Velkommen til Tjuvholmen. Her følger Havnepromenaden kaikanten langs hele Tjuvholmen.

Tjuvholmen er et tidligere kaianlegg i Oslo, som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av Aker Brygge, som det er forbundet med over en bro over kanalen som skiller strøkene.

I øst strekker Tjuvholmen seg mot Filipstadkaia. I dag domineres holmen av Astrup Fearnley Museet for moderne kunst. Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeformede hvite innslagene av feltspat. Porfyrfeltet Tjuvholmgangen strekker seg gjennom byen opp til Vettakollen og muligens også sørover nesten til Vinterbro.

Noen før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidriften på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble Niels Torp og Selvaag Gruppen utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata Tjuvholmen allé.

RETTERSTED

Navnet Tjuvholmen er ingen tilfeldighet. På 1600-tallet var det vanlig i Norge å benytte holmer og skjær som rettersted for tyver og andre forbrytere. Tjuvholmen skal ha vært en slik holme.

Bukta mellom holmen og det som i dag er Aker Brygge, ble opprinnelig kalt «Rakkerbukten». Den gangen var Tjuvholmen en øy, men utfyllinger har bundet den med fastlandet.

FERIEPARADIS

I 1757 startet stiftsprost Holmboe et pottemakeri her. Det skulle bestå i 80 år og produserte blant annet glaserte kakkelovner. Tjuvholmen, eller Tyveholmen, som overklassen sa, var også landsted for den fornemme familien Andresen, som eide vakre Skøyen hovedgård.

På initiativ fra Oslo Byes Vel, ble det på slutten av 1830-tallet åpnet et sjøbad for kvinner på Tjuvholmen. Den gangen var det egne bad for kvinner og menn.

Utenfor holmen lå også «Hestebadet» der arbeidshester ble vasket rene ved arbeidsdagens slutt. På midten av 1850-tallet drev F. H. Frølich fyrstikkfabrikk på Tjuvholmen, men det ble et kortvarig eventyr da fabrikken brant opp kun fem år senere.

Området ble også brukt til flammende sosialistmøter. 6. juli 1847 ble det første av tre utendørsmøter holdt den sommeren . Dette møtet regnes som byens første i sitt slag – og inngår også i historien i Gunnar Heibergs skuespill «Tante Ulrikke». Området ble da regna som en del av forstaden Pipervika.

KAI OG SØPPEL

Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til Havnevesenet fem år senere. De startet så utfyllingsarbeidet og opparbeidingen av kaier. Flere utstikkere og skur ble ført opp, blant annet for å huse Renholdsverkets gatesop og søppel. Arealet på Tjuvholmen økte fra 5 til 35 dekar, og denne utstrekningen og bebyggelsen ble beholdt helt til 2005. Da startet den siste store ombyggingen av området.

KULTURELL BYDEL

I årenes løp har Tjuvholmen vært tilholdssted for Fred. Olsens rederi, Nylands mekaniske verksted, Aker Engineering og Statens balletthøgskole. Denne blandingen av kunst, kultur og kontor har blitt videreført i dagens utforming av den nye bydelen. Tjuvholmen består i dag av tre deler, adskilt av kanaler.

Rundt 1 500 mennesker bor her, mens 1 700 har Tjuvholmen som arbeidsplass. Flere arkitekter har vært involvert i utformingen av Astrup Fearnley Museet, hotellet The Thief, parker, restauranter, butikker og øvrige kunst- og kulturtilbud. Ytterst er det anlagt en skulpturpark og en barnevennlig badeplass, som er åpen for alle.

Kunstnere som Damien Hirst og Pushwagner har stilt ut kunsten sin i Skur 13. Livet under vann er heller ikke glemt – hundrevis av betongelementer utgjør et kunstig rev. Revet er blitt tilholdssted for småfisk og skalldyr, og har blitt et populært sted blant sportsdykkere. Vil du se byen fra et annet perspektiv, kan du ta glassheisen, Tjuvtitten, som fra 54 meters høyde gir deg 360-graders utsikt over hovedstaden.

God tur videre!

Tekst: Bymiljøetaten - Oslo kommune