FISKE ETTER SJØØRRET I OSLOFJORDEN

LAST NED BROSJYREN

ALT OM FISKE AV SJØØRRET PÅ HVALER

TIPS / FISKEPLASSENE / REGLER / KART / BIOLOGI OG SJØØRRETENS LIVSSYKLUS

Sjøørretfiske er aldri kjedelig. Det finnes alltid en metode som fungerer og det finnes alltid fisk. Blant Fredrikstads og Hvalers tusentalls øyer, holmer og skjær finner du alltid en plass for deg selv, og stangfiske i skjærgården er helt fritt og gratis.

JAKTEN PÅ HAVETS DRONNING

Tidligere var det mange som fisket etter sjøørret kun i mai/juni, men nå er det blitt vanlig å starte sesongen i påsken, men selv om vi for tiden skriver mars og vi har hatt en snørik vinter av det normale viset, så er det ikke noe i veien for å fiske etter sjøørret nå på slutten av vinteren, og april måned er faktisk regnet som den beste måneden for å fiske etter sjøørret.

edited.jpg

Det er virkelig gøy når sjøørreten hugger til på kroken og den spennende kampen begynner med å få den på land. Mange er av den oppfatning at å fiske sjøørret er forbeholdt eksperter og sportsfiskere, det er misforstått! Du trenger nemlig ikke å være ekspert for å få havets dronning på kroken, men det finnes en del tips og råd som kan være fint å ha med på turen, og de tipsene er det et par eksperter som skal vise oss lenger ned på siden. Skitt fiske!

Sjoorret-11.jpg

Våren er den store høytiden for kystfiskeren som er på jakt etter sjøørreten. Havets dronning kalles sjøørreten, og den er mer eksotisk og vanskelig å få til å bite enn makrell og sei. For sjøørreten er sky fisk, som kun lar deg få noen sjanser før den stikker av. Fisk mellom holmer og skjær, gjerne på strømfylte steder.

De beste mulighetene har du hvis du benytter timene i grålysningen eller når skumringen siger på. For på denne tiden av døgnet trekker sjøørretene inn på grunna for å beite på de byttedyrene som lever her. Mageprøver viser at den store sjøørreten helst beiter på sild og brisling. Sluker som ligner disse bør være førstevalget, og sluken bør gå fort og rykkvis

sjoorret-hytte-022.jpg

Ovenfor i kartet har vi samlet en oversikt over fine fiskeplasser vi har hatt godt hell med av fiske av sjøørret. Vi vet at det er mange andre steder på Hvaler som egner seg vel så godt som steder for fiske av sjøørret, men de har ikke vi noen erfaring med, derfor gir vi her bare tips om fiskeplasser vi har god erfaring med. Skitt fiske!

Lenger ned på siden kan du lese om 63 gode steder for fiske etter sjøørret.

Sjoorret-Hvaler-0-(1).jpg

Husk at det finnes en generell fredningssone på 100 meter fra bekker som har sjøørret. På disse stedene kan man ofte få tynn og utgytt fisk. Trekk vekk og finn heller viker og grunner med maks to-tre meters dyp om du er på jakt etter sjøørreten. Holmene ved Puttesundbroen og holmene ved badestranden Djupeklo samt områdene utenfor innløpet til Skjebergkilen er fine fiskeplasser om det er sjøørreten du er på jakt etter.

Fiske-632---Copy.jpg

63 gode steder for fiske av sjøørret i Østfold

For noen år tilbake lagde Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Østfold en nyttig oversikt og brosjyre for 63 steder for sjøørret i Østfold (se kart lenger ned på siden). Vi har fått lov å til å presentere oversikten i sin helhet her på nettsiden. Du kan også laste brosjyren ned her:

Fiskesteder-i-Ostfold-Sekstitre-steder-for-sjøørret-i-Østfold-2006-15.jpg

Fiskesteder-i-Ostfold-Sekstitre-steder-for-sjøørret-i-Østfold-2006-13.jpg

Fiskesteder-i-Ostfold-Sekstitre-steder-for-sjøørret-i-Østfold-2006-1.jpg

Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Østfold

Sjøørret - kystens gjeveste sportsfisk

Østfoldkysten har fine muligheter for sjøørretfiske. Denne kartboka viser vei til en rekke gode fiskeplasser, men skal også gi informasjon som kanskje gjør oss til mer opplyste og ansvarlige sportsfiskere. Det er gjort et utvalg av plasser, og det er ikke sikkert at merket står akkurat der det beste fisket alltid vil være. Se an terrenget, gjør deg kjent og prøv å finne ut hvor fisken beiter. Du finner sikkert fram .

Fredrikstadkysten-web-denne.jpg

Bildet ovenfor: Nydelig aprilkveld ved Djupeklo badestrand på Onsøykysten.Legg merke til alle som stangfisker etter sjøørret fra oddene. Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler

Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret.

— Norges Jeger- og Fiskerforbund

Tweet This

Kartet er utarbeidet av NJFF Østfold med støtte fra Fylkesmannen. NJFF hadde 2006 som sjøørretens år, og har med flere tiltak, som fiskekonkurranser, temadager og fagseminarer fokusert på den. Flere av våre 32 lokalforeninger i fylket driver aktivt og målrettet arbeid for å forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for sjøørret, et arbeid som drives med stor iver blant våre medlemmer. Det ryddes gytebekker, tilføres grus og stein, “pusses på” kantvegetasjon, lages fine lommer og strømninger.Bekker som ligger i rør, går gjennom kulverter eller mottar uønsket utslipp trenger også vår hjelp. Grunneiere, kommuner og Veivesen er blitt mer positive til å legge til rette.

Det er ofte ikke store bekken som skal til, før livet kan starte for tusener av nye yngel. Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret. Ørret i sjøen gir naturligvis også mye glede for innsatsen. Østfold har 45 registrerte sjøørretbekker. I ca.10 av dem er sjøørreten borte eller har dårlig status på bestandene. Mange bekker har imidlertid et stort potensiale,og tre av de har etter habitatforbedring hatt gode resultater; Hjelmungbekken i Halden, Dybedalsbekken på Hvaler og

Guslundbekken i Skjeberg.

Fluefisker-2735---Copy.jpg

Ofte er det kun noen timer dugnad og opprydning som skal til for en god bedring. Lokallagene tar gjerne imot deg som er interessert i slikt arbeid, som skjer i samarbeid med Fylkesmann, grunneier og kommune. Sjøørreten trenger all hjelp den kan få!

Fiskeplasser-oslofjorden-sjoorret-63758.jpg

Fiskeregler

Fiske etter sjøørret er tillatt hele året. Det er ingen krav om fisketrygd

eller andre fiskekort. Noen begrensninger gjelder naturligvis:

Ved utløp i sjøen: Ved utløp av bekker med sjøørret er det generell fredningssone

på 100 m ut i sjøen regnet fra grensen mellom bekk og sjø.

Noen steder kan sonen være større. Ved plassene Årefjorden/Gunnars

bybekken i Moss samt i Grimsøykilen i Halden gjelder således 100

meters sone.

Fredningstider: På stedene Røssneskilen, Kjeøya, Isebakke og Refne er

sesongen begrenset til fom 10. mai tom 15. aug

Fra land og fra båt: Fiske med stang eller håndsnøre er tillatt hele året,

men ikke nærmere enn 100 m fra utløp av sjøørretbekker. Ved fiske fra

land er det tillatt å benytte en stang eller ett håndsnøre pr. person, som

agn er det bare tillatt å bruke sluk, spinner, wobbler, flue, mark og annet

naturlig agn. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang elle håndsnøre.

Ved fiske fra båt er det tillatt med to redskaper (stang eller håndsnøre) pr.

båt, og tillatt med et agn pr. stang eller håndsnøre.

Minstemål: Sjøørret 35 cm eller større kan beholdes, målt fra snutespiss

til halefinnens ytterste spiss når fisken ligger naturlig utstrakt.

Utkasting: Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller

under minstemål, skal straks kastes ut igjen.

fiskeplasser-regler-oslofjorden-hvaler-5577.jpg

Garn:

Garnfiske og fiske med “oter” etter sjøørret er forbudt. Garn med maskevidde over 32 mm som brukes til fangst av saltvannsfisk skal i perioden f.o.m. 1. mars - t.o.m. 30. sept. senkes slik at hele fangstdelen alltid står minst 3 m under overflaten. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks settes ut igjen. I de fleste bekker er sjøørret fredet hele året!

-og med litt innsats fra alle

Følg med: Ødelagte gytebekker, ulovlig garnfiske og forurensning har redusert bestandene av sjøørret langs kysten. Den er særlig sårbar for naturinngrep siden den trenger rene kystbekker å gyte i, og varierte områder ute i sjøen. Den lever i områder med mye fritidsfiske og aktivitet.

Dette krever at man er ”på tå hev” for å bevare og utvikle det som finnes. For sjøørreten er det derfor viktig med så mange våkne øyne som mulig, slik at inngrep kan forhindres og mulige tiltak iverksettes.

Ansvarlig fiske: Det er pr i dag ingen begrensninger i antall fisk du kan beholde ved sjøørretfiske i sjøen. Allikevel vil vi ut fra et vernehensyn oppfordre deg til å sette ut igjen fisk som er i gytedrakt (brun fisk) og utgytt mager fisk. En kjønnsmoden ørret vil sikre rekruttering av nye fisk. Dersom du ønsker å spare fiskens liv kan du bare fotografere den og evt. veie den før du lar den svømme.

KART:

Kartet viser også plasser der personer med bevegelseshemming fisker, samt noen steder hvor det er mulig å legge ut båt.

På de anviste plassene er det også gode muligheter for å få annen fisk. Vi håper kartet vil bidra til større utbytte av fisketuren,

med flere fine dager i Østfolds vakre skjærgård.

Kysten av Sarpsborg og Halden

Kysten Hvaler / Fredrikstad

Kysten Råde, Rygge, og Moss

Takk til alle ørretfiskere som har bidratt med sine tips. Takk også til Fylkesmannen i Østfold ved Fiskeforvalter, som har støttet

utarbeidelsen. Mye av stoffet er hentet fra NJFFs hefte om sjøørret, som også kan lastes ned fra internett på www.njff.no.

Med ønske om mange fine fisketurer i skjærgården og skitt fiske !

Espen Carlsen

Fylkessekretær NJFF Østfold

sjoorret-933.jpg

Kuriosa sjøøret

Sjøørretens livsløp

Når sjøørreten skal gyte om høsten (som regel når løvet faller fra trærne) søker den til rennende vann. I motsetning til laksen utnytter den små bekker og strømsvake partier i elva. I større elver begynner sjøørret å vandre tidlig på sommeren. I små vassdrag kommer sjøørreten opp rett før

den skal gyte. På slike lokaliteter vandrer den raskt tilbake til sjøen når gytetiden er over. I større vassdrag kan ørreten komme opp måneder forut for gytingen, og det er registrert oppgang av moden sjøørret fra tidlig om våren til gytetid i litt større vassdrag.

Det er forskjeller i gytetid i de ulike vassdragene. Den viktigste faktoren som styrer dette er klimatiske forhold (temperatur). Hannene kommer generelt opp i god tid før hunnene og finner fram til gode gyteplasser, helst med grov grus (diameter 1-5 cm) iblandet større steiner. Litt sand kan det være på gyteplassen, men blir det for mye vil ikke rogna overleve.

Hunnene kommer opp til gyteplassene litt senere, og legger rogna i grusen mens hannene slipper ut en sky av melke. Hunnene forlater normalt gyteplassen raskt etter gyting, mens hannen gjerne oppholder seg der gjennom hele gyteperioden - som kan strekke seg fra en uke til to måneder.

Biologi og livssyklus

Sjøørret og innlandsørret er en og samme art. Sjøvandrende (anadrom) ørret og stasjonær ørret kan derfor være avkom av

samme gytepar. Selv om yngelen ser lik ut vil noen forbli i elva livet ut mens andre vil vandre mot sjøen og bli sjøørret. Hvor høy andel av bestanden som blir stasjonære

og hvor stor andel som blir sjøørret varierer fra vassdrag til vassdrag.

I små bekker finner en ofte at nærmere 50 % av hannene som fødes blir i bekken livet ut, mens bare svært få hunner gjør det - kanskje bare 3-4 %. Årsakene kan være mange, men at hunnene i større grad velger å bli anadrome skyldes nok at de har mer å vinne på å bli store, all den tid antall rogn er svært avhengig av størrelsen.

En hunn gyter 1200-2000 egg pr kilo kroppsvekt. Store hunner har større egg enn de mindre, som kan gi bedre overlevelse pr. rognkorn.

Sjøørret-02.jpg

Sjøørret gjennom året

I februar-april vandrer den sjøørreten som

har stått i elvene ut i sjøen for å fete seg

opp. De neste månedene finner vi den derfor

i sjøen, men allerede i juni begynner

enkelte kjønnsmodne individer å trekke tilbake

til en del elver. Hovedtyngden begynner

imidlertid ikke å vandre tilbake før juliaugust.

Mars, april og mai er derfor de

månedene vi kan forvente å finne mest sjøørret

i sjøen. I denne perioden er de i tillegg

kun opptatt av èn ting - å spise seg

feitest mulig uten selv å bli spist…

De umodne individene som skal tilbake til

elva/bekken blir gjerne i sjøen en del lengre

før de vandrer tilbake. I tillegg viker tilsynelatende

jaktinstinktet betydelig ut over

høsten, noe som kan medføre få hugg til

tross for at det kanskje fortsatt er bra

med fisk i sjøen. Seint på høsten er det

kun to grupper fisk igjen i sjøen - store

modne fisker som ikke skal gyte denne

høsten (overspringere/hvilere) samt umoden

fisk (gjelfisk) som ikke har gått opp i

elver og bekker for å overvintre der.

Hvilerne er ofte et flott bytte for sjøørretfiskeren

- stor og velfødd. De små umodne

fiskene derimot er ofte ikke mer enn rundt

30 cm lange og således under minstemålet.

De har ofte fortsatt utpreget jaktinstinkt

og kan tidvis fanges i store

mengder. Det henstilles på det sterkeste å

bytte plass om en kommer over et slikt

”hull” med småfisk. De er til tider påfallende

huggvillige, men ved å forflytte seg

et stykke kommer en som regel over mer

attraktiv fisk. Disse unge umodne fiskene

er den fisken vi ønsker å fange etter at de

har fått en vekstsesong eller mer på

Hvor er sjøørreten?

Husk at størstedelen av sjøørretbestanden

ute i sjøen gjør bestemte vandringer innenfor

nærområdet, som styres av døgnets

tider, årstidene, luft- og vanntemperatur

samt søken etter føde. Dette er i hovedsak

korte forflytninger som det er viktig å

holde rede på når vi som sportsfiskere

jakter på sjøørreten i sjøen. I den kalde

årstiden (høst, vinter, tidlig vår) står fisken

nær land. De mest ideelle plassene langs

kysten i disse årstidene er dyp på 0,5-2

meter, og helst i nærheten av gytevassdrag.

Sandbunn og mykbunn med litt islett

av stein og tang er gode plasser. Her inne

i nærheten av land finner vi en blanding av

utvandrede vinterstøinger, umoden småfisk

og overspringere. Det er sparsomt

med mat inne på disse grunnene på denne

tiden, med en vanntemperatur fra ca 1- 4

oC. Åpner man magesekken på en sjøørret

fra denne årstiden er innholdet fraværende

eller svært magert - gjerne en liten fisk

eller en ubestemmelig børstemark.

I månedsskiftet mars/april har vanntemperaturen

normalt steget til om lag 5-6 oC

(avhengig av geografisk beliggenhet). Nå

begynner det å skje interessante ting!

Først og fremst er dette tiden for store

børstemarksverminger. Av de mest betydningsfulle

for sportsfiskeren er arter i slekten

Nereis - også kalt sjønymfer.

Børstemarksvermingene er vårens høydepunkt

for mange sjøørretfiskere. I denne

perioden kan en ofte finne et stort antall

fisk som fråtser i børstemark. Da gjelder

det å utnytte denne relativt korte perioden

så godt som mulig.

Dødeligheten i sjøen er høy- kanskje dør så

mye som halvparten av sjøørretene en

"naturlig" død i løpet av det første året ute

i sjøen. Rovdyr, som, fisk, fugl og sel, er

nok den største dødelighetsfaktoren den

første tiden i sjøen. Etter hvert som den

vokser er den mindre utsatt for fiender

Sjoorret-web--faerder-nasjonalpark-342-(1)---Copy.jpg

Matvaner i sjøen

Sjøørretens matvaner varierer mye med

årstid, oppholdsplass og størrelse på fisken.

Ulike fiskearter er den vanligste føden,

men særlig om høsten spiser sjøørreten

mye insekter, for eksempel små mygg,

fluer, veps og bier. Hva sjøørreten spiser

om vinteren er imidlertid mer usikkert.

Typisk for sjøørreten er at den foretrekker

én type næringsdyr av gangen, som regel

det som finnes i størst mengde til enhver

tid. I løpet av den første sommeren ute i

sjøen øker den vekten til det tre-firedobbelte.

Truet miljø

Sjøørretens gyte- og oppvekstvilkår i kystvassdragene

og i de små bekkene har i

mange vassdrag stadig blitt forverret.

Dette skyldes først og fremst forsuring,

landbruksforurensing og inngrep som

stenger eller endrer vannløpet.

I halvparten av sjøørretvassdragene er

bestanden regnet som truet eller sårbar.

Økt press på arealene til landbruks- og

utbyggingsformål har ført til at mange av

regionens sjøørretvassdrag er lagt i rør

eller rettet ut (kanalisert). Bekkelukking,

kanalisering og fjerning av kantvegetasjon

gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper

og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter

hindrer fisken i å nå ovenforliggende gyteområder,

og endringer i vannføring kan gi

tilslamming og nedsatt vannkvalitet.

Det praktiske fisket

Det er får skrevne regler, men utallige

meninger om hvordan sjøørreten bør fiskes

i sjøen. I korte trekk er fisket slik det er

blitt praktisert så langt nokså sesongpreget.

Den store mengden fiskere prøver lykken

i mars-mai og i noen grad utover høsten

i september-oktober. Om sommeren

og vinteren er det tradisjonelt få sjøørretfiskere

å se. Årsaken til fokuseringen på

våren og i noen grad høsten er at fisken

ofte trekker noe nærmere land i disse periodene

slik at den lett nås med alminnelig

sportsfiskeutstyr. Om sommeren trekker

den ofte mer ut i åpent vann, og vårens

beste plasser er kanskje kjemisk fri for sjøørret

i disse periodene. Det er fortsatt

muligheter for gode sjøørretfiske om sommeren,

en må kanskje bare endre sitt fiske

noe mht. hvor en fisker og i noen grad når

på døgnet en fisker. Det er mange som

fortsatt opplever godt fiske på ”vårplassene”

sommerstid, om de våger seg ut i

døgnets mørkeste/kjøligste tider. Da trekker

gjerne fisken inn på grunnene igjen på

jakt etter mat. På dagtid kan det lønne seg

å søke etter fisken lenger ut (fra båt), og

på holmer og skjær lengst ut. Det er heller

ingen grunn til ikke å prøve lykken vinterstid

dersom temperatur og isforhold tilsier

det. Mang en sjøørret er fanget i desember/

januar. Fisken tar seg da turer inn på

grunt vann og er tilgjengelig fra land

Sjoorret-Sea-trout-78099.jpg

Noen tips

- Ikke bruk så mye energi på flo og fjære. Noen steder er best på fløende sjø, men ikke alle. Bli kjent med dine fiskeplasser og

finn ut hva som gjelder.

- Har du lite tid tilgjengelig kan det være fornuftig å satse på tiden rundt soloppgang eller solnedgang.

- Vær ikke redd for å fiske i stummende mørke. Fisken har mye bedre nattesyn enn oss. Dessuten har den sidelinjeorgan og luktesans (ved bruk av organisk agn) som hjelper den til å oppfatte agnet vårt. Ofte opplever en at torsken biter heftig idet det

mørkner, men etter en stund vil dette normalt dabbe av, og da kan mulighetene for sjøørret øke betraktelig.

- Vær ikke redd for å fiske fiskeimitasjoner hurtig. Uansett hvor raskt du greier å ta inn flua, garanterer vi at sjøørreten er raskere…

Fluefisker-200---Copy.jpg

Spinnfiskeren har sjelden problemer med å ta inn sluken fort nok, men også de kan til tider tjene på å holde relativt

høyt tempo på innsveiving.

- Varier måten du tar inn agnet på. Noen ganger skal det små forandringer til før fisken begynner å fatte reell interesse for

flua/sluken

- Fisk bevegelig. En fisker som beveger seg og leter etter fisken får i de aller fleste tilfeller mer fisk enn en som ”gror fast” på èn plass.

- Fisker du med line med synkegrad, sluk og lignende - bruk ”tellemetoden”! Tell (1001, 1002, 1003…..osv) fra agnet tar

vannet til du begynner inntrekkingen og husk hvor lenge du lot den synke. Da kan det være lettere å finne ”dypet” der fisken

tar, og bedre vite hvor lenge du kan la den synke før du får problemer med bunnapp under inntaking av agnet.

Skikk og bruk

Når vi til tider blir så mange fiskere langs kysten kan det tidvis bli litt trangt og lite hyggelig på fiskeplassen om noen ikke følger

normal skikk og bruk. Er det ”køfiske” som det ofte er på de mest populære stedene, så bør man ikke kapre den beste fiskeplassen, men fiske seg ferdig og slippe til andre, for enten å ta en pause, flytte seg videre, eller vente på tur igjen.

En god kopp kaffe mens en ser på at andre prøver lykken er også en trivelig del av fisketuren. Noen bosetter seg på godplassen,

og kaprer en hel odde, selv om de spiser og stanga ligger på bakken. Det er i alle fall rett og rimelig å spørre om en kan

får væte snøret når en ser slikt...

Fiskeregler-83177.jpg

Veilede..

Ser man noen avlive fisk som åpenbart er undermåls skal man ikke skjelle dem ut, men heller forklare vedkommende på en

grei måte om at det finnes et minstemål, og viktigheten av at det overholdes. Vi har alle vært nybegynnere, og da er det gjevt å

ha med de første sjøørretene hjem, så litt ydmykhet er bra noen ganger!

Enkelte plasser og til visse tider kan man også oppleve et fantastisk sjøørretfiske, hvor man på en dag kan få flere titalls fisk.

Treffer man riktig kan det bite på hvert kast gang på gang. Ved et slik bett er det ingen dum ide å gå over til fang-og-slipp

fiske, og sette tilbake mye av den fisken du får, eller avslutte fisket om du ikke liker å bedrive fang-og-slipp. Å ta med fisk hjem

til middag er ok, men å fiske for å fylle fryseren med sjøørret er svært ofte dårlig ressursforvaltning. Dette er de fleste er

enige i, men det finnes unntak her også!

Manges erfaring når det gjelder sjøørret er at den har en lei tendens til å bli liggende lenge i fryseren når den først har kommet dit. Siden sjøørret har dårlig fryseholdbarhet er dette nok en gang ofte svært dårlig ivaretakelse av ressurser.

Fiske-på-Hvaler - Copy.jpg

Forsøpling

Her er det mange som bør gå i seg selv. Det syndes stort blant sjøørretfiskere og sportsfiskere generelt. Alt fra engangsgriller

til knekte stenger etterlates på fiskeplasser rundt om. Husk at mange av de gode sjøørretplassene også er oppvekststeder

for dyr og fugl. Sener og annet som kastes i naturen skader ofte fugl og annet vilt med døden til følge. Plast, glass

og metall forsvinner ikke med det første, og det gir en demper på opplevelsen å vase i søppel fra andre. Noe av dette søppelet

kan ende i skogbranner og det som verre er! Så ta med dere søpla hjem folkens!

sjoorret-36907.jpg

Les også generelt om fiske i Østfold innenlands og på kysten:

Nyttige kontakter:

Norges Jeger og fiskerforbund:

tel 66 792200, www.njff.no