Akershus festning har vært sentrum for nasjonens vekst og utvikling gjennom 700 år. Den har i dag status som nasjonalsymbol.
Tekst av Forsvarsbygg
Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.
Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.
Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.
Festningsområdet
Festningsområdet dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.
Indre festingsområde
Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av Kongens gate, Akershusstranda, Kontraskjæret og Myntgata. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.
Akershus slott
Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.
Indre bastionsfestning
Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. Hornverket og Den nye tenalje er de viktigste utenverkene. Andre deler er Skarpenords bastion, Kronprinsens bastion, Prins Carls bastion, Romerike bastion og Det dobbelte batteri. Disse er forbundet med kurtinemurer.
Ytre festningsområde
Det som hører med til ytre festningsområde er:
Kontraskjæret (Hornverket regnes med til Indre festningsområde)
Myntgatekvartalet og tilliggende bebyggelse i Myntgata
Festningsplassen og tilliggende bebyggelse
Verkstedgården
Vedlikeholdsgården
Festningsgraven mot Kongens gate, med bro
Forterrenget mot Akershusstranda
Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet
Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene forlengst har forsvunnet.
Åpningstider
1. mai - 30. september
Hovedporten: 06.00 - 21.00
Sideportene mandag - fredag: 07.00 - 21.00
Sideportene lørdag - søndag: 08.00 - 21.00
14.09.18 stenger portene først klokken 23.00
1. oktober - 30. april
Hovedporten: 06.00 - 21.00
Sideportene alle dager: 06.00 - 18.00
Gratis inngang
Sideportene er:
Sortieporten ved Besøkssenteret (bygning 18)
Porten under Hjemmefrontmuseet( bygning 21)
Porten i Kongens gate ved Festningsbrua
Porten i Skippergaten ved Gyldenløves bastion
Porten på Prinsessens plass
Porten ved Munks tårn
Ytre tenalje
Porten ved Munks tårn holdes stengt hele vinteren og åpnes igjen 1. mai.