Ytre Hvaler Nasjonalpark

Skjærgården på Hvaler er et av de viktigste områdene i Norge for rekreasjon og friluftsliv. Hvalerarkipelets 506 kilometer lange kystlinje er en oase for for besøkende sommer som vinter. Med skjærgårdsnatur, måkeskrik og et mylder av aktiviteter er dette et yndet reisemål for lokalbefolkningen og turister. I september 2009 ble store deler av denne skjærgården en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark

Et nasjonalt paradis 

Det har lenge vært kjent at skjærgården vest for Hvaler har holdt naturverdier og en kulturhistorie av stor verdi. Og området har opp gjennom årene gradvis blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevern, verneplaner og kommuneplaner. De norske nasjonalparkene ligger stort sett i fjellet, men den største artsrikdommen er faktisk knyttet til lavlandet, og særlig til kysten, der land og hav møtes. En endring av lovverket i 2009 gjorde det mulig å opprette nasjonalparker med større innslag av privat grunn. Tidligere hadde lovverket et krav om at hoveddelen av grunnen skulle være statseid. Ytre Hvaler Nasjonalpark ble den første nasjonalparken i Norge som ligger på kysten og ikke innenlands. På andre siden av Oslofjorden  ble Færder Nasjonalpark opprettet august 2013, og ble dermed Norges andre marine nasjonalpark.

MELLOM HVALER I ØSTFOLD OG GREBBESTAD I BOHUSLÄN LIGGER NOE AV DET VAKRESTE HAVOMRÅDET I HELE SKANDINAVIA; EN FANTASTISK SKJÆRGÅRD, NÆRMEST UBERØRT NATUR PÅ ØYER OG HOLMER, OG ET HAV SOM SKJULER BÅDE UNIKE KORALLREV OG FISKESLAG. OMRÅDET ER BLITT ET ELDORADO FOR EN STADIG STØRRE TURISME – BÅDE TIL VANNS OG TIL LAND. I 2009 BLE DET ETABLERT EN NORSK–SVENSK «UNION» I OMRÅDET: YTRE HVALER OG KOSTERHAVET NASJONALPARKER MED TOTALT 800 KVADRATKILOMETER VERNET NATUR PÅ HAV OG LAND.

Skjærgård for alle, på naturens premisser

HONNINGBLOM

Blant de artsrike kystområdene er områdene rundt Oslofjorden de aller rikeste. Få andre steder finner vi så mange plante-og dyrearter som i skjærgården og i sjøen vest for Hvaler. Og her finner vi et stort antall «rødlistearter», som de kalles. Hvaler er den kommunen i landet som har flest registrerte rødlistearter. En art som står på denne rødlista, er enten truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller den er naturlig sjelden. Det finnes 132 rødlistearter på Hvaler, og en rekke av disse er knyttet til den lange historiske bruken av kulturlandskapet. Deler av naturmiljøet er allerede fredet.

Vi har en rekke områder på Hvaler som er vernet etter Lov om naturvern. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern og blir opprettet for å verne bestemte naturtyper, som for eksempel edelløvskog, barskog, sjøfuglområder, myr, våtmark og lignende. Her ligger vanligvis omfattende dokumentasjon i bunn før området sikres. Landskapsvernområder er opprettet for å ta vare på egenartede eller vakre natur- og kulturlandskap. Naturminner er særegne naturforekomster som har vitenskapelige eller historisk interesse, som for eksempel geologiske formasjoner eller enkelttrær.

Alle er velkommen til å ferdes i verneområdene, men oppfordres til å opptre varsomt og ta hensyn til plante- og dyrelivet. Vær også oppmerksom på at det kan gjelde egne vernebestemmelser for hvert enkelt naturvernområde. I sjøfuglreservatene, det vil si i områder med fuglelivsfredning, har du ikke lov til å gå i land eller ferdes i perioden 15. april til 15. juli. Dette forbudet gjelder også ferdsel til sjøs i en sone innenfor en avstand på 50 meter fra land. Fylkesmannens miljøvernavdeling har forvaltningsansvaret for alle naturvernområdene.

I tillegg til nasjonalparken har kommunen et stort antall verneområder, Hvaler har totalt 12 naturreservater (Stensdalen - Lerdalen - Ilemyr - Arekilen - Prestegårdsskogen - Sandøysalta - Vikertjernet - Åsebutjernet - Gravningen - Kvernemyr - Gjølertangen - Skipstadsand - Herfølsalta). I tillegg er det fredet 2 fuglevernområder (Skomakerskjæra - Østre Utengskjær) og 6 hekkeholmer for sjøfugl med ferdselforbud i tiden 15. april til 15. juli (Sauedauen - Knubben - Gåseskjær - Møkkalasset - Bjørneskjær - Østre Rødskjær). 

SILDEMÅKE MED SITT NATURLIGE FØRSTEVALG

I Hvaler-skjærgården kan du oppleve et kystlandskap som har vært utsatt for få inngrep. Her er det glatte svaberg, forblåst kystskog og blått hav som møter øyet. Området har en enestående natur, både undersjøisk og over vann. Mens Hvaler-skjærgården over vann er nokså flat, er det under vann et svært kupert og variert terreng. 

Livet i sjøen har fram til i dag hatt mindre oppmerksomhet enn landområdene i skjærgården. Under vann har vi blant annet den 470 meter dype Hvalerrenna, som bringer med seg saltvann fra Atlanterhavet. Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er et rikt artsmangfold med rike tareskoger, fisk, skjell og krepsdyr under vann og et dyreliv med blant annet sel og ærfugl. Et rikt fugleliv og en rekke sjeldne faunaarter preger området. Flere selkolonier finnes både på norsk og svensk side, spesielt i området sør for Kosterøyene.

DU KAN TELTE FLERE STEDER I NASJONALPARKEN, MEN I FUGLEFREDNINGSOMRÅDER ER DET FORBUDT Å SLÅ OPP TELT.

Havområdet utenfor Hvalerøyene og Kosterhavet står i forbindelse med hverandre gjennom en dyprenne i havet fra Hvalerdypet gjennom Kosterfjorden og ned til Väderöarna sør for Grebbestad i Bohuslän. I denne dypvannsrennen råder oseaniske tilstander, med høyt saltinnhold og lav temperatur. På den krappe klippebunnen finnes koraller og sjødyr som ellers bare finnes ute i Atlanterhavet. Totalt regner man med at det finnes nesten 6000 forskjellige marine arter i dette havområdet. I den ytre skjærgården vokser frodige og artsrike tangskoger som blant annet rommer 200 sjeldne dyrearter og ni algetyper. Rundt Hvalerøyene er det tre større områder med levende korallrev, i området ved Søsterøyene, ved Fjellknausene i Ytre Oslofjord, og på nordsiden av Tistler. Tistlerrevet er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvanns korallrev. Det er 1200 meter langt og 200 meter bredt – med sjeldne koraller som Øyekorall (Lophelia pertusa) og Hornkorall. På svensk side finnes ett korallrev.

UNDERVANNSSKOG MED STORE BRUNALGER. LYSET TRENGER NED I VANNMASSENE OG BRUKES AV TANG OG TARE I FOTOSYNTESEN - AKKURAT SOM DE GRØNNE PLANTENE PÅ LAND. FOTO: LARS-OVE LOO

Fisk og og andre marine ressurser er forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning, men nasjonalparken har blitt et viktig bidrag til å sikre grunnlaget for fiskeriene, gjennom å beskytte livsmiljøet for dyr og planter i sjøen. Eksempler på dette er de viktige gruntvannsområdene og ålegrasengene som er viktige for oppvekst av en rekke økonomisk viktige arter, for eksempel skalldyr, torsk, ørret og sild. Sjøområder og sjøbunnen vil inngå i nasjonalparken, men fisk og og andre marine ressurser vil fortsatt bli forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning. Det er likevel aktuelt med restriksjoner på oppdrett i sjø, som fiskeoppdrett, skjelldyrking, havbeite og så videre.  Og et forbedret vannmiljø er viktig for en rekke naturtyper og organismer i sjøen.

PØLSESUNDET LIGGER RETT SYD FOR KUVAUEN

GUL HORNVALMUE

Selv om navnet er Ytre Hvaler Nasjonalpark, er også Fredrikstad en nasjonalparkkommune. Nordre og Søndre Søster og Struten er alle nå en del av nasjonalparken. Øygruppen helt i nord i den nye nasjonalparken skiller seg ut ikke bare med at den ligger i en annen kommune. Her ute er det ikke glattskurte svaberg som møter deg, men knudrete og mørk vulkansk stein, rombeporfyrkonglomerat. Et veldig unorsk landskap som du ellers ikke assosierer med Oslofjorden. Det er ikke bare geologien som gjør øygruppen spesiell. Her finner du en rekke fuglearter, sel kan ofte sees og sjeldne blomster som gul hornvalmue kan beskues. Spælsau beiter her ute, og sørger for at landskapet holdes åpent.