget av svaberg med lav og spredt vegetasjon, så her har du flott skue ut til havet.

Ferskere sjømat får du ikke

I 2018 åpnet det endelig et spisested i Vikerhavn. Det er nok mange som har savnet et møtested i vakre Vikerhavn. Det er jo også mange som etter å ha gått den populære kyststien mellom Brattestø og Vikerhavn som blir til noen sultne sjeler når de ankommer Vikerhavn, og da er nok stedets første spisested kjærkomment.

Nå er det gått 2 år og det ser ut som beboere, hyttefolk og turister har trykket restauranten til sitt hjerte, og det samme har anmeldelere og Mattilsynet.

Jan Gunnarsen er sjefen for sjømatrestauranten på bryggekanten i den koselige havnen i Vikerhavn. Restauranteieren av Brua-bua har en veldig stor fordel som de færreste restauranteiere er forunt, han kan nemlig se tilbake på en yrkeskarriere som fisker, og han seiler fortsatt ut til fangstfeltene i Ytre Oslofjord for å trekke opp dagens meny servert på restaurantbordet noen timer senere.

- Det finnes jo ikke noe mer naturlig å servere på restaurant på Hvaler enn fisk og skalldyr, sier Jan Gunnarsen. Jan er en erfaren Hvaler-fisker som vet betydningen av ferske råvarer fisket og servert i samme skjærgårdsmiljø

- At vi kan friste med makrell som ble fisket utenfor Torbjørnskjær fyr ved morgengry og fersk ål fra Vikerhavn er en uslåelig faktor i dag hvor gjester forventer kvalitet, og kortreiste råvarer i de sammenhenger det er mulig, forklarer Jan.

Vi skal ikke jåle oss til med å ha bare sjømat på menyen og vi ønsker jo å være et inkluderende spisested som kan tilby noe for enhver smak. Vi kommer derfor til å ha noe kjøttretter på menyen samt typiske retter for barna. Vi prøver og feiler oss fram til hva folk vil ha, så "blir veien til mens vi går", avslutter Jan.

Tilbyr også fisketurer og innlosjering

Hvalers besøkstall øker hvert år, og Jan Gunnarsen ønsker å bidra med typiske turisttjenester med arrangerte fisketurer og overnatting. To leiligheter over restauranten er utstyrt med kjøkken, stue, soverom, bad, og balkong er gjort klare for sommersesongen.

Mens restauranten skal i første omgang holde åpent i sommersesongen, så er det åpent for overnatting året rundt. Restauranten åpner omtrent ved skoleslutt og holder åpent daglig til ut i august en gang.

Vikerhavn er en av fire fiskerihavner på Hvaler. Fem fiskefartøy holder til her. I tillegg er det faste båtplasser for fritidsbåter samt gjestehavn.

Restaurantene har i likhet med mange andre bransjer hatt en krevende start på 2020 med korona-situasjonen. Derfor ekstra viktig i sommer å benytte seg av slike tilbud som Brua-bua i Vikerhavn og spesielt når de er så sesongutsatt.

Innlegget er ikke sponset, vi er bare begeistret og glad for at noen får det til i øyriket med å servere god mat i topp klasse.

Idylliske Vikerhavn.

Turen tilbake

Fra Vikerhavn kan du enten gå samme rute tilbake til Brattestø, eller ta stien som går lenger inn i landet, men hvor du ikke er lenger unna kysten enn at du tidvis på turen har utsikt ned til havet og strandområdene. Flott tur dette også!

SE OGSÅ EGEN ARTIKKEL OM BRATTESTØ

Slik reiser du til Asmaløy

Med kollektivtrafikk

Fyll ut hvor du ønsker å reise i fra, så finner reiseplanleggeren frem alle reisealternativ for deg.

Med bil

Det er parkeringsplasser tilgjengelig, men vær oppmerksom på at det er få plasser som direkte inviterer til parkering. Man må derfor i de fleste tilfeller “tenke litt ute av boksen” for finne en plass man kan stå lovlig parkert med bilen. Viser ellers til parkeringsloven med bil. Spør eventuelt hytte eller husstand om råd, eller om det er eiendom med god plass, så kan man spørre om lov å parkere der mens du er på tur.