Det er ikke mulig å bestille billetter før Covid-19-situasjonen gjør det mulig å arrangere kulturarrangment igjen.
Alle våre kulturarrangementer er dessverre avlyst i år. Vi vil starte å arrangere kulturhistoriske vandringer igjen når smittevernreglene lettes på en slik måte at smitte av Covid-19 er en fare for deltakere som er med på tur. Derfor er arrangementet du kan lese om nedenfor også avlyst.
Steinringfeltet på Hunn.
Bli med på guidet omvisningstur til Fredrikstad og Hvalers største attraksjoner og severdigheter. Dette skal bli en dag hvor du forhåpentligvis har fått fornyet kunnskap om en del av Norgeshistorien og hvor du kanskje har blitt mer oppmerksom på hvor flotte kulturminner vi har i Norge og som vi fortsatt kan ta på og se med det blotte øye. Omvisningen tar oss flere tusen år tilbake i tid.
Helt siden den store innlandsisen trakk seg tilbake og etterlot en smal stripe tørt land, helt ute ved kysten, har folk holdt til i Østfold. For 10 000 – 12 000 år siden kom de første jegerne padlende i skinnbåter over havet, og fra det øyeblikk de steg i land, har de satt spor etter seg.
Vi starter dagen langs Oldtidsveien (også kjent som Oldtidsruta) mellom Fredrikstad og Skjeberg. Langs Oldtidsveien ligger kulturminnene som perler på en snor. Steinringfeltet på Hunn og helleristningene oppfattes av mange som blant de mest spektakulære kulturminner vi finner i Norge.
To steder på E6 gjennom søndre del av Østfold møter vi skiltet «Oldtidsveien» forsynt med Vegvesenets spesielle severdighetssymbol. Skiltet viser til landets største samlinger av forhistoriske minner: steinsettinger, gravfelt, hulveispor, helleristningsfelt, bygdeborg m.m. Oldtidsveien går langs riksvei 110 mellom Fredrikstad og Skjeberg i Sarpsborg kommune.
Ved steinringfeltet på Hunn får vi en forestilling presentert. Det er et spennende vandreteater som viser betydningen området har hatt her over flere tusen år.
Steinringfeltet på Hunn
Steinringfeltet på Hunn oppfattes av mange som det mest spektakulære kulturminnet langs Oldtidsveien. En rekke graver fra før-romersk jernalder bestående av ringer med store steinblokker, samt enkelte mindre graver og røyser også fra yngre jernalder, er spredt over et stort område og skaper en helt spesiell atmosfære på denne vakre lysningen i skogen.
Funn ved steinalderboplassene på Høgnipen, som ligger på grensen mellom Rakkestad og Skjeberg, 160 meter over havet, bekrefter og beviser at de første menneskene antakelig kom til Østfold i ovennevnte periode, og at de var av de aller første som tok det nye landet i besittelse. En viktig del av Norges historie begynner akkurat her.
Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. Bildet er fra Solbergfeltet.
Helleristningene
I Østfold finnes tallrike bergflater som bærer på spor, ikke bare etter den form og tekstur innlandsisen har gitt fra seg, men også spor etter menneskelige kunstverk.
Bjørnstadskipet er Nord-Europas største helleristning.Bjørnstadskipet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?
Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort tid etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. I løpet av denne lange tiden ble det laget mange slags helleristninger. Helleristninger er bilder eller symboler som menneskene den gangen hogget inn i stein og fjell.
Det er flere spørsmål enn det er svar, rundt helleristningenes symbolikk. Vi vet ikke hvorfor de ble laget, men mange historikere mener figurene kan knyttes til religionsutøvelse, for eksempel soldyrkelse og fruktbarhetsønsker for dyr og mennesker. Det er vanlig å regne med to hovedgrupper av helleristninger i Norge, og for så vidt også i resten av Norden.
Den eldste gruppen kalles ofte veideristninger fordi motivene settes i forbindelse med jegerkulturer, eller veidekulturer. Av og til kalles disse ristningene også for steinalderristninger fordi de av mange arkeologer regnes for å være laget i steinalderen. Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate».
Velkommen! Puttesundbroen - “porten til Hvaler”. Når vi har ankommet de første holmene på Hvaler gjør vi et stopp og blir med guide en kort tur ut i skjærgården hvor det blir brief for hva programmet resten av dagen blir samt en god introduksjon om Hvalers historie.
Etter at vi har sett fornminnene langs Oldtidsruta reiser vi ut til Hvaler øyrike. Vi øyloffer fra øy til øy i komfortabel turbuss og går ut av buss og besøker noen fantastiske kulturminner.
Forhistorisk tid og middelalder. Landskapet på de mer enn 800 øyene og holmene på Hvaler varierer fra det ytre skjærgårdslandskap med viker og sund, delvis med vidt havsutsyn, til lune jordbruks- og skogsmiljø i de indre delene av kommunen. Beliggenhet ved sjøen avspeiler seg i ytre Hvalers kulturhistorie og kan følges gjennom de mer enn 8000 - 10 000 årene det har ferdes folk i området. Kystlinjen ligger strategisk plassert i forhold til sjøfart mot øst, vest og sør.
Forhistorisk tid og middelalder Høyere sjølinje i store deler av steinalderen gjør at Hvaler-øyene utgjorde et svært lite areal og i bosetningens pionerfase nok var lite egnet for lengre opphold. På Vesterøy ble det imidlertid nylig funnet flintavslag som trolig er fra eldre steinalder. Funnet viser at det har ferdes folk i området helt siden kysten ble isfri. Fra den yngste del av steinalderen er det avdekket funn på Vesterøy og Asmaløy (Østfolds historie 2003).
Deler av landskapet preges av flere store røyser som ligger lett synlige på høyeste punkt på fjellrygger, holmer og skjær. Tradisjonelt dateres disse til bronsealder-jernalder, men det er foreslått at langrøyser som Langrøsset på Herføl kan ha blitt anlagt i yngre steinalder (Østfolds historie 2003:131). Steinsetningen Trojaborgen er et svært interessant og unikt kulturminne. Trojaborgen ligger på Slottsfjellet på Tisler og består av stein av hodestørrelse lagt i labyrintform. En lignende formasjon skal ligge på Brattholmen ved Nordre Sandøy.
Mange blir overrasket første gang de hører om Hvalers lange historie. Hvaler kirke er ett av mange eksempler på kulturminner som vitner om at samfunn har eksistert på Hvaler lenge før 1000 år etter Kristus. I følge våre historikere skal Hvaler kirke (de to bildene ovenfor) være en av landets eldste. Hvaler kirke er en middelalderkirke, trolig påbegynt ca. 1000/1100 e. Kristus, og var i privat eie gjennom en årrekke fram til 1860, da den ble menighetens eiendom.
Kveldssol på Hvaler kirke en septemberdag.
En ekstra kuriositet vi kan ta med er at kirken er bygget i mur, noe som på denne tiden i Norge var svært sjeldent bygningsmateriale. Det er derfor mye som tyder på at man har hentet inspirasjon innen byggekunst fra Middelhavsområdet, eller at det er fremmede fra andre himmelstrøk som har bygd Hvaler kirke.
Kystmuseet på Hvaler
Når du besøker Hvaler kan du få et innblikk i Hvalers rike kystkulturhistorie ved å besøke Kystmuseet Hvaler. Vi gjør et stopp på 1 time på Kystmuseet, det er så mye å oppleve her. Museet ligger på en gård på øya Spjærøy i svært så vakre omgivelser. Nydelig hage med frukttrær og og i noen av de gamle bygningene her kan gå inn å få opplevelser fra sjøfart på verdens hav og fra kysten på Hvaler.
Virksomhet på havet
På grunn av Hvalerøyenes strategiske plassering har losyrket vært en viktig næring. Det er også grunn til å tro at denne virksomheten har foregått lenge; helt fra sagatiden kjenner vi uttrykket leiosagnarmaor, dvs. «en mann som kan fortelle om leia».
Den sagnomsuste seilskøyta Hvalerskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lystseilas. Bygget i hele kystområdet fra Bohuslen i Sverige til Sørlandet. Hvalerskøyta er en klinkbygget båt med meget stor dekksbredde. Vanlig størrelse 28 til 35 fot. Rigget med fokk, klyver og spririgget storseil. Hvalerskøyta er kjent for å være svært sjødyktig og hurtig.
Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen.
På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.
Fruktdyrking. Etter år 1900 endret jordbruket seg ganske mye. Blant annet ble større og større områder benyttet til fruktdyrking. I løpet av 40 år ble Hvaler en stor fruktkommune i Østfold, og hvalerfrukt ble et begrep.
Ca. 113 av det dyrkbare arealet var hager. De mest vanlige sortene var kirsebær, epler, pærer og plommer. Salget av frukt ble etter hvert en god inntektskilde for mange. Det var primært epler og plommer som ble solgt, mens bær som regel gikk til eget bruk som saft og syltetøy.
Epler i hagen på kystmuseet. Takket være Hvalers gode klima og mange hundre år med sjøfart og handel internasjonalt, så har Hvaler tross øyrikets beskjedne arealstørrelse et meget rikt og variert sortiment av epler. Fra gammelt av har fruktdyrking vært en stor næring på de bebodde øyene. Mange hundre år med sjøfart og handel har gitt Hvaler eplesorter du må på andre siden av jordkloden til for å finne opphavet. Det var ofte ballastplanter som gjorde at det kunne gro eksotisk. Ballastplanter er plantearter som er innført til Norge som frø i ballast på seilskuter. Et fartøy må ha tyngdepunktet tilstrekkelig lavt for ikke å velte, og spesielt var dette viktig for seilskuter med høy rigg og stor seilføring. Et vanlig mønster på 17- og 1800-tallet var at skutene seilte fra Norge med trelast til havner i Europa. Varene de tok i retur hadde sjelden samme tyngde. De kunne ta last av teglstein eller salt, men oftest måtte de ta ombord ballast i form av jord og grus. Vel tilbake i hjemlandet måtte ballasten losses. Den kunne dumpes i sjøen, men det ble snart forbudt å kaste ballast i havneområdene. Ballasten ble mange steder tatt i land og brukt som fyllmasse i hager m.m.
Nordre Sandøy
Papperhavn har en historie som går langt tilbake i tid. Hvor langt vet vi ikke sikkert, men med de naturlig gode havneforholdene her, er det grunn til å tro at Papperhavn har vært i bruk så lenge man har ferdes her med større fartøyer. I de senere år har miljøet i Papperhavn blitt en blanding av gammelt og nytt, men en del gamle elementer finnes fortsatt, særlig er sjøbua på det lille skjæret rett utenfor havna karakteristisk.
Denne sjøbua er ikke særlig gammel, visstnok oppført i 1927, men står på stabber, noe som er blitt et nokså sjeldent syn i våre dager (se bilde). Bua er avbildet i en rekke publikasjoner og er dermed blitt litt av et "varemerke" for Hvaler.
Utgravingen av «Lossen» skapte oppmerksomhet rundt Hvaler i sin tid. Det raske krigsskipet var en godt bestykket fregatt i den dansk-norske flåten, bygget av nederlandske skipsbyggermester Harmen Thiessen van der Burgh i 1684 på Isegran ved Fredrikstad. Danmark-Norge og Sverige hadde et spent forhold i tiden etter at skipet ble bygget, og «Lossen» var i 1717 under Tordenskjolds kommando under konfliktene med Sverige. Men det var ikke dette som senket «Lossen». Skipet forliste derimot i en kraftig storm som herjet i Nord-Europa på selveste julaften i 1717. Tusenvis av mennesker døde av flom i sør-Frankrike, mens «Lossen» og andre skip fulgte vinden nordover. «Lossen» ble satt ut av kontroll og knuste mot granittklippene i Stolen bukt. Omtrent halvparten av de 103 mannskapene omkom, mens resten kom seg i land i Papperhavn. Vraket ble ikke funnet av dykkere før 250 år senere, i 1967.
Søket etter «Lossen»
Orlogskaptein Rolf Scheen fant historien om «Lossen» under et forskningsarbeid i København i 1962. Han var også sentral i arbeidet med å lokalisere vraket. I løpet av en tolvårsperiode ble det reddet inventar fra skipet, og historien rundt skipet ble samlet. Norsk Sjøfartsmuseum utførte det første store arkeologiske prosjekt under vann på restene av «Lossen». Dette var starten for et kulturminnevern under vann i Norge. Dykkere gjennomsøkte området og det ble funnet flere kanoner liggende i sanden ved Stolen. Til sammen ble det hentet opp nærmere 4500 gjenstander.
Undervannssti
I 2012 åpnet Norges første undervannssti for dykkere og snorklere på vestgrensen til Ytre Hvaler nasjonalpark. «Lossen» ligger på seks meters dyp, og selve stien innebærer ingen inngrep på sjøbunnen siden skiltene er laget av steinplater som ligger på sjøbunnen. Prosjektet Nordic Blue Parks tilrettelegger kulturminner under vann i Norden ved hjelp av skilting. Målet med disse stiene er å øke bevisstheten omkring miljø og kulturminnevern, og samtidig gi publikum gode kultur- og naturopplevelser under vann. «Lossen» er et av kulturminnene Norsk Maritimt Museum har valgt å skilte i Norge, slik at dykkere kan lese om vern av kulturminner under vann og historien om skipet, samt gi informasjon om planter og dyreliv i sjøen. Mellom skiltene går det en line som er festet til granittblokkene, slik at dykkere og snorklere lett blir guidet fra skilt til skilt. Stien består av i alt fem skilt med følgende temaer: skipets konstruksjon, skipets bevæpning, kulturminnevernloven, flora og fauna.
De mystiske hvalertuftene er fortsatt en uløst arkeologisk gåte. De ble først påvist av amatørarkeologen trelasthandler Hjalmar Johnsen i begynnelsen av 1920-årene. I alt er det funnet om lag 300 slike tufter fordelt på omkring 60 ulike steder. Felles for dem alle er at de består av runde kampesteiner plassert i en sirkel eller oval, med en inngang og kun ett rom. Noen ganger kan flere tufter ha en felles vegg, men aldri med gang imellom. Enkelte steder ligger tuftene inntil bergveggen slik at den ene siden utgjøres av fjellsiden. Størrelsen varierer noe, men er typisk ca. 4,5m i diameter. De ligger plassert mellom 3,5 og 12 meter over dagens havnivå. Dateringen har variert fra yngre bronsealder til slutten av 1500-tallet, altså e:Q. spennvidde på over 2000 år. Hvem som har brukt disse husene, er man heller ikke enige om: Forslagene varierer fra fastboende i bronsealder eller jernalder, til besøkende sildefiskere fra inn- eller utland på 1500 og 1600-tallet.
Rester etter gammel bosetting på Søndre Sandøy.
Det kan imidlertid ikke utelukkes at dette kan være de første sporene etter bofaste samfunn i dette området. Det er funnet flintavslag i en del av tuftene, noe som tyder på at de kan være meget gamle. Plasseringen i nærheten av gravhauger fra bronsealder/eldre jernalder, labyrinten på Tisler, samt den spesielle materialbruken, peker også i denne retningen. At det også er gjort funn fra nyere tid i tuftene, viser bare at de kan ha vært i bruk også i senere perioder, ikke at de nødvendigvis har sin opprinnelse i den perioden funnet er fra, eller at de er blitt til i ulike epoker. Det er også usikkert om landhevingen i området har vært så stor at dette utelukker at de faktisk kan stamme fra yngre bronsealder eller eldre jernalder.
Tuftene har utvilsomt vært hus for folk, muligens også husdyr. Det er vanskelig å si noe mer på grunn av den usikre dateringen. Vi kan tenke oss at tuftene er restene etter de første menneskene som slo seg til på Hvaler. De levde av jakt, fangst og fiske, bær, røtter og urter, kanskje holdt de også noen husdyr som sau og geit. Fordi det var vesentlig varmere i denne perioden enn i dag, var ikke brenselproblematikken så påtrengende. På den annen side, kan vi selvsagt også tenke oss noe helt annet. Det er ikke usannsynlig at ulike grupper av tufter er blitt til i ulike sammenhenger og ulike tidsepoker.
Snacks og forfriskninger
I løpet av tiden på de første øyene serverers 1 flaske vann til hver person, snack og en hyggelig overraskelse (liten porsjon snack, så ta med egen niste og drikke om du synes det er lenge til middag kl. 17:00.
Kulturhistorisk øyhopping
Etter snack og omvisning reiser vi ut til hovedstaden på Hvaler. I Skjærhalden rusler vi rolig i omtrent 100 meter bort til bryggekanten og vi går ombord i båten som skal ta med oss ut på et seilas og skjærgårdscruise i Norges sydøstligste solrike hjørne.
Båten transporterer oss mellom øyperlene og vi seiler blant de fineste sjøområdene på Hvaler. Det er bare å nyte øyrikets vakre skjærgård, mens guide formidler både hva vi ser fra soldekket og historie om kystkultur, flere tusen år gamle fornminner her i øyriket, Norge-Sverige, og ikke minst den unike geologien man finner på enkelt av øyene her.
Vi seiler også i deler av Ytre Hvaler nasjonalpark, og er vi heldig kan vi se sel som dovent ligger på et solvarme skjær. Visste du at vi seiler nå over verdens største innaskjærs korallrev? Med bløtbunn, rike tareskoger og koraller innehar nasjonalparken et komplett økosystem under vann. Når vi ferdes i Norges første marine nasjonalpark (åpnet september 2009) får vi av guide inngående kjennskap til hvorfor nasjonalparken ble opprettet og hvilket sårbart sjøområde med tilhørende skjærgård Ytre Hvaler nasjonal park er og om vern av området i årene fremover.
Buvika på Søndre Sandøy
Båten seiler også en liten tur langs riksgrensen til Sverige og vi blir fortalt spennende historier fra dette grenseområdet er Norges sydøstligste sjøområde.
Vi går i land på øya Søndre Sandøy. Etter at omvisningsturen på Søndre Sandøy er over, seiler vi til Nordre Sandøy og går av på øyas sydligste anløp. Herfra vandrer vi ut på stier blant staselige sommervillaer fra 1800-tallet. Noen steder rusler vi også ned i vannkanten mens øyas historie blir formidlet av guide.
Det er ikke mulig å bestille billetter før Covid-19-situasjonen gjør det mulig å arrangere kulturarrangment igjen.
Båt tar oss med tilbake til Skjærhalden. Fra Hvalers hovedstad blir fraktet ut til idyllisk sted på Kirkøy hvor vi skal spise middag og hygge oss.
TIDSPUNKTER FOR HVOR BUSSEN KAN HENTE DEG:
Vi reiser med komfortabel turbuss fra:
Oslo kl. 08:00 (stopper utenfor inngangen til Thon Hotel Opera) til Hvaler.
Bussen har også påstigning på:
Kolbotn (Circle K bensinstasjon) kl. 08:20
Tusenfryd (bussholdeplass retning Sverige) kl. 08:35
Drøbak (Korsegården ved E6 / bussholdeplass retning Sverige) kl. 08.50
Vestby (ved Vestby Storsenter) kl. 09.00
Moss (Bussholdeplass ovenfor Mosseporten kjøpesenter) kl. 09.15
Sarpsborg (ved Amfi Borg) kl. 09.35
Fredrikstad (Bussterminalen på den holdeplass Flybussen normalt står på) kl. 09.55
Avreise ca. 19:00 fra Hvaler og hjemover til de ulike bussholdeplasser langs strekningen Fredrikstad - Oslo.
Om du vil at vi skal fylle ut bestillingen for deg, så ring oss på 67 41 11 30
For hjelp eller spørsmål om turen, nøl ikke med å kontakte oss på 67 41 11 30 eller post@visitoslofjorden.no
