Skjelsbuveten

Den optiske telegrafen

Turtips: Den optiske telegrafen og Skjelsbuveten

En fottur til Skjelsbuveten byr på vakker Hvalernatur, flott utsikt, og historie. Turen vil vi tro er gjennomførbar for alle aldersgrupper og fysiske form. Stien er merket med varder og bånd. Distansen er omtrent 1,5 km hver vei.

Skjelsbuveten ligger på Vesterøy. Når du kjører på hovedveien på Hvaler og får Byggern byggvarehus på venstre side, skal du svinge av første til høyre, og høyre enda en gang til i et boligfelt, følg så veien rett frem i bratt bakke. Det er opparbeidet noen få ”lommer” av p-plasser langs denne veien. Stien starter i en den av veien. Det er også et alternativ og parkere ved Byggern byggvarehus.

Den optiske kysttelegrafen på Skjelsbuveten ble reist i forbindelse med at Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Det var et sterkt behov for å ha et signalsystem langs kysten, som kunne varsle om fiendtlige skip. Det ble derfor besluttet å bygge signalstasjoner fra Hvaler i sør til Namsos i nord. Den optiske kysttelegrafen på Skjelsbuveten var 16 meter høy, og revet eller brent ned i 1814.

De driftige ildsjelene i Hvaler Kulturvernforening bestemte seg for å lage en slags replika av den originale optiske kysttelegrafen, men nå på 8 meter. I mai i fjor i forbindelse med Grunnlovsjubileet ble den optiske kysttelegrafmasten reist på Skjelsbuveten.

#skjelsbuveten

Kuriosa Den optiske telegrafen

• Modell av telegrafmasta (klaffetelegraf) som sto på Skjelsbuveten på Spjærøy i årene fram mot 1814. Masta var Hvalers «gave» til grunnlovsjubileet i 2014.

• Arbeidet med masta ble utført av medlemmer av Hvaler kulturvernforening i 2013/2014. Masta ble fraktet med helikopter fra området ved Brottet til «Veten» . Nettpartner bekostet frakt med helikopter.

• Masta ble markert med en seremoni 25.05.2014 der Hvalers ordfører Eivind Borge og fylkesordfører Ole Haabeth var tilstede.

          Kilde: Hvaler Kulturvernforening

https://www.hvaler-guide.no/den-optiske-telegrafen

Kyststien på Hvasser

Kyststien

Hvassers turperle

Etterlengtet kyststi

Det er søndag formiddag og en stor gjeng er samlet på Sandøsund, for å være med på åpningen av den etterlengtede ”Hvasser kyststi”. 

Denne teksten ble skrevet av Maria Metaxenioy i forbindelse med åpningen av kyststien på Hvasser i 2015

Været har endret seg drastisk i løpet av natten. Fra å være noe som kunne minne om vårvær den siste tiden, har det plutselig begynt å snø. Det er surt og kaldt, og fra himmelen kommer det en blanding av regn og snø. Men litt dårlig vær stopper ikke denne gladgjengen fra å gå jomfruturen av ”Hvasser kyststi”. Varaordfører Per Ove With ønsker velkommen, og som ved andre offisielle åpninger klipper han over snoren og erklærer ”Hvasser kyststi” for åpnet.

Sur og kjølig åpningsdag. Av alle dager i året, så ble 22. mars 2015 blant de sureste væremesssig.

– Jeg er imponert over at så mange kom. Kommunen har holdt på i mange år for å få åpnet ”Hvasser Kyststi”, så det er ekstra hyggelig at å se så mange her, sier With.

Dermed er den første offisielle turen langs ”Hvasser kyststi” i gang.

Tur langs kysten

Langs havet vandrer over 60 personer, og stemningen er mye bedre enn været. Denne dagen er vel beviset på at nordmenn må ha funnet opp ordtaket: ”det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”. For mens det tråkkes i vann, og sludd daler ned, er samtalene ganske munter blant de turglade menneskene.

– Alternativet er jo å sitte inne i dette været, men hvorfor skal man det? Dette måtte vi jo bare få med oss, det er jo så hyggelig, sier en fornøyd turgåer.

– Dessuten kan man ikke bestemme over været, sånn er det bare. Det er alltid godt med litt frisk luft, sier ei annen.

Selv om været ikke er optimalt, er det lett å forestille seg at dette er en flott tursti når solen skinner.

Tilbake til gamle dager

Underveis er det korte stopp på kjente plasser hvor det blir fortalt historier fra området. Thor Pedersen og Einar Chr. Erlingsen fra historielaget bidrar med kunnskap om Hvasser. Innledningsvis blir det fortalt om kongefamilier og kjente malere som bosatte seg i området på sommerstid. Etter noen minutter i litt ulendt terreng er første stopp ved Kruge leirskole, som opprinnelig var et kystpensjonat. Pensjonatet ble i gamle dager drevet av en sjømannshustru som hadde behov for å spe på inntektene.

Neste stopp antas å ha vært en marinebase under Napoleons krigen, hvor flere døde av sult og sykdom, enn selve krigen. Deretter går turen forbi ”Lille Skagen”, og det blir informert om at det faktiske navnet på området er ”Sandvika”. Like rundt hjørne ved ”Lille Skagen” blir det også fortalt om merkelige hendelser. Ved noe som antas å være en gravrøys er det visstnok stener og en varde som er i bevegelse – er det mulig at det spøker her?

Etter et innblikk i hvordan kvegdrift og gårdsbruk var i gamledager, er det blitt klart for siste stopp, utenfor Hvasser kirke. Her blir det en koselig avslutning med fortellinger om den grundige søknad- og byggeprosessen som måtte til for å få bygget kirken, og historien bak den kunstneriske altertavlen. 

Kyststien starter bak matbutikken i idylliske Sandøsund.

Etter omtrent de første 100 meter, så er det litt vrient å se hvor veien går videre. Du skal opp til høyre foran det rød huset. Etter det er det lekende lett å følge skiltingen på stien.

Hvasser kystmuseum

Etter en snau time er turen gått fra Sandøsund, Lille Skagen, Hvasser kirke og tilbake. Selv om gjengen er blitt kalde, er tilbakemeldingene positive. En vellykket tur hvor de lokale tydelig er fornøyde med å få kyststien offisielt åpnet. 

Anne Sjømæling fagsjef for kystleden i ytrefjord og vest, meddeler at det vil bli satt opp mer informasjon om stien på et godt synlig sted. Her vil det være både kart og litt historie over området, for de som ønsker å gå turen på egenhånd. Hun tipser også om Hvasser kystmuseum som ligger like i nærheten. Her burde man ta turen innom når man er på besøk i Tjøme, sier hun. 

En ganske så kald, men fin åpning av ”Hvasser kyststi”, den 22. mars 2015. 

Opplysninger

Oslofjorden friluftsråd har fantastiske kystledhytter som man kan leie, et fantastisk tilbud å benytte seg av om man ikke har egen hytte på kysten.

Den nære kontakten med skjærgården og havet, flotte strender og turområder er det som gjør Hvasser til et veldig populært sted å besøke om sommeren.

http://www.oslofjorden.org/

http://prosjekt.fylkesmannen.no/faerdernasjonalpark/Nyheter/Sel/

http://www.tjomehistorielag.no

Papperhavn til Kuvauen

TURFORSLAG

PAPPERHAVN TIL KUVAUEN OG TILBAKE

- et område med flust av kulturminner og fantastisk natur

Vi starter fotturen til Kuvauen i idylliske Papperhavn som er en herlig sjarmerende liten havn på nordvessiden av Vesterøy. 

Til Papperhavn kan du kjøre bil helt frem til bryggen. Det er noen få parkeringsplasser her, men det er sjeldent fullt. Før turen starter så anbefaler vi å traske rolig rundt i denne pittoreske fiskehavnen. Selv om ytterst få livnærer seg på fisket i dagens Papperhavn, så lever stemningen fortsatt av kystkultur i denne autentiske fiskehavnen. Her er det bare å nyte synet av fiske- og fangstredskaper, sjøboder, båter i alle sjangre, og ikke minst den fantastiske skjærgården.

Beskyttet innenfor Lyngholmen og Havneholmen ligger Papperhavn. Dette er en hyggelig fiskehavn på Vesterøy som er svært populær hos båtfolket. Havneområdet i Papperhavn er også svært populær blant fotografer. Nesten daglig er det noen som tar ens ærend til Papperhavn for å fotografere sjøbua på det lille skjæret rett utenfor havna - en av Hvalers mest kjente landemerker og motiver for fotografering.

Mai 2018 - båten klargjøres for årets sesong.

Papperhavn har en historie som går langt tilbake i tid. Hvor langt vet vi ikke sikkert, men med de naturlig gode havneforholdene her, er det grunn til å tro at Papperhavn har vært i bruk så lenge man har ferdes her med større fartøyer. Tidligere var det fiskemottak og sildesaIteri her.

Struten fyr langt der ute. Allikevel er Papperhavn en av få steder på Hvaler man har god sikt ut til dette fyret. Ofte blir fyret gjemt bak Søsterøyene når man ser i retning fyret fra andre steder på Hvaler. Struten fyr er avbemannet og har de siste årene fungert som overnattingsfyr. Vi anbefaler på det varmeste å bo et par døgn på fyret. Se mer info og booking på Oslofjorden friluftsråds nettsider ->

I de senere år har miljøet i Papperhavn blitt en blanding av gammelt og nytt, men en del gamle elementer finnes fortsatt, særlig er sjøbua på det lille skjæret rett utenfor havna karakteristisk. 

Denne sjøbua er ikke særlig gammel, visstnok oppført i 1927, men står på stabber, noe som er blitt et nokså sjeldent syn i våre dager.

I dag er det for det meste hytter i området pluss noen fastboende. Noe av det som gjør Papperhavn ekstra sjarmerende er den smale kanalen som snor seg fra bryggen i havnen og inn til Vauerkilen, omtrent 1 kilometer lenger øst.

Kanalen Grønnet

Det er ikke særlig med dybde i kanalen, så en tur på kanalen egener seg kun for små båter som joller og de minste motorbåtene.

Bildet ovenfor: Havneholmen nærmest, og i bakgrunn; holmen Lyngholmen med Lyngholmen fyr.

Lyngholmen og fyret

Den vesle fyrlykta på Lyngholmen er et meget godt eksempel på de tidlige ubemannede ledfyrene av tre. Den ble oppført i 1893, forsterket i 1939 og 1978, og er fortsatt i full drift. Opprinnelig var lykta oljefyrt og måtte tennes og slukkes hvert døgn, senere ble den automatisert og oljebrenneren byttet ut med elektrisk opplegg.

Hele holmen er et herlig friområde. Det er en liten bukt på nordsiden som egner seg for ilandstigning fra småbåter, samt et toalett som skjøttes av kommunen. Havneholmen som ligger nærmest Papperhavn av de to holmene, er også et et yndet utfartssted for båtfolket og bading.

På grunn av økende skipsfart opp gjennom 1800-tallet ble det nødvendig med bedre merking. Rundt Hvaler-øyene var det et stort antall grunner og skjær som var vanskelige å unngå, ikke bare hvis man var ukjent i farvannet, men også for Hvalers innbyggere. Denne lille fyrlykta av tre er et godt eksempel på de mange mindre lyktene somom har smykket vår kyst og ledet oss på rett vei i leia i over hundre år. En av de viktigste lyktene på Hvaler.

Søndagsturen Papperhavn - Kuvauen

Fotturen vi skal ut på passer utmerket for hele familien. Selv om turen ikke er krevende fysisk vil det være kronglete med sykkel på deler av turen. Fra havnen i Papperhavn følger vi hovedveien omtrent 200 meter tilbake og tar første vei opptil høyre. Veien stiger inn i skogen og etter kort tid kommer vi ut av skogen og landskapet flater ut. Her er det ikke løypenett servert på sølvfat med stolper og skilt, men det er såpass fri sikt og så lenge du har retning sydover vil du ikke kunne gå deg vill.

Første del av turen går igjennom typisk Hvaler-skog.

Beveger du deg mot vest blir det mer krevende terreng med klover og noen bratte klipper. Går du østover kommer du inn i søkk av litt skog, og mer vegetasjon. Vi anbefaler å gå sydover i det åpne landskapet. Du behøver ikke å nødvendigvis følge i et tråkk for å finne frem, ja det er faktisk enklere å ikke lete etter et tråkk/sti.

Unik skjærgårdsnatur

Det er lett å bevege seg på platået her som for det meste består av partier med steinflater og lyng. Det er fantastisk utsikt i alle himmelretninger, Oslofjorden til høyre og rett ut, og etter hvert ser du på venstre side (i øst) det vernede sjøbumiljøet Kuvauen, som er er målet for turen. Du kan nå begynne å skråne mot Kuvauen eller fortsette en liten avstikker til enden hvor du møter på de to vikene Stolen og Hverven. 

Hverven

Midt i viken Stolen på 6 meters dyp finnes en undersjøisk kulturskatt. Fregatten "Lossen", forliste her inne i en forferdelig orkan selveste julaften 1717. Besetningen på 103 mann og seks svenske krigsfanger forsøkte å berge seg i land, men bare halvparten klarte det. De kom seg opp på fjellsiden fra skipet eller opp på svabergene omkring. 50 nordmenn og dansker og fem svensker omkom. De overlevende kom seg fram til Papperhavn der de fikk husly og hjelp. De døde ble ikke ført til kirkegård, men ble begravet i en myr rett innenfor Stolen.

Illustrasjonsbilde: Etter 31 år i tjeneste forliste "Lossen" i en kraftig storm julaften 1717.

I ettertid har det gått et sagn på Vesterøy om at et russisk skipsmannskap var gravlagt her. Muligens ønsket folk på stedet å dekke over at det var landsmenn som hviler der. Selve gravene er ikke lokalisert. Vraket ble funnet i 1963 og gravet ut av marinarkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum i 1967-68. Utgravningen av «Lossen» innledet norsk marinarkeologi, og for første gang var en vitenskapelig undervannsutgravning organisert av folk med høy kompetanse og gjennomført med suksess. Erfaringene fra utgravningen av «Lossen» skulle bli av enorm betydning for marinarkeologi som egen vitenskapelig disiplin i Norge.

I 2012 åpnet Norges første undervannssti for dykkere og snorklere på vestgrensen til Ytre Hvaler nasjonalpark. «Lossen» ligger på seks meters dyp, og selve stien innebærer ingen inngrep på sjøbunnen siden skiltene er laget av steinplater som ligger på sjøbunnen. Prosjektet Nordic Blue Parks tilrettelegger kulturminner under vann i Norden ved hjelp av skilting.

Målet med disse stiene er å øke bevisstheten omkring miljø og kulturminnevern, og samtidig gi publikum gode kultur- og naturopplevelser under vann. «Lossen» er et av kulturminnene Norsk Maritimt Museum har valgt å skilte i Norge, slik at dykkere kan lese om vern av kulturminner under vann og historien om skipet, samt gi informasjon om planter og dyreliv i sjøen. Mellom skiltene går det en line som er festet til granittblokkene, slik at dykkere og snorklere lett blir guidet fra skilt til skilt. Stien består av i alt fem skilt med følgende temaer: skipets konstruksjon, skipets bevæpning, kulturminnevernloven, flora og fauna.

Bildet ovenfor: det fredede sjøbumiljøet i Kuvauen skimtes der nede

Kuvauen nærmer seg

Vi starter nedstigningen til Kuvauen. Om det i det hele tatt er et sted på denne turen man finner litt utfordringer med å finne frem, så er det akkurat i dette området hvor lave og krokete trær sammen med steinkløfter dominerer landskapet. Men så lenge du holder retning mot Kuvauen, så finner du fram til riktig nedstigningsløype til slutt, bruk sunn fornuft.

Det første som møter oss da vi kom ned til Kuvauen er den fine og familievennlige sandstranden som ligger innerst i viken her. Det er jo ikke for ingen ting at Kuvauen regnes som absolutt blant de fineste friluftslivsområdene langs Oslofjorden. Her kan du ha en helt fortreffelig sommerdag med bading, piknik og rekreasjon. Og vil du bli natten over, så vær så god! Her telter du helt gratis på fine tilrettelagte teltplasser. Stedet har også sittebenkbord og utedo. Fra stranden er det bare knappe 10-minutters gange til parkeringsplassen for Kuvauen.

Fakta Kuvauen

Før vi starter siste etappe tilbake til Papperhavn tar vi en tur innom det herlige sjøbumiljøet her. Det er bare  å beundre hvor intakte og velholdte sjøbodene er. Her litt enkel kuriosa om Kuvauen:

Den eldste bua ble bygget så tidlig som i 1871 og den siste på midten av 1930-tallet. Kuvauen var havn for både fiskere og loser. De største båtene lå fortøyd ute i kilen, de mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land. Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs. Kuvauen er en smal kile på øya Vesterøy på Hvaler. Her finner du flere små sandstrender godt beskyttet mot vinden. Innerst på østsiden av kilen har Riksantikvaren fredet det idylliske sjøbumiljøet med båtfester og brygger.  Den siste bua ble bygget på midten av 1930-tallet.  Kuvauen var havn for både fiskere og loser. 
De største båtene lå fortøyd ute i kilen. De mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land.  Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs.

LES EGEN ARTIKKEL OM KUVAUEN

Siste etappe

For å komme tilbake til Papperhavn så kan man selvsagt gå samme tur tilbake, men vi velger å gå opp stien fra Kuvauen til stedets parkeringsplass. Fra parkeringsplassen følger vi bare bilveien til Papperhavn. De fleste bilførere som er vant med å ferdes på smale Hvaler-veier kjører fint og varsomt her, men det er ikke noe fortau langs veien her, så vær ekstra observant for trafikk mens du rusler langs veien. Turen fra parkeringsplassen og frem til Papperhavn tar omtrent 20 minutter i rolig gange.

Turens lengde og varighet

Turen som er beskrevet her er en opplevelsestur og ikke ment for å gjøre unna turen på raskest mulig tid. Turen er ca. 6 kilometer. I løpet av 2 - 3 timer så bør du ha fått med deg mange fine naturopplevelser, kystkultur og historie. Om du er sprek, så kan vi tenke oss at du får en fin løpetur unnagjort på omtrent 30 minutter. Et annet tips om du ønsker lenger lengde på turen er å fortsette turen sydover for Kuvauen og frem til badestranden i Guttormsvauen, fra badestranden kan du gå opp omtrent 20 minutter til bilveien og følge den til Papperhavn. Plusser du på med en tur til Guttormasvauen, så beregn 1 time ekstra. Når det gjelder transportmiddel til Papperhavn kan du jo også velge å sykle fra et sted på Hvaler, eller helt fra Fredrikstad, men da bør du sette igjen sykkel i Papperhavn da en liten del av turen ikke er egnet for sykkel. Det går også buss noen få avganger daglig fra Fredrikstad til Papperhavn - sjekk rutetidene her:

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

Map

Satellite

1 km

KILDER

Litteraturliste og kilder

NRK

Yxney

YXNEY RUNDT
Opplev magisk natur på Østerøya

Sørspissen av Østerøya i Sandefjord er en del av selve indrefileten av Vestfoldskjærgården. Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya. Området omfatter blantannet et naturreservat og Tønsberg tønne.

Etter mange av våre turer på Yxney slår det oss ofte at det er ganske så utrolig å tenke på at naturen her ytterst ut i havgapet er så frodig og variert i naturtyper. Yxney består av et mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand. Yxney huser et rikt dyre- og planteliv med flere sjeldne og truede arter.

Om våren og spesielt i mai bør du skynde deg ut i skog og mark, og få med deg de vakre teppene av hvitveis og blåveis som dominerer Vestfolds skoger akkurat da.

Passer utmerket for både fot- og sykkelturer

Vi tar deg med her på en tur som går rundt sydligste del av halvøyen Østerøya - Yxney. Her ute i havgapet hvor Oslofjorden møter Skagerrak er det frodige enger og skoger, svaberg og klipper, og ikke minst - de beste badestrendene! Unntatt den lille avstikkeren opp til Tønsberg tønne og den siste biten helt på sydtuppen etter Ertsvika, så kan du like så godt ta med sykkel også.

Turbeskrivelse

Langs den godt tilrettelagte turstien fra parkeringsplassen påTallakshavn passeres granskog, furuskog, og etter badestranden Strandvika en svært så fuktig løvskog som er dominert av svartorsumpskog.Turstien slynger seg langs åkerkanter, gjennom skogholt, over nakne svaberg, forblåste knauser og langs grunne viker. Underveis er det merket avstikkere til flotte utsiktspunkt. For å komme ut til Yxney kan du kjøre bil på hovedveienpå Østerøya så lang den er, og når du kommer til Tallakshavn er det en romslig p-plass på høyre side.

Etter knappe 10-minutters gange sydover fra parkeringsplassen på Tallakshavn kommer du til stranden Nord Trubervik (bildet nedenfor). Stranden er en klassisk halvmåneformet sandstrand. Flotte og barnevennlige forhold. Nord Trubervik er også populær for telting, og brettsurfing. Husk sommerstid at stranden er østvendt, så sola nyter du godt av første halvdel av dagen her.

For mange er det en eksotisk opplevelse å se den vakre naturen på Yxney. Mange stusser over hvor fuktig og frodig en del av skogspartiene er her ute. I tillegg er det svært mange sjeldne og truede planter her samt insekter og mange sommerfuglarter stortrives på Yxney.



Noen meter ovenfor stranden deler stien seg med skilting til Sør Trubervika til venstre, og resterende av Yxneys attraksjoner ved å følge til høyre. Vi velger venstre og etter omtrent 500 m. blir vi møtt av en nydelig liten sandstrand omgitt av svære bergvegger - dette er Sør Trubervik. I nordøstre hjørne av strandområdet er det en flott gapahuk/grillhytte satt opp av Turistforeningen. Denne fine fasiliteten egner seg godt om man skal søke ly for uvær eller bare ha et måltid eller en koselig stund rundt bålet.

En sti går opp en bratt skrent i øst for stranden. Det er enkelt å gå opp stien og det er å anbefale for her får du et fantastisk skue utover skjærgården og havet. Her heter det Truberodden og det er plassert en fyrlykt i fjellsiden ned mot vannet. Være ekstra oppmerksom om barna er med, utenfor kanten er det over 20 m. stup rett ned i fjæresteinene. Det er ikke satt opp synlig varsel på dette og heller ingen gjerder eller nett her for sikring.

Kanskje Norges fineste strand

Vi beveger oss tilbake til der hvor stien delte seg og fortsetter stien sydover. Etter bare 5 minutters rask gange ser vi en usedvanlig vakker sandstrand. Den fine sanden, det klare vannet med fin sandbunn, landskapet og naturen omkring gjør at vi nesten ikke tror det vi ser av det vakreste skjærgårdsnatur stjernestøv eller jordens skaper har skapt. Strandvika er navnet på denne kystperlen (de lærde strides den dag i dag om stranden her egentlig heter og opprinnelig het Strandsvika). Den vakre stranden ligger innerst i en vik og besøkes ofte av båtfolk. Tatt i betraktning at det er veldig vakre omgivelser rundt viken, og at stranden er en av Vestfolds mest innbydende, er det sjelden mange badegjester her. Stranden er omtrent 70 meter bred. Sanden er finkornet og bunnforholdene gode. En utedass i skogholtet bak stranden er eneste fasilitet. Badeparadis uten like!

INN I SKOGEN

Naturreservat og norsk jungel

Vi fortsetter over stranden og inn i skogen. Etterhvert blir stien veldig godt tilrettelagt med et langt gulv av planker. Det er forståelig for her inne i "norsk jungel" er det den svarte gjørmete svarorsump som råder grunnen.

Ramsløk, Norges hvitløk

Nå er vi i Strandvika naturreservat med Tønsberg tønne som første deldestinasjonsmål. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd.

Friendly visitor while diving

Sverdlilje

Sverdlilje (Iris pseudacorus) er en urteaktig plante som vokser i Norge.

Sverdlilje blir mellom en og halvannen meter høy, i sjeldne tilfeller to meter. Bladene blir opp til 90 cm lange og 3 cm brede. Blomstene er kraftig gulfargede, 7–10 cm på tvers, og med typisk iris-form. Frukten er en tørr kapsel som er 4–7 cm lang og inneholder mange blekbrune frø. Sverdlilje blir av mange regnet for å være en svært pen plante.

Kilde: Wikipedia

Ramsløk

Ramsløk (Allium ursinum) er en plante som brukes i matlaging. Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat. Ramsløl er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Løken som hører til hver stengel, har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.

Kilde: Wikipedia

Vårmarihand

Vårmarihand (Orchis mascula) er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). er et fargerikt innslag i den norske orkidéfloraen, og blomstrer allerede i mai. Vanligvis har de relativt store blomstene en lilla farge, men de kan variere fra helt hvite til dypt purpurfarga. Blomstene har ofte en umiskjennelig, vond lukt som blir forsterket hvis blomstene plukkes og tas med inn.

Kilde: Wikipedia

Sjømerket Tønsberg tønne

Etter 10 minutter med rolig gange i det vakre naturreservatet kommer vi fram til et skilt som viser en liten avstikker opp til sjømerket Tønsberg tønne. Ved oppstigningen til sjømerket er det ganske bratt og kronglete, men ikke verre enn at alle aldersgrupper med god mobilitet kommer seg fint opp.

Tønsberg Tønne er et markant sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Som sjømerke må dette være meget gammelt, og ganske sikkert landets eldste stående sjømerke.

Det gamle sjømerket er nevnt allerede i Sverresagaen på 1200-tallet. Sjømerket var den gang muligens en tønne på stake. Siden den tid er sjømerket blitt erstattet av en stor steinvarde som er malt sort og hvit.

Farvannet utenfor Tønsberg Tønne er en tøff havstrekning som kan by på grov sjø, selv i lite vind. Mange skip har forlist her, det siste i 1960 (frakteskipet Bjørgvin). I 1944 forliste det tyske trans-portskipet Völkenburg her. De to nevnte skipene ligger som meget godt bevarte skipsvrak på ca. 20 meters dybde.

Det er spor etter den andre verdenskrig i området, og de er godt bevart.

I fjellsiden mot vest er det støpte trapper og ståltrinn satt fast i fjellet. Gode stødige sko, og en porsjon vågemot, trengs for å komme frem til denne stillingen. Kommer du dit en stille sommerdag, eller en stormdag på høsten, så får du en fantastisk opplevelse og utsikt fra en av de tyske stillingene her.

Nå på våren er det vakkert med blomster rundt i terrenget her. Nedenfor sjømerket mot syd er det flere fine partier på koller som egner seg bra for telting.

Vi beveger oss ned til stien og fortsetter sydover til den vakre sandstranden Ertsvika. Ertsvika kan minne litt om nabostranden Strandvika der den ligger inne i en lang vik og har lignende omgivelser. Forskjellen er at Ertsvika er bredere og har en litt mer blandet sandtype mikset av finkornet sand og grovere småstein.

Tønsberg tønne tronende over Tønsbergfjorden

På odden der sjømerket Tønsberg Tønne står er det en stilling med en kaserne bygget ned i en kløft, samt fire observasjon/mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt i fjellet. Denne stillingen kontrolerte skipsleia ved Tønna. Her er det tre mitraljøsestillinger, sprengt inn i bratte fjellet som svalereder. Det går en kløft på tvers med en bro over, og nede i kløften finner vi en soldatkaserne. I fjellveggen mot vest er det satt inn trinn i fjellet, slik at det var lettere å komme inn i stillingen. Fra denne posten kan man se ut mot det åpne havet og Vesterøya fort til høyre og Torås/Verdens Ende til venstre. Denne stillingen dekket innløpet mellom Tjøme og fastlandet. Dette har nok vært en viktig lytte og observasjonspost der den ligger høyt og fritt. Det er vanskelig å komme dit da det er bratte kløfter rundt hele odden.

Midt i hjertet av den herligste kystnatur

Vi går langs vannkanten på sandstranden og i enden går vi opp i skogen igjen. Her er det en god del stein og ur og lave trær, så la eventuelt sykkelen ligge igjen på Ertsvika. Etter 5 minutter befinner oss ute i åpent landskap igjen - vi er på Østerøyas sydligste tupp - storhavet rett ut, Mefjorden til høyre, og Tønsbergfjorden til venstre. Her ute passer det ypperlig for en hyggelig rast eller telting.

Tilbake til Erstvika går vi fra Østerøyas østside og over til vestsiden, nå er det idylliske Mefjorden som møter oss når vi kommer ut av skogen. Her er det en utrolig flott sandstrand som heter Engebukta, anbefales!

Vi går inn i skogen igjen og til slutt så kommer vi inn på stien vi gikk ut til Tønsberg tønne. Vi har gått en sløyfe, vi har gått Yxney rundt!

God tur!

Sandstranden Engebukta

LØYPEPROFIL

Yxney rundt

Kjør/sykle på hovedveien så langt ut du kommer på Østerøya. Til slutt får du en parkeringsplass på høyreside, her parkerer du bilen og stien starter i enden av parkeringsplassen. Spill av video, så ser du hvor stien går.

Stauper

Bildespesial - en overdose krystallklart vann, ja nærmest farger som minner om korallhav

Stauper

Foto: Vestfoldguide | 2min lesing/betraktning

Stauper er en samling holmer og små glattskurte svaberg midt i Tønsbergfjorden, mellom Tjøme og Østerøya. Øygruppen ligger værhardt til, men er et veldig populært båtutfartssted på godværsdager. Og for et fantastisk vakkert skue Stauper er.

Tar du bena fatt og vandrer ut på en oppdagelsesferd, får du en fin tur i åpent svaberglandskap med fantastisk utsikt uansett hvilket utkikkspunkt du velger.

Øygruppen representerer en landskapstype med spesielle kvartærgeologiske former. Stauper må være det mest spektakulære friluftsområdet som finnes i Vestfold.

Tar du bena fatt og vandrer ut på en oppdagelsesferd får du en fin tur i kupert terreng. Det er for det meste nakne, fine svaberg, men også strandenger med vakker og værhard flora. De små avstandene mellom øyene gjør at det er et ypperlig sted for bading fra øy til øy. Her finnes høye fjellhyller som fungerer perfekt som utsiktspunkt eller som passer som avsatsrampe for den vågale som vil føle det store magesuget før vannflaten blir penetrert.

Selv om det er mange bratte steinformasjoner så er øygruppen barnevennlig i det lavere terrenget på øyene. Du finner små viker med barnevennlige langgrunne strender. Mange av vikene rundt øyene har en maks dybde på 1,5 meter. Dette er nok redaksjonens absolutte badeplassfavoritt.

KART STAUPER

7 turforslag på Hvalerøyene

7 turperler på Hvaler

Bildet er fra turstien til Guttormsvauen.

TURPERLER PÅ HVALER

Naturen på Hvaler overrasker stadig. Mange assosierer Hvaler naturlig nok med sommer, båtliv, salt sjøsprøyt og solvarme svaberg. Mindre kjent er de frodige oasene og sumpskogenes skyggefulle plasser.

Her presenterer vi 7 turer, noen kjente, andre igjen av den naturkategori du ikke hadde forventet å finne i øyriket.

1. ILEMYR

Det er lett å bli undrende når det store sumpmyrområdet og naturreservatet Ilemyr åpenbarer seg midt i jungelen av tett gran- og furuskog; kan dette virkelig være Hvaler?

Det ligner jo mer på Femundsmarka, og når man skuer utover myrlandskapet her, så er det slik at man forventer i større grad å se en bjørnefamilie komme tuslende, enn de fem måkene som kjegler ustanselig med hverandre i luften her. Men, om det ikke er farlige rovdyr  som ferdes her, så finner man den kjøttetende planten "Soldogg" her ute i myrlandskapet. 

 Dette er ikke like dramatisk som det høres ut. Den fanger små insekter for å skaffe seg nitrogen i de nitrogenfattige myrene de vokser i.

Soldogg er en ganske unnselig plante, bare 10 - 15 cm høy, med små hvite blomster og med farger som ikke skiller den ut fra annen vegetasjon på myr. Men ser en godt etter på myra kan det hende at en finner en kamp på liv og død, der soldoggen har fanget et insekt.

Soldoggen fanger insekter med sine klebrige hår. Insekter som blir lokket til av plantens lukt setter seg fast i de klebrige dråpene og blir sakte løst opp mens nitrogenet blir tatt opp av planten.

Soldogg er en av de største slektene av kjøttetende planter i verden, men har kun tre arter i Norge.

2. GUTTORMSVAUEN

Guttormsvauen er en av de mest attraktive utfartsområdene for friluftsliv på Hvaler. Kjent og kjært turmål for mange, men også overraskende mange som aldri har tatt turen hit. Felles for alle vi har hatt med på tur hit er den store begeistringen man utståler når man ankommer stranden på Guttormsvauen - både over utsikten, stranden og det omkringliggende landskapet bergtar de fleste besøkende. Guttormsvauen ligger på Vesterøy, følg veien til Papperhavn og på venstre side etter hvert finner du egen p-plass for turstien til Guttormsvauen. Se nedenfor en grundig vei- og stibeskrivelse.

Langs stien fra parkeringsplass og frem til badestranden på Guttormsvauen er det en fantastisk og sjelden natur med urskogspreg og myrområde som gir fantastiske trolske stemninger pga det fuktige og frodige miljøet.

Deler av Guttormsvauen er også et naturreservat og har en rik svartorsumpskog. Dyr, fugler, insekter, blomster og planter stortrives i dette naturparadiset.

Tidligere når man nærmet seg Guttormsvauen så har det til tider vært vanskelig fremkommelighet ved at det har vært vått og gjørmete på stien. Det er ikke lenger et problem da det i fjor ble rustet kraftig opp på denne strekningen

Om du først har tatt turen til Guttormsvauen vil vi anbefale å utforske omkringliggende landskap i vest og syd. Oppe på berget i vest har du mange fine turområder, og landskapet er bart for trær, og dette gjør at du hele tiden har fantastisk utsikt til skjærgården og Ytre Oslofjord. 

Har du knapt med tid og rekker knapt en tur på kyststien i Østfold - reis til Guttormsvauen på Vesterøy, Hvaler. Ingen reiser hjem uberørt fra dette svabergparadiset i rosa og oransje!

På sydtuppen av landskapet i vest finner du den "hemmelige stranden" på Kjerringtangen. 

Kjerringtangen ytterst i sydvest på Guttormsvauen er intet mindre en et paradis i oransje!
Dette er den første sandstranden man ankommer om man går stien fra bilparkeringen. Stranden er tross alt så fin og absolutt en av Oslofjordens fineste samt svært barnevennlig. Det er derfor selvfølgelig naturlig slå seg ned her, men da vet man ikk hva man går glipp av helt ytterst ute til høyre i bildet. 

Unntatt de svært lokalkjente på Hvaler, så har denne strandperlen klart å bevare hemmeligheten på hvor den er lokalisert. Mye av dette skyldes at den flotte sandstranden (kurvet som en halvmåne) innerst på Guttormsvauen regnes som en av de beste i distriktet, også ypperlig som teltplass. Derfor stopper de fleste ved den fine sandstranden her innerst i kilen, uten å vite hva man går glipp av lenger ut.

Skal man ut til Kjerringtangen er det bare å følge vestsiden av kilen helt ut til tuppen. Litt kronglete og kupert for førstegangsbesøkende, men en fantastisk belønning venter i form av et strandparadis og uforglemmelig utsikt rett ut i storhavet.

Selve stranden på Kjerringtangen er fin for lek og aktiviteter i den myke sanden, men det er brådypt her, så vi kan ikke kategorisere stedet som barnevennlig for svømming, eller lek i vannkanten. Holmene utenfor stranden er en av de beste stedene på Østlandet for stuping

 Slik kommer du til Guttormsvauen: Følg første vei opp til høyre etter bensinstasjon. Følg veien helt til det er skiltet til Papperhavn. Følg veien mot Papperhavn, etter litt er det skiltet p-plass Kuvauen. Følg stien herfra i 10-15 min og til slutt åpner landskapet seg, og du har en av Norges flotteste sandstrender foran deg. Tilrettelagt for grilling, sittegrupper, wc, og et fantastisk turområde ut herfra. God tur! 😊

3. LANDFASTEN

 Landfasten (bildet) på Asmaløy er et slikt område man kan oppleve Hvaler på sitt beste, uten fysiske anstrengelser. Her er det flatt terreng og åpent landskap, og man trenger ikke spasere mange meter før man oppdager at denne kystlinjen byr på flotte naturopplevelser. Et fantastisk fugleliv tar deg i mot her, og dette er en skjærgård som er så vakker som få andre kan skjærgårdsområder kan matche.

Området Landfasten er nok godt kjent for de som har hytte i nærheten eller for de som bor fast på Hvaler, men stedet er på en naturlig måte gjemt godt, derfor er det ikke et sted du tilfeldigvis kommer over når du ferdes på Hvaler. det er parkeringsplass knyttet til området, for å komme til den så tar du av Fastlandsveien (like før du kjører inn i Hvalertunnelen) der det er skiltet til Viker, følg så veien helt til du kommer ned til havnen i Vikerhavn, her tar du første grusvei inn til høyre, følg denne, så finner parkeringsplassen lett.

4. BUVIKA

Buvika på Søndre Sandøy regnes som et av de vakreste stedene på Hvaler, så hva gjør nå da Buvika på en liste over gjemte perler?
Ikke noe slår den skjønnhet Buvika viser frem i juni måned. Tenk på blomstrende syriner og vips vekkes minner av skoleavslutning og start på sommerferien i lilla og hvitt. I Buvika ved det fortryllende Gravningsundet opplever du i juni den fineste hvitmalte sommerhus-arkitektektur fra 1800-tallet, der du vandrer på Syriner-Safari på grusveiene omgitt av stakitt med tungthengende syriner over seg.

Buvika ligger idyllisk til ved Gravingsundet og er Søndre Sandøys mest kjente område.  Å gå i land i Buvika på Søndre Sandøy er som å ta noen skritt tilbake i tid. Husene ligger skjermet mot vær og vind og viser at dette har vært et velstandssamfunn. Her har det vært bebyggelse helt tilbake til 1500-tallet. Byggemåten vitner om tett forbindelse med kontinentet. De idylliske husene ligger som i et tun for å gi hverandre gjensidig beskyttelse mot det stormfulle høst- og vinterværet. Det sies at navnet kommer av at det for lenge siden sto en bu her.

I 1723 var Buvika en husmannsplass under Løkkeberg. Det var her Petter Wessel Tordenskiold lå med sin flåte i 1714. Buvika var i perioden 1880 - 1950 handelssenteret i Østre Hvaler. Handelshuset ble reist i 1888 og står der i dag sammen med alle de andre staselige hvite hus som ble bygget rundt 1900-tallet. Tollstasjonen som ble opprettet i 1892 og nedlagt i 1958 er i dag feriested for tolltjenestemenn. De fleste av bygningene i Buvika er i dag fritidsboliger.

Fra Buvika kan du gå på turstier inn i skogen på Norges mest skogkledde øy. En av stiene tar deg med på en fin tur ned til øyas største sandstrand, Gjøkvika. Fra sandstranden kan du velge å fortsette tilbake til Buvika i et par rundløyper, den ene nord for stranden og den lengste turen tilbake velger du å gå på stien syd for stranden.

5. NORDRE SANDØY

De kronglete og smale stiene på Nordre Sandøy byr på herlige opplevelser for store og små.
På grunn av sin litt mer "gjemte" beliggenhet, så kommer den vakre øya Nordre Sandøy ofte i skyggen av de andre Hvalerøyene, men det er det jo ingen grunn til, da dette er en perle av de sjeldne.

Ta med sykkelen på Hvalerfergen som har flere avganger til Nordre flere ganger daglig. Det er et stort nettverk av stier på øya, men du får dem ikke levert på sølvfat - stiene her er kronglete, kuperte, og flere steder nesten gjengrodd. Dette er allikevel noe av sjarmen på den vakre øya. Du har jo alltids Søndre Sandøy (naboøya) med sine "snille" og relativt flate og brede stier, hvis du vil ha mosjon uten anstrengelser.

Sanne er det sydligste fergeleiet på Nordre Sandøy og har den største tettheten av de gamle og vakre fritidshusene på øya. Det lille stedet er virkelig en idyll hvor det er koselig å spasere på grusveiene mellom de staselige villaene og de store hagene. Her nytes synet av de ruvende trevillaene med praktfulle verandaer og flotte vinduspartier, mens man trekker inn duft av syriner og blomster fra de frodige hagene. Steder som her, med trehusvilla ment som feriebolig, og bygget på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av forrige århundre, er det ikke mange av i Norge. Bare på naboøya Søndre Sandøy, Hankø på Onsøykysten og en håndfull steder på Sørlandet har lignende steder som Sanne på Nordre Sandøy.

Øya har en god del fritidsboliger, spesielt på den sydøstligste og sydligste delen av øya. Resten av øya nordover byr nærmest på «urørt» natur, med unntak av noen få spredte hytteområder i øst og vest, samt på nordspissen av øya. Nordre Sandøy er en av øyene på Hvaler med en særskilt rik flora og en vakker natur. Øya har mange flotte turløyper, merkede og umerkede, og egner seg derfor veldig godt til tur- og friluftsliv, samt vakre steder for overnatting ute i det fri. Øya er skogkledd og har vakre stier og smale kjerreveier hvor du av og til treffer på beitende sau. Nordre Sandøy er også den mest kuperte av Hvaler-øyene. Øya er også kjent som en fruktbar øy. Det har blitt sagt at de første tomater på friland i Norge ble dyrket her. Det har også vokst spiselige kastanjer her. 

Makø

 Makøområdet var det tidligere flere feriekolonier. Formålet med feriekoloniene var å gi et ferie- og rekreasjonstilbud til barn og unge i Halden. I 1987 måtte koloniene stenge da helsemyndighetene kom med pålegg om oppgradering av vann og sanitærforholdene. I dag er Makø et sommerparadis med et lite samfunn av omtrent 15 hytter og et par fastboende. I den lille bukta syd for fergeleiet er det en barnevennlig sandstrand med rutsjebane.

Har du først tatt turen ut til Nordre Sandøy vil vi anbefale et besøk på herlige Makø Sommercafe - Les artikkel her ->

Plukking av sopp

For deg som er glad i å plukke sopp kan vi avsløre at Nordre Sandøy har mye kantarellsopp flere steder på øya. Fra fergeleiet Sanne i sydøst på øya går det en flott hovedvei helt frem til øyas andre fergested, Makø, i nordøst på øya. Det er flere mindre stier som gjør det mulig å gå på kryss og tvers av øya. Fristes du til å gå rundt øya langs sjøkanten er det viktig å gjøre deg oppmerksom på at det er mange terrengpartier som er bratte og tildels utilgjengelig å passere.

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

Map

Satellite

1 km

LES MER OM NORDRE SANDØY

6. KYSTSTIEN PÅ KIRKØY

Stien starter på Skjærhalden torg og går gjennom gammel trehusbebyggelse og vestover mot Homlungen fyr. Fyrstasjonen ligger på en holme rett utenfor kyststien. Videre fortsetter stien ned mot friområdet Storesand, som er Østfolds flotteste badestrand. I sommersesongen er det strandkafé her. Stien fortsetter vestover og gjennom den gamle furuskogen i Prestegårdsskogen naturreservat til neste sandstrand og friområde, Ørekroken. Går du helt nede i strandkanten på sandstranden i Ørekroken vil du finne mange fine skjell. Stranden er en av de mest populære stedene på Østlandet for wind-surfing. På strandengen bak er det mange innsekter, blant annet sommerfugler.

Bildet ovenfor: Typisk natur i Ørekrokens omkringliggende landskap

Stien fortsetter mot Rødshue. Ytterst på Rødshue finnes gamle stenbrudd etter steinhuggerne. Hvaler Kunstforening har dessuten i samarbeid med Hvaler Rotary utviklet et internasjonalt kunst- og kulturmiljø på området, med en skulpturpark. Monumenter og installasjoner er satt opp langs stien.

Skulpturparken på Røsshue

På stenbruddets gamle sti går Kyststien helt frem til den tidligere utskipsningshavnen ved Grønnebakke og østover opp mot Hvaler tunnelen.  På veien tilbake til Skjærhalden går kyststien inne i skogen. Landskapet skifter karakter i et blunk fra forblåst kyst til høyreist og lun skog.

STEINKORSET. VED RØSSHUET ER DET REIST ET STORT STEINKORS. STEINKORSET BLE REIST I FORBINDELSE MED TUSENÅRSJUBILEET FOR KRISTNINGEN AV NORGE. 

Kirkøy har en rik historie med minnesmerker fra skiftende epoker;  bronsealderrøyser, hustufter fra middelalderen, middelalderkirke, naturreservat, rester fra steinhoggervirksomhet.

7. GRAVRØYSEN VED PULSERVIK

Pulservik bronsealderrøys / gravrøys (uklart om den er så gammel som bronsealderen) er lokalisert mellom Kasa og Pulservik på Kirkøy, Hvaler. På lokalt folkemunne går bronseaderrøysen her bare under navnet varden. Under 2. Verdenskrig ble gravrøysen benyttet som utsiktspunkt/observasjonspost av motstandsmenn. Det var god sikt inn til tyskernes stillinger på Kjøkøy fort og ut til bevegelser og skipstrafikk i og ved den nordre delen av Hvalers skjærgård.

Kjør opp Pulservikgaten fra Korshavn. Den første delen av veien er bratt, når den flater ut på toppen er det liten P-Plass (liten lomme på høyre side) du kan parkere. På motsatt side av veien er det en grusvei med bom. Følg denne grusveien. Når du får øye på huset (eneste på denne strekningen) så skal du etter at du har passert huset ta andre tråkket til høyre. Etter kanskje 200 meter går det en lite synlig sti opp til venstre, følg denne (om du ser spor etter tidlig bosetting og steingjerder så vet du at du er på rett vei) opp til toppen hvor terrenget flater ut, og omtrent midt på her ser du bronsealderrøysen. Ved å følge det digitale kartet her, så skal det ikke være vanskelig i det hele tatt.

Folehavna

Turforslag

FOLEHAVNA
- Sandefjords
utpost

Foto: Eirik Dahl / Vestfoldguide | 3 min lesing

Folehavna er et herlig friområde som passer utmerket for turgåing, bading, eller bare for å nyte utsikten til Skagerrak. De fascinerende formasjonene på svabergene her ute, er noe du absolutt bør få med deg når du først er her ute. Formasjonene og jettegrytene har blitt slik av istidens skuring av is og grus.

Det er de små ting som gjør naturen stor - Folehavna er et flott turmål året rundt

Folehavna ligger på Vesterøya i Sandefjord og det er bare å følge hovedveien ut så langt den går. Til slutt ender du opp på p-plass og herfra er det omtrent 20 minutter å gå i rask gange. Folehavna er egentlig bare det riktige navnet i folkemunnet. Folehavna som egentlig er navnet på bukta med sandstrand, ut mot Sandefjordsfjorden. Denne sandstranden passerer du på kyststien omtrent 5 minutter før det endelige målet - odden på sydenden av Vesterøya, som heter Tveitanodden. I dagens kart kalles spissen på Vesterøya for Tveitanodden. Vi velger videre her å kalle stedet for Folehavna.

Dette turområdet er svært barnevennlig med godt tilrettelagte turstier. Det er også fint å sykle her, og en del starter sykkelturen i Sandefjord sentrum og sykler ut på kyststien på Vesterøya.

Folehavna fort

Hele den søndre delen fra en høyde ovenfor sandstranden Folehavna, og til sydligste odde på Vesterøya var en del av kystfortet Folehavna Fort. Det er i dag fortsatt mange bunkere, løpeganger, og skytestillinger her ute ved havgapet. Strategisk plassert ved innseilingen til Oslofjorden er det ikke så rart at okkupasjopnsmakten mente det var viktig at fortet la et så stort beslag på området.

Folehavna fort er et ekstysk kystfort på den sydligste delen av Vesterøya i Sandefjord kommune. Området ble beslaglagt av okkupasjonsmakten den 8. mai 1941.

Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370(b) feltkanonermed skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1943 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.

Anlegget hadde ellers flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer blant annet bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt.

Fra fortet er det fri sikt over sjøen mot Onsøy og Hvaler i øst. Mot sør er det åpent hav, mens det i vest er sikt mot Svenner fyr og kyststrøkene av Telemark og Vestfold.

Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly. Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt. I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold.

Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.

I begynnelsen av 2009 ble det kjent at Skifte Eiendom ønsker å gjøre ytterlige sikring av området, spesielt for å verne turgåere mot farer fra konstruksjonene Denne sikringen innebar fjerning av de fleste spor etter militær aktivitet på Vesterøya. Etter en langtrukket prosess med stort lokalt engasjement mort riving, endte det med at Skifte eiendom fikk tillatelse av Sandefjord kommune til å gjennomføre rivingen.Sikringen ble berammet til å starte 19. oktober 2009, og planlagt ferdig til 1. desember 2009. Selv med rivingen av deler av anlegget i 2009 er det ikke noe tvil i dag om at man befinner seg på kystfort.

Kyststien Moutmarka rundt

Moutmarka ligger i Færder Nasjonalpark, og er den landfaste delen av nasjonalparken. Øvrig areale er øyer i Skjærgården. Moutmarka har et særpreget landskap og et flott turnett. Kyststien har fått en remerking, og de gamle sti-navnene har kommet på plass. Rundløypen går langs Innerstien, Strandstien og Sydstien. Det er også merket til Mostranda camping i nord, men en fantastisk sandstrand, og til Skåetangen i sør. Skåetangen er en lyskasterstilling fra 2. verdenskrig og et flott utsiktspunkt. Det er også tilrettelagt med en bålplass langs Strandstien, og flere toaletter i området. Nattergalen høres fra midten av mai. Deler av den indre turen er delvis fuktig, og kavlelagt. Området er godt egnet til turer hele året.

Turen egner seg ikke for barnevogn.

Tekst hentet fra ut.no

Kyststien Sande - Svelvik

Sande og Svelvik

De to kommunene Sande og Svelvik ligger lengst nord i Vestfold. Sande og Svelvik har gode naturgitte forhold for landbruk, og naturen i begge kommuner består av vakkert kulturlandskap, en av Vestfolds lengste kystlinjer, sjø og flotte skogområder som byr på mange opplevelser – sommer som vinter. Kommunene har et rikt kulturliv og stor befolkningsvekst. Det er en aktiv skogbruksvirksomhet i Sande og Svelvik som også legger stor vekt på tilrettelegging for allmennheten slik at innbyggerne og turister kommer seg lettere ut i skogen og skjærgården og opplever naturen. Svelvik og Sande er en opplevelse fra sykkelsetet når frukttrærne står i blomst fra omkring midten av mai. Åpne sansene for vårens vakre eventyr i Vestfolds to nordligste kommuner.

Overnatting i Vestfold - Booking --->

Kystveien på Vestfolds nordre riviera

Det er sjelden man anbefaler noen å ta en omvei som tar mye lengre tid. Neste gang du skal til eller fra Vestfold, så anbefaler vi at du nettopp tar en omvei, via Sande og Svelvik. Du vil ikke angre. Fra Sande (fra syd) eller Svelvik (fra Drammen og nord) kan du kjøre kystveien med bil langs hele Vestfolds nordlige riviera. Ingen andre steder i Vestfold kan du kjøre så sammenhengende på en hovedvei som så kloss inntil sjøen som Riksvei 319 er. Riksveien som bukter seg langs hele kystlinjen til både Sande kommune og Svelvik kommune er en flott attraksjon og reisemål i seg selv. Flere steder langs ruten er det fine tilrettelagte rasteplasser i både Sande og Svelvik.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Tettstedet Svelvik i Svelvik kommune fikk bystatus i 1998 og ligger idyllisk til nesten ytterst i Drammensfjorden. Svelvik er et lite tettsted med små og trange gater, også kalt «Norges nordligste sørlandsidyll». Her er Drammensfjorden på det smaleste, og strømmen på det strieste. Her krysser fergen fra Svelvik til Verket i Hurum over fjorden og er faktisk en del av kyststien. De store skipene som frakter biler til Drammen havn, på vei inn den smale Svelvikstrømmen, ser ut som de går midt i Storgata. En vakker sommerdag på en benk i sentrum, mens båtene passerer forbi, er en spesiell opplevelse. Svelvik er utskipningshavn for sand og singel, og tidligere var sandjaktene et malerisk innslag i fjordbildet. Det gamle ladestedet har bevart mye av preget fra seilskutetiden. Det fortelles at det kunne ligge opptil 100 skuter her.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

Historiske Berger og Fossekleiva

Fossekleiva kultursenter

Er du interessert i kunsthåndverk bør du ta en tur til Fossekleiva i Svelvik.

Fossekleiva-kultursenter-dfhUntitled_Panorama1.jpg

Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger i gamle «Fossekleven Fabrik», en nedlagt tekstilfabrikk som i 1889 ble bygget og drevet av familien Jebsen. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er nå et felles satsingsområde for Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene og skal driftes og utvikles av partene i fellesskap. Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger på Berger, midt mellom Svelvik kommune og Sande kommune. Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og er interessant både i regional og nasjonal sammenheng.

På slutten av 1800-tallet etablerte familien Jebsen tekstilindustri på Berger. Samfunnet vokste fra å være en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med to tekstilfabrikker, brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus.

På det meste jobbet det mellom 250-300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien.

At familien Jebsen allerede så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan ses av alle prisene og utmerkelsene de fikk. Det er umulig å si hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca. 3000 ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet.

Familien Jebsen drev tekstilproduksjon i ”Fossekleven Fabrik” frem til 1960- tallet, mens produksjonen fortsatte på ”Berger Fabrik”. Fra midten av 1980-tallet kom Høie A/S inn på eiersiden. De besluttet i 2002 å flytte Bergerpleddproduksjonen til Riga i Latvia, og 1. januar 2003 tok den 122 år lange tekstilindustrihistorien på Berger slutt. I dag produseres Bergerpledd i Kaunas, Litauen, og selges fortsatt gjennom Mascot Høie A/S til det norske markedet.

Fra midten av 1960 tallet og i en drøy tiårs-periode sto bygningene etter ”Fossekleven Fabrik” delvis tomme. Men så, akkurat 100 år etter at familien Jebsen etablerte seg på Berger, åpner det seg en ny mulighet for Fossekleiva. To private entreprenører kjøper hele bygningsmassen og etablerer ”Fossekleiva Brukssenter” etter omfattende restaurering.

I 1982 etablerer Kari Ulleberg, Maud Forsblad og Helena Dahlgren seg som de første kunstnerne i Fossekleiva og starter Glasshytta. Dette var starten på en spennende utvikling hvor flere kjente kunstnere etablerte seg i området.

Svelvik kommune kjøpte i 1985 deler av den tidligere fabrikkbygningen og er nå den største seksjonseieren i Sameiet Fossekleiva. I mange år ble senteret drevet av Svelvik kommune, men i 2004 ønsket politikerne at kommunen skulle drive minst mulig selv og driften ble satt bort til private. Tilbudet i Fossekleiva fikk ett mer lokalt fokus og driften blir ustabil og uforutsigbar.

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter. 

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter.

I juni 2012 vedtok kommunestyrene i Svelvik kommune og Sande kommune en felles satsing på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Partene har underskrevet en 10-årig samarbeidsavtale og skal sammen med Vestfoldmuseene drifte og utvikle Fossekleiva kultursenter og Berger museum i partnerskap.

Tekst om Fossekleiva fått fra Fossekleiva Kultursenter

Berger Gård

Legger du turen innom Berger Museum i Svelvik, får du oppleve hvordan folk levde i dette lille industrisamfunnet den gang 300 arbeidere var sysselsatt på stedets to ullvarefabrikker. Fremdeles produseres de kjente Bergpleddene i en av bygningene. Den vakre Berger gård ligger på en høyde like ved riksveien og har fantastisk utsikt utover fjorden. Nedenfor gården er det et hellende landskap av frodige åkre og grønne enger med beitende kyr som strekker seg helt ned til Drammensfjorden. I dag drives gården av ekteparet Anne Ma Jebsen Holm og Egil Holm.

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Det var Anne Mas tippoldefar Jurgen Jebsen som kjøpte gården i 1880. Sammen med sin sønn bygget de opp ullvarefabrikken som ble beliggende litt nedenfor Berger Gård. Et helt lite industrisamfunn ble skapt på Berger som inntil da kun besto av gården og noen husmannsplasser. Det nye industrisamfunnet var nå bestående av to fabrikker (Berger og Fossekleiva) og etter hvert 30 hus med boliger for bortimot 130 arbeiderfamilier i tillegg til bank, elektrisitetsverk, sykestue, skole, postkontor og kirke ble etablert. Man drev vaskeri, fargeri, spinneri og veveri, og de to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste 300 arbeidere.

Det fortsatte å være tekstilproduksjon på Berger helt fram til 2003. Den produksjonen er nå flyttet til Latvia. I dag heter det tidligere industriområdet Fossekleiva Kultursenter og bygningene rommer mange nye funksjoner, fra gallerier, butikker, kontorer, boliger, café og museum.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.

Kyststien

Kyststien fra Svelvik by til innerst i Sandebukta i Sande er ca. 25 km lang, og stort sett sammenhengende. Kyststien i de to kommunene følger eldre veier og stier, men er enkelte strekninger noe ulendt og vanskelig for den som er dårlig til bens. Strandsonen er variert med et vakkert kystlandskap som også omfatter et kulturlandskap som har utviklet seg over lang tid.

Det anbefales en rundtur på tidligere nevnte Berger. På rundturen på Berger benyttes delvis kyststien, delvis grusveier og gode stier. Det er på strekningen fra Bjerkøymoloen til Leina og traseen på Bjerkøya at kyststien er finest å gå, der den slynger seg i vakre naturområder. Ankommer du Bjerkøya med bil kan du starte ved moloen før Bjerkøya. Rundturen på øya går på asfaltert vei den første delen, og går etter hvert over i sti. Deler av stien går gjennom skog og over strender, med enkelte bratte og smale partier. På toppen av øya i syd er det fantastisk utsikt mot Langøya, Holmestrand og Oslofjorden. Rundturen på Bjerkøya avsluttes på asfaltert vei.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Sommerstid er det fint å ha badetøyet med i sekken og ta en forfriskende dukkert ved et av de mange badestedene langs kyststien. En stopp ved de fine buene på Vammen anbefales. Buene ble brukt til oppbevaring av fiskegarn til laksefiske, og på fjellet finnes det ennå merker etter garntørkingen.

Felles for begge kommuner er at kyststien passerer våtmarksområdene Grunnane (Svelvik) og Sandebukta våtmarksområde (Sande). I begge nevnte våtmarksområder er det et rikt og interessant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv som er naturlig knyttet til områdene.

Fruktige Svelvik

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Svelvik har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Epleblomst og jordbær symboliserer fruktkommunen Svelvik, som på tross av sin beskjedne størrelse er Vestfolds største fruktleverandør og landets 5. største på epler. Lokale fruktbønder mener Svelvik er den beste plassen i Norge. Svelvik i Vestfold har et mikroklima som er optimalt for epledyring. Her har det vært dyrket epler siden 1840-årene, og fruktbøndene i Svelvik har bygd opp lange tradisjoner. Men i løpet av de siste årene har epledyrking blitt svært modernisert. Trærne er nærmere 3 meter høye, og de står mye tettere enn det som var vanlig før. Like sol- og lysforhold i hele treet gir gunstige vekstforhold for hver enkelt frukt. Og eplene fra Svelvik er like saftige og gode som de alltid har vært.

Tekst hentet fra ut.no

FOTTUR RUNDT LANGEVANN I RE

Peter Fiskerstrand

3 turforslag 

Langevann i Re kalles også Langvannet på noen kart. En fin tur på skogsveier og stier. Det første man kommer til er badeplassen med benker, toalett, grillplass, stupetårn og badebrygge. Deretter fulgte vi veien videre gjennom skogen til et kryss som heter Hytteveiskille. Her tok vi til høyre bortover grusveien, som vi fulgte i ca. 1 km. Nytt skiltet kryss som heter Stangevann. Her gikk vi i retning Gransetra før vi i neste kryss tok av mot Langvannet Badeplass. Her gikk stien forbi endel hytter.

Ved Stangevann lå det tømmerstokker på tvers av stien i myra. De kalles Rullebruene, og er såkalte kavlebruer som er et fredet kulturminne.

Mellom Hytteveiskille og Stangevann er det mulig å ta omveien om Nordre Brattåsen. På toppen er en bålplass. Utsikten derfra hindres av endel trær.

Om vinteren er det mulig å gå rundt Langevann på ski

Type: Fottur

Lengde: Ca. 3,6 km

Varighet: 1 time +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Barn

Område:

Vestfold, Skrim og Luksefjell

HØYDEPROFIL

0,0 km0,5 km1,0 km1,5 km2,0 km2,5 km3,0 km3,5 km0100200139 moh.

NYTTIGE LENKER

Om Kavlebruer

ADKOMST

Fra Ramnes i sør eller Kjønnerød i nord kjører man 4 km inn på Tinghaugveien. Der er det skiltet til Langevann. Etter 400 meter kommer man til parkeringsplassen. Ikke kjør forbi bommene.

ADKOMST MED KOLLEKTIVTRANSPORT

Ikke mulig å ta buss hit.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Sist oppdatert: 11.11.2017

Fottur rundt Langevann i Re av Peter Fiskerstrand. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.

Tekst hentet fra ut.no

Tur langs Årungen og Syverudbekken

Område

Nesoddlandet, Sørmarka og Østmarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  6,1 km

  1 time, 30 minutter

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Årungenstien begynner ved innkjøring fra Osloveien til NMBUs sommerfjøs. Derfra går stien langs Årungen til rostadion. Ved rostadion starter Syverud Kultur og Natursti. Stien er anlagt og vedlikeholdes av Ås rotaryklubb. Rundturen er ca. 2 km og en finner mange informasjonsskilt med informasjon om planter, geologiske forhold og tidligere virksomhet.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Årungenstien begynner ved innkjøring fra Osloveien til NMBUs sommerfjøs. Med bil kan man kjøre helt fram til sørenden av Årungen til en parkeringsplass for ca 5-6 biler. Syverud natur og kultursti starter ved Ås rostadion der det er rikelig med parkeringsplasser

Adkomst med offentlig transport

Tekst hentet fra ut.no

.

Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei

Område

Nesoddlandet, Sørmarka og Østmarka

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,4 km

  5 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - nov

Høydeprofil

0 km5 km10 km0 moh100 moh200 moh8.2 km156 moh.

Her kan du følge Oldtidsveien og Kongeveien i en fin rundtur med mange natur- og kulturopplevelser. På Oslosiden finnes en bålplass du kan bruke hele året. Turen er DNT merket og skiltet som rundtur "Til fots i Oppegård".

Turen starter ved parkeringsplasen til Sofiemyr stadion. Ta fotgjengerovergangen over Kongeveien og følg Fløysbonnveien til du kommer til Hurlumheihuset. I enden av bygningen finner du startskiltet til Oldtidsveien. Snart kommer du til Kongebordet som består av 2 store steinheller som ble beskrevet alt i 1594. Det sies at Karl den 12. rastet på denne plassen og derav navnene Kongebordet og Hellerasten. Fortsett nordover og oppover Grønliåsen. Høyt oppe passerer du bolter etter branntårnet som tilhørte Ljansbruket. Snart kommer du opp på ryggen på Grønliåsen (228 moh) hvor det er muligheter til å nyte utsikt og medbragt niste. Langs åsen passerer du gravrøyser fra jernalderen (500-1000 eKr.f).

I skråningen nedover finner du en bålplass til høyre der det er tillatt å grille hele året. Bålplassen vedlikeholdes av Grønliåsens venner. Du passerer enda en gravrøys og krysser lysløypa før du kommer til en gruslagt vei/lysløype. Så tar du til venstre og kommer til et veikryss med informasjontavle og følger lysløypa videre sydover til Prinsdal idrettspark. Forbi Prinsdalshallen tar du til høyre og kommer til Den Fredrikhaldske Kongevei. Ta til venstre og følg denne til Tårnåsen senter. Før du kommer ut i Valhallaveien, tar du en liten grusvei til venstre og følger denne forbi barnehage og Tårnåsen skole før du igjen kommer ut på Kongeveien. Følg Kongeveien forbi blokkene på Ødegården, Sofiemyr idretspark og til startsstedet. Mellom Oldtidsveien og Kongeveien er flere av smååstiene merket, så det er enkelt å avkorte turen dersom du ønsker det.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Parkering ved Sofiemyr idrettspark

Adkomst med offentlig transport

Buss 81A, (!B, (#, Stoppested Stadion

Tekst hentet fra ut.no

Svartskog på langs

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,2 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - okt

Høydeprofil

0 km5 km10 km0 moh50 moh100 moh6.6 km18 moh.

Langs Bunnefjorden på Svartskog er det flotte turmuligheter med fjord og skog på en gang, hvor du har utsikt både mot Nesoddlandet, Oslofjorden og utover Bunnefjorden.

Turveien:
Følg sti nordover fra Vestenga idrettsplass, ta til høyre etter ca. 300 meter og følg stien til Torbjørnrud. Ta til høyre gjennom tunet og følg veien ca. 150 meter til skilt som peker nordover mot Hvitebjørn. Dette stykket er umerket sti. Etter hvert kommer du inn på den gamle oldtidsveien. Følg denne nordover gjennom tunet på Hvitebjørn gård, som er en gammel middelaldergård. Nå er du igjen på merket sti. Rundt Kruttmølleåsen går stien sammen med en natur- og kultursti. Her er det også rester etter bosetning fra bronsealderen eller tidligere. På toppen av Kruttmølleåsen er det flott utsikt innover fjorden mot Oslo. Der stien vender sørover kan du ta en avstikker ned til Bestemorstranda. Den blåmerkede stien fortsetter rundt Kruttmølleåsen og deretter ned til Ingierstrandveien, som følges noen hundre meter bort til parkeringsplassen ved Ingierstrand bad. Fra parkeringsplassen går stien oppover en dal og kommer opp til høyspentlinjen. Stien herfra kalles Linjestien fordi den følger høyspenttraséen sørover. Følg skilt til Vestenga idrettsplass.

Alternative startsteder: Ingierstrand bad eller Bestemorstranda.

Turkart på papir: Oslo Østmark 1:50 000

Koordinater: 
Vestenga idrettsplass Ø 0597981 N 6628796
Kruttmølleåsen Ø 0598968 N 6633014

Tips:
Litt nord for Vestenga idrettsplass finner du en fin bålplass og en flott gapahuk, laget av Svartskog IF. Her kan du ta en hvil og nyte utsikten. Etter turen anbefales det å ta et bad på Ingierstrand.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

• Kollektivtransport: Skolebuss i ukedagene.
• Bil: Parkering på Vestenga idrettsplass.

Tekst hentet fra ut.no

Linnebråte - Furukollen - Målen (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  5,2 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2 km4 km0 moh50 moh100 moh150 moh1.4 km139 moh.

Du starter fra parkeringsplassen på Linnebråte og går sydvestover langs fylkesvei 157. Etter noen meter tar du av inn i skogen og følger skiltingen mot Furukollen. Du går i vekslende gran- og furuskog. Terrenget er bratt og kronglete. Opp mot toppen åpner skogen seg og blir lys med store furutrær. Dette er Frogns høyeste fastlandspunkt med sine 180 meter. Her står også Frogns siste branntårn, bygget i 1937. Utsikten fra branntårnet er formidabel. Vi kan imidlertid ikke anbefale å entre tårnet. Det står i forfall. Branntårnet var bemannet gjennom sommeren frem til midt på 1950-tallet. Området er rikt på bær, vilt og fugleliv. Ofte kan du se musvåken sirkle rundt kollen. Nå setter du kurs husmannsplassen Måren. Navnet er feilaktig. Det opprinnelige navnet er Målen. Omskrivningen skyldes antagelig gammel Frogndialekt «Mårn», oppfattet som Måren. Du går sydover i lys og åpen furuskog og rikt blåbærterreng til roten av Furukollen. Her tar du av nordover i gammel granskog og følger skiltingen mot Måren. På denne husmannsplassen vokste Leif Gulbjørnrud opp og her bodde han frem til 1946. Plassen var i bruk til 1960. Nå er bare grunnmuren tilbake. Utmarka brukes i dag som havnehage for et tyvetall islandshester. Det hele ser veldig idyllisk ut.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Start fra Linnebråte parkering

Tekst hentet fra ut.no

Digerud brygge - Brevik brygge (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  12,2 km

  4 timer

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

12 km kulturhistorisk tur som tar deg gjennom et vekslende landskap tvers over Frogn. Fra fjorden via isdammer, torvmyrer, husmannsplasser, radarstasjon, branntårn, torvhytter og Mindas kafe. Turen kan tas i et eller deles opp i flere småturer. På turen finner du muligheter for sopp, multer, tranebær, blåbær, bringebær. Du kan oppleve å se fiskeørn, havårn, musevåk, tiur, orrfugl med mer. Frognmarkas Venner arrangerer en guidet tur her i april/mai hvert år. Turen kalles Fra kyst til kyst og det er maks 60 deltakere. Den er påmelding til turen via www.frognmarka.no

Stien er merket og skiltet med untak fra Østskogen ved Digerud til rett nordøst på Agnormåsan. Vi jobber med å få på plass grunneieravtaler for den gjenværende gjenværende stien. Det er tydelig sti der det ikke er merket, men noen kryssende stier som gjør det litt utfordrende å finne rett vei. På www.frognmarka.no finnes det et oppdatert kartutsnitt.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Du kan ta hele eller deler av turen. Parkeringsmuligheter på Brevik, Dal skole, Linnebråte parkering, Digerud grendestue og en plass eller to i nærheten av Digerud brygge.

Adkomst med offentlig transport

Sjekk ruter

Tekst hentet fra ut.no

Stubberudtjernet - Furukollen (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  6,0 km

  1 time

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2 km4 km6 km0 moh50 moh100 moh150 moh5.8 km115 moh.

Middels vanskelig tur gjennom blandet barskog og noe kulturlandskap. Du starter turen fra Stubberudtjernet og går vestover mot Skyssrud. Ved stidelet Tremannsteinen tar du av nordover og ned mot Rørmyr. I 2012 reetablerte Frognmarkas Venner den 3,5 km lange stien/løypa som knytter Søndre og Nordre Frogn sammen. Vårt største prosjekt hittil, mer enn ett årsverk og en kvart million kroner ble investert her. Traséen går fra krysset nord for Holtfurua til Måren. Ved Rørmyr finnes det steinalderboplasser og gamle hustufter. Her går stien bratt nedover mot Rørmyr. Ned mot fylkesvei 82 passerer du flere steinalderboplasser. Steinalder: 4.000-1.800 år før Kristus. Arkeologene identifiserer boplassene ved å lete etter flintrester. Finner de flint, vet de at her har det sittet en steinaldermann og laget verktøy eller våpen. Flint finnes ikke naturlig i Norge. Den er importvare fra sydligere land. For 6.000 år siden gikk sjøkanten der fylkesvei 82 går i dag. Rørmyr lå da idéelt til for å hente opp ressurser fra havet og for å høste fra naturen rundt. Her var det bær, vilt, fugl, fisk, skjell og østers. Det er bare å tenke seg at for tre tusen år siden ruslet det villsvin rundt i eikeskoger her. Havsjødalsbekken, som er gytebekk for sjøørret, har ett av sine utspring fra dalføret ned til Rørmyr. I 2015 har arkeologer undersøkt området i forbindelse med en utvidelse av fylkesvei 82. Dette har resultert i en mengde steinalderfunn. Funnene er beskrevet som noen av de viktigste i Norges historie. Fra Rørmyr går stien bratt opp til Tassebråteveien. Videre opp mot Furukollen passerer du fangstgroper og kulturlandskap. I granskog følger du stien syd og vest for det idylliske, lille småbruket Tassebråten. Området er rikt på elg som bruker begge sider av dalføret som natteleie. Vinterstid kan en ofte se spor etter gaupe som har krysset skiløypa her. De siste 500 m opp mot toppen går du i åpen furuskog med flere utsiktspunkter. På kollen finner du tyttebær og blåbær i mengder. Furukollen er Frogns høyeste fastlandspunkt med sine 180 m. Her står kommunens siste branntårn i forfall, men utsikten er fantastisk. Stigningen fra Rørmyr og hit opp har knekt mange gode løpere i løpsgruppa under turmarsjen “Frogn på langs”

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Start fra Stubberudtjernet parkering eller Linnebråte parkering

Tekst hentet fra ut.no

Bonn - Brevik (Frogn kommune)

Område

Oslofjorden

Oslomarka

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  7,5 km

  2 timer

  En vei

• Sesong

  Apr - nov

Høydeprofil

0 km2.5 km5 km0 moh25 moh50 moh75 moh100 moh3.1 km82 moh.

Video: Bonn - Brefvik med kommentarer https://www.youtube.com/embed/5t7nd-Eci0s?rel=0&autoplay=1

Turen tar to timer og starter innerst i Bunnefjorden. Her renner det ut to ørretførende bekker. Det er Årungselva og den andre skifter navn flere ganger på sin ferd mot fjorden. Ut fra Oppegårdstjernet heter den Bjarka, mens på Rommerudsletta skifter den navn til Rommerudbekken og ender opp med navnet Bonnebekken. Sjøørreten som gyter i disse bekkene, ble forvaltet under Mien og Froen gårds fiskerett. Fra parkeringsplassen går du stien nordover gjennom stor og luftig løvskog og kommer til noen jorder som tilhørte gården Mien. Gården fikk navn etter en liten bekk som renner rett nord for disse jordene. Navnet kommer fra gammelnorsk migandi som betyr å mige eller pisse. Fram til 1532 lå gården under Hovedøya kloster, men ble gitt til Froen gård under reformasjonen. Rett nord for jordene lå det ishus. Husmannsplassen England hørte til under Mien. Den ligger ved fjorden én km lenger nord. Du følger stien videre nordover og passerer en isdam. Ved vanndelet er det skiltet inn til Siristolen, en stor stein, hvor huldra og de underjordiske holder hus. Nå går stien bratt nedover forbi jordene Enga og Nedre Enga mot Knardal. I veidelet kan du ta av østover ned til fjorden ved Knardal, og ta kyststien nordover til Brevik. Rett frem passerer du Fjøset, hvor det er matservering og guidede turer etter avtale. Turen heter Kutråkket. Rett nord for Fjøset ligger myra, hvor en tysk Messerschmitt styrtet i 1940, myra er en gravplass. En av flyets propeller finnes på tunet på Knardal gård. Veien svinger og går sydvestover, men du kan også følge traséen til Skaubygdaløpet nordover til Brevik. Du du følger veien og stien sydvestover, neste stopp blir Bølerhuken. Her er det bålplass og karttavle. Videre går turen nordover i blandingsskog og et flott blåbærterreng. Du går på vestsiden av Knardalsåsen og i løypetraséen til Skaubygdaløpet. 100 m øst for 5 km-skiltet til Skaubygdaløpet ligger en liten, åpen feltspatgruve. Feltspat brukes i porselen, og den reneste sorten kalles tannspatt. Den brukes i kunstige tenner. Videre går turen over Dalsbanen, hvor Skaubygda IL regjerer. Stien går herfra bratt ned til Brevik brygge, hvor det er en fin badestrand. Tidvis holder kafé Tara, rett ovenfor poststativene, åpent og serverer forfriskninger

Tekst hentet fra ut.no

Jacobineruta del 1, Historisk Vandrerute i Drøbak by

Område

Oslofjorden

• Type

  Fottur

• Gradering

  Enkel

• Lengde og varighet

  1,5 km

  1 time, 30 minutter

  En vei

• Sesong

  Hele året

Høydeprofil

0 km0.5 km1 km1.5 km0 moh2.5 moh5 moh7.5 moh0.6 km3 moh.

BYdelen av Jacobineruta er den delen av ruta som går gjennom sentrum langs sjøen. Start ved den flotte statuen og les litt om hennes historie. Deretter vandrer du forbi den gamle Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien hvor du kan gå opp og titte på den vesle stuen hun bodde i med sine åtte barn.

Herfra går du tilbake og vandrer videre på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ser du signalbygget Biologen - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her Badeparken begynner og her kan du vandre på en flott turvei med utsikt over Drøbaksundet der Jacobine hadde sin arbeidsplass. Hun reiste ofte over til Færgestad på Hurumlandet, men også til øyene Håøya, Oscarsborg og Bergholmen. Gjennom badeparken går du forbi Drøbak kirke fra 1776 og dernest badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av 19-hundretallet.

Vandre videre over sandstranda i enden av badeparken, Parrstranda og deretter langs gatene og ut til Sundbrygga. Legg merke til husene med «kinavipp» på oversiden av stranda – de er spesielle for Drøbak og stammer fra den internasjonale påvirkningen byen har hatt som havneby. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og transporten videre inn til Oslo gikk da på land.

Sundbrygga er bYbitens stoppested, men ta gjerne ferga videre til Oscarsborg, Håøya eller Bergholmen herfra og følg del 2 og del 3 av Jacobineruta. Del 4 går på Hurumlandet, Sandspollen og har du egen båt er dette et flott båtutfartssted med mange turmuligheter.

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Det går ferge og buss fra Oslo sentrum helt til Drøbak sentrum. Kommer du med egen bil er det flere store parkeringsplasser i nærheten av byen. Det finnes en tilknyttet Oscarsborg helt i nord av Jacobineruta og en mindre rett ved Tollboden og Jacobinestatuen.

Tekst hentet fra ut.no

Rusletur i Rygges kulturlandskap, Evje - Vardåsen - Botnertjernet

Område

Oslofjorden

• Type

  Fottur

• Gradering

  Middels

• Lengde og varighet

  10,7 km

  4 timer

  En vei

• Sesong

  Mar - nov

Denne turen går til Rygges høyeste punkt; Vardåsen, ca 89 moh og rundt hele Vardåsen.

Vår tur starter på parkeringsplassen til Evje golf. Ved innkjørselen til p-plassen og med ansiktet vendt mot Larkollveien, tar vi til høyre ved skilt merket Blomsterstien, inn langs golfbanen og følger den et lite stykke. Vi tar til høyre ved postkassestativet og p-plassen ved ”Nyjordet”, svakt oppover mot skogen. Her er det et skilt som viser vei til tårnet på Vardåsen. Før vi begynner på det noe bratte og steinete partiet oppover, har vi gått på den gamle Larkollveien et lite stykke. I det ellers så flate landskapet er åsen synlig på lang avstand. Skogen på Vardåsen er nesten uberørt av nyere tids skogdrift og de eldste furuene er fra ca. 1850. Det er et rikt fugleliv i området og de fleste fugleartene som har tilhold er typiske barskogsfugler. Vardåsen, med sine 89 m.o.h, er høyeste punkt i Rygge. Utsiktstårnet er 12m. Her må vi opp å se. Utsikten fra tårnet er fantastisk. Ved tårnet er det to skilt; ett som forteller om tårnet og ett som forteller om Vardåsen naturreservat. Her er det mye å se og litt å lese, og derfor fint å ta en pause.

Tilbake på stien, følger vi denne videre sørover inn i skogen. Sør på toppen ligger det en gravrøys fra bronsealderen. I tråd med skikken på den tiden ble gravrøysene lagt på et godt synlig sted med vidt utsyn utover landskapet og havet (før trærne kom). På sørsiden av åsen ligger Botnertjernet som er en del av naturreservatet. Tjernet er kunstig oppdemmet og ble i sin tid brukt til produksjon av is. På 1800-tallet var eksport av is til bl.annet England en viktig næringsvei. Om våren kan vi se gjess, ender og to svaner som hekker her. Vi følger tjernet mot sørenden. Det er flere rasteplasser nede langs vannet. Botnertjernet er fullt av vannliljer og nøkkeroser.

I enden av vannet følger vi en bredere sti til høyre inn i skogen og nedover mot Evjesund. Vi ser Botner Gård oppe til venstre. Vi følger venstre sti og går langs åkerkanten videre. Herfra følger vi stien merket Kyststi opp i skogen, og går på nedsiden av åsen mot enden av golfbanen og Evjesund. I Evjesund følger vi grusveien/Kyststien inn i skogen til Kajalunden, den fredede bøkeskogen. Kajalunden er et naturreservat. Formålet med vernet er å bevare fylkets største bestand av blåbær-bøkeskog (smyle-bøkeskog) og annen edelløvskog, samt et tilgrensende areal hvor forekomsten av bøk er økende, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv.

Inne i Kajalunden er det etter hvert flere stier å følge. Det er satt opp flere oppslagstavler der inne som forteller om skogen og om kulturminnene. Vel verdt å lese.

Vi er nå rett i nærheten av parkeringsplassen ved Evje golf, og det går flere stier tilbake dit hvor turen startet. Runden du nå har vært med på, er en tur i Rygges flotteste kulturlandskap!

Slik kommer du deg dit

Adkomst

Egen bil, Parkering v/ Børsebakke

Adkomst med offentlig transport

Buss rute 403 Moss-Larkollen - stoppested Evje

Tekst hentet fra ut.no