Regler / Skikk og bruk / Om sjøørreten
Tekst av Norges Jeger- og FiskerforbundSjøørretens livsløp
Når sjøørreten skal gyte om høsten (som regel når løvet faller fra trærne) søker den til rennende vann. I motsetning til laksen utnytter den små bekker og strømsvake partier i elva. I større elver begynner sjøørret å vandre tidlig på sommeren.
I små vassdrag kommer sjøørreten opp rett før den skal gyte. På slike lokaliteter vandrer den raskt tilbake til sjøen når gytetiden er over.
I større vassdrag kan ørreten komme opp måneder forut for gytingen, og det er registrert oppgang av moden sjøørret fra tidlig om våren til gytetid i litt større vassdrag.
Det er forskjeller i gytetid i de ulike vassdragene. Den viktigste faktoren som styrer dette er klimatiske forhold (temperatur).
Hannene kommer generelt opp i god tid før hunnene og finner fram til gode gyteplasser, helst med grov grus (diameter 1-5 cm) iblandet større steiner.
Litt sand kan det være på gyteplassen, men blir det for mye vil ikke rogna overleve.
Hunnene kommer opp til gyteplassene litt senere, og legger rogna i grusen mens hannene slipper ut en sky av melke.
Hunnene forlater normalt gyteplassen raskt etter gyting, mens hannen gjerne oppholder seg der gjennom hele gyteperioden - som kan strekke seg fra en uke til to måneder.
Biologi og livssyklus
Sjøørret og innlandsørret er en og samme art. Sjøvandrende (anadrom) ørret og stasjonær ørret kan derfor være avkom av
samme gytepar. Selv om yngelen ser lik ut vil noen forbli i elva livet ut mens andre vil vandre mot sjøen og bli sjøørret. Hvor høy andel av bestanden som blir stasjonære og hvor stor andel som blir sjøørret varierer fra vassdrag til vassdrag.
I små bekker finner en ofte at nærmere 50 % av hannene som fødes blir i bekken livet ut, mens bare svært få hunner gjør det - kanskje bare 3-4 %.
Årsakene kan være mange, men at hunnene i større grad velger å bli anadrome skyldes nok at de har mer å vinne på å bli store, all den tid antall rogn er svært avhengig av størrelsen.
En hunn gyter 1200-2000 egg pr kilo kroppsvekt. Store hunner har større egg enn de mindre, som kan gi bedre overlevelse pr. rognkorn.
“Vinteren gir kansje ikke alltid best uttelling på antall fisk i håven, men naturen er desto flottere på denne tiden syns jeg. Her er et knippe filmklipp fra noen av de beste naturopplevelsene våre ute ved havet, vinterstid. Noen av disse naturopplevelsene huskes bedre en de flotteste fiskene.”
Sjøørret gjennom året
I februar-april vandrer den sjøørreten som har stått i elvene ut i sjøen for å fete seg opp. De neste månedene finner vi den derfor i sjøen, men allerede i juni begynner enkelte kjønnsmodne individer å trekke tilbake til en del elver. Hovedtyngden begynner imidlertid ikke å vandre tilbake før juliaugust. Mars, april og mai er derfor de månedene vi kan forvente å finne mest sjøørret i sjøen. I denne perioden er de i tillegg kun opptatt av èn ting - å spise seg feitest mulig uten selv å bli spist…
De umodne individene som skal tilbake til elva/bekken blir gjerne i sjøen en del lengre før de vandrer tilbake. I tillegg viker tilsynelatende jaktinstinktet betydelig ut over høsten, noe som kan medføre få hugg til tross for at det kanskje fortsatt er bra med fisk i sjøen. Seint på høsten er det kun to grupper fisk igjen i sjøen - store modne fisker som ikke skal gyte denne høsten (overspringere/hvilere) samt umoden fisk (gjelfisk) som ikke har gått opp i elver og bekker for å overvintre der.
Hvilerne er ofte et flott bytte for sjøørretfiskeren - stor og velfødd. De små umodne fiskene derimot er ofte ikke mer enn rundt 30 cm lange og således under minstemålet. De har ofte fortsatt utpreget jaktinstinkt og kan tidvis fanges i store mengder. Det henstilles på det sterkeste å bytte plass om en kommer over et slikt ”hull” med småfisk. De er til tider påfallende huggvillige, men ved å forflytte seg et stykke kommer en som regel over mer attraktiv fisk. Disse unge umodne fiskene er den fisken vi ønsker å fange etter at de
har fått en vekstsesong eller mer på
Hvor er sjøørreten?
Husk at størstedelen av sjøørretbestanden ute i sjøen gjør bestemte vandringer innenfor nærområdet, som styres av døgnets
tider, årstidene, luft- og vanntemperatur samt søken etter føde. Dette er i hovedsak korte forflytninger som det er viktig å holde rede på når vi som sportsfiskere jakter på sjøørreten i sjøen. I den kalde årstiden (høst, vinter, tidlig vår) står fisken nær land. De mest ideelle plassene langs kysten i disse årstidene er dyp på 0,5-2 meter, og helst i nærheten av gytevassdrag. Sandbunn og mykbunn med litt islett av stein og tang er gode plasser. Her inne i nærheten av land finner vi en blanding av utvandrede vinterstøinger, umoden småfisk og overspringere. Det er sparsomt med mat inne på disse grunnene på denne tiden, med en vanntemperatur fra ca 1- 4 grader.
Åpner man magesekken på en sjøørret fra denne årstiden er innholdet fraværende eller svært magert - gjerne en liten fisk eller en ubestemmelig børstemark. I månedsskiftet mars/april har vanntemperaturen normalt steget til om lag 5-6 grader (avhengig av geografisk beliggenhet). Nå begynner det å skje interessante ting!
Først og fremst er dette tiden for store børstemarksverminger. Av de mest betydningsfulle for sportsfiskeren er arter i slekten
Nereis - også kalt sjønymfer. Børstemarksvermingene er vårens høydepunkt for mange sjøørretfiskere. I denne perioden kan en ofte finne et stort antall fisk som fråtser i børstemark. Da gjelder det å utnytte denne relativt korte perioden så godt som mulig. Dødeligheten i sjøen er høy- kanskje dør så mye som halvparten av sjøørretene en "naturlig" død i løpet av det første året ute i sjøen. Rovdyr, som, fisk, fugl og sel, er nok den største dødelighetsfaktoren den første tiden i sjøen. Etter hvert som den vokser er den mindre utsatt for fiender.
Fiskeregler
Fiske etter sjøørret er tillatt hele året. Det er ingen krav om fisketrygd
eller andre fiskekort. Noen begrensninger gjelder naturligvis:
Ved utløp i sjøen: Ved utløp av bekker med sjøørret er det generell fredningssone
på 100 m ut i sjøen regnet fra grensen mellom bekk og sjø.
Noen steder kan sonen være større. Ved plassene Årefjorden/Gunnars
bybekken i Moss samt i Grimsøykilen i Halden gjelder således 100
meters sone.
Fredningstider: På stedene Røssneskilen, Kjeøya, Isebakke og Refne er
sesongen begrenset til fom 10. mai tom 15. aug
Fra land og fra båt: Fiske med stang eller håndsnøre er tillatt hele året,
men ikke nærmere enn 100 m fra utløp av sjøørretbekker. Ved fiske fra
land er det tillatt å benytte en stang eller ett håndsnøre pr. person, som
agn er det bare tillatt å bruke sluk, spinner, wobbler, flue, mark og annet
naturlig agn. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang elle håndsnøre.
Ved fiske fra båt er det tillatt med to redskaper (stang eller håndsnøre) pr.
båt, og tillatt med et agn pr. stang eller håndsnøre.
Minstemål: Sjøørret 35 cm eller større kan beholdes, målt fra snutespiss
til halefinnens ytterste spiss når fisken ligger naturlig utstrakt.
Utkasting: Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller
under minstemål, skal straks kastes ut igjen.
Garn:
Garnfiske og fiske med “oter” etter sjøørret er forbudt. Garn med maskevidde over 32 mm som brukes til fangst av saltvannsfisk skal i perioden f.o.m. 1. mars - t.o.m. 30. sept. senkes slik at hele fangstdelen alltid står minst 3 m under overflaten. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks settes ut igjen. I de fleste bekker er sjøørret fredet hele året!
-og med litt innsats fra alle
Følg med: Ødelagte gytebekker, ulovlig garnfiske og forurensning har redusert bestandene av sjøørret langs kysten. Den er særlig sårbar for naturinngrep siden den trenger rene kystbekker å gyte i, og varierte områder ute i sjøen. Den lever i områder med mye fritidsfiske og aktivitet.
Dette krever at man er ”på tå hev” for å bevare og utvikle det som finnes. For sjøørreten er det derfor viktig med så mange våkne øyne som mulig, slik at inngrep kan forhindres og mulige tiltak iverksettes.
Ansvarlig fiske: Det er pr i dag ingen begrensninger i antall fisk du kan beholde ved sjøørretfiske i sjøen. Allikevel vil vi ut fra et vernehensyn oppfordre deg til å sette ut igjen fisk som er i gytedrakt (brun fisk) og utgytt mager fisk. En kjønnsmoden ørret vil sikre rekruttering av nye fisk. Dersom du ønsker å spare fiskens liv kan du bare fotografere den og evt. veie den før du lar den svømme.
Skikk og bruk
Når vi til tider blir så mange fiskere langs kysten kan det tidvis bli litt trangt og lite hyggelig på fiskeplassen om noen ikke følger
normal skikk og bruk. Er det ”køfiske” som det ofte er på de mest populære stedene, så bør man ikke kapre den beste fiskeplassen, men fiske seg ferdig og slippe til andre, for enten å ta en pause, flytte seg videre, eller vente på tur igjen.
En god kopp kaffe mens en ser på at andre prøver lykken er også en trivelig del av fisketuren. Noen bosetter seg på godplassen,
og kaprer en hel odde, selv om de spiser og stanga ligger på bakken. Det er i alle fall rett og rimelig å spørre om en kan
får væte snøret når en ser slikt...
Et fiskeeldorado i Norges sydøstligste kystområde. Hvalers skjærgårdsrike består av 833 øyer og holmer. Her trives badegjester og sjøørreten meget godt.
Veilede..
Ser man noen avlive fisk som åpenbart er undermåls skal man ikke skjelle dem ut, men heller forklare vedkommende på en
grei måte om at det finnes et minstemål, og viktigheten av at det overholdes. Vi har alle vært nybegynnere, og da er det gjevt å
ha med de første sjøørretene hjem, så litt ydmykhet er bra noen ganger!
Enkelte plasser og til visse tider kan man også oppleve et fantastisk sjøørretfiske, hvor man på en dag kan få flere titalls fisk.
Treffer man riktig kan det bite på hvert kast gang på gang. Ved et slik bett er det ingen dum ide å gå over til fang-og-slipp
fiske, og sette tilbake mye av den fisken du får, eller avslutte fisket om du ikke liker å bedrive fang-og-slipp. Å ta med fisk hjem
til middag er ok, men å fiske for å fylle fryseren med sjøørret er svært ofte dårlig ressursforvaltning. Dette er de fleste er
enige i, men det finnes unntak her også!
Manges erfaring når det gjelder sjøørret er at den har en lei tendens til å bli liggende lenge i fryseren når den først har kommet dit. Siden sjøørret har dårlig fryseholdbarhet er dette nok en gang ofte svært dårlig ivaretakelse av ressurser.
Forsøpling
Her er det mange som bør gå i seg selv. Det syndes stort blant sjøørretfiskere og sportsfiskere generelt. Alt fra engangsgriller
til knekte stenger etterlates på fiskeplasser rundt om. Husk at mange av de gode sjøørretplassene også er oppvekststeder
for dyr og fugl.
“Noe av det verste man kan oppleve i skjærgården er å bli møtt av et søppelberg. Det er helt uforståelig at voksne mennesker etterlater seg søppel med viten og vilje. Det hviler et særs ansvar på kommunen. Det er rett og slett så enkelt at om ikke søppelbokser og containere ikke tømmes regelmessig, så inviterer man nærmest folk til å sette sitt søppel ved siden av de fulle søppelboksene. Man kan lure på om det hadde vært mindre søppel om det ikke hadde vært noe søppelboks tilstede?”
Sener og annet som kastes i naturen skader ofte fugl og annet vilt med døden til følge. Plast, glass
og metall forsvinner ikke med det første, og det gir en demper på opplevelsen å vase i søppel fra andre. Noe av dette søppelet
kan ende i skogbranner og det som verre er! Så ta med dere søpla hjem folkens!
KART
De beste fiskeplassene for sjøørret i Oslofjorden
Bildet over og under: Prøv Ølbergholmen i april og mai - dette er absolutt en av Vestfoldkystens beste sjøørretplasser
Kartet er under utvikling:
Sandefjord kommune har kystlinje fra Tønsberg i nord til Larvik kommune i syd. Denne kyststrekningen byr på mange gode sjøørretplasser.Her fra en nydelig vårkveld ved øya Natholmen. Du kan gå tørrskodd på bro ut til øya og nesten over alt langs vannkanten er gode sjanser for at en kubbe biter på.
63 gode steder for fiske av sjøørret i Østfold
For noen år tilbake lagde Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Østfold en nyttig oversikt og brosjyre for 63 steder for sjøørret i Østfold (se kart lenger ned på siden). Vi har fått lov å til å presentere oversikten i sin helhet her på nettsiden. Du kan også laste brosjyren ned her: last ned ->
Mange bekker små…
Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. ØstfoldSjøørret - kystens gjeveste sportsfisk
Østfoldkysten har fine muligheter for sjøørretfiske. Denne kartboka viser vei til en rekke gode fiskeplasser, men skal også gi informasjon som kanskje gjør oss til mer opplyste og ansvarlige sportsfiskere. Det er gjort et utvalg av plasser, og det er ikke sikkert at merket står akkurat der det beste fisket alltid vil være. Se an terrenget, gjør deg kjent og prøv å finne ut hvor fisken beiter. Du finner sikkert fram .
“Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret.”
Featured
Kartet viser også plasser der personer med bevegelseshemming fisker, samt noen steder hvor det er mulig å legge ut båt. På de anviste plassene er det også gode muligheter for å få annen fisk. Vi håper kartet vil bidra til større utbytte av fisketuren, med flere fine dager i Østfolds vakre skjærgård.
Kartet er utarbeidet av NJFF Østfold med støtte fra Fylkesmannen. NJFF hadde 2006 som sjøørretens år, og har med flere tiltak, som fiskekonkurranser, temadager og fagseminarer fokusert på den. Flere av våre 32 lokalforeninger i fylket driver aktivt og målrettet arbeid for å forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for sjøørret, et arbeid som drives med stor iver blant våre medlemmer. Det ryddes gytebekker, tilføres grus og stein, “pusses på” kantvegetasjon, lages fine lommer og strømninger.Bekker som ligger i rør, går gjennom kulverter eller mottar uønsket utslipp trenger også vår hjelp. Grunneiere, kommuner og Veivesen er blitt mer positive til å legge til rette.
Det er ofte ikke store bekken som skal til, før livet kan starte for tusener av nye yngel. Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret. Ørret i sjøen gir naturligvis også mye glede for innsatsen. Østfold har 45 registrerte sjøørretbekker.
I ca.10 av dem er sjøørreten borte eller har dårlig status på bestandene. Mange bekker har imidlertid et stort potensiale,og tre av de har etter habitatforbedring hatt gode resultater; Hjelmungbekken i Halden, Dybedalsbekken på Hvaler og Guslundbekken i Skjeberg.
Ofte er det kun noen timer dugnad og opprydning som skal til for en god bedring. Lokallagene tar gjerne imot deg som er interessert i slikt arbeid, som skjer i samarbeid med Fylkesmann, grunneier og kommune. Sjøørreten trenger all hjelp den kan få!
Lest denne?
Norges Jeger og Fiskforbund utga dette innholdsrike heftet om fiske av sjøørret. Her har du ytterligere og fantastisk informasjon om hvordan du best fisker sjøørret. God lesing og skitt fiske!
Nyttige kontakter nettsider om fiske:
http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad
njff.no/fylkeslag/ostfold/lokallag/hvaler/Sider/HVORDAN-FISKE-SJOORRET.aspx
Norges Jeger- og Fiskerforbund:
www.njff.no
Om NJFF's aktiviteter, samt en del faginformasjon
om fisk og fiske.
Direktoratet for naturforvaltning:
www.dirnat.no
Her kan du finne mye nyttig om fiskeforvaltning
generelt samt fine en del nyttig
kunnskap om sjøørretforvaltning
Fagrådet for laks og sjøørret i
Skagerrak/Oslofjord:
www.fagrad.com
Meget informativ side om sjøørret og sjøørretfiske
i denne regionen!
Norske lakseelver.
www.lakseelver.no
Primært laks, men en organisasjon som
organiserer rettighetshavere i elvene.