Tjømes skjærgårdsparadis

Velkommen til en bildereise i skjærgårdsriket

TJØME

BESØK OGSÅ NASJONALPARKEN

Tjømes skjærgårdsparadis

Havet glitrer i tre himmelretninger og nesten alle veier leder til havet. På Tjøme er du alltid ute i naturen, og på Tjøme er den beste årstiden akkurat nå. 

Ute ved havet, syd for Tønsberg og øya Nøtterøy, finner du sommerøya og ferieparadiset Tjøme. Der skinner sola, bølgene skvulper og folk nyter livet. Som ett av Norges steder med flest soltimer, kombinert med fantastiske sandstrender og badeplasser med solvarme svaberg, har gjort Tjømes øyrike til et attraktivt besøksmål og et eldorado for kunstnere, naturinteresserte og båtfolk. Tjøme, Vestfolds nest største øy, byr på varierende natur, sydende sommerliv, et hotell fra øverste hylle, musikk og show, avkobling og et herlig båtliv.

Overnatting?  Flotte hytter og hus for utleie på Tjøme - sjekk ut vår oversikt over alle AIRBNB i Vestfold →

GAMLE DAGER

Øyriket Tjøme
For ordens skyld: Tjøme kommune ble januar 2018 offisielt slått sammen med Nøtterøy kommune til Færder kommune. Alle områder som beskrives nedenfor er steder i øyriket Tjøme men tilhørende Færder kommune. Foruten hovedøyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser, består kommunen av ca. 500 mindre øyer, holmer og skjær. Disse tre nevnte hovedøyene har fast bosetning og broforbindelse. Enkelte av de andre øyene har vært bebodd tidligere, som f.eks. Sandø (eller Sandøy), feriekoloniøya Hudøy (Hudø eller Hui) og Ildverket.

Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein-øyene med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.

At Tjøme er gammel havbunn, viser tydelig leiravsetningene i daler og senkninger. Da den siste istid begynte tilbaketrekningen for ca. 10 000 år siden, lå Tjøme under havet. For 4000 år siden begynte konturene av dagens Tjøme å vise seg.

Sommernatt i

RØSSESUNDET

Naturlig nok på grunn av øyas vakre natur og skjærgård er Tjøme i dag først og fremst et ferieparadis. Ingen steder i landet finner du større tetthet av fritidsboliger enn på Tjøme. Det er 4000 fritidseiendommer i Færder kommune og omtrent 3000 av de ligger på Tjøme. I julimåned stiger folketallet på øyene fra rundt 4 500 til om lag 50 000.

Største andelen av feriegjestene er hyttefolket. De siste årene har stadig flere hotellgjester, campinggjester og dagsbesøkende funnet veien ut til sommerparadiset. I tillegg kommer båtfolket som besøker gjestehavnene og skjærgården. Tjøme sentrum, eller Kirkely som det opprinnelig het, er kommunesenter. Det er ca. 800 arbeidsplasser på Tjøme.

Kontrastrik

NATUR

Unike naturområder
Grønnkledde skogsstier leder frem til blankskurte svaberg nesten uansett hvor man går. Tjøme har flotte turområder som passer for hele familien. Ofte er det overraskende hvor mange flotte skogsløyper du finner her ute på øya i havgapet. På Rød, umiddelbart syd for Rådhuset, finnes en mindre golfbane, og vest for denne, ute ved kysten, ligger Øvre Rød landskapsvernområde, som Tjømedikteren Alf Larsen tidligere eide, og Dirhue Naturreservat.

Området mellom Mostranda og Moutmarka byr på en usedvanlig vakker natur med sjeldne planter og vegetasjon.

Skjærgården rundt Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan by på en rekke øyer og holmer med frodig vegetasjon, blankskurte svaberg, finkornete strender og mange lune ankringsplasser. På sydspissen av Tjøme er det kort vei å spasere til øyas mest kjente steder, Verdens Ende og Moutmarka.

Tjømes Landemerke - Vipperfyret på

VERDENS ENDE

FÆRDER NASJONALPARK

Verdens Ende

På Verdens Ende er det fort gjort å la blikket vandre ut over horisonten, mot havet og himmelen som møtes i uendeligheten. Ser du østover kan du på en god dag skimte naboene i Østfold, eller kanskje til og med Sverige. Ta med lunsjkurv og nyt den på en av de ytterste øyene du kan spasere til her ute.

Blankpolerte svaberg finslipt av istiden og saltvann gjennom årtusener fremstår som spesialdesignet for å sitte og ligge på. I disse omgivelsene er det hundrevis av plasser hvor man kan trekke seg tilbake for en god samtale med familie og venner, ligge og sole seg, lese en god bok eller lytte til medbragt musikk, eller forresten, når du først er her ute, så er det ganske greit å la musikk ligge igjen hjemme, her får du nemlig naturlig musikk i form av suset fra havet og gode lyder kysten fugler. 

Området Verdens Ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens Ende oppsto blant tilreisende på begynnelsen av 1900 tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag.

Naturen domineres av svaberg som er formet av isbreer for mer enn 10.000 år siden. Strandnelliken er en av de få planteartene som klorer seg fast i bergsprekkene ytterst mot sjøen.

I de nord – sørgående fjellglovene finner busker og trær ly for vinden. Fuglelivet domineres av fiskemåke, gråmåke, svartbak, ærfugl og tjeld. I glovene vest for restauranten har nattergalen tilholdssted. Er du heldig ser du selen ligge på de ytterste skjærene.

Det nye Verdens Ende

Restauranten, vippefyret og det gamle akvariet ble bygget i 1932-35. Akvariet ble nedlagt i 1974. Havna med moloen ble anlagt i 1946 til bruk som fiskerihavn og nødhavn. I dag brukes havna også som gjestehavn for fritidsbåter, tilrettelagt med servicebygg, vann og strøm til båtene. Ny fiskerkai med sjøboder for fiskerne ble anlagt i 2002.

Typisk Verdens Ende - høy himmel, vid horisont.

I forbindelse med at Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013, og at Færder nasjonalparksenter åpnet i 2015 har det vært betydelige fornyelser av eksisterende bygg og installasjoner samt at det ble bygget et helt nytt utendørsamfi for forestillinger og konserter, ja, er det mulig sommerstid å få bedre omgivelser til et kulturarrangement?   

Færder

NASJONALPARKSENTER

FACEBOOK

Verdens Ende i ny skikkelse

Historien, havet og artene er det som gjør Færder nasjonalpark unik. I tillegg er den godt egnet for ferdsel, både på havet og på land. Flere besøkende er et av satsingsområdene i parken, og fornyelsen av Verdens Ende skal nok lokke til seg enda flere gjester.  

Verdens Ende er først og fremst et sted for rekreasjon og friluftsliv.

Verdens Ende har en meget fin gjestehavn.

Færder nasjonalpark ble åpnet den 31. august 2013, som den første nasjonalparken i Vestfold. Knappe to år senere, den 27. juni 2015, åpnet Færder nasjonalparksenter. Her finnes spor fra fiskerivirksomhet, jordbruk, skipsfart og krig. I tillegg er det i dag omlag 100 000 mennesker tett på nasjonalparken, noe som gjør at den har fått status som den mest urbane nasjonalparken i Norge. Urban og urban fru Blom, det fine med Verdens Ende og ellers i nasjonalparken, er at du ikke på noe som helst tidspunkt får følelsen av å være i nærheten av tett befolkede områder, her er det heldigvis fortsatt naturen og dyrelivet som har førsterett.

Verdens Ende sett fra syd. Foto: Arne Kjeldstadli

Færder nasjonalparksenter og Verdens Ende inneholder i dag et informasjonssenter, kontorlandskap og en kiosk som er bygget direkte inn i berget. En restaurant med fantastisk panoramautsikt ligger på toppen ovenfor det kjente landemerket vippefyret, og som tidligere nevnt, et amfi for utendørsforestillinger. Det er også installert nye toaletter og dusj for besøkende.  
Her på Verdens Ende skal du kunne gå tur, komme med båt, unne deg en god matbit i flotte omgivelser, eller handle enkle dagligvarer – om det er et ønske. 

FÆRDER NASJONALPARK

Hele 325 kvm2 av nasjonalparken ligger under vann. Dette er både spesielt og spennende. Hva har egentlig dette å si for menneskene rundt i området? Og hvordan påvirkes havet av alle endringene? 
– Havet er fortsatt et ganske nytt område som vi ønsker å sette mer fokus på. Etter hvert er ønsket å kunne se dette i et større perspektiv. Vi ønsker å videreformidle historien om hvordan de forrige generasjonene levde i disse områdene av Færder nasjonalpark, og hvordan de brukte havet til å skaffe seg mat. I tillegg ønsker vi å sette fokus på helheten. Hvordan mennesket påvirker havet, og hvordan vi igjen blir påvirket av det, forteller Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Færder nasjonalpark.

Et mål er å kunne drive historieformidling ute på Verdens Ende, med ny teknologi og fagfolk. – Det ideelle er å få et samarbeid med skolene, slik at skoleklasser kan få brukt dette på en morsom og lærerik metode, forteller han. 

Her skal de unge få oppleve det flotte naturlandskapet, være tett på gammel historie og nære havet – i flotte omgivelser. For det er ikke bare turistene som er en viktig målgruppe, barn og unge er like viktig. 
Hovedpoenget med å lage slike ferdselsområder i nasjonalparken er å kunne ha spesielle områder som tåler mye gjennomgang, og å lokke til seg flere besøkende, både fra inn- og utland. 

- Tanken er selvsagt å satse mer på reiseliv i fremtiden. Vi mener at Verdens Ende er et av stedene som absolutt er verdt å oppleve når man kommer på besøk til Vestfold. Samtidig er dette en plass som tåler masse mennesker, uten at det blir ødeleggelser, sier Bjørn Strandli, nasjonalparkforvalter i Vestfolds eneste nasjonalpark.

LES ALT OM NASJONALPARKEN HER

Naturreservatet

MOUTMARKA

Moutmarka

Langs skjærgården på vestsiden finnes et naturområde som heter Moutmarka. Dette er et flott friluftsområde hvor man kan spasere helt nede i vannkanten. Moutmarka har en samling av svære koller av svaberg som bare få andre steder på Vestfoldkysten kan vise maken til. Det er fristende å bare se på utsikten, men titter du ned i fjæra kan det være at du finner noen små oransje sneglehus som mange generasjoner av barn har laget smykker av eller samlet opp i et norgesglass. Husk at når du har ferie er det også tid til å stoppe opp og nyte sommeren.

Moutmarka var tidligere fellesbeite for mange av gårdene i området. Det meste av dyreholdet, og dermed beitingen, opphørte i 50- 60- årene. Det medførte at det åpne beitelandet nå er grodd igjen med slåpetorn, einer, nypekratt og busker. Store deler av Moutmarka er derfor vanskelig tilgjengelig, men tre forskjellige merkede stisystemer tar deg inn i og gjennom området.

Kyststien på Tjøme snor seg gjennom det vakre landskapet i Moutmarka.

RØSSESUNDET

Båttur i Røssesundet

Røssesund er sundet mellom Hvasser og Brøtsø i øst og øya Tjøme i vest. Røssesundet strekker seg fra Engø i nord til Verdens Ende i sør, og inneholder en rekke små øyer.

Sett sydover

Sett nordover.

I båt er Røssesund en morsom, trang og krokete, og selvsagt smul, skjermet som den er av alle øyene utenfor. Det er ekstrem båttrafikk her på godværsdager, vis derfor godt sjøvett og akt hensynsfullt for annen trafikk i sundet, så vil denne vakre, smale leden oppleves sikker og overkommelig for alle i båt. Flere hyttesalg i området har satt nasjonale prisrekorder.

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

50 m 

HVASSER

Hvasser

Hvasser er den nest største øya i Tjøme kommune. Landeveien til Hvasser går over Vrengen bro fra Nøtterøy til Tjøme, videre til Ormelet og over Røssesundbroa til Brøtsø. Herfra fører en liten bro over til Hvasser.  Hvasser har en unik kontakt med skjærgården og havet.

Det er få steder som har en så markant maritim atmosfære som i Sandøsund, som vi kan kalle for Hvassers sentrum. Krukehavn, eller Sandøsund som de fleste kaller stedet nå, er en gammel fiskehavn med fiskemottak og fiskebutikk som frister med skalldyr og sesongens fisk. Det er en av de mest brukte havner på disse kanter. Her er også Redningsselskapets kystpatrulje stasjonert, klar til eskortetjeneste over Oslofjorden til Hvaler. Sandøsund har dessuten småbåthavn og fortøyninger for gjestebåter.

"Hardt le", malt av Christian Krogh.

Det var i 1882 at vår store maler Christian Krogh skapte sitt kjente bilde "Hardt le". Maleriet henger i Nasjonalgalleriet. Et artig poeng ved dette bildet er at Krogh benyttet los Julius Pedersen Grepan fra Hvasser som modell. Øya Hvasser i Tjøme kommune var den gang - og er fremdeles - den viktigste losstasjonen i Vestfold. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1276 ble bestemmelsene om losing nedfelt, og i 1561 ble losplikt for skuter innført.

Den populære gjestehavnen i Sandøsund

Sandøsund har gjennom tidene vært åssted for store og små historiske hendelser. Her har vikingene seilt, her lå Tordenskiolds orlogsfartøyer i 1718 i ly for stormen, her har norske kanonbåter vært stasjonert under Napoleonskrigen i 1807. Her har det foregått en intens spritsmugling under forbudstiden. I årene 1858-70 var det sjøpostekspedisjon med eget stempel ved Sandøsund postkontor av post mellom Norge og Storbritannia. Men også passasjertrafikken til Danmark, Tyskland og England hadde hovedsete i Sandøsund. Er du først på besøk i Sandøsund anbefaler vi et besøk på Kystmuseet som ligger her og tar for seg Tjømes maritime historie med blant annet losvirksomheten på stedet.

“TIPS TIL OVERNATTING: For en svært rimelig penge kan du leie en kystledhytte på Hvasser. Den lille hytta “Startbua”, ytterst på moloen i Sandøsund er kystledens minste hytte, med plass kun til to. Men selv om den er liten er det kanskje den mest sjarmerende der den ligger i på losbrygga, nært til Tjømes skjærgård. Hytta har egen takterrasse med grill og fantastisk utsikt!

— Oslofjordens Friluftsråd

Begge foto av Startbua ovenfor: Oslofjordens Friluftsråd.

På selve brygga ligger en dagligvare og den koselige kystrestauranten «Den Blå Brygge». På andre siden av havna finner du stedets ”trattoria”, Solsiden, hvor Giuseppe Sapienza frister med utsøkte italienske retter enten det er til middag eller lunsj. Feriefolkets mest populære take away er det også Giuseppe som står bak. Mange besøker også restaurantens is- og kaffebar. Her er også uterestaurant hvor du nyter utsikten til det myldrende livet i havna. Hvasser Gjestehus er siste tilskudd på restaurantstammen i Sandøsund og åpnet sine dører i 2011. Også denne restauranten er beliggende i havnen og har nydelig utsikt over havn og hav.

Tjøme sett fra syd, med øyeme Sandø og Hvasser nærmest. Foto: Arne Kjeldstadli

I havnen finner man også Galleri Gudem som hadde åpning i 2001, et visning-/salgssted av samtidskunst;billedkunst og kunsthåndverk.I "stripa" opp fra havnen ligger flere spesialforretninger som interiørforretning, båtutstyr og klær, keramikkverksted, antikvitetsforretning og ærverdige Hvasser Motell. Litt utenfor Sandøsund kan du oppsøke det mye besøkte Kilen Galleri for inspirasjon av kunst og kunsthåndverk av høy standard.

Badestranden Lilleskagen på Hvasser.

Men Hvasser er mye mer enn Krukehavn og base for kystpatrulje og lostjeneste. De som bor der eller har sommersted der vil vel si at Hvasser er et sommerparadis. Hvasser byr på svaberg og gode badestrender, skogsterreng, åser og fjell, lune viker, holmer og skjær. Nord på øya ligger skjønne Lilleskagen. Her er en inntagende idyll og en natur som byr på en sjelden fin blomsterprakt. Navnet Lilleskagen må være av nyere dato, og henspiller åpenbart på et flatt landskap med sandbanker som kan minne om Skagen nord på Jylland i Danmark. Dette om lag 350 dekar store friområdet grenser i nord og vest til hyttebebyggelse.

Området veksler mellom koller og sletter, og mellom skog og svaberg. Isskurte svaberg, såkalte hvalskrottfjell, er av bergarten monzonitt. Det er flere jettegryter i sjøkanten, blant annet en nedenfor den lille fyrlykten. I området ligger to gode sandstrender, ofte med yrende liv på solskinnsdager, og det brukes også som turområde. Det er en parkeringsplass nær Hvasser kapell. Stier fører herfra til Lilleskagen. Sør for Krukehavn ligger Mellombakken med Fynstranda - enda et navn som må henspeile på likhet med dansk natur. Dette ca. 40 dekar store området er et fint rekreasjonssted.

Hvassers unike flora og lanskapsvernområde

FAGERBAKKE

Rik og unik flora

Fortsetter du turen sydover for Krukehavn vil du bevege deg gjennom det store og frodige naturreservatet Storemyr-Fagerbakken Landskapsvernområde. Her er det et stort mangfold av edelløvtrær. Halvtørre områder domineres av hassel og furu med innslag av noe osp i sør. Ett og annet kirsebærtre finnes også. De fuktige og frodige sumpområdene her domineres av svartor. Her finnes også noe ask og alm.

Møt våren på Hvasser - fantastisk natur - irrgrønt - kirsbærtrær - vid horisont - høy himmel!

I naturreservatet her er det om våren og forsommeren et fargerikt blomsterskue med hvitveis, blåveis, gullstjerne, kantkonvall, vårmarihånd og vårkål. På tørrengene, særlig på Fagerbakke, blomstrer den spesielle og giftige kubjella. Kubjella vokser her til lands på bare få steder langs Oslofjorden. Det nordligste funnet av Kubjelle er på Hovedøya ved Oslo.

PRICELESS! En tur langs Jørestrandveien og skjærgården på søndre del av Tjøme-øya Hvasser nå i mai måned, er kanskje den vakreste skjærgårdsturen du kan tenke deg. Blir det tilstrekkelig med mange varme soldager, så skal det selv i mai være helt greit med en frisk dukkert også.

Fuglelivet er spesielt rikt i landskapsvernområdet. Her er det mange hekkeplasser for rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, bokfink, munk, hagesanger, løvsanger, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, flaggspett, rugde m. fl. Den kraftige sangen til nattergalen høres også her, og i mai galer gjøken. Skogen har en rik insektsfauna og rådyr, rev, og grevling påtreffes til tider. I noen dammer i og omkring verneområdet finnes den lille salamanderen og den uvanlige spissnutefrosken; mens den vanlige frosken synes fraværende på Hvasser. Flere rødlistede øyenstikkerarter er sett på Hvasser. Husk at også huggormen er fredet!

Den giftige planten, Kubjelle (Pulsatilla pratensis) finnes kun få steder i Skandinavia, og i Norge bare på enkelte steder ved Oslofjorden, blant annet Hvasser på Tjøme.

Etter turen gjennom den frodige skogen åpner til slutt landskapet seg hvor det ligger deilige gressenger og svaberg for dine føtter. I tillegg er det en fantastisk utsikt til Færder fyr herfra.

KART: Landskapsvernområdet; Storemyr - Fagerbakken

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

100 m 

SANDØ

Sandøsund skiller Sandø fra Hvasser i vest. Sandø er helt spesiell. Her er det på nordsiden en virkelig stor og flott sandstrand, Furusand, som er meget kjent og benyttet, men ingen egnet havn. Det er så grunt her at man bør ligge ganske langt ute.

Sydligst på Sandø er Færder fyr nærmeste nabo.

Sydover på Sandø blir terrenget mer variert, og der er det også en god del hytter, ca. 50, men stort sett alle hytter på Sandø ligger langs Sandøsundet i vest vendt mot Hvasser. Langs sundet er det eldre, velpleide små gårder. Det var gjerne loser, losoldermannen, redere og skippere som bodde her ute. 

Visste du at Edvard Munch har malt motiv fra Veierland, Tønsbergfjorden og

TJØME?

Rikt kulturliv

Tjøme er ikke bare natur, øya har også et rikt kulturliv. Tjøme med øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser kan tilby et rikt kulturliv med kunstgallerier som tilbyr alt fra keramikk til maleri og fotografi. I sommermånedene foregår det også en rekke andre arrangementer rundt på øyene. Den tradisjonsrike konsertscenen på Gamle Ormelet eller en friluft- og soloppgangsskonsert på Verdens Ende kan absolutt anbefales.

De mange kunstnerne på Tjøme har latt seg inspirere av landskapet og av det flotte og spesielle lyset her ute. Tar man seg tid til en gallerirunde etter en lang dag på stranden kommer man kanskje hjem med et verk av en lokal kunstner som et minne for livet.

PROGRAM GAMLE ORMELET

Se ellers alle arrangementer for Vestfold og Tjøme på hvaskjerivestfold.no ->

Kilde: Vestfold Fylkeskommune, Oslofjordens Friluftsråd, Wikipedia, og boken Oslofjorden Ytre Vest av Arne Kjeldstadli.

Åsgårdstrand - den hvite by ved Oslofjorden

Sommer 2019

info + Munch

Kun 1 drøy time fra Oslo Sentrum

Sjekk ledig hotellrom

GUIDE ÅSGÅRDSTRAND

VESTFOLDS
RIVIERA

Munchs ferieparadis og strandperler på en snor

Herlige Åsgårdstrand er akkurat det du forbinder med skandinavisk sommer på sitt beste; ferie- og badeby med nydelige sandstrender, koselige og smale gater med hvite trehus med frodige hager omringet av stakittgjerder, og det fineste lyset som har bergtatt så mange kunstnerer oppgjennom tidene, blant annet Edvard Munch som både ferierte, bodde, og arbeidet her i mange år - ja, faktisk så er flere av hans mest kjente malerier ble malt her under lindetrærne ved Oslofjordens bredd.

Åsgårdstrand er et idyllisk lite kystsamfunn på Oslofjordens vestside. Slike kystsamfunn som Åsgårdstrand oppsto fordi seilskipsfarten hadde behov for lett tilgjengelige havner utenfor byenes trangere farvann. Åsgårdstrand var fra begynnelsen på 1800-tallet en viktig utskipshavn av trelast. Spesielt nederlendere dominerte seilskuteskipene. Handelen stagnerte med seilskutetidas slutt, men en ny æra preget av kunstnere og badegjester tok over på slutten av 1800-tallet.

Åsgårdstrand har lange tradisjoner som et populært ferie- og badested. Badebåter fra hovedstaden begynte med rutebåter som fraktet badehungrige til Vestfoldbyene og slik oppdaget mange Åsgårdstrands sandstrender. Siden 1920-årene har sommergjester vært med på å prege byen. Både dronning Juliana av Nederland, den italienske tenoren Formici, samt prominente gjester fra hovedstaden og andre velbemidlede valfartet til et av de fire hotellene i den idylliske sommerbyen hver sommer.

Bare det å spasere rundt i denne lille byen og se alle de velstelte hagene gir en deilig stemning i kroppen. Vakker og hvitmalt ligger tettbebyggelsen i Åsgårdstrand, med en befolkning på rundt 3000 fastboende. I 2010 ble Åsgårdstrand offisielt en by.

Spesielt om sommeren har denne byen mye å tilby. Åsgårdstrand er en herlig blanding av båter, gallerier, syklende og badende. Man kan bade så og si langs hele strandlinjen i sentrum av byen, og i strandsonen er det godt om plass. Åsgårdstrand er meget populær blandt sommergjester med båt og hytte i området. Brostein gir kaiområdet et spesielt preg. I 2007 ble Åsgårdstrand klassifisert som turistby fordi antallet tilreisende og besøkende er så høyt i forhold til fastboende. Sommergjester er i stor grad med på å prege atmosfæren i byen.

Kunstnerbyen

Edward Munch malte mange av de mest berømte maleriene sine i Åsgårdstrand, der i blant ”Pikene på broen” i 1902. Det har vært mange kjente kunstnere i Åsgårdstrand, og i første rekke malere. Stedet ble etterhvert kjent som sentrum for kunstnere og siden 1880-årene har en rekke kunstnere malt i Åsgårdstrand, blant dem verdensnavn som Christian Krohg og Hans Heyerdahl, i tillegg til Edvard Munch som allerede nevnt.

I sentrum finner vi flere gallerier, og mange kunstnere har sommeratelierene sine her. Stedet er kjent for sitt særegne lys som kan minne litt om det unike lyset på Skagen. Kunstnere dro enten til Skagen eller Åsgårdstrand for å kunne male dette spesielle lyset.

Åsgårdstrand ble på slutten av 1800-tallet etter hvert kjent som sentrum for kunstnere på grunn av det unike lyset her. I dag er Åsgårdstrand fortsatt attraktivt som sted for både inspirasjon og arbeidssted for alle kunstnere som har bosatt seg i byen.

De 3 bildene ovenfor viser kunstner Nina Hovde og galleriet hennes som ligger omtrent midt mellom torvet og Munchs Café.

De to bildene ovenfor: Keramiker Anne Kristine Mjelva driver «Galleri Smalgangen». Hun kjøpte sin første dreieskive i 1982, og har siden drivet med keramikk. I første etasje i «Galleri Smalgangen» er det kunst- og håndverkutsalg, med produkter som Mjelva og hennes datter Ingrid K. Lund har laget. Galleri Smalgangen er lokalisert på andre siden av gaten for nevnte Nina Hovde.

Siste halvdel av 1880-årene ble Åsgårdstrand beskrevet som Norges svar på Skagen. På 1880-og 90-tallet finner vi navn som: Hans Heyerdahl, Karl Uchermann, Oda Krogh, Christian Krogh, Fritz Thaulow, Edvard Diriks, Kitty Kielland, Jan Ekenæs, og Even Ulving. Maleriet ovenfor er “Utsikt fra Åsgårdstrand”, av Hans Heyerdahl.

La oss fortelle litt om

Edvard Munch

Tiden hans i Åsgårdstrand

Det lar seg ikke gjøre å fortelle om Edvard Munch uten å komme inn på hans tid i Åsgårdstrand. På samme måte kan man ikke omtale Åsgårdstrand uten å vie vår store kunstner Munch oppmerksomhet. Edward Munch malte mange av de mest berømte maleriene sine i Åsgårdstrand med motiv fra Åsgårdstrand.

Som pioner innen moderne europeisk billedkunst er Munch globalt betraktet som en av verdens viktigste billedkunstnere. Åsgårdstrand og traktene rundt var familiens feriested, og fra midten av 1880-årene av tilbrakte Munch flere somre her i den lille fiskerbyen. Et kjærlighetsforhold til en tre år eldre gift kvinne fra Åsgårdstrand resulterte i flere malerier med kjærlighetsmotiver i begynnelsen av 1890-tallet.

Edvard Munch: «Sommer i hagen», («Linde-frisen») 1904. Den dag i dag er det fortsatt lindetrær som dominerer Munch-parken.

I 1898 kjøpte noen år senere et enkelt fiskerhus fra 1700-tallet. I dette huset innredet han stuen til å fungere som soverom, arbeidsrom og spiserom. På denne tiden i Åsgårdstrand besto dette området av fattige familier. Mannen i huset var gjerne fisker og husene små med trang plass til alle familiemedlemmene. Edvard Munch var helt bevisst ved å velge å bosette deg i dette miljøet. Han følte han kunne løre mer av livet samt skildre mer realisme i sine malerier ved å bo i dette miljøet.

I dag eies huset av Horten kommune, og det fungerer som et museum der alt er beholdt slik det var da Edward Munch bodde der. Museet holder åpent hver dag i sommermånedene juni, juli og august, bortsett fra mandager.

Det er derfor ikke tilfeldig at Åsgårdstrand danner bakgrunn i mange av disse maleriene, som To mennesker, Melankoli, Stemmen, Løsrivelse, Stjernenatt og Sjalusi. Disse maleriene hører til Munchs berømte billedserie Livsfrisen, som handler om kjærlighet, angst, sykdom og død. Som barn mistet Edvard både sin mor og storesøster i sykdom. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. Dette gikk ut over skolegangen, for spesielt om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs.

Munch-inspirasjoner

De 4 bildene samlet: Stjernehimmel av Munch (venstre). Kiøsterudgården (nest til venstre). Åsgårdstrand i 1922 med Kiøsterudgården til venstre i bildet og Grand Hotel til høyre i bildet, akkurat der hvor dagens hotell ligger (nest til høyre). Åsgårdstrand i 2017 (høyre).

I det gamle Grand Hotel var Munch på dans med Milly Thaulow. Varme av dansen trekker de inn i et siderom, åpner vinduet - og tar inn stjernehimmelen og sommernatten sammen.

Det knytter seg ingen spesiell historie til eiendommen Kiøsterudgården. Men Edvard Munchs mange versjoner av "Pikene på bryggen" og "Damene på bryggen" har gjort hovedhuset til et av Norges mest kjente. Man mener at eiendommen ble bebygget i 1780-årene

Spisesteder

I Åsgårdstrand finner vi en rekke innbydende restauranter og kafeer. Åsgårdstrand Kafé er lokalisert i det røde og karakteristiske huset midt på det sentrale torvet i byen.

Kaféen som blir drevet av Lisbet Tollefsrud, har en fantastisk beliggenhet der den ligger midt i hjertet av byen med flott utsikt over Oslofjorden samt at de fleste veier ut herfra leder enten bort til Munchs hus, kyststien, stranden, hotellet, Munchs Café, og ellers alle andre attraksjoner i Åsgårdstrand. Åsgårdstrand Kafé byr på enkel servering av mat samt deilige kaker og godt drikke.

Hvis du går opp den bratte bakken fra havnen ved siden av hotellet, og tar til venstre på toppen, beveger du deg inn i et typisk Åsgårdstrand-strøk med stakittgjerder og hvitmalte hus. Her ligger Frantzens Konditori med bakgårdskafe vegg i vegg med koselige Munchs Café. Her kan du prøve den lokale og tradisjonelle favoritten krabbelurer. En krabbelure er en rundt smultbakst, som minner om smultring.

Kafeen er en krysning mellom konditori og restaurant. Fiskesuppen her kan anbefales på det varmeste. Og i Åsgårdstrands eneste pub Naustet har det vært liv i mange år. Kom innom og kjenn på den lokale atmosfæren.

Grand Restaurant har et godt kjøkken, et rikholdig utvalg av viner og har alle skjenkerettigheter. Restauranten ligger i tilknytning til hotellets bar, og har panoramautsikt over Oslofjorden. Det er et stort dansegulv og egen scene for orkester. I sommermånedene åpnes terrassen, hvor de har uteservering. For noen dager siden åpnet Grand Brygge som er hotellets restaurant og uteservering på ytterste brygge i Åsgårdstrands gjestehavn. Se bilder av Grand Restaurant her ->

Trattoria Mediterranea Da Gigi

Italiensk

Facebook

Trattoria Mediterranea Da Gigi Rådhuset er det nyeste innslaget på restauranthimmelen i Åsgårdstrand. Dette er en herlig italiensk restaurant som også har diverse innslag fra Hellas, Baskerland, og diverse steder i Middelhavet. God mat, nydelig italiensk is og et flott sommerkonsertprogram gjorde at Da Gigi ble en suksess sommer 2017. Vi ser fram til italiens sommer i i Åsgårdstrand også i år.

Vikingene i Oslofjorden

---

Preget av

havet i

1200 år

Sjø- og vikinghistorier

Havet har alltid preget Vestfold opp gjennom historien, noe historiebøkene og sjøfartsattraksjonene samt kystkulturen i Oslofjorden forteller og viser oss.

Museene i Vestfold viser også via sine museumsavdelinger som blant annet tar for seg vikingtiden, perioden med hvalfangst på verdens hav, båtbyggeren Colin Archer fra Larvik, som sto bak de legendariske skutene med hans navn, seilskutenes glanstid, sjøfolk og hverdagsliv langs kysten, og selvfølgelig Thor Heyerdahls eventyrlige reiser på verdens hav.

Langs Vestfoldkysten har mennesker alltid vært avhenging av havet og havets ressurser. Hav og sjø var og er en viktig næringskilde, men også avgjørende for transport og frakt, og i dag for utvinning av nye energikilder. Mange vil vel tenke på Norge som en landbruksnasjon, men for de aller fleste nordmenn som har levd før oss var båten og noten like viktig som hesten og ljåen.

Skipsfart og fiske utgjorde grunnstammen i den norske økonomien. Samtidig var havet og fjordene den kommunikasjonsåren folk brukte. Kysten, havet og livet på det har derfor vært helt avgjørende i utformingen av vår felles historie og identitet.

På en måte ble sirkelen sluttet tidligere i høst da kopien "Saga Farmann" av Klåstadskipet ble sjøsatt. Det ferdige resultatet av 4 års byggevirksomhet er både et symbol og en hyllest til vikingenes byggeskikk av skip, og det dyktige sjømannskap som de utførte på flere av verdens hav.

START LESING

SENSASJONELL

NYHET

Arkeologer har funnet nytt

vikingskip i Østfold

Den store nyheten verden rundt

den15. oktober 2018 var at arkeologer

har oppdaget et nytt vikingskip. Ikke rå rart

at det blir oppmerksomhet - det over 100 år

siden sist vi gravde fram et vikingskip.

SCROLL NED

LES MAGASIN

Vikingskipsfunn i Østfold

Pressemelding fra NIKU og Østfold fylkeskommune

En georadar har avdekket spor av et vikingskip og en rekke gravhauger og hus fra jernalder ved Jellhaugen i Halden kommune.

Oppsiktsvekkende funn

– Oppdagelsene kan trolig måle seg med funn som Oseberg og Tune, sier fylkeskonservator i Østfold fylkeskommune, Morten Hanisch.

På Viksletta, rett ved den monumentale Jellhaugen i Østfold, har arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på oppdrag fra Østfold fylkeskommune påvist flere hus og gravminner – noen av dem svært store – ved hjelp av georadar.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet er imidlertid sporene etter et skip som en gang har vært lagt i en haug på åkeren.

– Vi er sikre på at det er et skip som ligger der, men hvor mye som er bevart, er vanskelig å si før funnet er undersøkt nærmere sier fylkeskonservator i Østfold, Morten Hanisch.

– Funnet ser utrolig spennende ut, vi har bare tre velbevarte vikingskipsgravfunn her til lands, så dette funnet vil helt sikkert bli av stor historisk betydning, sier Dr. Knut Paasche som er avdelingsleder i NIKU og ekspert på skip fra denne perioden.

Funnet ble gjort etter at Halden kommune, i tråd med avtale, meldte fra om søknad om drenering av jordet på Viksletta. Det har lenge vært kjent at det har vært gravminner på jordet, både gjennom eldre skriftlige og muntlige kilder, innleverte metallsøkerfunn samt en mindre registrering gjennomført av Østfold fylkeskommune i 2017. Sporene som nå er kommet fram ved bruk av georadar er likevel oppsiktsvekkende.

Bildet av skipsgrav: Slik fremstår skipsgraven i georadardataene. Foto: NIKU

– Her har forvaltningen fungert svært godt. Siden vi allerede visste at dette området er rikt på kulturminner, ønsket vi nå å unngå registreringsmetoder som kunne være skadelige for kulturminnene. Dette var en god anledning til å ta i bruk metoder som er skånsomme mot både kulturminnene og matjorden, og som kan gi et helhetlig bilde av jordet. Vi bestemte oss derfor for å samarbeide med NIKU, som er eksperter på bruk av georadar. Det er vi glade for i dag, sier Hanisch.

Østfold fylkeskommune trekker også frem at samarbeidet med grunneier Olav Jellestad har fungert godt. Grunneieren har vært fleksibel og tålmodig slik at arkeologene har kunnet få gjennomføre georadarundersøkelsene på en god måte.

Vikingskipet funnet ved hjelp av georadar

Arkeologene har benyttet en motorisert georadar ved Jellhaugen. Teknologien er utviklet av NIKU i samarbeid med flere internasjonale partnere som er organisert i the Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro).

Vikingskipsfunnet ligger i dag rett under matjorden på ca. en halv meters dyp og tegner seg i datamaterialet som en stor, klar skipsformet struktur innenfor en større sirkel. Det er sannsynligvis bare sporene etter den sentrale delen av skipet som nå er synlig ved hjelp av georadar, mens for- og akterstevn ser ut til å være borte.

Kan være et av de største skipene som er funnet

Avtrykket av skipet på Viksletta er i seg selv hele 20 meter langt. Til sammenligning er Osebergskipet 21 meter langt, Gokstadskipet 23 meter, og Tuneskipet 19 meter langt.

Arkeologene har ennå ingen sikker datering på funnet, men skip som en del av gravfunnene er vanlig i hele yngre jernalder fra ca. 500-1030. Alle de andre større skipsfunnene fra Oslofjordområdet er datert til vikingtid (800-1030).

– Da vi her bare ser den underste delen av skipet betyr dette at vi i beste fall kan ende opp med et skip minst på størrelse med andre norske vikingskipsfunnene. Dette er trolig et av de større skipsfunnene fra denne perioden, sier Hanisch.

Funnet rester av minst åtte gravhauger og fem langhus

I tillegg til spektakulære vikingskipsfunnet har georadaren så langt lokalisert minst åtte ukjente gravhauger som varierer i størrelse, utforming og innhold. Det er blant annet funnet en omtrent 35 meter lang langhaug, samt restene etter to andre monumentale gravhauger som også har målt nærmere 30 m i diameter.

Gravhaugene er i dag fjernet fra overflaten, men ved hjelp av georadar kan levningene etter disse en gang så markante anleggene kartlegges.

I tillegg har georadaren avdekket fem hus på området.

– Gravhaugene på åkeren ved Jellhaugen ble pløyd vekk på slutten av 1800-tallet, da jordbruket ble mekanisert. Det som er igjen, og som vi fanger i våre georadardata, er fotgrøften som har ligget rundt gravhaugen. I enkelte tilfeller ser vi også selve graven, hvis denne er gravd ned i undergrunnen, sier Paasche.

NIKU og Østfold fylkeskommune anbefaler å benytte flere geofysiske metoder som kan gi mer kunnskap om skipet uten at det er nødvendig å grave det opp.

Normale bevaringsforhold tilsier at det sannsynligvis har trengt luft ned i lagene, noe som kan ha ført til at treverk og annet organisk materiale har råtnet bort.

Fagfolkene har likevel noen spennende indikasjoner på at det kan være bevart treverk i graven selv om de ikke kan si med sikkerhet hva disse strukturene representerer.

Foto: GeoradarEn av NIKUs georadarmaskiner i arbeid på Jellestad. Foto: Erich Nau

Hva skjer videre?

I samråd med Riksantikvaren har Østfold fylkeskommune avklart at det er behov for å gjøre videre forundersøkelser på stedet for å få bedre kunnskap om funnene.

De ulempene dette medfører for grunneier, vil staten dekke i form av økonomisk erstatning for tapt avling i ett år.

Når forundersøkelsene er ferdigstilt, vil Riksantikvaren ta stilling til hva som skal skje videre.

NIKU og Østfold fylkeskommune ønsker å forske videre på funnene, og kartlegge skipet og resten av kulturminnene på stedet ved bruk av ulike metoder. – Vi ønsker et godt samarbeid med grunneier, Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum, sier Paasche og Hanisch.

PressekontakterNIKU: Thomas Wrigglesworth, 95877882 eller ansvarlig arkeolog Knut Paasche 995 11 510Østfold fylkeskommune: Fredrik Norland, 97762005 eller fylkeskonservator Morten Hanisch, 911 64 643

VESTFOLD

Vikingtidens

Mekka

Flest

spektakulære vikingfunn og gravfelt

Historien om vikingene fascinerer både store og små. De var eventyrere, sjøfolk, kunstnere, håndverkere, handelsmenn, politikere – og krigere. Ingen andre steder er minnene fra vikingtiden så mange og rike som her i Vestfold. Sporene etter våre forfedre finnes mange steder i hele Vestfold og er en vei til både spennende opplevelser og kunnskap. Lenger ned på denne side kan du lese om vikingfylket Vestfold, litt historie, og om funn som er gjort, men først en generell introduksjon om de norske vikingene:

Hvem var vikingene?

Vikinger var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia. Selve navnet viking ble brukt på nordiske handelsmenn eller sjøkrigere som deltok i handelsferder eller plyndringstokter til en rekke land i Vest- og Øst-Europa.

"Gaia" i seilas utenfor Veierland. Skipet er en replika av Gokstadskipet.

Vikingangrep på Europas kystområder

Vikingtiden strekker seg fra ca.790 - 1100 e.kr., og det første kjente vikingangrepet var mot klosteret Lindisfarne i år 793 i England. I de neste to århundrene er det beretninger fra alle Europas kyster om vikingangrep. Større og mindre flåter gjorde strandhogg, plyndret og stakk til sjøs før det var mulig å samle tropper til motangrep.

Helt frem til Østerled

Vikingene seilte langt oppover elvene i Tyskland og Frankrike, og de erobret store deler av Irland og England.Det er også beretninger om angrep på byer i Spania og Italia, og nordiske nybyggere etablerte seg langs de store russiske elvene. Så langt øst som det kaspiske hav rodde vikinger på tokt. Troen på egen fremgang var så stor at vikinger med base i Kiev forsøkte seg på Konstantinopel, hovedstaden i det Østromerske riket.

De fleste av beretningene om vikingenes framferd handler om plyndringstokter, men vikingene var mer enn som så. Mange av dem var handelsmenn, mens andre dro ut for å slå seg ned som bønder eller håndverkere. På øyene nord for Skottland, på Island og Grønland var det vikingbygder, mens Dublin (Irland) og York (England) var viktige handelsbyer.

Allikevel er det de tradisjonelle og blodige vikingtoktene de fleste nordmenn og folk utenlands assosierer med vikinger.

Unik byggekunst og dyktig sjømannskap

De skremmende historiene om barbariske villmenn fra nord som erobret nye områder med å slakte ned den motstand de møtte og stjal med seg verdifulle gjenstander fra sjokkerte samfunn over hele Europa og inn til den vestlige delen av Asia. Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte å erobre videre.

At så mange i dag rundt om på vår klode vet noe om hvilke grufulle angrep vikingene sto for i årene 790 – 1100 har jo å gjøre med det uslettelige inntrykket man sitter igjen med etter å ha blitt fortalt om vikingenes herjinger.

Mye av historien om vikingenes krigstokter har blitt en myte og klisjé med både rette og urette. Det er jo fakta at vikingene både angrep og plyndret over hele Europa, men ofte glemmer man vikingenes dyktige sjømannskap, byggekunst, håndverkstradisjoner og at de ikke bare var krigere, men også dyktige handelsmenn.

Et maleri viser de kristne prestene som forkynner til nordiske bosettere. Av Tom Lovell. Tom Lovell (1909 - 1997) var en amerikansk illustratør og maler. Han produserte illustrasjoner for National Geographic magazine og mange andre, og malt mange historiske begivenheter verden rundt. The image may not be downloaded or otherwise copied or used. Vestfoldguide has purchased a license for this image file.

Ut for å kristne verden

At vikinger på slutten av sin periode skulle ut i verden for å kristne fremmede kulturer, er for mange en helt ukjent del av vikinghistorien.

Det norske korstog var et korstog som varte fra 1107 til 1111, i kjølvannet av det Første korstog, ledet av den norske kong Sigurd I Jorsalfare.

Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget. Det norske korstog minnet mye om tidligere vikingtokt, men målet, sett med kristne øyne, var langt edlere denne gang

Sigurd Jorsalfare og hans menn reiste ut på sin berømte vikingferd i 1108 (de lærde strides, mange mener 1107 var året Sigurd Jorsalfare seilte ut fra Norge).

Flåten som seilte ut 1108, skal ifølge sagaene ha bestått av 60 skip. Tallet bekreftes av en samtidig fransk forfatter, Fulcher av Chartres. Den samlede mannskapsstyrken kan ha vært på ca. 5000 mann.

Vikingskipene

alle vil se

Kulturskattene

Se to sider fram

Mye av historien om vikingenes barbariske krigstokter har blitt en myte og klisjé, med både rette og urette.

Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget.

VESTFOLDGUIDE

Selv i dag eksisterer omdømmet av vikingene som barbariske voldsmenn som den sterkeste assosiasjonen mennesker verden over har om vikingene. Økt kunnskap og forståelse har gitt oss innblikk i at vikingenes liv ikke bare var så ensporet. Vikingene var dyktige handelsmenn, håndverkere, og den byggekunst de viste med skipene, og godt sjømannskap er vel det vi beundrer de mest for nå.

Hornede hjelmer

Bortsett fra to-tre tilfeller av rituelle hjelmer som hadde utstående horn, eller slanger, har ingen illustrasjoner eller utgravinger av vikinghjelmer antydet at de hadde horn. I virkeligheten ville slike hjelmer ha ført til at deres kampmetode, som var nærkamp, hadde blitt mer problematisk å gjennomføre.

Den generelle misoppfatningen om at vikinger hadde hornete hjelmer stammer antageligvis fra det gøtiske forbundet i Sverige, som ble grunnlagt i 1811 i den hensikt å promotere norrøn mytologi som en religion av høy kunstnerisk anseelse.

Myten har trolig blitt forsterket gjennom nasjonalismen, og gjennom at vikingtiden har blitt blandet sammen med den nordiske bronsealderen, som var 2000 år tidligere. Fra bronsealderen har det blitt funnet hornete hjelmer, både gjennom arkeologiske funn og helleristninger, hjelmer som antageligvis har blitt brukt i seremonier

VIKINGTIDEN

Vikingtiden i Norden er en betegnelse på tidsrommet fra 800 år etter kristus til cirka 1050 år etter kristus.

I denne perioden var vikinger fra Norge, Danmark og Sverige på en rekke plyndrings- og handelsferder i store deler av Europa.

Nettopp nordboenes skipsbyggingskunst var hele forutsetningen for at vikingene ble suksessfylte både som handelsmenn og som plyndrere.

Et særtrekk ved vikingskipene var at kjølen stakk svært grunt, slik at skipene ikke var avhengig av havner men kunne bli trukket opp på strendene.

En rekke vikinger slo seg også ned og etablerte mindre samfunn dit de reiste, som for eksempel på Orkøyene, Shetland, Hebridene, Man, Færøyene og Island.

I år 840 grunnla også vikinger Dublin, som ble hovedsete i et vikingrike som hadde sin glanstid fra 920-970 år etter kristus.

Slutten av vikingtiden karakteriseres ved innføringen av kristendommen, opprettelsen av byer og den første nasjonale mynt.

KAMP!

Krigslist på slagmarken

Vikingene gikk ikke av veien for å benytte seg av krigslist. Ofte delte de hæren i to før et møte. Den ene delen skjulte seg, mens den andre fremstod som en svekket motstander. Når kampen var i gang, angrep den skjulte delen motstanderen i flankene eller i ryggen.

BERSERKENE

Berserkene omtales som fryktelige fiender å møte. Det ble sagt at de ofte var så beruset av krigslyst at de bet i skjoldene sine, angrep steinblokker og trær, og til og med drepte hverandre, mens de ventet på at kampene skulle begynne.

VIKINGER I VESTFOLD

Kulturarven bringes videre. Lydhør forsamling av moderne vikinger ved Gokstadhaugen ved Sandefjord.

Vestfold var et sentralt område i vikingtiden. Her har dronninger, høvdinger og store handelsmenn bygget storgårder og etablert handelsplasser. Blant de mest kjente funnene fra vikingtiden er Osebergskipet fra Tønsberg, Gokstadskipet fra Sandefjord og Borrehaugene utenfor Horten.

Ingen andre steder ligger de fysiske minnene fra vikingtiden tettere enn i Vestfold. Det gjelder spesielt på strekningen fra Mølen i sør til Borre i nord. Over en avstand på rundt seks mil finner man store og imponer-ende gravhauger, minnene om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste funn fra vikingtiden ble gjort. Vestfold har til og med sine vikingskip, både i kopi og original.

Felles for alle disse vikingtidsminnene er at vi finner dem langs Vestfold-raet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake fra landet vårt for 10 000 år siden. Etter hvert som isen forsvant og landet steg bosatte menneskene seg nettopp på raet. Her var det god, selvdrenerende jord og følgelig lett å dyrke. Vestfold var også den gang et godt sted å bo. Langs raet ble det ferdsel. På ryggen av den forholdsvis flate morenen var det lett å ta seg fram.

Et fantastisk frodig landskap i nærhet til fjorden gjorde nok valget av Borre som hovedsete for vikingene til et naturlig og strategisk valg av boplass.

I Midgards rike

Borrehaugene - Borreparken - Midgard Vikingsenter - Gildehallen

Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn. Sommeren 2013 åpnet Gildehallen som nå har blitt en av Vestfolds største attraksjoner.

Midgard Vikingsenter og Borreparken

På Borre i Horten kommune ligger Midgard Vikingsenter, som kan tilby opplevelser og aktiviteter for både små og store. Inne på senteret kan man besøke utstillinger med originalgjenstander fra vikingtidens Vestfold, samt se aktuelle, internasjonale utstillinger. Senteret har kafé med panoramautsikt over Borrehaugene. I kafeen eller på terrassen utenfor kan du nyte nystekte vafler, og andre fristelser.

Midgard Vikingsenter.På Midgard vektlegger de en kombinasjon av opplevelse og solid forskning for å formidle kunnskap om vikingtiden. Man lærer bedre dersom man ikke bare kan lese, men også prøve ut det man lærer om. De søker derfor å bringe vikingtiden til live for besøkende.

Utstillingene i museet

Midgard Vikingsenter har som formål å skape og formidle kunnskap om vikingtiden. Her vil du oppleve en blanding av god kunnskap basert på forskning, blandet med opplevelser. Her kan man føle at man går tilbake i tid, ikke bare lese teori om vikingene. Her får man se og oppleve litt av tiden vikingene levde i, hvordan sverdene så ut, hvilke mat de spiste og hva de hadde på seg.

På Midgard får du oppleve ulike utstillinger med spennende temaer til ettertanke. Hvordan var det å leve for 1000 år siden? Hvordan påvirker vår eldre historie det nåværende norske samfunnet? Hvor mye har mennesket og samfunnet egentlig forandret seg gjennom århundrene?

28. april 2018 åpnet Midgard vikingsenters nye utstilling Hauger, haller, hav. Dette er Midgards største utstillingssatsning siden senteret åpent i 2000, og her kan du oppleve Vestfold og Borres vikinghistorie, og lære om menneskene som levde her gjennom en rekke multimediafilmer og animasjoner. I utstillingen presenteres også en rekke av de flotteste gjenstandsfunnene gjort på Borre, samt andre funn fra Vestfold.

Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.

Utstillingslokalet på Midgard Vikingsenter

Fordyp deg i vikinghistorien. Midgard Vikingsenter formidler historien og kulturen til vikingene.

Utenfor på gressletten leder en rekke med trekskulpturer deg fram til Midgards vikinglekeplass. Lek var viktig også i vikingtiden, og fungerte som en måte å trene opp viktige ferdigheter man trengte som voksen. Man måtte lære å beherske ulike våpen, ha god kondisjon, presisjon og balanse.

På vikinglekeplassen kan du prøve dine ferdigheter som viking gjennom ulike aktiviteter: Bueskyting, øksekasting, kubb, balanseduell, m.m.Moro og lærerikt for både barn og voksne! Beregn god tid når du skal besøke Borre – her er det mye å oppleve!

Adgang

Lekeplassen er åpen i helgene i skolens sommerferie, f.o.m. 20. juni t.o.m. 16. august.I kombinasjon med Borreparkens majestetiske gravhauger og sandstranda rett nedenfor, ligger alt til rette for mange gode opplevelser.

Høstferiemoro på Midgard Vikingsenter

Det er endelig høstferie – bli med på en av våre mest populære aktivitetsdager i og utenfor Gildehallen. Høstferiemoro er morsomt både for barn og voksne, hvor alle kan kose seg med aktiviteter og opplevelser i flotte, historiske omgivelser.

Dagen har fokus på lek, moro og idrett, og du finner alltid en kombinasjon av gamle favoritter som bueskyting, øksekasting og historiske leker, sammen med nye og spennende aktiviteter som varierer fra år til år.

Lær deg teknikken på å skyte med pil og bue fra vikingtiden. Foto: Erik Winther

Borre - parken og haugene

For en fantastisk natur og beliggenhet!

Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn.

Midgard ligger i tilknytning til Borreparken som har Nord-Europa største samling av storhauger fra yngre jernalder (vikingtid).

Parken inneholder syv storhauger, ca. 40 mindre hauger, tre steinrøyser og to stjerneformede hauger (treodder). Tidligere trodde man at det var en ætt, Ynglingaætten, som lå begravd i haugene, men nyere forskning, basert på DNA-analyser, viser at slike store gravfelt vanligvis inneholder folk fra ulike slekter. Det er uansett ingen tvil om at det er vikingtidens ypperste elite som er hauglagt på Borre.

Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.

Borreparken er et yndet turområde for lokalbefolkningen og egner seg ypperlig til pikniker og utflukter sommerstid. Kanskje frister det med en dukkert hvis det er varmt i været? Fra Midgard er det bare en kort tur gjennom parken som står mellom deg og den vakre Borrestranda med utsikt over Oslofjordens utløp!

Måneskinnsnatt

Velkommen

tilbake

På de to neste sidene kan du lese

om Gildehallen og vikingskipene

Bla videre

Kilder og referanser

Kilde: Wikipedia, Midgard Vikingsenter, og Vestfold Fylkeskommune

Referanser:

Historiens folk og riker. Oslo: Gyldendal. 1989. ISBN 8257407224.

Steinsland, Gro (1945-) (1994).

Menneske og makter i vikingenes verden. [Oslo]: Universitetsforlaget/Bokklubben kunnskap og kultur. ISBN 8252525350.

Bjorvand, Harald (2000). Våre arveord: etymologisk ordbok. Oslo: Instituttet for sammenlignende kulturforskning. s. 1051. ISBN 8270993190.

Gunnes, Erik (1976). Rikssamling og kristning 800-1177. Oslo: Cappelen. ISBN 8202034515.

Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1976. s. 23.

Hødnebø, Finn (1987). Who were the first vikings? (Proceedings of the Tenth Viking Congress, Larkollen, Norway 1985). Oslo: Universitetets oldsaksamling, UiO. s. 43ff. ISBN 8271810626.

Heide, E. (2005). Víking-'rower shifting'? Arkiv för nordisk filologi, 120, 41-54.

Heide, E. (2008). Viking, week, and Widsith. A reply to Harald Bjorvand. Arkiv för nordisk filologi, 123, 23-28.

Heide, E. (2006). Rus' eastern Viking'and the víking'rower shifting'etymology. Arkiv för nordisk filologi, 121, 75-77.

F.eks Snorre: Harald Hårfagres saga, kap. 36, 42; Olav Tryggvasons saga, kap 40, 52; Olav den helliges saga, kap. 64.

Shetelig, Haakon (1933). Vikingeminner i Vest-Europa. Oslo: Aschehoug.

Paasche, Fredrik (1938). Landet med de mørke skibene. Oslo: Aschehoug.

Sturluson, Snorre (1981). Snorres Kongesagaer. Den norske Bokklubben. s. 570. ISBN 82-525-0641-0.

Lind, John H. (2017): Populismens triumf - Vikingerne en nationalromantisk fiktion. Arkæologisk forum, nr 36

Yngvar Ustvedt «Verre enn sitt rykte - vikingene slik ofrene så dem» Omtale i Aftenposten 13.09.2004

«Jørgen Haavardsholm - disputas: Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon». www.hf.uio.no (norsk). 5. januar 2006. Besøkt 24. september 2017.

Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? Klassekampen, 18. februar 2013.

Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7

Ottars verden. Tromsø Tromsø museum. 1995.

https://www.ssb.no/navn oppslag 20. januar 2018

Schjærven, Lars (1982). Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 1. [Voss]: Voss bygdeboknemnd. ISBN 8271010875.

Schjærven, Lars (1984). Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 2. [Voss]: Voss bygdeboknemnd. ISBN 8299122104.

D'Haenens, A. 1967 Les Invasions Normandes en Belgique au IX Siecle. Louvain.

Historikeren P.A. Munch, sitert etter: Yngvar Ustvedt "Verre enn sitt rykte – vikingene slik ofrene så dem" s. 265

Cappelens Norgeshistorie bd.15, oversiktskapittel

P. H. Sawyer Medieval Scandinavia

Nrk.no Jernalderhistorie eller nasjonalsymbol? Arkivert 25. februar 2005 hos Wayback Machine.

Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000-1300 1.utg 1998, 2 utg 2005 ISBN 82-03-23282-5

Sverre Bagge Society and politics in Snorri Sturluson's Heimskringla 1991 ISBN 0-520-06887-4

Vennskap viktigere enn slektskap i norrøn tid Arkivert 8. juni 2013 hos Wayback Machine.

http://www.straightdope.com/mailbag/mhornedhelmet.htmlVikingenes

festsal

Gildehallen

Et steinkast fra Midgard kulturhistoriske senter ligger den storslåtte Gildehallen som er en rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler. Gildehallen ble åpnet for publikum 6. juli 2013.

Gildehallen er utformet slik man forestiller seg at den så ut, siden noen slik hall aldri er funnet. Men det er nylig funnet avtrykk av slike haller på Borre, og det blir mer og mer tydelig at Borre var et maktsentrum allerede fra før vikingtiden. Gildehaller er omtalt både i islandske og engelske sagaer.

Vikingslag på åpningsdagen av Gildehallen.

Avtrykk etter store hallbygninger

Midgard historisk senter (fra 2018 med navnet Midgard Vikingsenter) ble åpnet 27. mai 2000 av dronning Sonja. Senteret ligger i tilknytning til Borrehaugene i Horten kommune med Nord-Europas største samling av monumentale gravhauger fra merovinger- og vikingtid, og er en del av Vestfoldmuseene. Det har som oppgave å skape og formidle kunnskap om Vestfolds vikingtid. I 2007 ble det funnet avtrykk etter store hallbygninger i området, og i 2013 åpnet Gildehallen, en storslått rekonstruksjon av en vikingtids høvdinghall.

Gildehallen er en rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler. Det ble i 2007 funnet avtrykk av slike haller på Borre, og det blir mer og mer tydelig at Borre var et maktsentrum allerede fra før vikingtiden.

Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.

Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming.

Resultatet er et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.

Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utstyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.

Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.

Rett ved det monumentale gravfeltet på Borre har arkeologene funnet rester av høvdinghaller.

KULTURARV VESTFOLD

Et bygg å være stolt av

De utsøkte treskjæringene på de midtre bærestolpene, stavene, i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsakelig basert på funn fra Oseberg.

I 2015 startet arbeidet med å male portalen og søylene. Det mange ikke vet, er at vikingene var svært glad i sterke og livlige farger. Spesielt farger som rødt og blått som var prangende og kunne være vanskelige og dyre å fremstille var ettertraktet, og eliten kunne bruke slike farger for å markere sin status.

Fargeleggingen av søylene og portalen i Gildehallen er nøye planlagt utfra arkeologiske kilder. Les mer om maleprosjektet og vikingenes fargedilla på Kulturarvs hjemmesider.

Mange av bygningsdelene er bearbeidet for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har få en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.

Keramikk og vakre vikingglass til servering har kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på.

Arkitektur

Bygget er signert Lund & Slaatto Arkitekter AS i Oslo, i samarbeid med arkitekt Halgeir Kårstein MNAL. Lund & Slaatto er tidligere kjent for bygg som St. Hallvard kirke, Norges Bank i Oslo, kulturhuset Sølvberget i Stavanger og vernebygget over Hamar domkirkeruin. Arkitekturen har vunnet mye positiv oppmerksomhet, blant annet i tidsskriftet Byggekunst.

Midgardbygget består av flere sammensatte elementer. De runde formene symboliserer haugene og kulesteinene i fjæra. Det lange taket bærer skipets preg, og kaféens buede glassfasade mot parken fører tankene til bølgeslaget i fjæra.

Betongen har den røde rombeporfyren, hentet fra Skåne pukkverk ved Nykirke, som innslagsmateriale. Rombeporfyren er forøvrig valgt som Midgards signalstein.I forbindelse med tusenårsskiftet ble sentret sammen med Borreparken valgt til Vestfolds tusenårssted.

VIKINGSKIPENE

Norges mest ikoniske kulturarv

Skipet var det mest potente symbolet på makt og det viktigste transportmiddelet i vikingtiden. Skipet var også en av de sentrale forutsetningene for politisk makt og prestisje, som i mange tilfeller var basert på kontrollen over hav og sjøleder.

Vikingskipene alle vil se

Tekst: Maria Metaxenioy/Vestfoldguide | 10 minutters lesing

Vikingskipene er Norges kjæreste nasjonalskatter og sterkeste kulturminne. Ofte er det slik at de utenlandske turistene som besøker Norge er mer bevisst dette enn oss selv. Hvorfor det er slik er uvisst.

Filmen ovenfor (om du leser via desktop): YouTube-film av sjøsettingen av Saga Farmann. Fotograf: Marius Sagen

Saga Farmann - replika av Klåstadskipet. Fotograf for bildet ovenfor: Sissel Ausberg

Skynd deg i så fall med å se de vakre skipene på nært hold. Skipene er ikke bare vakre, de vitner også om vikingenes dyktige byggekunst og den imponerende kunnskapen med å skape skip som maktet å manøvrere vær og vind på alle verdens hav.

Det har tatt fire år å bygge en kopi av Klåstadskipet, som omtales som Norges fjerde vikingskip. På åpningsdagen av Tønsberg Vikingfestival i forrige uke ble skipet endelig sjøsatt. Stor festivitas på Tønsberg brygge gjorde dette til en minnerik kveld for de fremmøtte, og direktesendt tv-sending på NRK i beste sendetid.

Vikingskipene er vel kanskje Norges vikigste kulturskatt og nasjonalikon

Vi lar oss fascinere av vikingtidens skip. Vår store beundring skyldes en stolthet over hva våre forfedre maktet å få til av skipsbyggekunst, men også at skipene i tillegg til å være pene og dekorative, så var de bygget på en måte som gjorde de rustet til å manøvrere på en sjødyktig måte i røft hav, ja, på de grandiose og til tider frådende verdenshavene! Imponerende blir det også når man tenker over at dette var i en tid hvor geografikunnskapen om jordkloden ikke var så utstrakt som i vår tid. Er jordkloden flat, hva møter oss neste gang vi ankommer ukjent territorium og land?

Vikingskipfunnene i Vestfold

Å finne vikingskip er en sjeldenhet. At det er funnet fire vikingskip i Vestfold er virkelig stort og setter Norge på verdenskartet. Det at skipene ble funnet et stykke inne på land skyldes at landet i disse områdene har steget ca. 2 meter siden vikingtiden. Det er 168 år siden det første vikingskipfunnet i verden ble gjort på Gokstad i Sandefjord.

Vi skal ta for oss historien rundt funnene av disse skipene, nemlig Osebergskipet, Gokstadskipet, skipet i Skipshaugen på Borre og Klåstadskipet. De verdensberømte skipene fra Oseberghaugen og Gokstadhaugen ble gitt som gravgaver på 800- og 900-tallet. Selv om skipet fra Borre er mindre kjent har det ikke stått tilbake for de andre i sin prakt. De tre skipene forteller oss om kunst, håndverk, dødekult og politiske maktdemonstrasjoner på denne tiden.

Bildet ovenfor: Leiv Eirikson oppdager Amerika. Malt av Christian Krogh. Uten et godt og sjødyktig skip samt imponerende nautisk forståelse, ville en slik ferd over Atlanterhavet blitt vanskelig å gjennomføre. Leiv Eiriksson (ca. 975–ca. 1020), sønn av Eirik Raude. Ifølge tradisjonen er Leiv Eiriksson Nord-Amerikas oppdager. Han seilte ut fra Grønland en sommerdag litt etter år 1000 og fant fram til kysten av Amerika, som han kalte Vinland.

Vi har de siste 10 årene fulgt arbeidet med byggingene av Saga Oseberg (replika av Osebergskipet, og Saga Farmann (replika av Klåstadskipet). I denne forbindelse har lagde vi to artikler om de mest kjente vikingskipene, og om byggingen av Saga Oseberg, og Saga Farmann. Artiklene har tidligere vært publisert, men i begrenset omfang og utgivelsesområde.

Nå kan du lese litt om vikingskipenes historie, og om det enestående arbeidet bak byggingene av replikaene Saga Oseberg, og Saga Farmann.

Vær så god, ha en riktig god lesestund:

La oss fortelle deg om

Vikingskipene

Norges fremste kulturarv

Nedenfor ser du skipene som er funnet

Artikkel om Saga Oseberg

Tekst: Maria Metaxenioy

Se for deg å stå om bord i et skip som er over 1200 år gammelt. Et skip laget for hånd, med enkle redskaper som øks og håndbor. I Tønsberg er dette faktisk mulig. Saga Oseberg er ikke mer enn fire år gammelt, men det er en eksakt kopi av det over 1000 år gamle Osebergskipet, som er funnet i Vestfold. Et ekte vikingskip, så spesielt at det får publisitet fra kjente tv-produksjoner verden over.

Det unike seilet som blir omtalt som «Verdens vakreste råseil». Fremgangsmåten for å lage seilet er en prosess i seg selv. Ullen til garnet blir laget fra spælsau – også kjent som viking-sau. Disse går fritt på enkelte av øyene i skjærgården, blant annet Færder. Foto: Ole Harald Flåthen

Et skip blir til

Det er surt og litt kaldt ute. Det er januar med duskregn, ikke akkurat det ideelle været for seiling. Når det ikke er sesong står Saga Oseberg på brygga utenfor kulturhuset i Tønsberg. Her foregår rekonstruksjonen av vikingskipene året rundt. Hittil har det blitt laget tre eksakte kopier av vikingskip funnet i Vestfold. Alt for hånd, slik de gjorde det for flere 1000 år siden.

– Vi ønsker ikke bare å lage en kopi av skipene slik andre gjør. Vi gjør det på eksakt samme måte som vikingene gjorde. Ingen modernisering eller forbedring. Dette er viktig, for å forstå historien bedre, for å vite hvordan skipene faktisk fungerte, og selvsagt fordi det er veldig interessant, forteller Ole Harald Flåten.

Ole Harald Flåten er hoved høvedsmann – ansvarlig skipper på båtlaget. Han var med på byggingen av Saga Oseberg, og er nå med på byggingen av Klåstadskipet. Det er kun tre skip i verden som er bygget slik at det er mulig å forske på, forteller han. Disse er Roar Ege i Roskilde, en båt fra 600-tallet som ligger i Sverige og Saga Oseberg i Tønsberg.

Saga Oseberg i Vestfoldskjærgården. Foto: Ole Harald Flåthen

Ole Harald Flåthen. Foto: Erik Winther

Grundige undersøkelser

Starten på vikingeventyret

På 80-tallet ble det for første gang laget en kopi av Osebergskipet som nå står på Bygdøy. Det ble sagt at dette var et vikingskip som ikke fungerte til havs, og ryktet kom av en feil som ble laget i front under kopieringen. Dermed tok skipet inn vann når det ble testet til havs, noe som førte til at det sank på 30 sekunder. Skipet fikk derfor rykte for å være et praktskip, ikke et skip som var blitt brukt til havs under vikingtiden. Dette ryktet mente Osebergskipets venner var feil, og slik startet ønske om å bygge et virkelig vikingskip. Da det ble snakk om flytting av Osebergskipet, ble det foretatt en 3d-scanning som viste tydelig hvor feilen var blitt gjort.

– Det hadde jo ligget under jorda i 1100 år, og da man skulle sette skipet sammen ble det forståelig gjort noen feil.Dermed ble to nye modeller laget og testet ut i tank i Trondheim.

Skipene ble testet med fart opp i 18 knop, og resultatene kunne ikke vært bedre. Den første kopien (lik den på Bygdøy) sank i tanken, mens den eksakte kopien av original-skipet beveget seg fint i vannet. Dette ble starten på vikingeventyret om Saga Oseberg.

Etter mye planlegging og forskning ned til hver minste detalj, startet arbeidet i 2010. Hver centimeter av skipet skulle være eksakt likt originalen. Over 100 frivillige og utallige økseslag senere, ble vikingskipet sjøsatt for første gang i 2012. To år, tolv millioner kroner og flere dugnader skulle til for å få klargjort Saga Oseberg.

– Eik og furu er hovedmaterialet. Det er hentet fra Danmark. Knær og spant er funnet i Norge, og kjølen kommer fra Tønsberg, forteller Flåten.

Osebergskipet veier hele 8.5 tonn, er 21 meter langt og fem meter bredt. Et enormt skip å håndtere, men det seiler helt fantastisk, forteller høvedsmann Flåten. Selv har han vært med på flere utflukter, og lengre turer hvor de har seilet til Oslo. Han sier det er like moro hver gang de er ute med Saga Oseberg.

– Når vi seiler på lange turer er det perfektet antallet 15-20 mann. Da beveger skipet seg fantastisk på vannet, og vi har god plass når vi sover om bord. Det er en flott opplevelse å være med på slike seilaser. Uansett hvor vi er, møter vi på andre båter som stopper opp, vinker til oss og ønsker å ta bilde. Det er stas, forteller Flåten.

Før et vikingskip skal bygges kreves det grundig planlegging. Osebergskipets venner har et tett samarbeid med vikingskipsmuseet i Roskilde og Oslo. Av disse har Osebergskipets venner fått tilgang til all data og tegninger av original-skipene. Ut i fra denne informasjonen lages pappmodeller, og slik er starten på et utrolig omfattende og flott prosjekt. Så særegent og unikt er disse rekonstruksjonene, at det har kommet folk fra både Australia og Amerika for å delta på byggeprosessen. Til og med store film og tv-produksjoner som Travel Chanel (vil bli vist på tv mars i år) kinesisk, japansk, fransk, og engelsk tv har vært i Tønsberg for å filme prosjektene.

Sterke Tønsbergsymboler, Slottsfjellstårnet, og Saga Oseberg seilende inn fra søndre led. Fotograf bildet ovenfor: Ole Harald Flåthen

Kvinneskipet

Utskjæringene som finnes på Saga Oseberg er ledet av Jay Haavik. Han er en norsk-amerikaner som er spesialist på treskjæring. Ingen andre vikingskip er funnet med like mange utskjæringer og flotte detaljer som Osebergskipet. Er det en feil i utskjæringene på originalen blir dette også kopiert. Et veldig unikt og forseggjort arbeid, hvor ingenting blir endret på.

Utskjæringene på skipet er mange. Fremst i båten er det utskjæringer av flere mennesker, og nederst viser et bilde av noe som kan tyde på å være eieren. Osebergskipet er kjent som et grav-skip, da det ble funnet to kvinner begravd sammen med skipet. Etter tester tatt av skjelettet til kvinnene, ble det funnet ut at det ene skjelettet stammet fra en 82 år gammel kvinne. Teorien bak funnene er at skipet ble brukt av Frøya-volven, for blot (offerhandlinger) og grøde (fruktbarhet).

– Dette er jo veldig spesielt å finne skjellett fra en 82 år gammel kvinne, da levealderen på denne tiden var 29-32 år. Vi tror den eldste kvinnen var sjefen for skipet. Hun var 150 centimeter høy, og en krokrygget dame på grunn av brudd i ryggen. I tillegg hadde hun mannlige trekk, som dyp stemme og skjeggvekst, på grunn av en sykdom.

Slottsfjellsmuseet i Tønsberg

Midt i Tønsberg, i vakre omgivelser ved foten av Slottsfjellet, ligger Slottsfjellsmuseet.

Vikingtradisjoner

Den nederste utskjæringen på Saga Oseberg viser tydelige bryster og en trekant mellom bena, noe som tyder på et bilde av en kvinne. I tillegg har kvinnen et langt skjegg som hun holder i handa. Dette bygger opp under teorien om at utskjæringen er av denne gamle kvinnen, som ble funnet død og begravet med skipet, og at det var hun som var sjefen om bord.

– Ut i fra historie og funn tror man at skipet er blitt brukt som et privat skip, en slags limousin som hun dro rundt med og samlet kollekter, forteller Høvedsmannen.

Det er fascinerende at det i dag fortsatt bygges virkelige vikingskip, enda mer måten det gjøres på. Verktøyene blir laget av profesjonelle smeder, som lager rekonstruksjoner fra vikingtiden. Økser, skraper, mønstermeisel, hakker og bor, alt blir laget for hånd. Til og med det unike seilet som blir omtalt som ”Verdens vakreste råseil”. Fremgangsmåten for å lage seilet er en prosess i seg selv. Ullen til garnet blir laget fra spælsau – også kjent som viking-sau. Disse går fritt i skjærgården og opp til Slottsfjellet. Sauen feller hår som setter seg igjen på kratt, som senere blir plukket. Deretter starter prosessen med å spinne til garn og sy om til seil.

Utenfor kulturhuset i Tønsberg foregikk rekonstruksjonen av vikingskipene året rundt i perioden 2010 - 2012. Hittil har det blitt laget to eksakte kopier av vikingskip funnet i Vestfold. Alt for hånd, slik de gjorde det for flere 1000 år siden. Gregorius Grim Knockelkatt og Ole Magnus Svanevik var med på å bygge en tro kopi av Osebergskipet, her fra desember 2010.

Levende vikingskipsverft i Tønsberg. Arbeidet med bygging av vikingskipene skjer midt i Tønsberg sentrum gjør at stedet Lindahlplan utenfor Oseberg kulturhus har blitt en attraksjon i seg selv, og veldig inkluderende ved at publikum kan følge byggingen dag for dag. Neste prosjekt er bygging av den nye kopien av Gokstadskipet, det største vikingskipet funnet i Norge.

– I vikingtiden var faktisk seilet det mest dyrbare på skipet, og i gulatingsloven står det skrevet: ”når seilet ikke brukes, bæres det inn i kirken for å bevares”. Derfor bevarer vi seilet i toppen av domkirken når det ikke er i bruk, vi kan jo ikke bryte loven, sier Høvedsmannen.

Nå som Saga Oseberg og Saga Farmann er ferdig bygd, har de moderne vikingene tatt fatt på planene med bygging av Gokstadskipet, som skal bli den tredje rekonstruksjonen av vikingskip laget i Vestfold. Under disse prosjektene er det hele tiden to til tre faste ansatte som jobber daglig, og bidrar med den faglige kompetansen underveis. I tillegg møtes det frivillige to kvelder i uken for å arbeide på skipet. Det første øksehogget til Klåstadskipet ble tatt av arkeologen Arne Emil Christensen, som selv var med på utgravningen av dette vikingskipet.

Utenfor Osberg kulturhus ligger Saga Osberg når hun ikke er ute i skjærgården, eller på på undervisningsseilas eller seilas til festivaler

Når de ikke bygger båt er det mye annet spennende som skjer for Osebergskipets venner. Båtlaget blir booket til flere arrangementer, og roturene er populære både blant konferansegrupper og skoleklasser. En tur på rundt to timer blir en blanding av roing og historieformidling, og selvsagt er alle på båtlaget kledd som ekte vikinger.

Høsten er årets store høydepunkt, da arrangeres det vikingfestival i Tønsberg by, og alle oppfordres til å bidra med litt vikinginspirasjon. Og under årets vikingfestival ble Saga Farmann sjøsatt. Det ble som vanlig også holdt faglige konferanser, markeder, vikingleker, besøk av vikingskip fra flere land, og andre aktiviteter rundt om i byen.

Ønsker

flere

frivillige

Utenfor Risør. Foto: Ole Harald Flåthen

Meld din interesse

Opplevelser for livet

Med det nye prosjekt Klåstadskipet på gang er det et stort ønske om flere medlemmer. Ole Harald Flåten forteller at alle som ønsker å ta i et tak ønskes hjertelig velkommen. Uansett om interessen er byggingen, tekstiler eller et ønske om å være med på roturer, så vil alle bidrag settes stor pris på. Selv samles de frivillige hver tirsdag og lørdagskveld.

– Som medlem hos Osebergskipets venner eller båtlaget vil du få opplevelser for livet. Du vil bli del av et felleskap, oppleve mange utrolige utflukter og være med på diverse arrangementer. I tillegg får du seilopplæring og annet moro, oppmuntrer Høvedsmann Flåten. Rekonstruksjonen av skipene bidrar til en stolthet og tilknytning blant folk i Vestfold. Om man er medlem, har vært med på byggingen eller rett og slett bare har gått forbi for å se på. Derfor er det også trygt å la skipene med alt av materiale være ute, året rundt.

Ønsker å bygge alle skipene fra Vestfold

Drømmeprosjekt

– Målet til båtlaget er å få bygget alle skipene som kommer fra Vestfold, og med tømmer datert fra fylket. Et drømmeprosjekt er et langskip som ligger i Roskilde. Dette er et helt annet skip enn de vikingskipene vi har laget til nå, et krigsskip på 36 meter. Det hadde vært utrolig gøy å få jobbe med et slikt skip, men for å få til disse prosjektene trenger vi altså flere frivillige, avslutter vikingen, hoved høvedsmann, Ole Harald Flåten.

Mer om skipene

nedenfor

Funnet i Sandefjord, Vestfold

Gokstadskipet

Norges lengste vikingskip

Lær mer

Funnet i Tønsberg, Vestfold

Osebergskipet

Det mest detaljrike og dekorative skipet

Finn ut mer

Klåstadskipet skiller seg fra de andre skipene ved at det er

sunket ned og gjenfunnet på tidligere havbunn, mens de tre

andre skipene fra Oseberg, Gokstad og Skipshaugen er gravgods.

Klåstadskipet

"Nye" Klåstadskipet sjøsatt sept 2018

Les vår artikkel

Gjemte skatter i Borre

Skipshaugen

og

Borrehaugene

Vikingskip oppsmuldret av dårlig jord

Klikk meg

La oss vise deg replikaene

De nye

skipene

Gaia, Saga Farmann, Saga Oseberg

Klikk meg

Bli med på tidenes eventyrseilas

Til Miklagard og Europa rundt

Det nylig sjøsatte vikingskipet Saga Farmann, skal i 2020 seile i våre forfedres seilruter på tokt i Europa. Vil du være med på eventyret?

Oseberg Vikingarv har bygget ferdig det 60 fot lange Klåstadskipet i Tønsberg. Fartøyet som er fra omkring år 995, er kanskje det mest representative av alle skip for norsk vikingtid. Klåstadskipet er et handelsskip og det er første gang man bygger kopi av dette fartøyet. Skipet ble offisielt sjøsatt den 6. september 2018. Klåstadskipet er på manges lepper, for skipet skal ut ut på tokt, sies det. På langtur! I 2020 drar hun mot Finnmark, mot Hvitesjøen, til Onega, forbi Novgorod, Kazan, Volgorad, Rosov-on-Don til Svartehavet. Til det sagnomsuste Miklagard (Istanbul).

Reisen blir ikke et krigstokt men mer en pilegrimsreise, verdens lengste pilegrimsreise! Dette blir en reise i historie og kultur hvor møte med mennesker og attraksjoner i de ulike havnene kommer til å gi den reisende kunnskap og forståelse for stedets egenart. Hver dag skal det seiles én etappe. Vi vil tro at inntrykkene fra seilaset på elver, fjorder, hav, og kystlinjer, vil komme til å gi deg uforglemmelige naturopplevelser. Å reise sammen med andre byr også sikkert på brorskap og samhold.

Havnene

Kartet nedenfor er foreløpig en skisse og viser bare et utvalg av flere havner som er sannsynlig at blir besøkt. Fullstendig reiseplan og etapper vil bli lansert på et senere tidspunkt.

Reiserutens første seilingsdistanse går langs hele norskekysten. Etter at Finnmark er passert fortsetter seilasen gjennom Russland og Ukrania, og fortsetter over Svartehavet til Istanbul. Fra Istanbul går ferden mellom greske og tyrkiske øyer og kursen rettes så til det østligste av Middelhavet med eksotiske anløpshavner i Libanon og Israel. Så skal det seiles vestover og i Egypt venter den store kulturhstoriske byen Alexandria. Og etter at Saga Farmann har reist ut av Egypts farvann, så er det mange historiske havner i Vest Europa som står for tur før vikingskipet Saga Farmann vender hjem til Tønsberg og Norge. Nederst kan du se bilder fra flere av havnene som planlegges å å besøkes.

Unik seilingsrute Europa rundt

Ingen norske vikingskip har seilt nettopp denne distansen - det skyldes at moderne kanal- og slusebygging har muliggjort den lange forbindelsen mellom Kvitesjøen og Svartehavet. Etter Miklagard legges toktet videre mot Østre Middelhavet, mot Alxandria, Venezia, Spania, Irland, Island, Grønland (det er ikke endelig bestemt om siste del av turen går direkte fra Skottland og hjem til Norge, eller om seilasen vil etter besøk i Skottkland gå til Grønland og Island og før hjemreise til Norge til vil være Island og før) og hjem.

«Kong Sigurd Jorsalfare og mennene hans rir inn i Miklagard»

Tegning av Gerhard Munthe til Heimskringla.

En reise i tid og rom

Mange er interessert i å bli med en etappe, en ukes tid eller så. Toktet vil gå over tre til fem måneder, tilsammen fem sommersesonger. Det blir et tokt på høyde med Sigurd Jorsalfar, men ikke noe krigerferd, snarere "et folk til folk prosjekt", en reise i fortid og nåtid. En reise i tid og rom. Skipet er døpt Saga Farmann etter Bjørn Farmann som var småkonge i Tønsberg. I sagaen om Harald Hårfagre forteller Snorre Sturlason at Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og godt likt mann.

Fakta / Påmeldingsinfo / Kontaktopplysninger

Det seiles etappevis - fire, fem somre. 3-5 måneder hvert år. Først nordover til Finnmark, deretter inn Kvitsjøen, ned Volga til Svartehavet, Middelhavet og hjemover.

Antatt avreise: År 2020.

Det er mulig å være med noen dager, 1 uke, kanskje noe mer.

Det seiles om dagen, men finner gjerne en havn om kvelden.

Det blir overnatting på hoteller, pensjonater, etc. Overnatting er inkludert i prisen man har betalt for å være med.

Det er et fast mannskap ombord på Saga Farmann. Du er med som medseiler. Seilerfaring er ikke påkrevd.

Registreringsavgift: Kr. 500 / 1000. Alle som betaler registreringsavgift blir invitert med på turen.

Du må selv dekke kostnadene til reise fra hjem til og fra Saga Farmann.

Hva det vil koste å seile med Saga Farmann i 1 uke er foreløpig ikke fastsatt.

Kontaktopplysninger for informasjon eller påmelding: Om du er i Tønsberg kan du henvende deg i vikingkiosken på Lindahlplan, eller kontakte Eivind Luthen på 478 39 182 - e-post: pilegrim@pilegrim.no, eller Knut Børge Knutsen på 922 99 700, og e-post er kbk@seeu.no Se også www.facebook.com/sagafarmann

Et sterkt bevis på

vikingenes nærvær i

Miklagard kan leses i en

runeinnskrift risset inn på

balustraden nær dronningens

galleri i Hagia Sofia

Veit du ein ven

som vel du trur,

og du hjå han fagnad vil få:

gjev han heile din hug

og gåva ei spar,

far og finn han ofte.

HÅVAMÅL

HAGIA SOFIA

Kirke, moské, og museum.

Hagia Sofia (gresk: Ἅγια Σοφία, «Hellige Visdom»; tyrkisk: Ayasofya) er et museum i Istanbul, Tyrkia.

Det ble bygget som kirke i årene 532–537 av Justinianus I og anses for å være det største og mest imponerende bysantinske monumentet i Istanbul. Av bysanterne selv ble den betegnet som acheiropoiet (gresk: «ikke av menneskehånd»). Byggverket er imidlertid ikke typisk for bysantinsk arkitektur fordi dimensjonene er ubysantinske og vestlige. Det ble et eksperiment aldri siden gjentatt i bysantinsk arkitektur.

Morgenstemning. Hver morgen strømmer mennesker ned til fergekaiene i Istanbul for å komme seg på jobb, enten det er på europeisk eller asiatisk side av Bosporus-stredet.

Kirken fikk likevel stor innflytelse, både arkitektonisk og liturgisk, på senere ortodokse og romersk-katolske kirker, men særlig på muslimske moskeer. Flere av de største osmanske moskeene i Istanbul er bygget med Hagia Sofia som forbilde, blant dem Şehzade-moskeen, Süleymaniye-moskeen og Rüstem Pasha-moskeen.

Kirken ble tegnet av arkitektene Anthemios av Tralles og Isidor av Milet, og arbeidet begynte i 532 i kjølvannet av Nikaopprøret. Kirken gjør et mektig inntrykk, og den store kuppelen ser ut til å sveve på grunn av vindusbåndet som omkranser hele kuppelen.

Mariamosaikken i apsiden skal være en av de første som ble laget etter ikonoklasmen, og vi kan ennå se de svake konturene etter korset som var i apsiden under ikonoklasmen. To av mosaikkene har temaer som blir gjentatt senere, det store Deesis bildet fra andre halvdel av det 13. århundre og mosaikken over døren med giverportrettet av Leo VI fra sent i det 9. århundre.

Det er også runer i Hagia Sofia, spor etter vikinger (væringer) som besøkte denne helligdommen i Miklagard, kanskje mens de gjorde tjeneste i keiserens garde.

Da tyrkerne okkuperte Konstantinopel i 1453, ble mosaikkene i Hagia Sofia tildekket og Hagia Sofia ble ominnredet til moské. Men tyrkerne utførte også betydelige reparasjoner på Hagia Sofia, som på denne tiden trengte store reparasjoner, blant annet planlagt av arkitekt Mimar Sinan. Monumentet ble i 1934 sekularisert og gjort om til museum.

Historien forteller at den bysantinske keiseren Justinian mistet en bit hellig brød under en messe. En bie plukket opp biten og fløy avgårde. Justinian sendte bud til alle landets birøktere om at de måtte lete i kubene etter brødbiten. Etter noen dager dukket en birøkter opp med en merkelig kube. Justinian bestemte at en praktkirke skulle bygges med denne kubens form som grunnplan.

Kirken ble bygget av keiser Justinian tidlig i det sjette århundret. Designet av Anthemius av Tralles og Isodore av Milet. Kirken har en fantastisk arkitektur.

Hagia Sophia reiste seg etter hvert i all sin prakt, og dekker i dag 7.750 kvadratmeter. Domen er 55,6 meter høy, 32 meter i diameter og holdes oppe av 107 søyler. Kirken er også kjent for sine mosaikkarbeider, inkludert fantastiske portretter av keisere og keiserinner og et gripende bilde av "Madonna med barnet".

Hagia Sophia ble brukt av de kristne i mer enn 900 år, men etter tyrkernes erobring i 1453 ble kirken gjort om til moskè. I årene etter erobringen ble så de fire minaretene reist. I 1934 ble Hagia Sophia gjort om til museum.

Åpningstider Hagia Sophia:

Hver dag fra kkl. 09:00 - 17:00.

Museet holder stengt mandager.

Første dagen i religiøse hellidager, stenger museumet kl. 13:00.

MIKLAGARD

Miklagarðr (norsk: Miklagard; islandsk: Mikligarður; tysk: Michelgart) var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia). Andre navn på byen er Kostantiniyye og Stambul.

«Mikla» er en bøyingsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså «den store byen».

Mange menn fra Norden gikk i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere norske kongen Harald Hardråde. Disse ble kalt væringer og utgjorde en garde av elitesoldater.

Det finnes flere spor etter væringer i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia.

Kong Sigurd Jorsalfare var også i Miklagard under sin pilegrimsferd og korstog til Jerusalem 1108-1111

ISTANBUL

Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantinyé) er med sine ca. 15 millioner innbyggere (medregnet forstedene) den største byen i Tyrkia. Byen ble grunnlagt av keiser Konstantin som Roma Nova (Nye Roma) 25 km fra der den gamle greske handelskolonien Byzantion( Bysants) hadde ligget, og den ble hovedstad i Imperium Romana i 330, etter delingen av Romerriket ble den hovedstad i Det østromerske riket.

Etter Konstantins død kom navnet Konstantinopel i bruk, men byens offisielle navn forble Roma Nova, og som sideform til 1930. Den ble hovedstad i Det osmanske riket etter erobringen av byen i 1453. I 1923 ble Ankara gjort til hovedstad i den nye tyrkiske republikken, og i 1930 fikk Istanbul sitt nåværende navn. Byen går fortsatt under navnet Konstantinopel i Hellas og i land som er medlemmer av den østlige ortodokse kirke.

Kilde: Wikipedia

«Den, der én gang har drukket

af Bosporus, vil altid tørste

efter mere.

Istanbuls fascination slipper ikke sit tag i den rejsende».

H.C. ANDERSEN

BORG I

LOFOTEN

IONA

Iona er en liten øy på Skottlands vestkyst

01

Iona-klosteret er et av de eldste og viktigste religiøse senter i vestlige Europa.

02

Mange tidlige skotske konger og høvdinger, foruten også konger fra Irland, Norge ogFrankrikeer gravlagt i klosterets kirkegård.

ALEXANDRIA I EGYPT

Bibliotek og

verdenshistorie

BARCELONA

Gaudis

Park Güell

BARCELONA

ISTANBUL

Mont-Saint-Michel

Fascinerende

tidevannsøy

01

Den italienske arkitektenGuglielmo da Volpianobygde kirken på toppen tidlig på 1000-tallet. Den ble anlagt på toppen av klippen, og flere grotter inne i fjellet er forsterket for å støtte byggverket.

02

Øya er avbildet på Bayeux-teppet, som skildrer normannernes erobring av England i 1066: en scene på teppet viser at Harald Godwinson redder to riddere fra kvikksanden under en trefning.

PALERMO

01

Palermo den 5. største byen i Italia etter Roma, Milano, Napoli og Torino.

02

Sigurd Jorsalfare besøkte kong Roger her på forsommeren i 1110

BYBLOS I LIBANON

En av verdens

eldste byer

01

Den er en av de byer som anser seg verdens eldste kontinuerlig befolkede by, og allerede på fønikernes tid ble den ansett som urgammel. Forskere mener at stedet hadde bosetning allerede 8000 år f.Kr

02

Byblos er kjent for sine fiskerestauranter og utendørskafeer samt eksklusiv turisme. Marlon Brando og Frank Sinatra ferierte her flere ganger.

AKKO I ISRAEL

Jorsalfarer har

heltestatus i

denne byen

01

Gamlebyen i Akko har blitt utnevnt av UNESCO som en verdens kulturarv og inneholder blant andre spesielle turistplasser en tunnel som leder til 1300-tallets tempelfort. Akko er også et sentrum for bahai-religionen.

02

En gate i gamlebyen er oppkalt etter kong Sigurd Jorsalfar til minne om kong Sigurds innsats for å redde byen fra Egyptisk invasjon i 1110.

TRABZON PROVINSEN

Historiske

kulturskatter

LES OM SUMELA KLOSTERET

01

Landsbyen Uzungöl ligger ved innsjøen med samme navn, og er en av Trabzon-provinsens mest populære turistattraksjoner.

02

Fra havnen i Trabzon tar det bare halvannen time med bil til pittoreske Uzungöl.

Nizjnij Novgorod

Elveknutepunktet

i Russland

01

I sovjettiden ble byen brukt til militær forskning og utvikling og var av den grunn forbudt område for utlendinger. Fredsprisvinner Andrej Sakharov ble forvist til eksil der fordi myndighetene ønsket å begrense hans kontakt med omverdenen.

02

Selv om byen ligger på elvebredden, er klimaet typisk innlandsklima, med lange, kalde og snørike vintre, og stabilt, varmt sommervær. Mange stiftet nok et kjennskap til byen under Fotball-VM i 2018 ble det vist mange kamper fra den flotte stadionen som ligger elvelangs her.

Kilder og referanser

Wikipedia, Stiftelsen Nytt Osebergskip, Pilegrimskontoret, Facebook.com/sagafarmann, Eivind Luthen, pilegrim.no, Den Tyrkiske Ambassaden i Oslo

Følg med på fremdriften til Saga Farmanns store pilegrimsseilas:

SAGA FARMANN

PILEGRIMSKONTORET

STIFTELSEN NYTT OSEBERGSKIP

Mystiske Mølen

Magiske

MØLEN

SCROLL NED

Vil du oppleve en av Norges mest historiske og fascinerende naturområder, så skal du reise til det mektige naturområdet Mølen, så langt syd du kan komme i Vestfold fylke.

Alle foto: © Eirik Dahl - Visit Scandinavia/Vestfoldguide

Mølen er en bit av en diger grusavsetning som går rundt hele Skandinavia. Den ble dannet i kanten av innlandsisen i perioden 12.650 til 12.350 år før nåtid. I Sørøst-Norge kalles avsetningen for "Raet".

En av attraksjonene på Mølen er det enestående gravfeltet. Alle røysene, små og store, ligger der hemmelighetsfulle og mystiske, fordi det gjenstår mange gåter å løse for at vi skal kunne se det fulle bildet av hvorfor de ble bygget og hva de inneholder.

Den største av gravrøysene på Mølen

Et av verdens største naturmonumenter

fra siste istid

Mølen er navnet på en del av den fantastiske kyststrekningen mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her finnes spektakulære gravrøyser, spennende svaberglandskap, landets største rullesteinstrand og et fantastisk turområde med blant annet kyststien som slynger seg gjennom hele området. Grusryggen som dekker yttersiden av Mølen, er en del av det mektige Vestfoldraet. Det store raet gjennom Vestfold, kommer over fjorden fra Østfold, tar land ved Horten, brøyter seg mektig mot sør, streker opp i landskapet den form isbreene en gang hadde, måker seg vei gjennom Brunlanes og dukker i hav ved Mølen for deretter først å dukke opp igjen på øya Jomfruland utenfor Kragerø.

Er det din oppfatning at fortiden virkelig eksisterer?

GEORGE ORWELL

Norges mest spektakulære gravfelt

Omkring 1500 år f.Kr. oppsto skikken med å gravlegge enkeltindivider i store gravrøyser. Røysene ble plassert på toppene i landskapet, nær himmelen og med utsikt over havet eller vannveiene.Rullesteinsraet på Mølen ved Nevlunghavn var det perfekte sted for våre forfedre å bygge gravminner: God utsikt for de døde og rikelig med byggematerialer.

Gravrøysene ligger på flatene av enkelte strandvoller som ble dannet i perioder med ekstrem pålandsvind under landhevingen etter siste istid. På grunn av landhevingen kan de lavestliggende gravrøysene ikke være eldre enn et par tusen år. Men de eldste lengst oppe kan like gjerne stamme fra bronsealderen, 1800-500 f.Kr. Man vet lite om røysene, det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at man i hedensk tid plasserte gravene akkurat her – stedet der raet forsvinner ned i Skagerrak er på en måte et naturlig sted for den siste jordiske reisen.

"Tiden er oss"

AUGUSTIN (354 - 430)

Det enorme gravfeltet inneholder 230 menneskeskapte steinrøyser. Den største har en diameter på 35 meter. De minste er to til tre meter i diameter og ligger som perlerader langs kystlinjen. De fleste er runde, noen er rektangulære og én er skipsformet.

Bare én av gravminnene på Mølen er datert på grunnlag av gravinnholdet, nemlig en 20 meter lang båtformet steinlegging øst for den største av gravrøysene, i ettertid blitt kalt "Mølenskipet". Professor i nordisk arkeologi, Sverre Marstrander (Universitetet i Oslo) , fant på begynnelsen av 70-tallet rundt 70 skipsnagler og store mengder jernflis etter oppløste nagler i den ovale, skipsformede steinrøysen "Mølenskipet" . Her fant han også trekull, som han daterte ved hjelp av såkalte C14-prøver. På grunnlag av denne analysen konkluderte han med at røysen stammet fra eldre jernalder.

Denne dateringen ble umiddelbart imøtegått av arkeologen Trond Løken, som blant annet pekte på at skipsformen først og fremst kjennetegner yngre jernalder og at jernklinking av båter ikke ble vanlig før på 400-tallet etter Kristus.

Mølen - et hav av stein. Mølen, landtungen vest for Nevlunghavn er et imponerende sku der den ligger som et hundrevis av kvadratmeter stort steingulv. Isbreen fra siste istid skjøv kolossale mengder grus og stein foran seg og la det igjen som en morenerygg gjennom hele Vestfold.

"For historien og landskapet, eller rettere sagt landskapet og

historien, hører uløselig sammen"

ERLING JOHANSEN

Ynglingeætten sin familiegravplass?

Kanskje var Mølen gravplassen til en gren av den mektige Ynglingeætten?

"Langs Norskekysten fra Båhuslen til Bodø, på tanger og nes, koller og holmer, øyer og odder ligger sammenkastede, byggede, runde steinrøyser, ofte mange i flokk. De fortsetter innover langs innsjøer og vassdrag i Götaland og over til kystene og skjærgården i Finnland og Estland. De danner en kjede på tusener, vi vet ikke hvor mange tusen bare i det nuværende Norge."

Slik starter arkeologen A.W. Brøgger sin artikkel i heftet Mølen i Brunlanes, utgitt av Norsk arkeologisk selskap i 1938.

"Hvad er de?" spør han og konstaterer at det dreier seg om gravminner fra bronsealderfolket i Norge, Sverige, Finland og Estland.

"Mennesker som mener de kan forklare alt, setter ting inn i system de selv har konstruert, passende til deres behov for demping av livsangst, dødsangst og hungeren etter å være evig eksisterende."

PER HANSSON

Av alle de tusener gravminner i Norge er Mølens den mest bemerkelsesverdige, ifølge Brøgger, først og fremst på grunn av den enestående beliggenheten. Slik beskriver han stedet:

"Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter, - her slutter Vestfold. Bredt og mektig vokser det ut av knausene vest for Nevlunghavn til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften."

"Hver sinnsstemning, ja, hvert øyeblikk

er av uendelig verdi, for det rommer i seg en hel evighet."

JOHANN WOLFGANG VON GOETHE (1749 - 1832)

Arkeolog Trond Løken var også en av de første som presenterte hypotesen om Mølen som gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten.

Kvadet Ynglingatal fra ca. 900 av skalden Tjodolv fra Kvine regner opp slektsledd av konger fra ynglingeætten i Uppsala, én etterkommer som forlot Uppsala og seks slektsledd av småkonger i Norge som stammet fra ham. Det er i strofene om kong Øystein Halvdansson, Løken mener å gjenkjenne Mølen:

En Øysteinn

fyr ási fór

til Byleists

bródur meyar

Ok nú liggr

und lagar beinum

rekks lodudr

á radar broddi

pars élkadr

hjá jofur gauzkum

Vodlu straumr

at vági kømr."

Diktet kan oversettes slik: "Men Øystein kom, slått av seilbommen, til Byleists brordatter (dvs. Hel) og nå ligger, heltenes innbyder, under steinhaugen på raets spiss, hvor Vadlas regnkalde strøm kommer til sjøen i nærheten av den gautske fyrste."

I bronsealderen var det vanlig å begrave de døde i monumentale gravrøyser på høyder i landskapet. De døde skulle bli sett – derfor var utsikten over sjøen og ferdselsveiene det som bestemte hvor og hvordan gravhaugene skulle legges. Gravrøysene ble reist over graven til de mektigste personene i området. Selve gravkisten, bygget av steinheller, lå vanligvis direkte på fjell midt i røysa.

Forstått på denne måte er øyeblikket ikke egentlig tidens, men evighetens atom. Det er evighetens første refleks i tiden, dens første forsøk på liksom å stanse tiden.

SØREN KIERKEGAARD

I bronsealderen var det vanlig å begrave de døde i monumentale gravrøyser på høyder i landskapet. De døde skulle bli sett – derfor var utsikten over sjøen og ferdselsveiene det som bestemte hvor og hvordan gravhaugene skulle legges. Gravrøysene ble reist over graven til de mektigste personene i området. Selve gravkisten, bygget av steinheller, lå vanligvis direkte på fjell midt i røysa.

Mystisk gåte

Hva er det våre forfedre har symbolisert på Mølen, eller har prøvd å signalisere ut til omverdenen og kanskje til universets guder? på Mølen? Ekspertene er ikke helt sikre på hvilke tradisjoner som knytter seg til Mølen og det er fortsatt en gåte og et mysterium hva gravrøysene inneholder, men arkeologene og ekspertene er ikke i tvil om at dette er gravrøyser for en herskapsslekt. Gravene har en strategisk plassering med vidt utsyn over landskapet, og de største fungerer som sjø- og landemerker. Man får ikke slike monumentale graver uten basis i rikdom og makt. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger.

Nesten alle røysene har en eller flere fordypninger, som blant annet kan skrive seg fra tidligere tiders piratbetonte gravrøverier og plyndring eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn. Det kan også være at røysene er bygget med fordypning med vilje, men er de det, så har ingen så langt en naturlig forklaring på det.

Trolig stammer de yngste røysene fra vikingtiden, men røysene som ligger høyere opp på stranden, kan være eldre. Kanskje har området vært brukt som gravsted i to tusen år.

Hvor mange ting har ikke fått sitt verd

fordi de skjer i rette øyeblikk!

WILLIAM SHAKESPEARE

Mølen er Nordens første Geopark

I juni 2008 åpnet Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen. I tillegg er det viktig å opplyse om at Mølen er to ganger fredet – i 1939 for de spektakulære gravminnene og i 1970 på grunn av det rike fuglelivet på halvøya og sjøområdene omkring. Navnet Mølen, nevnt i sagaen år 1207, kommer av det norrøne mol, som betyr steinbanke eller steinvoll.

Sommerfuglene teller ikke måneder, men

øyeblikk - og allikevel har de tid nok.

UKJENT

Bergarter på Mølen

Mølen og Raet ellers inneholder bergarter av mange ulike geologiske alder og opphav som breen fraktet hit fra mange steder Sør-Norge. Blant rulle steinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Mange av dem kjenner vi igjen, og da vet vi hvor breen plukket dem opp. Noen karakteristiske typer er:

Kvartsitter fra Telemark

Gneiser fra Kongsberg og Meheia

Kalkstein fra Grenland

Sandstein fra Ringerike

Granitt fra Drammen

Rombeporfyr fra Vestfold

Larvikitt

Ikke overraskende er larvikitt og ulike syenitter, som vi finner i fjella i området rett nord for Mølen, vanligst blandt rullesteinene. Den mest eksotiske bergarten er flint - den kom kanskje fra Danmark innfrosset i et isfjell.

HAVETS KRAFT

Lyder og synsinntrykk

du aldri glemmer

Mølen er et mektig sted i all slags vær og alle årstider, kanskje er det til og med mest imponerende å være her på en dag med skikkelig ruskevær. Storm, sol og regn om hverandre gir en fantastisk lyssetting. Himmelen er stor over mølen, og havet er uendelig. Det er aldri stille på Mølen. Med Skagerrak rett utenfor er det alltid vind i lufta, alltid bølger som slår mot land.

På en dag dønninger slår kraftig inn kan du høre kraftig undersjøisk rumling. Den fascinerende lyden du hører, er rullesteiner som ruller utover i dypet etter at bølgen og strømmene drar seg ut fra bredden igjen. Imponerende at så kraftig lyd som kommer fra under havoverflaten kan høres så godt fra rullesteinstranda. Lyden og synsinntrykket fra Mølen vil du aldri glemme.

Farlige grunnbrott

Like utenfor rullesteinstranden er det brådypt ned til 200 meter. Litt lenger ut ligger «Finnebåene», en undervannsfjellformasjon som strekker seg i ca. åtte hundre meters lengde. Ryggen har tre grunnbrott der den søndre og nordre er merket med jernstake. Mange skip har forlist her gjennom flere århundre. Selv ved pent vær kan man se grunnbråttene som går parallelt med Mølen bryte. På vestsiden stuper grunnen rett ned på Langesundsbuktens dype platå. Her faller det ytterligere av mot dyprennen ca. 4,5 nautiske mil lengre ut der dybden går helt ned til 400 meter.

Ved storm og uvær virker grunnen nærmest som en buffer for Mølen, der store havdønninger splittes med uforutsigbar strøm. Generelt på kysten er det en naturlig stigende havbunn inn mot fastlandet. Ved «Finnebåene» ut for Mølen er det ikke slik. Her reiser det seg en enorm undervannsvegg som stiger rett opp fra havdypet. Sammen med istidens utvaskelser og havdønningenes enorme krefter har disse topografiske og geologiske forhold over årtusener dannet naturfenomenet Mølen på Vestfoldkysten.

Ta en tur til Mølen og opplev sjøsprøyt og naturens krefter i vakkert spill. Den beste terapi på litt stressende og intense dager.

Turer og friluftsliv

Å vandre i urtidslandskapet på Mølen er en opplevelse man bør unne seg enten det er med familien eller dagens trimtur med hunden. Kyststien passerer rett ovenfor rullesteinstranden. I enden av rullesteinstrandens østside slynger kyststien seg inn i lavasteinområdet Saltstein.

Her finnes sjeldne spor etter den såkalte Brunlanesvulkanen. Det som gjør området så spesielt er at Saltstein består av en rekke odder og kvasse klipper med vulkansk opphav og som er fulle av dype teksturer som tar oss flere millioner år tilbake i tid.

Fascinerende er det at den fredede og tropeaktige sumpskogen, Sørskogen strekker seg inn på kyststien som for bare noen få skritt siden befant seg på et karrig lavafjell. I Sørskogen er det yrende fugleliv og frodige klaser av kaprifolium, som slynger seg oppetter stammene nesten som lianer!

FUGLENES HOVEDFLYPLASS

Første og siste

møte med Norge

Mølen er et av Norges viktigste fugletrekkslokaliteter vår og høst. Mølen Orintologiske Stasjon ble opprettet i 1976 av amatørorintologer i Vestfold for å overvåke fugletrekket på en av de mest interessante og trafikkerte trekklokalitetene langs norskekysten. Orintologer overvåker fugletrekket og registrerer og ringmerker fugl. Mølen kan med all rett kalles fuglenes hovedflyplass. Ingen annen norsk stasjon har registrert så mange forskjellige fuglearter.

Mølen fuglefredningsområdeMØLEN fuglefredningsområde ble opperettet av naturvernloven ved kgl.res av 2. oktober 1981. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til dykkende arter (dykkender, lommer, alkefugl m. fl.).

I området gjelder blant annet følgende bestemmelser:

1. Fuglelivet, herunder reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Brettseiling, bølgesurfing, dragesurfing (kiting) og annen vannsport regnes som unødig forstyrrelse.

Båtrettigheter o. l. som var etablert på fredningstidspunktet, er tillatt videreført, dog slik at det tas hensyn til fuglelivet.

2. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt.

3. Hunder må ikke slippes ut i det fredede området.

MØLEN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE

Slik reiser du til Mølen

Det er enkelt å finne fram til Mølen som ligger midt mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Om du kommer reisende fra nord for Larvik, er det best å ta av fra E18 ved hovedavkjøringen til Larvik ved den nye motorveibroen. Og ankommer du noLangs hovedveien (Fv51) er det godt skiltet om hvor du skal ta av for å kjøre ned mot Mølen. Det er en stor parkeringsplass for besøkende til Mølen. Fra parkeringsplassen rusler du i 5 minutter før dette fantastiske landskapet åpner seg.

Kart som viser Mølens beliggenhet iVestfold fylke. Kilde: Statens kartverk.