Slottsparken

Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær. Hoveddelen av parken er åpen for publikum hele året, mens Dronningparken er åpen fra 18. mai til 1. oktober hvert år.

Parken ble anlagt parallelt med byggingen av Slottet, og er basert på naturidealene som preget europeisk hagekunst midt på 1800-tallet. Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere. 

Dronningparken utgjør en egen del av Slottsparken, og har sin opprinnelse helt tilbake til 1751 da den ble anlagt som en privat rokokkohage på byløkken Sommerro. Den ble en del av Slottsparken i 1840.

Slottsparken

Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende bed og velvoksne trær.

Arbeidene med Slottsparken gikk parallelt med byggingen av det nye Slottet, og slottsarkitekt Linstow var sterkt engasjert i planene for parken. Etterhvert fikk den første slottsgartneren, Martin Mortensen, en stadig mer framtredende rolle i utformingen av parklandskapet. Det ble utarbeidet flere parkplaner, som alle skulle skille seg fra det endelige resultatet.

Gamle byløkker

I 1823 ble det gitt tillatelse til å kjøpe tomt for Slottet og den omliggende parken. Innkjøpene av byløkker startet opp, men det tok lang tid før parken helt ut omkranset Slottet. Løkken Sommerro kom til i 1840. Den hadde da vært privat park siden 1751, og inngår i den delen vi i dag kaller Dronningparken. Med innkjøpene av Abelhaugen og Nisseberget i 1845, fikk parken det omfanget den har i dag.

Mens Slottet sto ferdig i 1849, fikk Slottsparken først sin endelige form i løpet av 1850-årene.

En romantisk park

Parken er basert på naturidealene som var rådende på midten av 1800-tallet og var toneangivende for hagekunsten i Europa. Parken ble anlagt i romantikkens formspråk der den «skjønne linje» skulle vise seg i slyngende grusganger og vannspeilenes buede former.

Tre dammer

Parkens tre dammer var viktige elementer da den romantiske landskapsparken ble anlagt. De ble gravet ut med muskelkraft, og det var et møysommelig arbeid som gikk over flere år. Arbeidet ble påbegynt rundt 1840 og ferdigstilt først rundt 1860. Da var formene justert flere ganger. 

De to største dammene - i dag sammenbundet med en kanal og et lite bekkefar - går under navnene Dronningdammen og Kongespeilet. En tredje dam ble opprettet ved hjørnet av  Parkveien og Wergelandsveien. I denne dammen ble det skåret is om vinteren, både til Slottets egen iskjeller og til bryggeriene i Pilestredet. Mot slutten av 1800-tallet ble den fylt igjen, men etablert på nytt fra 1998. Dammen kalles selvfølgelig Isdammen, til minne om tidligere tiders bruk av den.

Dammene gir viktige bidrag til parkens atmosfære, med trær som strekker grenene ut over vannspeilet, andunger og lyden av rislende som holder suset fra biler og gateliv unna.

En åpen park

Parken var åpen for befolkningen fra første stund, og etter som byen vokste videre mot vest ble den liggende i sentrum av hovedstaden. Den dekker et område på 220 dekar og har i dag omlag 1100 trær, hvorav mange er plantet i den første fasen av parkens historie.

Slottsparken er et svært verdifullt, vernet kulturminne som gartnerne ved Det kongelige hoff arbeider for å ivareta på best mulig måte - til glede for alle.

Parkens statuer

Det finnes syv statuer i parken, i tillegg til Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark.

• Rytterstauen av Carl Johan på Slottsplassen

• Dronning Sonja

• Dronning Maud

• Kronprinssesse Märtha

• Forfatteren Camilla Collett

• Matematikeren Nils Henrik Abel

• Rådyret i Dronningparken

kongehuset.no