Tweet This

BINGSFOSS

BINGSFOSS i Sørum er en foss i Glomma med et fall på 5,0m, et nedbørfelt 38200 km2

og middel-

vannføring på 675 m3

/s. Bingsfoss ligger 6km nedstrøms Rånåsfoss og er utbygd (1977) i et

KV med produksjon 165 GWh. Slukvannføringen er 750 m3

/s og fallet 5,9-3,8m avhengig av

vannstanden i Øyeren. Vannstanden er hevet opp til undervannet for Rånåsfoss. Dette er et

oversiktlig KV og typisk elvekraftverk der de store vannmengdene mer enn kompenserer for

et lite fall. Bingsfoss er et populært friområde med godt fiske. Det er bygd fisketrapper.

Bruene er fra 1927. Vannkvaliteten i Glomma er heller dårlig. På Øvre Dalsberget er et felt

med 3000 år gamle veideristninger – Romerikes eneste. Strekningen Bingsfoss til sundstedet

Elvestad har et et kulturlandskap av nasjonal verdi, og det er anlagt natur- og kulturstier. . På

Bingsfoss stasjon stopper den smalsporete jernbanen Tertitten eller Urskog-Hølandsbanen.

(37, 323, 1214, 1231, 1372B, 1430, 1557, 4955, 7844)

BINGEN LENSER

BINGEN LENSER i Sørum (bilgjarn = medgjørlig) er nevnt første gang 1308, og lensene ble brukt til

å sortere tømmeret etter at det hadde passert Bingsfoss. Alt tømmeret ble stoppet her før

det slapp videre til Øyeren. Storlensa var 700m lang og lagt på skrå for å minske presset. Av

samme grunn ble det også bygd atthaldslenser i Odalen, Nes, Blaker og i Sørum pluss 8

bergelenser for det tømmeret som slapp gjennom. Sorteringen ved Bingen ble umulig etter at

jernbanebrua i Fetsund ble bygd 1861. På det meste gikk det 2,7 mill m3

tømmer (1921). All

fløting var over 1985. Nå er det bare lensekarene som står igjen ute i Glomma, og det sær-

pregete elvelandskapet og nasjonale kulturminnet ses best fra Ø-sida på vegen mot

Hammeren. Antagelig har gården Bingen navn etter lensene og ikke omvendt, og mange av

husmannsplassene i området ble bygd av fløtere. Bingen er også funnstedet for Norges eldste

båt – en stokkebåt fra 170 f.Kr.! Den er ganske primitiv fordi den er en uthult tre-stamme. Det

er flott utsikt fra Korpeberget. NVE har et dybdekart for Glomma. (245, 410, 885, 1114, 1231,

1303, 1430)

BINDINGSVANNET

BINDINGSVANNET (122m) i Ski/Enebakk er demt i N-enden og besto før av flere vann. Det ligger et

verneområde S for vannet. Mellom Bindingsvannet og Langen i Sørmarka er Gruveåsen med

skjerp etter hematitt eller jern fra 17-1800s. Åsen hadde en skogbrann 1960. Derfor kalles den

gjerne Sotåsen. (895, 1220)

BILLINGSTAD

BILLINGSTAD (bilgjarn=medgjørlig) i Asker har et fredet fossilfelt i kanalkonglomerat fra Øvre Ordo-

vicium. Billingstad var en av de største kalkprodusentene i Asker. Neselva meandrerer

gjennom Billingstadsletta. Norges Birøkterlags Museum (1884) holder til på Billingstad. (353,

1383)

Billmannsbakken Se:Larkollen

Beston

BESTON i Røyken (= den beste grasflekk mellom klipper) er opprinnelig en middelaldergård nevnt

1400 med 2 gamle isdammer; Mellomdammen og Bestondammen. Torvøya utenfor Skogs-

borg henger nesten sammen med Killingholmen i N. Her er verdifulle kulturminner med

gardsanlegg tilbake til 1800s. Jordbruket tok slutt 1973. Derfor er vegetasjonen tørrbakker og

strandeng. Mellom Torvøya og Gråøya er Hjelpskjæra hvor det er innført biotopvern for sjø-

fugl. Hjelpskjæra er 2 granittøyer. Her er også et kleberstensbrudd. (629, 8071)

Bevervann Se:Bjørvann

BERGSVANNET

BERGSVANNET (36m, 6m dypt) ved Eikeren i Hof har vært forurenset av kloakk og jordbruk siden

1960s og er et sterkt eutroft vann med algevekst. Fallet på 20m mellom Eikeren og Bergsvann

er forutsetningen for møller og sagbruk i Eidsfoss og den senere jernverksdriften der. Det er

gjort funn av en gammel og udatert flåte. NVE har dybdekart, og NIVA gjort undersøkekelser i

vannet. (1114)

Bergsvannet Se:Vindfjellet

Bergsåsen Se Hagahogget

Bergtunet Se: Våler

BERGSTJERN

BERGSTJERN/RAVNDALSTJERN (228-221m) i Nittedal er et grunt skogstjern og reservevannkilde

for Nedre Romerike Vannverk (NRV) som overtok vannforsyningen 1987. Vannet er regulert

drøyt 6m og er ett tjern. Produksjonen er ca 820.000 m3

/år. Adkomsten skjer med bomveg fra

Søndre Berg. Ved Berg er det fine skjæringer i kalkrike kambrosilur-bergarter. Ramndals-

kollen (305m) er bygd i hornfels, og NGU har kartlagt området for basemetaller. Spennings-

bygruva lå ved Ramndalskollen (1296m). (26)

BERGER BRUK

BERGER BRUK i Eidsvoll ved S-enden av Hurdalsjøen var først et sagbruk (1854) da sagbruksprivi-

legiene tok slutt. Samtidig ble det anlagt en 6km hestetrallejernbane til Dal Stasjon kalt Berge-

linna. Dette var samtidig med Hovedjernbanen, og anlegget er der ennå. 1857 ble gården

kjøpt av Torstrup & Mathiesen, og Berger Bruk var dannet. Fram til begynnelsen av 1890s ble

det drevet som sagbruk med dampsag. Men saga ble senere flyttet til Øvresaga på Eidsvoll

Verk. 1857 ble det anlagt et glassverk. Kvarts fikk de fra Skrukkelia og Glassberget (!) i

Hurdal – på samme vis som Hurdal Verk. Det er ennå rester etter kalkovn og kullmilebunner.

Bruket produserte flasker og en tid også vindusglass. 1870 bodde det 270 mennesker på

Berger Bruk. Skolen fra 1857 står ennå, og det gjør også bestyrerboligen ”Grossererboligen”

fra 1860, men produksjonsbygningene er revet. Glassverket ble nedlagt 1872. På Bergerøya

er det en stenalderboplass. (353)

BERGER i Sande/Svelvik

BERGER i Sande/Svelvik har trikotasjeindustri (ullvarefabrikk, spinneri, veveri og fargeri) etablert av

dansken J.Jebsen 1880. Industrisamfunnet hadde egen skole, pensjonsfond, aldershjem og

en travel brygge. I Fossekleiva Brukskunstsenter er det bygget opp et museum etter at Fosse-

kleiva Fabrikker fra 1889 ble nedlagt 1965. Måten disse miljøene er tatt vare på er prisbe-

lønnet. Det er laget en kultursti. Berger kirke er fra 1895. Det er fin utsikt mot Hurumlandet

og Holmsbu, men ellers er landskapet staupet med stupbratte skrenter med Drammens-

granitt. Ulvika er en plass under Berger som hadde retter til laksefiske i Ulvikbekken og

saltkoking. (319, 609, 932)

BERBY

BERBY langs RV 102 ved Enningdalselva S for Halden og nær grensen til Sverige er kjent fra 1344.

Dette var en adelig setegård og herregård for Truls Wiels Berby 1742 som sikret seg et

enormt skoggods helt opp til Rømskog og Setskog. Ryktet sier at grensen ble trukket opp i

fylla. Godset ble oppløst i midten av 19.århundre, men hovedgården ble ikke delt. Den om-

fatter 30.000 mål skog på begge sidene av grensen. Berby huser også et museum etter Alette

Goldens Husmorskole. Hovedbygningen er fra 1854. Området er ellers rikt på sten- og

bronsealderfunn, og det ble etablert som LVO 2010 med 6,4 km2

. Berbyelva fører elve-

musling. (1381)

Berbymosen Se Bøensmosen