15 Stallgården

Stallgården til venstre i bildet. Fotograf: Eirik Dahl

Dette området var middelalderborgens forborg, et befestet gårdsrom. Langs de ytre murene lå tidligere de viktige økonomibygningene (bryggerhus, slaktehus, bakstehus m.m) samt staller her. Det lille røde skiftertekte huset er en svært gammel brønn som er brent ut i fjellet. Samtidig ble det brent ut en underjordisk tunnel fra brønnen til dammen utenfor muren for å sikre vannforsyningen inne på borgen. Denne passasjen finnes fremdeles. Bak brønnen kan man i ringmuren spore en eldre portgjennomgang til Stallgården. Denne porten er antagelig fra midten av 1500-tallet.

14 Jomfrutårnet (ca. 1300)

Jomfrutårnet helt til venstre i bildet.

Adkomsten til middelalderborgen gikk gjennom dette tårnet. Alt fra portrommet og ned til fjellgrunnen er bevart, med synlige rester av fallgitterslisse og vindebroanlegg samt to porter. Jomfrutårnet ble avstengt på midten av 1500-tallet og som erstatning åpnet man en (nå lukket) port i muren mot Stallgården. Tårnet var i middelalderen både dypere og betydelig høyere.

Jomfrutårnet. Fotograf: Mahlum

13 Østre ringmur (ca. 1300)

Østre ringmur. Til venstre i bildet ser man Jomfrutårnet

Middelalderborgen var godt beskyttet av kraftige ringmurer mot landsiden. Disse var omkring tre meter tykke og minst åtte meter høye. Det lukkede området mellom ringmurene og selve borgen var tørrgraver (vollgraver uten vann). En eventuell fiende som kom seg over eller gjennom ringmuren ble fullstendig behersket av forsvarerne fra borgens omkringliggende tårn og bygninger.

12 Munks dam

Dammen var opprinnelig en naturlig dam med vannsig videre ned til sjøen. Dammen ble utnyttet som en naturlig del av forsvarsystemet for middelalderborgen. Man fikk dermed nærmest en vanngrav i forkant av og innenfor ringmuren. Dammen ble antagelig etablert omtrent som nå på 1700-tallet, men den ble gjenfylt allerede på 1800-tallet. Den ble gjenskapt i forbindelse med restaureringen av utomhusarealene i 1960-årene.

11 Middelalderborgen Akershus

Festningen kan inndeles i indre og ytre festningsområde: Indre festningsområde omfatter det muromkransede området, bestående av den opprinnelige middelalderborgen med utenforliggende bastionsfestning, og de nærmeste utenverker mot nord og vest. Her er det opprinnelige festningspreget best bevart, både mht. fortifikatoriske anlegg og bygninger. Fotograf: Skvattram

Akershus ble påbegynt på slutten av 1200-tallet og nevnes første gang år 1300. Byggherren Håkon V, var den store borgbyggeren i Norge. I tillegg til Akershus, som var residensborg, bygget han Båhus og Vardøhus som grenseborger, kongsgården i Oslo samt Varberg og Hunehals i Halland i Sverige. Borgen ble forsøkt modernisert på 1500-tallet. Fra 1592 ble indre festning bygget som forsvarsverk omkring og borgen ble sakte ominredet til et moderne renessanseslott.

10 Prins Carls bastion

Prins Carls bastion. Fotograf: Ahmedghn

Prins Carls bastion ble påbegynt i 1616 og fullført i 1650-årene da den vestre flanken mot Munks tårn ble ferdigstilt. I samme tidsrom ble murene forhøyet, noe som kan ses som et horisontalt skille i muren. En midlertidig festningsbro og –port, som lå her fra 1628–1653, kan ses på utsiden fra Kongens gate. På bastionens flanker står uplassert 20 punds haubitsere, ment for flankerende ild i vollgravens lengderetning, og på fasene står langtrekkende skyts.

9 Barakker

Det ble opprettet en urtehage er på ukjent tidspunkt. Hagen synes på den eldste kjente avbildning av Akershus, fra 1580-tallet. Den ble holdt ved like med utvidelser, inkludert en badstue, kaninbur samt en innhegning for en hjort, frem til slutten av 1600-tallet. Da ble det etablert en ridebane her. Den nåværende bygningen ble sannsynligvis oppført i flere etapper frem til 1778 og er en tidstypisk militær bruksbygning. I 1787 ble det etablert fangeceller i nordre fløy. Den kjente bondeopprøreren Christian J. Lofthus satt her i ti år frem til sin død i 1797. Fra 1947 har bygningen inneholdt kontorer.

8 Hovedvakten (1724)

Hovedvakten. Fotograf: Mahlum

Bygningen var opprinnelig oppført som et én etasjes vakthus med valmet tak. Legg merke til de hugne løvehodene i grunnmuren ved inngangspartiet. Slaveriet tok etter hvert også denne bygningen i bruk som fangelokale. Ved ombyggingen i 1855 fikk bygningen sitt nåværende utseende. I dag er bygningen vaktlokale for H. M. Kongens Garde på Akershus festning og museum for Garden.