Stavern

KULTURSKATT

OG

FERIEPARADIS

 

 

 

 

 

Stavern - Norges smilehull – en treffende karakteristikk av denne sjarmerende småbyen. Og den som kom med uttalelsen var ingen ringere en stedets egen Herman Wildenwey. Ikke bare er det en sjarmerende liten by, men klimaet er også meget gunstig på denne delen av kysten. Sommerturister og fastboende strømmer til Stavern-distriktets utallige strender og gallerier om dagen, og til byens lille sentrum om kvelden.

 

Skjem deg bort i Stavern  -  Reserver et rom på Wassilioff Hotell

Kåret til Norges beste sommerby

Noen kilometer fra Larvik ligger idylliske Stavern. Stavern er en unik og ekte liten by ved havet. Ytterst få steder ved Skagerrak kan by på et så stort mangfold av kulturbegivenheter, skjærgårdsopplevelser, arkitektur og vibrant bymiljø som Stavern. Stavern er vakker fra naturens side, men stedet har også en rik historie. Festningen Fredriksvern verft er lokalisert midt i byen og er en attraksjon alene man kan bruke dagevis å la seg fascinere av. Derfor var det ingen overraskelse at denne sjarmerende kystbyen ble kåret i sommer for andre året på rad til "Norges beste sommerby" i en kåring gjennomført av Reiseguiden.

 

Norges ferieparadis og «smilehull»

Stavern kan skryte av å ha hele 200 soldager i året. Du skal ikke ha vært lenge i Stavern før noen vet å fortelle deg om det meteorologiske fenomenet som sørger for hele 200 soldager i året. Sant eller ikke – Meteorologisk Institutt valgte i sin tid Stavernsodden fyr som ferie- og sommersted for sine ansatte. Bedre velsignelse og kvalitetssikring av godt vær er det vel knapt mulig å finne.

Badestrendene rundt byen ligger tett i tett, og Stavern er en av Vestfolds kystbyer som våkner til liv om sommeren. Hvert år strømmer sommergjestene til. Det hviler en egen stemning over Stavern, eller Fredriksvern som den kaltes før. Koselige kritthvite trehus i det meste av sentrale Stavern, og det gamle festningsområdet med vakre frodige små parker rundt og inne på festningsområdet. På knausene rundt byen er det flotte turmuligheter, det samme er det langs fjæresteinene, og syd for byen er det flere fine badeplasser.

“Ingris Isbar i Stavern - Årets Must ;-)

— Kommentar fra Kathrine Abrahamsen på Facebook

Stavern har mange sommeridyller. To av de flotteste er Stavernsøya og Citadelløya. Og derfra kan vi se Stavern fra den flotteste siden – spesielt når himmelen er knallblå og det lyser vårgrønt omkring. Panoramaet er nærmest endeløst – og ytterst fra Stavernsøya kan tre fyr skimtes – Svenner, Tvistein og Færder.

Citadellet - Vestfolds eldste fort

 

Fra Fredriksvern verft går det en idyllisk sti over til halvøya Bratten. På Bratten er det flere fine naturlige badesteder. Det er også stupebrett her ute. Bratten egner seg svært godt til utflukt ut i Skjærgårdsnaturen.

Den lokale forfatteren Herman Wildenvey omtalte i sin tid Stavern som «Norges smilehull». Hjemmet til dikteren Herman Wildenveys, Hergisheim, hvor han bodde med sin forfatterkone Gisken, er i dag et av Staverns flere fredete hus. Huset er tidvis tilgjengelig for publikum i sommermånedene. Arbeidsrommet til Wildenveys i andre etasje står slik som dikteren en gang forlot det.

«Staferni»

Navnet «Staferni» er funnet i skriftlige kilder fra 1100-tallet. Selv om det gamle stedsnavnet og dagens navn på byen er Stavern, hadde hele området samme navn som orlogsstasjonen i perioden 1799-1930, nemlig Fredriksvern. Byen ble tidlig beskrevet som et fiskersted med god havn, og har trolig vært havn og ankerplass siden oldtiden. Øyene utenfor gjorde stedet til en god havn. Med opprettelsen av losstasjon utviklet Stavern handel og stor skipstrafikk. Stavern havn har i dag plass til omlag 900 småbåter.

 

Militær fortid

Den lille byen har  gjort seg kjent ved hjelp av sin militære fortid. Fredriksvern verft, Garnisonkirken og Citadelløya forteller om byens militære historie. Den første spire til militære anlegg startet under krigen med Sverige i 1670-årene, da Gyldenløve fikk bygget forskansninger og batterier. Staverns Fort på Citadelløya var det første militære anlegget i Stavern, og ble også anlagt under Gyldenløve i løpet av 1680-årene for å beskytte havnen i feiden mot svenskene. Stavern Fort ble senere en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krig fra 1709 til 1720, og samtidig et sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark. Fredriksvern skulle være opplagssted for krigsflåten og et sted for nybygging og reparasjoner av krigsfartøyer. Senere ble fortet utvidet, og etterhvert (1750) underlagt Fredriksvern. I 1757 fikk fortet endret navn til "Citadellet". Deler av Stavern Fort ble fjernet og fornyet da Fredriksvern ble anlagt som hovedstasjon for den norske marinen fra 1750 til 1758. Det gamle fortet ble en del av Fredriksvern verft, og det eldste bygget i anlegget, Kruttårnet, har en karakteristisk arkitektur og er i dag en kjent turistattraksjon.

 

Kulturell smeltedigel

I dag fungerer festningsområdet som en kulturell smeltedigel. Etter en stille vinter strømmer folk til Stavern og Fredriksten verft for å få med seg alle de kulturelle arrangementene. Det starter med den store påskeutstillingen, og fortsetter gjennom hele sommeren og til godt utpå høsten. Kruttårnet er et landemerke, og her arrangeres teater og kulturbegivenheter hver sommer. Husene leies ut til kunstnere via foreningen Norske Billedkunstnere.

 

Minnehallen

Minnehallen over falne norske sjøfolk fra første og andre verdenskrig ligger på Krutthuskollen sør for Fredriksvern verft. Den 22 meter høye pyramiden som Stavern er alene om å ha som unikt minnesmerke i Norge, sto ferdig i 1926.  Navn på de 7562 falne finnes på kobberplatene inne i hallen, og den lokale dikteren Wildenveys dikt ”Sjømennenes minnehall” er hugget inn på steinblokken der.

Ung sjøhelt

Peter Jansen Wessel var en norsk sjøhelt som for sitt heltemot ble adlet under navnet Tordenskiold. På grunn av sin snarrådighet, dristighet og hell pådro han seg både kritikk og misunnelse. Han ble utnevnt til kommandør i 1716, da han 8. juli angrep en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre. Dette førte til at Karl 12 oppga beleiringen av Fredriksten. Han døde som 30-åring og hadde ingen barn. Slitte trappetrinn tar oss opp til Utsikten og Mølleberget med Gustav Vigelands Tordenskiold-statue. Navnet «Mølleberget» kommer fra en vindmølle som sto her på 1800-tallet. Her oppe har vi utsikt over Stavern havn med Stavernsøya og festningsanlegget fra 1689.

Tordenskiold var ofte i Stavern, noe som har gitt opphav til sagn og myter. Det sies at en lokal stavernspike som han forelsket seg i skal gå igjen på vollene på Citadellet. I følge sagnet skal to kvinneskikkelser, Tordenskiolds kjæreste og Den grå dame, ha endt sine dager i en brønn på Citadelløya.

Spektakulært sjøslag

Annen hver sommer i Stavern arrangeres sjøslaget «Slaget i  Dynekilen år 1716», neste arrangement arrangeres juli 2015. Sjøslaget gjenskaper sjøslaget der Tordenskiold med sin flåte overrasket svenskene og dermed hindret et angrep på Norge. Denne dagen kan du være med å gjenoppleve slaget med  tidsriktige fartøy på fjorden, svenske og dansk/norske soldater i heftig kamp og et spektakulært sjøslag med masse «kuler og krutt» som fenger liten og stor.

 

Stavernsøya

Tvers over bukta utenfor Stavern by ligger den 360 dekar store Stavernsøya og skjermer mot Skagerrak. Øya Stavernsøya er et fantastisk skjærgårdparadis med sine vakre badeplasser og turområder. Stavernsøya, Torkildsøya og Citadellaøya var opprinnelig tre adskilte øyer utenfor Stavern, men en molo forbinder nå Torkildsøya med Stavernsøya, og Citadelløya er på en måte vokst sammen med Stavernsøya via en rekke med skjær og våtmarkstufter.  Når man først er på Stavernsøya anbefales en spasertur ut til Staverns Fort og Citadellaøya. Det går en idyllisk sti til fyret fra Stavernsøya.

“Ler mer om Stavernsøya og Stavernsodden fyr på www.stavernsodden.no

— Vestfoldguide

 

Øya Stavernsøya er et fantastisk skjærgårdparadis med sine vakre badeplasser og turområder. Øya har et rikt biologisk mangfold. Gunstig klima, skjellsandforekomster, varierte naturforhold og få store tekniske inngrep, gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold på øya.

Flere svært sjeldne rødlistede flora arter er registrert, løkrapp, steppsalvie, hunderot, gullhavre og apotekerkattost. Og så finner du selvfølgelig de kjente og vanlige blomstene i skjærgården, strandnellik, tjæreblom og hundekjeks. Øya har også en relativt rik fugle- og pattedyrfauna. Stavernsodden fyr ble etablert i 1855, men den nåværende fyrbygningen ble oppført i 1874. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1984, og fredet i 1997. Fyret er en del av Kystled med mulighet for overnatting. Her koster en seng 200 kroner pr. natt for en enkel, men funksjonell standard, og det er totalt 14 sengeplasser. Kanskje en idé å dra på oppdagelsesferd med familien hit i sommer?

At det finnes minst 65 ballastplanter fordelt på de 3 øyene, Stavernsøya, Torkildsøya og Citadellaøya skyldes at det under seilskutetiden på 1600- og 1700-tallet ble skuter klargjort og tømt for jord på Stavernsøya. De fleste skuter seilte med trelast til oversjøiske havner, men det var sjelden at de brakte med seg returlast. Å gå uten last var sjanseseilas fordi den store vekten av rigg og seil gjorde seilskutene avhengige av last eller ballast for å være stabile i sjøen. Det ble derfor tatt ballast om bord i skutene når de skulle reuturnere uten fraktelast. Når skipene kom tilbake til Stavern, ble ballasten losset - ofte rett i sjøen eller på Stavernsøya og på fastlandet ved Fredriksvern verft. Festningshavna i nord var for eksempel basehavn for Tordenskjold. En trolig forhenværende begravelsesplass eksisterer også på øya. Den er beliggende på sletta på nordsiden av Torkildsøya og har fått navnet «Kjærregårdsbukta». Det heter seg slik at Tordenskjold begravde falne der.

Glade dager

Foreningen «Glade dager i Stavern» arbeider for at man i Stavern skal kunne presentere kulturelle aktiviteter på ulike nivåer i samarbeid med offentlige myndigheter, næringslivet, foreninger, organisasjoner og enkeltpersoner i Stavern. I år finner Glade dager sted fra 20. juni til 2. august.

Milepæler i Fredriksvern verfts historie

Fredriksvern verft var Norges første orlogsverft, grunnlagt av Fredrik V i 1750 og for en stor del utbygd i løpet av 1750-tallet. Blant andre viktige faser i verftets historie kan disse nevnes:

 

1760-1814: Verfststiden – nærmere 50 orlogsfartøyer og sete for admiralen.

1814: Fredriksvern blir marinens hovedstasjon og sete for admiralen.

1817: Sjøkrigskolen opprettes i langbrakka ved Parken.

1850: Marinens hovedbase flyttes til Horten.

1864: Sjøkrigskolen flyttes til Horten.

1895: Stasjonen for kanonbåter nedlegges, og verftet overtas av Hæren til sommerøvelser for krigskolens kadetter.

1918: Området blir ekserserplass og øvingsområde under Festningsartilleriet.

1934: Luftvernregimentet overtar leiren som standkvarter.

1940-45: Fredriksvern verft blir «Lager Brisen» under tyskerne, utvides mot Helgeroveien og Minnehallveien og bygges ut med brakker.

1947: Luftvernartilleriet oppretter skole- og øvelsesavdeling i Stavern-leiren, begynnelsen til den senere institusjonen, Luftforsvaret Skoler Stavern.

2002: Etter 252 år har forsvaret trukket seg ut av stasjonsområdet, og eiendommen og bygningene eies nå av Forsvarsbygg med justisdepartementet som leietaker til mange av bygningene. Området brukes nå som kurs- og øvingssenter for politi- og justisvesenet.

2004: Utrykningspolitiet (UP) har sin hovedbase i de gamle forlegningene på verftet. Vestfold Sivilforsvarsdistrikt og Sjøredningsskolen holder også til her.