SANDEFJORD
Sandefjord er byen som våkner til liv i sommermånedene. Den ellers så stille og rolige byen nærmest sprudler av glede når ferierende kommer for å nyte etterlengtede sommerdager her. Et godt utvalg butikker og stemningsfulle utesteder, kombinert med svaberg, mange friluftsområder og langgrunne strender, gjør dette stedet til et yndet reisemål. Her gir vi deg en oversikt over hva Sandefjord har å by på i dag, og hva det en gang var. Sandefjord har mye å by på for den som er interessert i historie, kultur, friluftsliv og glad i det gode liv.
Sjøveien til Sandefjord
Sandefjord er en tradisjonsrik sjøfartsby. I dag er Sandefjordsfjorden hovedveien for de som kommer sjøveien til Sandefjord. De to lange karakteristiske halvøyene like øst for sentrum, Vesterøya og Østerøya, var tidligere to øyer. Dermed kunne vikingtidens farkoster ta seg frem direkte fra der Sandefjord ligger i dag og ut i Tønsbergfjorden, uten å måtte runde Vesterøya og Østerøyas sydspisser, Holteskjær og Tønsberg Tønne. Den indre leden har landhevingen fjernet i løpet av siste halvdel på 1600-tallet.
Sandefjord
Vestfolds mest folkerike kommune er en fin havn å besøke i båt enten du skal legge deg til på en holme eller besøke byen. Ved Strandpromenaden nedenfor Rica Park Hotel, er det anlagt en flott småbåthavn med tydelig merkede gjesteplasser. Fra Strandpromenaden har du byen for dine føtter. Den grønne og svale badeparken er nærmeste nabo til Strandpromenaden, som er naturlig å rusle igjennom før det mer urbane strøket av Sandefjord møter deg med alle typer butikker og serveringssteder ute og inne. Svært gode restauranter finner du både i sentrum og nede i havneområdet. Hva med å avslutte kvelden med en deilig hvalbiffmiddag på en av restaurantene, eller besøke verdensmester i kokkekunst Geir Skeie sin resturant i indre havn, Brygga 11. Det går også ferge over til Strømstad i Sverige.
Friluftsparadis
Strandvika på Østerøya
For den friluftsinteresserte er Sandefjords naturomåder et paradis, og man trenger heller ikke dra langt fra bykjernen for å være ute i fin natur. Sandefjord er heldig ved at de tre bynære åsene og friluftsområdene som Preståsen, Mokollen og Virikskogen omkranser byen. Flere sentrumsnærliggende parker smelter det grønne sammen med det harmoniske byliv. I geografisk størrelse er Sandefjord en relativt liten kommune, men har en fantastisk skjærgård hvor de tre fjordene, Sandefjordsfjorden, Mefjorden og Tønsbergfjorden sørger for hele 146 kilometer kystlinje.
I 2009 ble Sandefjord kommune kåret til årets friluftskommune i Norge. Prisen ble tildelt kommunen for sitt langsiktige arbeid med å sikre og synliggjøre kulturminner og friluftsområder for byens befolkning og besøkende. Kommunen har blant annet registrert 2800 kulturminner som gjøres tilgjengelig for alle.
Hvitmalt trehusidyll
Bjerggata og Thaulowsgate ligger i den gamle delen av Sandefjord by. En liten avstikker hit anbefales. Bare noen få minutter spasering fra sentrumskjernen befinner du deg blant hvitmalte trehus fra begynnelsen av 1800-tallet. Det støyfrie og idylliske området er et av Sandefjords eldste bevarte boligområde.
Populært kurbad
I Sandefjord var det ikke så mye liv og røre før stedet ble utviklet som kurbad. Det var endel tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow et sjøbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som ble brukt i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidro til badets voksende ry.
Selv om det å være i badet var en sosial begivenhet, var badet først og fremst en medisinsk institusjon, med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant
annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter. Og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt, og for å komme fra den storslåtte sveitservillaen til bygningene med badekulpene måtte man gå på lemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over lemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50.000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var nordmenn, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direktebåter inn i fjorden. Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål.
Rik hvalfangsthistorie
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små; den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster. Men i 1905 begynte den pelagiske hvalfangst; da sendte Chr. Christensen den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord. Byen opplevde en voldsom økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når hele flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Hvalfangstmonumentet i Sandefjord
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover, og sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalfangstskuta «Southern Actor», som ligger på museumsbrygga.
Hvalbåtmuseum
Hvalbåten «Southern Actor» ble bygd ved Smith´s Doc Ltd. i Middlesbrough i England i 1950. Fram til 1962 var den i bruk til hvalfangst i Sydishavet, deretter ble den brukt til fangst både langs norskekysten og i Spania. I 1989 ble båten oppdaget da den lå for opphugging i Nord-Spania, og en rask aksjon førte til at den gamle hvalbåten senere samme år ble kjøpt til Sandefjord. I «Southern Actor» fikk Sandefjord med sin hvalfangsthistorie ei etterlengtet skute som et levende museum og en attraksjon for byen. Takket være tilskudd og gaver, og ikke minst, nærmere 80.000 dugnadstimer utført av tidligere hvalfangere, ble den gamle fangstskuta med utkikkstårn totalrestaurert på en utmerket måte. «Southern Actor» er i dag en del av Hvalfangstmuseet, og den ligger ved en egen museumsbrygge i Sandefjord havn. Båten er representativ for den type hvalbåter det ble bygd flest av i 1945-55, og Sandefjord har fått en unik mulighet til å formidle viktige sider av Vestfolds hvalfangstkultur. «Southern Actor» er både «museum» og passasjerbåt der hvalfangstveteraner er et mannskap som gjerne forteller om «livet om bord». Det er omvising på båten om sommeren. Skal du arrangere en båttur utenom det vanlige, kan du leie båten etter nærmere avtale.
BUTIKKER / SHOPPING I SANDEFJORD
Sandefjord er byen som våkner til liv i sommermånedene. Den ellers så stille og rolige byen nærmest sprudler av glede når ferierende kommer for å nyte etterlengtede sommerdager her. Et godt utvalg butikker og stemningsfulle utesteder, kombinert med svaberg, mange friluftsområder og langgrunne strender, gjør dette stedet til et yndet reisemål.