SKAUSTANGEN
Turperler - Linken Raeng
Stranden i sørhellinga frister til langsomme aktiviteter som å fiske og vasse. Kulturlandskapet er vakkert og forteller en historie om generasjonene som har levd her før oss.
Den smale veien som fører oss gjennom dette landskapet er en opplevelse i seg selv der den snor seg gjennom det myke lappeteppet av åkrer og enger og små skogholt. Vi parkerer (mot avgift) ved gården i enden av veien og følger stien mot Skaustangen nedover langs åkeren på høyre side av husene. Langt der fremme ser vi Glomma renne mot havet, omkranset av blågrønne åssider. Stien går ned til og gjennom skogholtet før den ender ved vannet.
Rundt den lille odden er det fine fiskeplasser, og på stranda i sørhellinga kan man vasse litt, eller endog ta et friskt bad.
God tur!
Type: Fottur
Lengde: Ca. 0,7 km
Varighet: 1 time +
Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering: Enkel +
Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer: Barn
Område:
HØYDEPROFIL
0,0 km0,1 km0,2 km0,3 km0,4 km0,5 km0,6 km0,7 km025507510050 moh.
NYTTIGE LENKER
ADKOMST
Kjør til Skiptvet. Ta av mot Nes Lensemuseum fra fv. 115. Følg skilting mot museet i første kryss, ta deretter inn mot «Eng» i Karlsrudkrysset. I neste kryss svinger du til venstre inn «Engsveien» og følger denne til du ser skilting mot Skaustangen på høyre side av veien. Sving inn her og ta deretter til høyre i første kryss. Ved skogholtet på høyre side av veien ligger den gamle kirketomta. Veien ender i et gårdstun, du kan parkere bilen her mot avgift og følge veien/stien som går langs åkerkanten på høyre side av gården, nedover mot vannet.
VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS
La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.
eller
Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.
Sist oppdatert: 10.11.2017
Skaustangen av Turperler - Linken Raeng. Tilgjengelig under en CC BY-SA 4.0 lisens.
Tekst hentet fra ut.no