Guidet kulturhistorisk omvisningstur med impulser av Munch

 Se kysten og lyset som inspirerte Edvard Munch

Det er ikke mulig å bestille billetter før Covid-19-situasjonen gjør det mulig å arrangere kulturarrangment igjen.

Om du vil at vi skal ta utfyllingen av påmeldingen, så ring oss på 67411130, så ordner vi alt for deg med bestillingen.

OBS!

På grunn av den pågående situasjonen med Covid-19 og nåværende restriksjoner fra myndighetene, så er alle våre kulturarrangement, kulturhistoriske vandringer og omvisninger avlyst.

Vi kan ikke gjennomføre kulturhistoriske omvisninger før restriksjoner i forhold til Covid-19 endres på en slik måte at vi som arrangør kan gjennomføre arrangementet uten at deltakernes sikkerhet og trygghet er i fare på noe som helst tidspunkt i løpet av arrangementet.

Når vi registrerer at det er forsvarlig å arrangere alle slags kulturarrangementer igjen, vil vi igangsette alle planlagte kulturarrangement igjen. Noen av arrangementene som er sesongavhengig flyttes til den respektive sesongperiode.

Inkludert middag ute i skjærgården

Denne turen tar vi for oss Edvard Munchs liv og virke på Vestfoldkysten og hans kjærlighet til ofte å bruke Oslofjorden som bakgrunn i sine malerier. Vi reiser til Vestfold for å se og oppleve steder som begeistret og inspirerte Munch.

Mange kjenner hans forhold til Åsgårdstrand, men han tilbragte også tid på Tjøme, Nøtterøy, og på Veierland som resulterte i vakre malerier.

Tur med charterbuss starter utenfor Thon Hotel Opera ved Oslo S og vi reiser ned til Åsgårdstrand og helt ut til Verdens Ende. Bussen stopper også på følgende holdeplasserfor å ta med deltagere på turen: Lysaker, Asker, og Drammen.

I den hvite by ved Oslofjorden spaserer vi gatelangs omgitt av nydelige trehus og vakre hager. Vi besøker også Munch-parken og Munchs hus.

På vei ut til Tjøme, når vi kjører over Vrengen bro over Vrengensundet, så viser formidler hvor landhandelen varl okalisert da Edvard Munch malte hans berømte maleri fra Vrengensundet; Vrengen Landhandel.

Vel framme på Verdens Ende blir vi tatt i mot av en lokalguide som forteller kystkulturhistorien på Tjøme og samtidig viser oss Norges skjærgårdsparadis.

Vi vandrer ut på holmene ut i havet og nyter natur, sjøliv og fugleliv. Her ute i havgapet får vi formidlet historien om området og Ytre Oslofjord.

Tjøme har gjennom tidene vært åssted for store og små historiske hendelser. Her finnes spor fra fiskerivirksomhet, jordbruk, skipsfart og krig. Her har vikingene seilt, her lå Tordenskiolds orlogsfartøyer i 1718 i ly for stormen, her har norske kanonbåter vært stasjonert under Napoleonskrigen i 1807. Her har det foregått en intens spritsmugling under forbudstiden.

I årene 1858-70 var det sjøpostekspedisjon med eget stempel ved Sandøsund postkontor av post mellom Norge og Storbritannia. Men også passasjertrafikken til Danmark, Tyskland og England hadde hovedsete i Sandøsund på Tjøme i Færder kommune.

Når vi først er på besøk i et skjærgårdsområde som Tjøme er det naturlig at Tjømes maritime historie med blant annet losvirksomheten på stedet for stor plass på den kulturhistoriske vandringen. Vi får også en innføring i Færder nasjonalpark og ser på sjeldne planter og insekter. Hele tiden har vi utsikt til Færder fyr.

Området Verdens Ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens Ende oppsto blant tilreisende på begynnelsen av 1900 tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag.

Naturen domineres av svaberg som er formet av isbreer for mer enn 10.000 år siden. Strandnelliken er en av de få planteartene som klorer seg fast i bergsprekkene ytterst mot sjøen.

Se fullt program nedenfor.

V

PROGRAM FOR DAGEN

Åsgårdstrand

Den hvite by ved Oslofjorden

Herlige Åsgårdstrand er akkurat det du forbinder med skandinavisk sommer på sitt beste; ferie- og badeby med nydelige sandstrender, koselige og smale gater med hvite trehus med frodige hager omringet av stakittgjerder, og det fineste lyset som har bergtatt så mange kunstnerer oppgjennom tidene, blant annet Edvard Munch som både ferierte, bodde, og arbeidet her i mange år - ja, faktisk så er flere av hans mest kjente malerier ble malt her under lindetrærne ved Oslofjordens bredd.

Vi vandrer gatelangs i Åsgårdstrand. Den idylliske kystbyen er en liten by med mye historie og mange interessepunkt i de forskjellige gatene her. I tillegg byr omvisningen på spennende historier om Edvard Munch.

Under omvisningen i Åsgårdstrands gater presenteres Åsgårdstrands historie, og deler av spaserturen vil handle om Edvard Munch samt besøk i Munch-parken hvor vi blir formidlet Munchs liv og virke.

Etter at den spennende historien om Munchs liv er blitt presentert her unde vakre og frodige lindetrærne, blir vi ledet inn i Munchs hus og får sett hans hjem. Det er plass til 22 personer ad gangen, så vi splitter op i 3 grupper og de to andre gruppene som venter på sin tur kan ta en hvil eller lite spasertur i den flotte parken her.

Munch og Åsgårdstrand

Av alle de steder som Edvard Munch har bodd og virket, er det i Åsgårdstrand han har etterlatt seg mest tydelige spor. «Her har jeg malt i mer enn 30 år, mine beste bilder , samt studier til Livsfrisen ».

Den perioden som Edvard Munch var mest knyttet til Åsgårdstrand, strekker seg fra 1889 til 1905. Etter 1905 er oppholdene mer sporadiske, men han besøker stedet for kortere og lengre perioder. Huset forblir i Munchs eie frem til hans død i 1944. Av alle de steder Munch levet og virket som kunstner, er det kanskje i Åsgårdstrand han har etterlatt seg mest tydelige spor. Her står det eneste intakte hjemmet bevart etter kunstneren, og landskapet lar seg lett knytte til Munchs kunstverk.

“Elev” som seksåring hos Munch

Sommeren 1885 tilbringer familien Munch i daværende Åsgårdstrand og Borre kommuner (nå Horten). De leier stedet Grønlia (Sam Eydesgt. 3) av familien Deberitz, foreldrene til maleren Per Deberitz. Her skal Munch ha malt et par større bilder som senere er forsvunnet. Det ene var Badende gutter, et motiv han tok opp igjen senere, et annet av fru Deberitz og husholdersken sammen. Per Deberitz, den gang seks år, fortalte senere at han i denne alder ble ”elev” av Munch.

Han hadde anlegg for tegning og stor lyst til å male som Munch. Dette skal ha interessert Munch som forsynte gutten med pensel, farger og et par kasserte bilder. Deberitz forteller også at han husker at Munch alltid var på farten med store lerreter, at han bl.a. malte bilder av badende gutter på den lange Borrestranden. Han hadde alltid sukkertøy med i malerkassen til dem.

Munchs store kjærlighet

Maleren Hans Heyerdahl tilbringer dette året sin første sommer i Åsgårdstrand. Munch og Heyerdahl er en del sammen under ferieoppholdet. Denne sommeren innleder Munch også et kjærlighetsforhold til den gifte Milly Thaulow (f. Ihlen). De møttes på dampbåten på vei til Horten. Hennes familie hadde sommerhuset Solbakken i Borre. Senere litterære tekster av Munch, hvor han bl.a. skriver om hvordan de møtes i hemmelighet og svermer langs strender og i skogholt, om kvaler og gleder ved forholdet, blir ofte fremhevet som bakgrunn for bl.a. mange av kjærlighetsmotivene i ”Livsfrisen”,

Kystsamfunnet som preget Munch som maler av det moderne sjelsliv

Munchs store kunstneriske prosjekt i 1890-årene. Landskapsmotivet i Livsfrisen finner han i Åsgårdstrand. Slik ble Åsgårdstrand forløsende for Edvard Munch som kunstner, som maler av det moderne menneskets sjelsliv.

Sommerferier på Vestfoldkysten

Somrene 1887 og 1888 tilbringer familien Munch henholdsvis på Veierland og i Vrengen. Munch er også på seiltur og besøker bl.a. Åsgårdstrand. Somrene 1889-1891 leier familien Thorines hus (i dag Edvard Munchs gate 33). Munch skriver til sin tante:

”Jeg har ikke kunnet finne et slikt sted som vi snakket om – men jeg har derimot leid et hus – et svært hyggelig hus like ved sjøen et stykke fra selve Åsgårdstrand med have og for seg selv. Det er et forferdelig hyggelig og vakkert sted, det er den deiligste luft her nede.”

(Munch i brev til tante Karen, vinter/våren 1889.)

I årene fremover leier han seg inn på forskjellige steder i Åsgårdstrand, før han kjøper sitt ”Lykkehus” i 1898 og får oppført atelier på eiendommen i 1899:

”Jeg sitter i det eneste hyggelig huset jeg har bodd i, huset i

Åsgårdstrand.” (Munch i brev til Sigurd Høst, 26. september 1933.

Tiden i Åsgårdstrand gjorde Munch godt rent personlig og var med på å forløse ham som kunstner. Han vender seg nå bort fra 1880-årenes realisme og søker sin romantikk i det sterkeste i naturen, nemlig livet selv. Om Livsfrisen skriver han:

”Frisen er tenkt som en rekke dekorative bilder, som samlet skal gi et bilde av livet.

– Gjennom dem snor seg den buktende strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner leves det mangfoldige liv med dets gleder og sorger.”

(På sporet av Edvard Munch, Marit Lande, Oslo 1996, s. 87, 88)

Kunsthistoriker, venn og direktør for Nasjonalgalleriet i årene rundt 1900, Jens Thiis, skriver følgende:

”Man kan med fulle rett tale, når det gjelder hans kunst, ikke bare om Åsgårdstrandsperioden, da så mange mesterstykker ble til, men om åsgårdstrandslinjen,den svungne og myke, uttrykksfulle og fargerike strandlinje, som atter går igjen i hans bilder og raderinger, som en fellesnevner for hans stil.” (Edvard Munch og hans samtid, Jens Thiis, 1933, s. 58.)

Pola Gauguin stemmer i:

”Det var sommeren 1889 at Munch første gang slo seg ned i Åsgårdstrand, den lille flekken i Norges land som på mange måter skulle få så stor betydning for ham. Vi kan på et vis si at med Åsgårdstrand går landskapet inn som et levende ledd i hans kunst. Og med det sommeren og solen. Fargen hans får større fylde, og de skiftende lysvirkninger bestemmer maleriets stemning i høyere grad enn før.”

Venn og slektning Ludvig Ravensberg:

”Det er denne sommer han oppdager og blir de lyse nordiske skyggeløse sommernetters maler. Ingen har som han sublimert dem til høyeste poesi og skjønnhet, og de unge hvitkledde piker som svermer med sine venner mellom de slanke trestammene ved stranden mens havet sagte hvisker og månen danner en gullsøyle under seg i vannet.

--- Jeg tror disse første somre her var noen av de rikeste og lykkeligste i hans liv og produksjon. Her springer hans friluftsmaleri ut i blomst.”

Etter huskjøpet er det som om Munch får et enda sterkere forhold til stedet. Han beskriver selv følelsene rundt det å ha sitt første egne hjem:

”Det var besynderlig at være så hos sig selv – i sitt eget Hus. Ingen behøvet at forstyrre ham. Det var hans Eiendom – Stort hadde det jo ikke kostet og fint var det ikke, men hans og der ute i Haven var alle Trærne hans – Stenene – Fuglene – Stranden – og Vandet der skyllet mot Stenene. Det var hans Himmel derover og hans Stjerne.” (Edvard Munch skrivebok, 1899, s. 3 og 5.)

Motivmessig endrer han også fokus og maler nå en rekke bilder som viser hagen rundt huset og livet i byen. Modellene er nabobarna, fiskere, hjelpere, venner og bekjente. Han var godt likt av lokalbefolkningen som bl.a. kunne fortelle om en arbeidsom, ærlig og sjenerøs mann, som fra utlandet sendte både penger til stedets fattige, gaver og fødselsdagskort. Edvard Munchs tante Karen har uttalt:

”Vi nyter stor aktelse her blant befolkningen for din skyld – full kreditt hos fiskerne, – når vi ikke har penger på oss, og høre ditt navn er nok.” (tante Karen i brev til Munch, 20.08. 1906.)

Bestyrer av samlaget i Åsgårdstrand (vin- og brennevinsutsalg) L.M. Larsen skriver slik om sitt vennskap med og beundring for Munch:

”Det varte ikke lenge før Munch og jeg ble gode venner. Vi spaserte sammen på veien om aftenen, han kom opp til oss og vi bort til ham. Jeg fattet dyp interesse for ham, for jeg skjønte at det måtte bo noe stort i ham, så sikker som han var på seg selv, og så uimottagelig for stikkpiller som det jo ikke manglet på den gangen.” (L.M. Larsen, intervju med Gjengangeren 9. mai 1944.)

Det var til Åsgårdstrand Munch lengtet når han var i utlandet og i perioder følte seg nedfor og utslitt. Da var det en trøst å planlegge neste sommer i Åsgårdstrand. Han tenkte på trær som skulle plantes, bærbusker som måtte skaffes, på sin lille kjøkkenhage. I brevvekslingen med tante Karen og Inger, og venner og hjelpere på stedet inviterer han dem stadig ned til huset, også når han selv ikke er der, og ber dem om hjelp til innhøstingen osv.:

”Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger – og har stor lengsel etter mitt hus og til mitt arbeide.” [---] ”Jeg håper tidlig å komme til mitt hus – Jeg vil be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Åsgårdstrand. Hun kan adressere dem til Henriksen Fisker – og be ham plante dem på passende steder.”

(Munch i brev til tante Karen, våren 1903.)

Munch forlater Norge i all hast i 1905 og lever en rastløs og omflakkende tilværelse i Europa frem til det psykiske sammenbruddet i 1908, men det er tydelig at han lengter hjem:

”Det er jo ubehagelig at jeg ikke kan være i min lille idyll i Åsgårdstrand.” – ”Når reiser dere til Åsgårdstrand – det er tid for å ordne med hagen – Dere har der det utmerket med masse frukt – Dere må skrive helst til Samlagsbestyrer Larsen så hagen blir ordnet – hvis ikke Inger selv reiser ned.”

(Brev fra Edvard Munch til tante Karen, vinter 1906.)

Munch vender tilbake til Norge først i 1909. Han bosetter seg da i Kragerø, videre leier han hus på Jeløya og kjøper Nedre Ramme gård i Hvitsten. Hovedsete blir etter hvert Ekely på Skøyen som Munch kjøpte i 1916. Munch beholder imidlertid sitt hus i Åsgårdstrand, minnene om alle historiene derfra – og ikke minst er landskapet stadig en viktig inspirasjon i hans kunstneriske virke. Han tilbringer stadig tid her, det siste kjente oppholdet skriver seg fra 1937. Hvordan han tok med seg minnene om inntrykkene og stemningene fra Åsgårdstrand inn i alderdommen, forteller hans lege i de senere årene K.E. Schreiner om:

”Munch forteller også selv gjerne om sine minner herfra, om sin lille stue og hage, om hvordan han har sittet på stranden i sommerkveldene og sett seilbåtene gli forbi for svak bris med lyskledd ungdom og smektende trekkspillmusikk, hvordan han har sett de unge pikene samle seg i grupper som brokete blomsterbuketter. Men særlig er det det trolske månelyset gjennom furuenes søylerekker og sjøen bakom som han minnes.”

(Edvard Munch som vi kjente han. Vennene forteller minner fra Ekely av K.E. Schneider, Munchs lege.)

Avskjedsdrama og revolverskudd i Munchs hus

Mange blir overrasket og rystet når de hører om drapet som skjedde mellom Edvard Munch og Tulla Larsen her i Munchs hus, høsten 1902. Hvem som først grep etter revolveren, er usikkert. Edvard Munch selv hadde ingen klar erindring om dette øyeblikket. Han skal ha uttalt: «så hadde jeg revolveren i hånden, hvordan jeg hadde tatt den – hva jeg ville vet jeg ikke …». I Munchs journal fra Rikshospitalet 12. september 1902 står det innledningsvis: «Patienten sat igaaraftes og fingret med en revolver da et skud plutselig gikk av…».

Under omvisningen i og utenfor Munchs hus blir det en gripende formidling av denne dramtiske septemberkvelden 1902.

Om tomten og Edvard Munchs lykkehus

I Edvard Munchs gate i Åsgårdstrand ligger Edvard Munchs hus «Lykkehuset». Lykkehuset er det eneste bevarte hjemmet til Munch. Munch kjøpte det lille huset i 1898.

Tomten som tilhørte Edvard Munch, ble opprinnelig bygslet fra gården Nygård. Bolighusets alder er ukjent. Det er dokumentert tilbake til 1830, men huset kan godt være eldre. De eldste bygningsdeler som kan dateres på et stilistisk grunnlag, er geriktene rundt døren mellom stue og kjøkken og vrideren på det tilhørende dørbladet. Gerikter og vrider er i empirestil, en stil som var moderne ca 1800-1830, mens selve dørbladet er i sveitserstil.

Eiendommen er omtalt som fiskerstue og har nok opprinnelig tilhørt en familie hvis inntekt vesentlig bestod av utkomme fra fiske på fjorden.

Matros og styrmann Adolf Herman Hansen kjøpte i 1895 anlegget av sin far Hans Hansen Bollerød. Førstnevnte solgte eiendommen til Edvard Munch i 1898 for kr 900.

I 1899 fikk Munch bygd atelier. Bolighuset er det eldste huset på eiendommen. Edvard Munch gjorde noen endringer i bolighuset: I det tidligere uinnredete ved- og lagringsrom mot nord innredet han gjesterom. Rommet ble panelt innvendig. I 1902 bygde han et bislag på vestfasaden mot gaten og ny inngangsdør og veranda på østfasaden mot fjorden.

Det fantes en kjøkkenhage på eiendommen da Edvard Munch kjøpte den. Munch videreutviklet grønnsaks- og frukthagen med blant annet stikkelsbær, rips, epler og moreller. For øvrig var det selvgrodde busker og trær på eiendommen.

I 1944 kjøpte daværende Åsgårdstrand kommune Edvard Munchs eiendom. Inventar og løse gjenstander som var fjernet fra bolighuset, ble tilbakeført etter initiativ fra kunstnerens søster Inger Munch. Frem til 1947 arbeidet kommunen med å få åpnet eiendommen som museum. Bolighuset ble restaurert, atelieret ble revet og hagen ble på det nærmeste utradert. Munchparken ble etablert gjennom oppkjøp av to ubebygde nabotomter.

I 1969 ble atelieret rekonstruert. Atelieret ligger sydøst for bolighuset. Edvard Munchs atelier ble revet etter at kommunen hadde overtatt eiendommen. Det ble senere oppført en kopi av atelieret.

Etter guidet omvisning i Åsgårdstrands brosteinsgater setter vi oss ombord i bussen kjører ned den vakre kyststrekningen mellom Åsgårstrand og Tønsberg. Bussen tar oss gjennom Norges eldste by, Tønsberg, og vi kjører over kanalbroen til Færders øyrike.

Verdens Ende

Vi reiser ned til Verdens Ende på Tjøme i Færder kommune. Det er ennå en stund til middag så på vei til Verdens Ende serveres det kaffe og noe godt å spise.

Etter en presentasjon av Verdens Ende, historie, og naturen med havet vi ser rundt oss - er det fritt frem for alle i et par timers tid og utforske skjærgården, bade, ligge på stranden eller et solvarmet svaberg. Husk på badetøy og håndkle om det frister med en dukkert. På verdens Ende kryr det av naturlige badeplasser.

Personlige eiendeler kan trygt legges igjen i bussen.

Nasjonalparksenteret er åpent og her kan du studere mer av Færder nasjonalpark. Det er bra med toalettfasiliteter i området, også en fin skjærgårdskiosk er bygget inn i fjellet nede ved bryggen.

Guide og reiseleder er tilstede under hele turen.

Middag i skjærgården kl. 16:00:

Middag holdes i skjærgården på Tjøme, men ikke på Verdens Ende. Vi forflytter oss til et idyllisk sted som ikke er en del av nasjonalparken og heller ikke så utsatt værmessig slik som på vidåpne Verdens Ende.

Det er ingen restaurantluksus , men enkelt og naturlig utendørs i de fineste omgivelser. Vi sørger for at alle får sitte godt enten på stoler eller puter. Vi spiser og drikker fra papp. Maten serveres på palmebladtallerkener, alt vi serverer av er nedbrytbart. 

Her kan vi tilby en deilig og innholdsrik buffet med varme og kalde retter. Grillet lam og okse. Reker og loff. Pølser selvsagt. Spekemat, og noe ost.

Diverse vegetar, også det meste er glutenfrie retter. Deilige grønnsaker, salater, og godt med brød/baguetter. Det er godt med mat til alle.

Det er et stort telt i back-up om det skulle bli dårlig vær.

Kl. 18: 00 Avreise med buss hjem til Drammen, Asker, Lysaker, og Oslo. Vær hilset, vel møtt, og ha en riktig god tur!

Om du vil at vi skal ta utfyllingen av påmeldingen, så ring oss på 67411130, så ordner vi alt for deg med bestillingen.

Ujålete luksus ute i det fri

Bestill tur

Det er ikke mulig å bestille billetter før Covid-19-situasjonen gjør det mulig å arrangere kulturarrangment igjen.

Turen passer for alle aldersgrupper, men kanskje noen barn synes besøket i Åsgårdstrand er langtekkelig eller kjedelig. På grunn av plassbegrensning er det ingen egen barnebillett, det er samme pris som voksen. Det er ingen fysiske anstrengelser, bare lette spaserturer i rolig tempo. Billetten inkluderer hele turen og all mat og drikke.

Begrenset med plasser, turen arrangeres kun 20. juni, 27. juni, 4. juli, 11. juli, og 18. juli.

Om du vil at vi skal fylle ut bestillingen for deg, så ring oss på 67411130

Om du vil at vi skal ta utfyllingen av påmeldingen, så ring oss på 67411130, så ordner vi alt for deg med bestillingen