Hovedstadens smykke inviterer til opplevelser av historie og kulturliv

Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, fra middelalderen og frem til vår tid. Festningens pittoreske miljø er også et populært rekreasjonsområde og en grønn lunge midt i Oslo sentrum.

Unntatt det kongelige slott, så visste du kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er over 700 år gammelt? Besøk Akershus festning og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie. Det er ikke bare kulturhistorien du blir kjent med, men du blir sikkert også beveget av det vakre miljøet innenfor festningsmurene. Her finnes arkitektur du bare finner her. Du finner grønne lunger du kan ha helt for deg selv. Fantastiske utsiktsplasser over Oslofjorden og indre havneområde. Forsvarsmuseet og Hjemmefrontmuseet er obligatoriske attraksjoner. Se slottsinteriør du ellers ser bare i legendariske storfilmer. Dette er Oslos smykke og ansikt utad. Velkommen!

I dag er Akershus festning en levende arena med museer, besøkssenter, restaurant, konsertlokale og utendørsscene. Festningen har en særlig posisjon på grunn av sin plassering i hovedstaden og sin rike historie knyttet til konge- og statsmakt.

Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, til dagens fredelige rolle som nasjonalt monument og som rekreasjonsområde for allmennheten. Festningen er hovedsete for Forsvarets øverste politiske og militære ledelse, og siden 2011 har også Statsministerens kontor hatt tilhold her. Akershus festning besøkes av over 1.000.000 mennesker årlig.

Unik beliggenhet med museer og kulturarena som byr på det meste

Akershus festning ligger vakkert til på Akersneset sentralt i byens havneområde. Her spaserer man på brostein i et pittoreskt miljø og hvor veier og stier veklser mellom flate partier og bakker. Flere steder ved festningens voller og murer har man god utsikt til fjorden, byen og Rådhusplassen. De ulike høydenivåene man beveger seg i, gjør spaserturen her inne til en mer dynamisk opplevelse i motsetning til et ensformig inntrykk man gjerne får på store attraksjoner hvor terrenget er paddeflatt.

Festningen viser oss historien godt via sine to museer og mange attraksjoner. Guidede turer skjer selvsagt daglig inne på Akershus slott og festning. I tillegg til den rike historien fra middelalder og frem til vår tid, er fantastisk arkitektur og grøntarealer med å gjøre besøket innenfor festningsmurene ekstra fascinerende. Mange som besøker festningen har ikke noe annet spesielt formål enn å ha en fredelig pustepause sittende på en voll av gress, eller søke en sval skyggeplass under et av de store eiketrærne som man finner så mange av i nordvestenden av festningen.

Festningens historie

Akershus slott og festning ble påbegynt av Håkon 5., formodentlig i tiden 1299 - 1304 og var 1308 en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Eriks angrep. I middelalderen var det et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. Oppføringen av anlegget, som må ha vært planlagt i sin helhet under Håkon 5., ble antakelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson og avsluttet under Håkon 6., som til stadighet residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2. som prinsregent bodde på Akershus i 1506-12.

I 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men motsto likevel Christian 2.s beleiring i 1531. Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle 1536-51 foregikk store gjenoppbyggings- og forandringsarbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomheten, men svenskenes riktignok mislykte beleiring i 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes. Noe ble straks gjort etter forslag av kgl. byggmester Hans von Paschen. I 1591 planla deretter Hans von Steenwinckel å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigføringens krav.

Etter arvehyllingen i 1661 (av den senere Christian 5.) ble Akershus hverken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. 1704-21 hadde Norges midlertidige regjering, Slottsloven, sitt sete på Akershus, som i 1716 motstod Karl 12.s beleiring. I 1742 ble den ominnredede kirken innviet og overhoffretten fikk sitt lokale der. Ifølge kgl. res. av 1815 og 1817 ble det vedtatt en del forandringer; militæretaten nyttiggjorde seg flere bygninger på området, og oppførte en rekke nye. I tilknytning til Peter Blix' og Gustav Storms utredninger av Akershus' historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårs tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige perioder fortelle borgens historie. Det siste syn seiret, ikke minst takket være Harry Fett. Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom arkitekt Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser 1905-25, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse.

Okkupasjonsårene

Under den annen verdenskrig ble Akershus brukt av tyskerne som forlegningssted, fengsel og rettersted. Minnesmerket ble etter krigen reist der hvor norske motstandsmenn ble henretter. Borgen ble også brukt som ramme omkring "Statsakten på Akershus" 1. februar 1942.

Under okkupasjonen 1940–1945 var festningen under Wehrmachts kontroll, og fungerte som kaserne, fengsel og rettersted.

Den 1. februar 1942 ble Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident gjennom statsakten på Akershus. Josef Terboven hadde da lånt lokaler på festningen for anledningen.

Fengslet på Akershus, Kriegswehrmachtgefängnis Akershus, ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets.

42 nordmenn ble henrettet på retterstedet i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar som represalier etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke.

Den 11. mai 1945 ble festningen formelt overgitt av kommandant major Josef Nictherlein til Terje Rollem fra Milorg. Etter den annen verdenskrig ble borgen innviet til festbruk i anledning av kong Håkon 7.s 75-årsdag i 1947. Restaureringen ble avsluttet i 1962. Akershus står nå som landets fremste representasjonslokale til bruk bare for regjeringen. I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet.

Nasjonalmonumentet

«Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940-45», også omtalt som «Nasjonalmonumentet på Akershus festning» eller bare «Nasjonalmonumentet», er et monument til minne om norske falne under andre verdenskrig. Krigsminnesmerket er utformet av Gunnar T. Janson. Det ble oppført på Festningsplassen ved Akershus festning i Oslo i 1970. Monumentet er en skulpturgruppe i bronse som viser to aktfigurer, en stor kvinne og en mindre mann, foran en stilisert framstilling av en hvelvet båt i en bråttsjø. Skulpturen regnes som kunstnerens hovedverk.

Våren 1957 ble Gunnar Janson kåret som vinner i konkurransen om et nasjonalt monument over krigsofrene. Jansons vinnerutkast «Båten og brottet» ble omdiskutert i avisene, og planene for når verket skulle settes opp, ble endret utover på 1960-tallet. Skulpturen ble i perioden også videreutviklet av kunstneren, blant annet satte han bein på kvinnefiguren som opprinnelig var en torso. Den store skulpturen ble så støpt i bronse i Norge og Sverige og montert på Festningsplassen fra 1969.

På frigjøringsdagen 8. mai 1970 ble omsider det ferdige monumentet avduket av kronprins Harald i kong Olavs fravær. Samme dag ble 25-årsjubileet for frigjøringa etter krigen markert med to minutters stillhet over hele landet, og en to dagers feiring ble avsluttet med blant annet supé for 800 gjester på Akershus. Det er vanlig med høytidelige kransnedleggelser ved minnsmerket, ikke minst på grunnlovsdagen 17. mai og under statsbesøk fra utenlandske politikere og andre gjester.

Festningsområdene

Så lenge Akershus var en funksjonell festning var området uten trær, da militære hensyn krevde åpen oversikt. På slutten av 1700-tallet iverksatte kommandanten treplantning langs vollene for å understreke festningsverkenes hovedlinjer. Dette området var lenge et av byens mest populære promenadestrøk. I restaureringsarbeidene i 1970- og 1980-årene ble det lagt vekt på et tiltalende parkmiljø. "Munkedammen" fra lensherrenes hage på slutten av 1500-tallet ble gjenskapt i 1965.

Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.

Festningsplassen

Festningsplassen er den vestlige delen av den nordlige delen av Akershus festning i Oslo, avgrenset av Glacisgata i nord, av den gamle bebyggelsen i øst og sør og i vest av Kongens gate.

Den nåværende formen ble opparbeidet i årene 1820-1880 og er egentlig to plasser: Den nordlige delen («Lilleplassen») til venstre for hovedporten fra Kirkegata med akse øst-vest, og den sørlige delen med akse nord-sør. Den nordlige delen, Lilleplassen er avgrenset av to ridehus, Festningsporten og Den gamle losjebygningen, av skolebygningen i øst og i sør av brakkebygninger, paradehallen og den søndre delen av plassen.

I vest ligger et lite parkanlegg hvor det står en minneplate over offiseren og militærpedagogen Peder Blankenborg Prydz fra 1786. Den søndre delen, avgrenses av bebyggelsen i øst, i sør av gymnastikklokalet og i vest av Kongen gate. Ved broen over kongens gate står Nasjonalmonumentet for ofrene fra andre verdenskrig, utført av Gunnar Jansson fra 1970. To viktige historiske begivenheter fra Festningsplassen er flaggskiftet på festningen 9. juni 1905 og overgivelse av festningen til hjemmefronten 11. mai 1945.

Indre festingsområde

Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av Kongens gate, Akershusstranda, Kontraskjæret og Myntgata. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker.

Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.

Akershus slott

Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.

Indre bastionsfestning

Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. Hornverket og Den nye tenalje er de viktigste utenverkene. Andre deler er Skarpenords bastion, Kronprinsens bastion, Prins Carls bastion, Romerike bastion og Det dobbelte batteri. Disse er forbundet med kurtinemurene.

Ytre festningsområde

Det som hører med til ytre festningsområde er:

• Kontraskjæret (Hornverket regnes med til Indre festningsområde)

• Myntgatekvartalet og tilliggende bebyggelse i Myntgata

• Festningsplassen og tilliggende bebyggelse

• Verkstedgården

• Vedlikeholdsgården

• Festningsgraven mot Kongens gate, med bro

• Forterrenget mot Akershusstranda

• Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet

Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene forlengst har forsvunnet.

Akershus slottskirke

Akershus slottskirke (Garnisonskirken) er Forsvarets hovedkirke. Den ligger i Sydfløyen på Akershus slott, der deler av første etasje ble innredet som kirke etter en brann i 1527 Etter denne brannen ble hele den sydlige fløyen tatt i bruk som kirke.

Etter all sannsynlighet har det vært kirke eller kapell på festningen fra Håkon V Magnussons tid på begynnelsen av 1300-tallet.

I 1577–1578 ble kirken utvidet slik at den omfatter hele første etasje. Under Christian IVs tid som konge ble den ominnredet og arbeidet pågikk fra 1624 og utover.

Under Christian VI skjer det flere forandringer. Om det er kongens Norgesreise i 1733 som er utløsende årsak er uvisst. Men året etter kom arkitekt Philip de Lange opp fra København i forbindelse med en prosjektert ombygging av Akershus og han ble i Christiania til året etter.

I årene 1738–1740 ble det foretatt en omfattende restaurering. I Oslo byleksikon er Elias David Häusser oppført som generalbyggmester og hos kirkebyggdatabasen Kirkesøk er Philip de Lange nevnt som arkitekt. Kirken fikk de nåværende vindusåpningene, altertavle, prekestol og døpefont. Inventaret er utført etter tegninger av Häusser. Altertavlens midtfelt er et usignert maleri som antagelig er av Johan Georg Ziesenis.

Interiøret ble igjen endret rundt 1820, og rundt 1920 ble kirken delvis restaturert av Holger Sinding-Larsen.

Orgelet er et verk fra Norsk Orgel-og Harmoniumfabrikk og er fra 1967.

Det kongelige mausoleum ligger under slottskirken.

Det er regelmessige gudstjenester i kirken på våren og høsten. Personer som er tilknyttet Forsvaret kan bruke den til vigsler og dåp. I kirkens organisering tilhører slottskirken Feltprestkorpset. I sommer holdes flere av arrangmentene og konsertene til Oslo Kammermusikkfestival i kirken.

Hva skjer på festningen i 2020?

 Førjulsarrangementene blir publisert i løpet av høsten 2019.

 1 Besøkssenteret

Artilleribygningen, også kalt «Det lange røde hus», har årstallet 1774 hugget inn i en stein nær grunnmurens søndre hjørne. Inne i huset kan man fortsatt se støttepilarene i kurtinemuren. Riksantikvaren hadde kontorer her frem til 1991. I dag huser bygningen blant annet Besøkssenteret på Akershus festning.

Kilder, referanser og litteratur

Hovedkilder: Forsvarsbygg, Lokalhistoriewiki, Kystlaget Viken, og Wikipedia

Referanser

Berg, Jens Christian 1833, "Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.

1. Hopp opp↑ AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt i Felleskatalogen for Arkivverket]

2. Hopp opp↑ Guhnfeldt, Cato, "Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?", artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.

Litteratur:

Dr. Gustav storm 1901, Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede.

• Holger Sinding-Larsen 1924–25, Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24, bind I og II.

• Oberst J. O. Wahl 1925–26, Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider.

• C. S. Widerberg 1932, Akershus festning.

• Arno Berg 1950, Akershus slott i 1600–1700 årene.

• Gerhard Fischer, Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950.

• Stephan Tschudi Madsen 1963, Akershus slotts restaurering 1895–1963.

• Dag Myklebust 1979, Akershus slotts restaurering 1895–1922, magistergradsavhandling.

• Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa 1984, Oslo – En arkitekturguide.

• Guthorm Kavli 1987, Norges festninger.

• St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet.

• Chr. R. Kaldager 1993, Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år.

• Anna-Lena Eriksson 1995, Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden.

• D. I. Rognerød 1996, Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland.

• Verneplan for Akershus festning, Forsvarets Bygningstjeneste, 1998

• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket

• «Akershus slott og festning» på Wikipedia på bokmål og riksmål

• Hjelmeland, Britt-Alise, Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser, Folkemuseet 2012