Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en fiskeart. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen kalles rognkall. Den er vanlig langs hele norskekysten.

Rognkjeks er lett å kjenne igjen på sin runde, høyreiste og dels klumpete kropp. Huden er tykk med rekker av beinknuter som strekker seg langs sidene og langs buken. Under midtre del av buken er det en sugeskive som gjør rognkjeks (og rognkall) i stand til å suge seg fast til steiner og bergvegger. Arten kan bli over 60 cm. lang og veie over 5 kg. Det er hannene (rognkallen) som blir størst.

Mens hannen er brunlig og rødlig (særlig ved buken) av farge, er hunnene (rognkjeks) mørkere i nyanser av blått, grått og turkis (som vist på de to siste bildene). Rognkjeks har litt mindre hode enn rognkallen.

Arten er vanlig langs hele Norskekysten og i kystnære områder i Nord-Europa. Fisken gyter langs kysten om våren, og de store eggene fyller da nesten hele buken til rognkjeksen. Hos denne arten er det hannen som vokter over eggene etter gyting. Rogn (egg) fra rognkjeks er blitt en viktig faktor for fiskens kommersielle verdi. Hos oss foregår dette fisket helst i de nordlige delene av landet, og rogna (kaviaren) går hovedsakelig til eksport.

Rognkjeks har et løst kjøtt, men spises i Danmark, Nord-Tyskland og Island. I Norge brukes selve fisken kun til revefor og agn, men det drives fiske for å skaffe rogn til kaviarproduksjon. I 2010 deltok 295 norske fartøyer i dette fisket, og det ble levert 376 tonn rå rogn til en verdi av 15,4 millioner kr. Farget og saltet rogn selges i Danmark som «limfjordkaviar», et billigere alternativ til kaviar fra stør.

På dansk heter rognkjeks stenbid, men den må ikke forveksles med den norske steinbit, som er en helt annen fisk.

Det er blitt gjort vellykkede forsøk med å bruke rognkjeks til å fjerne lakselus i oppdrettsanlegg

Kilde: Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd, fiskelag.com