Visit Oslofjorden

View Original

Akerselva

Guest User

Akerselva

Portal: Oslo

Hopp til navigeringHopp til søkAkerselvaGrønvold terskel, Akerselvas øverste fall.Foto: PaalnLand NorgeFylkeOsloLengde hovedløp9,8 km Lengde totalt51,7 km Nedbørfelt237,91 km² Middelvannføring6,43 m³/s StartMaridalsvannet  – Høyde149 moh.  – Koord.59°58′10″N 10°47′16″Ø Fjerneste kildePuttmyrene  – Høyde645 moh.  – Koord.60°13′39″N 10°30′41″Ø   – VannstrengKatnoselva - Hakkloelva - Bjørnsjøelva - Skjersjøelva - AkerselvaMunningBjørvika i Oslofjorden  – Koord.59°54′17″N 10°45′13″Ø Akerselva (Akershus)59°54′17″N 10°45′13″ØKoordinater: 59°54′17″N 10°45′13″Ø (kart)Akerselva på CommonsParti fra Nedre VøyenfossenFoto: J. P. Fagerback

Akerselva er ei elv som renner gjennom Oslo. Den går fra Maridalsvannet i Maridalen, gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrumog Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. Elva er nederste del av Nordmarksvassdraget, som i sin tur tilhører Oslomarkavassdragene. Akerselva er 9,8 kilometer lang[1] og har et fall på 149 meter. Den har et nedbørfeltpå 237,911 km² og middelvannføringen ved munningen er 6,43 m³/s.[2]

Elva har lenge vært den tradisjonelle, noe forenklede grensen mellom østkanten og vestkanten i Oslo. Elva har etter tusenårsskiftet, på tross av en lang historie med forurensning, vært en lakseelv med rik flora og fauna inntil et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i elva. Høsten 2015 kom laksen tilbake.

Langs elva fra Maridalsvannet til Vaterlandgår turvei B10.

Innhold

Navn og historie[rediger | rediger kilde]

Frysja er et gammelt navn på Akerselva, nevnt flere ganger i Sverres saga. Navnet er tolket som «den kalde», etter verbet «fryse». Sammenheng med det nynorske «fruse»/«frøse» («sprute») er også nevnt og henspiller da på de mange små «sprutende» fossene i elva.

I et kongelig reskript av 17. oktober 1636 befales de av Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved Aggershuses elv mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet var for tungvint og ble etter hvert forenklet til Agers elv, for så å ende opp med det mer folkelige Akerselva.

På kart fra 1795/95 er elva benevnt «Agger's - eller den saa kaldede Waterland's - elv». Elva har altså også vært kalt Vaterlandselva, etter området Vaterland på vestbredden i nederste del av elva.[3]

Elva ga tidligere kraft til en rekke større industribedrifter. I dag er det i stor grad kontorbedrifter som holder til i de tidligere industriområdene. Deler av elvas nærområde gjennomgår en rivende utvikling. Et av de største eksemplene på dette er Nydalen, en nyutbygget bydel som tidligere utelukkende besto av industribedrifter, blant annet det gamle Christiania Spigerverk.

Akerselva er «Oslos grønne lunge», med parker og turstier fra Maridalsvannet og til Grønland. Elva mellom Grønland og Bjørvika ligger imidlertid i kulvert. Den ble lagt under jorda i 1966 til fordel for trafikkmaskinen Bispelokket, der Bispegata og Nylandsveien møtes.

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Akerselva ender i Bjørvika etter å ha passert Grønlandskulverten. Bjørvikautstikkeren til venstre, Paulsenkaia til høyre. PWC- og KLP- byggene av Barcode bak til høyre, motorveibruene Bispelokket over utløpetFoto: Helge Høifødt

Ankerbruas østside. Drammensgranitt fra Røyken, 1926Foto: Helge Høifødt

Øvre FossFoto: Mahlum

Bru over Akerselva med hengelåserFoto: «Ave»

Oversikt, geologi og fosser[rediger | rediger kilde]

Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til Bjørvika, 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter.[4]Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i Nordmarka.

Bergartene i grunnen under elven er syenitt (nordmarkitt) og hornfels fra Bjølsen og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er leirskifer og knollekalk. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elva ligger i det geologiske Oslofeltet, der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd hart gitt grunnlag for teglverk på Myraløkkaog Øvre Foss (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet Leirfallsgata nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her.[5]Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. Elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved Brekkedammen er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk).

For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til Badebakken øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved Kuba.[6]

De 20 fossefallene er, ovenfra:[7]

  • Kjelsåsfallet

  • Brekkefossen

  • Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen

  • Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg

  • Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru

  • Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter

  • Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene

  • Våghalsen, nedenfor Beyerbrua

  • Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen

  • Nedre Foss, flere fall, ved siloen på Kuba

Det er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt.

Hydrologi[rediger | rediger kilde]

Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva.

Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. Lysakerelva har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 (Mærradalsbekken) og 1,4 (Alna).[8] Høyeste vannføring de siste årene er 43 kubikkmeter per sekund høsten 2006.[9]

Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961 - 90). Elva er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.[10]

Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, Ilabekken(tidligere kalt Akersbekken) ved Nedre Foss (overvelvet) og Hovinbekken som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S.[11]

Fiske[rediger | rediger kilde]

Siden 1976 har ørret og ørekyte vært de faste fiskeartene i Akerselva, siden 1980-årene også laks.[12] Fisken vandrer de 2,5 kilometerne opp til Nedre Fosspå Grünerløkka. Fisken kan ikke forsere Nedre Foss og Øvre Foss. På 2000-tallet er det til Statistisk sentralbyrå rapportert fangst av laks og sjøaure fra 0 kg (2002) til 80 kg (2006, av dette 34 kg laks og 46 kg sjøaure).[13] Miljøstatus oppgir at det årlig blir fanget ca. 150 kg laksefisk i Akerselva, hvorav 60-80 % normalt er sjøørret. I de siste årene har det også blitt flyttet opp ca. 150 laksefisk forbi Nedre Foss, mest sjøørret, for å utnytte større deler av vassdraget til fiskeproduksjon. Fisk vandrer også nedover fra Maridalsvannet.

Oslomarkas fiskeadministrasjon anslår i 2010 at det i løpet av siste 2 år er satt ut ca. 110 000 yngel av laks, sjøørret og ørret i de øvre delene av elva. Blant andre vil arter som abbor, gjedde og mink spise yngel, slik at det kreves store antall for at det skal bli god bestand. Man anslo i 2010 gode resultater for tilbakevandret gytefisk 4-5 år senere, blant annet fordi drikkevannsvannkvalitet og temperatur er gunstig.[14] Det er totalfredet fiskesone mellom Grünerbrua og Nedre Foss, begrunnet med at denne fossen er et naturlig vandringshinder for fisken. Nedenfor Grünerbrua varer fiskesesongen ut september.[15]

Krepsefiske i Akerselva skjer en uke i beynnelsen av august annethvert år. OFA anslo at det ble tatt ut cirka 4000 kreps i 2006.[16]

Planter, fugle- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Gangbrua ved Kuba med fugleliv i februarFoto: Helge Høifødt

Av treslag finnes alm, ask, bjørk, bøk, furu, gran, gråor, hassel, hegg, hestekastanje, lind, morell, osp, pil, platanlønn, rogn, selje, sommereik, spisslønn, svartor.[17] Av plantearter er det registrert mer enn 200.[18]

Det er registrert 106 fuglearter ved Akerselva, deriblant flaggspett, fossekall, kjernebiter, kvinand, laksand, stokkand (2448 individer tellet vinteren 1999/2000), tornskateog vintererle. Ved nedre del er det måker. For hele Oslo er antallet hekkende arter 140 og for landet 253.[19]

Langs elva, mest langs øvre del, finnes ekorn, flaggermus, grevling, mink, piggsvin, rødrev, røyskatt og, fra 1990-årene, også bever.[20]

Vannkvalitet, forurensning og utslipp[rediger | rediger kilde]

I 2000 var det badevannskvalitet ned til Nydalsdammen.[21] Vann- og avløpsetaten har som mål å sikre badevannskvalitet ned til Myraløkka.

Akerselva var på 1970-tallet svært forurenset etter 150 års industri- og kloakkutslipp langs elva. På 1980-tallet startet et kommunalt program for å begrense utslippene og få dyre- og fiskelivet tilbake til elva. Målinger av forurensningsnivåer på fem stasjoner langs elva viste en markert bedring fra 1976 til 1990 og videre til 1996. De øvre delene av elva, Bjølsen og oppover, hadde også i 1970-årene en god situasjon.[22] Det kommunale ledningsnettet har 40 overløp som kan gi kloakkutslipp til Akerselva ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. I alt rundt 100 rør fører regnvann/overflatevann ut i elva.[23]

Natt til onsdag 2. mars 2011 skjedde et alvorlig uhell på Oset vannbehandlingsanlegg øverst i elva, ved at Vann- og avløpsetaten gjorde en feil som førte til at til sammen 6 000 liter fortynnet klor rant ut i Akerselva. Utslippet har hatt store konsekvenser for livet i elva, nesten alt liv i vannet er borte.[24]klorin[25] Et tverrfaglig utvalg som skal se på løsninger for å bringe livet tilbake til Akerselva, bestående av NIVA, Oslo fiskeadministrasjon, Friluftsetaten, Fylkesmannen og VAV arbeider i 2011. NIVA anslår at livet i elva neppe er reetablert som normalt først etter to år. Mer kunnskap om forholdene i Akerselva etter klorutslippet vil være tilgjengelig når vanntemperaturen i elva stiger og NIVA har utført nye undersøkelser.[26]

Langs Akerselva[rediger | rediger kilde]

Fra Oset til Nydalen[rediger | rediger kilde]

Akerselva starter i sørøstenden av Maridalsvannet med Gjøvikbanen og Myrerveien på østsida. Noe nord for utløpet, som ligger 149 meter over havet, er det nye Oset vannrenseanlegg, som eies av Oslo kommunes vann- og avløpsetat og leverer drikkevann til 90 prosent av Oslos befolkning. Ved dette vannrenseanlegget oppstod det tidlig i mars 2011 hull i en klorslange, og 6 000 liter klor slapp ut i elva. [24] Utslippet drepte nesten 100% av livet i Akerselva, bare noen arter i bunnslammet syntes å ha overlevd katastrofen. [27]

Elva flyter rolig mot sørsørvest, før den dreier vestover og vider seg ut. På østsida er det et smalt skogbelte før toglinja og boligområdet på Grefsenplatået. På vestsida er det et stort skogområde med ei rødmalt stue, som tidligere var husmannsplassen Grønvold under Brekke gård. Det var også ei tid bolig for sagmesteren på Brekke sag.

Idet elva igjen dreier sørvest, kommer det første stryket (Frysjafossen) med ei gangbru over. Nedenfor her lå tidligere Kjelsås Bruk, anlagt i 1855 blant annet for produksjon av spiker og ståltråd. Det ble i 1884 kjøpt opp av O. Mustad & Søn og dreiv med fossekraft fram til 1924. Anlegget ble delvis ødelagt av sabotasje under andre verdenskrig.

  • Akerselvas start

  • Grønvolddammen

Etter nedleggelsen på 1960-tallet stod anlegget til forfalls noen år. Da ble kraftstasjonen på østsida bygd om til verksted for brukskunstnere. Etter hvert er Frysja senter blitt både et senter for kunst og kunsthåndverk og et lokalt møtested. De gamle arbeiderboligene er også rehabilitert. Innafor ligger Kjelsås stasjon, og i 1986 fikk Norsk Teknisk Museum sitt nybygg her. På vestsida av elva finner vi store gressbakker, som er flotte fristeder sommerstid.

Elva går i slyng rundt ei lita halvøy, som er friområde, før vi får den store oppdemte badeplassen Brekkedammen, som i sørenden (egentlig vest, sånn som elva går her) blir til Brekkefallet. Friluftsetaten i Oslo opplyser at dette er Oslos reineste badevann. Fra damkanten er det populært å stupe ned i dammen, men absolutt ikke motsatt vei – ned i steinura.

  • Brekkefossen

  • Teknisk museum

I området her dreiv en med jernsmelting på 1500-tallet, og i alle fall fra 1619 har det vært sag på stedet. Da nevnes Brekke sag på vestsida i kildene, men Kjelsåssag på østsida er muligens enda eldre. Det var sagbruk på Brekke fram til 1965, og Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer som var fløtet hit fra Nordmarka.

På østsida er det en minneplate over eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen.

Nedafor fossen dreier Akerselva skarpt sørover, passerer under Kjelsåsveien og stilner. Her finnes tallrike badekulper, og elveområdet har det betegnende navnet Stilla. Bak trær og gressbakker finner vi på vestsida nyere industriområder (ofte omtalt som Frysja), samt restene av gamle Brekke gård med Peder Ankersjaktslott fra 1814. På østsida er det boliger, Svensenga.

Nå kommer et parti, Grandalen, der elva igjen blir trangere og litt villere og går mer i slyng. Dette er det mest uberørte området av Akerselva. På østsida kommer den igjen i kontakt med Gjøvikbanen og bortafor den ligger det kommunale mottaket for hageavfall/kompostering, samt Engebråten skole fra 1997. På vestsida går bakken bratt opp til blokker og punkthus på Korsvoll. Her ligger også restene etter Nydalsbakken.

Den neste delen av elva går gjennom Nydalen, tidligere et av byens store industriområder, nå kontorer, kultur, skoler og mye annet. Aller først kommer imidlertid Grandalsdammen (også kalt Nydalsdammen) med en av elvas høyeste fosser. Nedenfor lå Nygårds sag og Nydalen mølle. Sistnevnte ble anlagt i 1826, ødelagt av storflom i 1830 og av brann i 1840, men raskt bygd opp igjen. Kort etter kjøpte det nystartede Nydalens Compagnie under ledelse av Adam Hiorthbåde mølle og sag. En svær tekstilfabrikk ble bygd her med 450 arbeidsplasser, og etter hvert kom det stadig flere fabrikker innen samme bransje. På det meste hadde tekstilfabrikkene her oppmot 1100 ansatte, og det var boliger, bedehus, skole, spisested («Dampen») og bad tilknyttet virksomheten. Dette industrieventyret varte rundt hundre år, men i 1967 var det slutt.

  • Akerselva ved Kjelsås

  • Nydalsbakken

  • Akerselva i Nydalen

Elva går så under den svære Nydalsbrua, som er en del av Store ringvei (Ring 3), og den kommer inn i det som tidligere var området til Christiania Spigerverk, etablert i 1853 og i stadig vekst fram til rundt 1970, da konsernet hadde nærmere 2000 sysselsatte i Nydalen. Etter en fusjon med Elkem gikk det imidlertid nedover; i 1989 ble stålverket nedlagt og i 2010 ble den siste spikeren produsert i Nydalen. Av eldre virksomhet kan nevnes Bakke Mølle, anlagt av Hans Nielsen Hauge i 1811 og drevet av ulike eiere fram til 1941.

Området har flere mindre fosser, og elva går dels skjult, dels åpent mellom rehabiliterte fabrikkbygg og nybygg. Her passerer den under Gullhaug bru. Langs Radisson-hotellet er det anlagt park, og akkurat her passerer elva faktisk over T-baneringens tunnel.

Fra Bjølsen til Sannerbrua[rediger | rediger kilde]

Akerselva passerer under Kristoffer Aamots gate og får nå Bjølsen på vestsida og Sandaker på østsida. At det har vært friluftsaktiviteter her, tyder veinavnet Badebakken på. Det henviser til en oppdemmet sjø (Håkonsjøen), som ble brukt til både badeplass for folk og vaskested for hester. Mellom elva og blokkene i Mor Gohjertas vei er det i dag et parkanlegg.

Snart gjør elva noen skarpe svinger og blir atter villere. Like før det ligger på vestsida et gammelt trykkbasseng, og ved sida av det en tidligere vannvokterbolig (Riflegata 13, fra 1867), som i dag er barnehage.

Elva passerer under Treschows gate og slipper seg utfor Bjølsenfossen. I området her var det tidlig sag og kornmølle (Sandaker mølle nevnes alt i 1341) og fra tidlig på 1700-tallet såpefabrikk og oljemølle. I 1885 ovetok Bjølsen Valsemølle anlegget, som etter hvert ble landets største hva gjelder hvete og rug. Kornsiloene fra 1939 står her fortsatt, men ellers er det meste av industri borte. Idun Gjærfabrikk holdt det gående fra 1883 til 2005.

Neste tidligere industriområde er Lilleborg Fabrikers anlegg mellom Sandaker og Sagene. Her ble Norges første papirmølle, Bentse Brug, anlagt i 1695, og papir ble produsert her fram til slutten av 1800-tallet. En annen mindre papirmølle var Jerusalems mølle, som var i virksomhet fra rundt 1750 til 1812, da den ble bygd om til tekstilfabrikk under navnet Lilleborg.

Det har ellers vært svært ymse produksjon i området her. Peter Møller etablerte det første såpekokeriet i 1850. Han hadde også oppdrettsanlegg for blodigler, som var en viktig medisinsk artikkel. Som med dagens oppdrettsanlegg for fisk var rømlinger ikke uvanlig, noe de som badet i elva her fikk merke iblant.

Lilleborg avviklet sin industrielle virksomhet her i 1997, men et kontorbygg finnes fortsatt oppe ved Vogts gate. Området er nå bygd om til boliger, dels ved gjenbruk av eldre bygg, dels ved nye blokker.

Akerselva passerer under Bentsebrua inn på Myraløkka. Elveandskapet blir flatt, men det er ikke lenger myrlendt. Vestsida er nå et flott friluftsområde i bakkene ned fra Maridalsveien og Arendalsgata, et område som tidligere tilhørte Øvre Vøyen gård. Amfiformen det har i dag, skyldes at en har gravd ut leire her til teglbrenning. Heilt inntil elva ligger et kontorbygg som skjuler en liten foss. Der var det kvern så tidlig som på 1300-tallet.

Østsida domineres av det store fabrikkanlegget til Myrens Verksted, som ble etablert rundt 1850. Dette var Norges første turbinprodusent, og de laget ellers maskiner til mye annen industri, også for eksport. Verkstedet ble nedlagt i 1988, og området huser nå kontorer og en del mediebedrifter, blant annet NRK Østlandssendingen og Rubicon TV. De karakteristiske murhusene i Arendalsgata er opprinnelig arbeiderboliger for Myren.

Som nevnt var området her tidligere en del av Øvre Vøyen gård. En annen gård ligger fortsatt like ved elvas østside, Vøyenvollen, det eneste bondegårdsanlegget som er bevart så sentralt i Oslo. Gården drives som museum og kultursted av Fortidsminneforeningen.

Elva løper så under Vøyenbrua, før den kommer inn i sitt mest fosserike område – Sagene og Grünerløkka. Først kommer Vøyenfallene med Hjulafossen, og her er mengder med tidligere industri som er ombygd til kontorer, restauranter og annen virksomhet. Området har flere skulpturer og monumenter til minne om aktiviteten som var her: fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg, forfatter Oskar Braatenog ikke minst fabrikkjentene.

Ovenfor den bratte Labakken ligger et stort gult trehus fra 1736. Dette er Norges eldste bevarte industribygning, som først var mølle (Glads mølle), seinere ullspinneri og veveri. På vestsida ligger det storslagne anlegget til Hjula Væverier, som starta i det små i 1848, men hadde rundt 800 arbeidsplasser i 1890. Fabrikken ble nedlagt i 1957. Den gigantiske produksjonshallen med overlys ble ødelagt av brann i 1971, men utvendig er det meste bevart. På østsida ligger Sagene bad og Sagene skole.

Nedenfor Beierbrua, som nå er gangbru, ligger et annet stort tidligere industrianlegg, Graah spinneri, anlagt i 1846 under navnet Vøien Bomuldsspinderi. Før den tid var det tømmersager her. Den nederste i fosserekka her heter Våghalsen, og her har det vært sag, barkestampe og maltmølle. Graah ble nedlagt 1955. I dag er restauranten Wallmans Salonger den mest kjente leieboeren i området. Nedenfor – ned mot Sannerbrua – er vestsida av elva tett bebygd av industri-, lager- og kontorbygg fra 1900-tallet.

Østbredden av elva Vøyenbrua og Sannerbrua har i dag et mer parkmessig preg i en viss bredde. Området domineres likevel av et stort kontorkompleks med tre blokker i Thorvald Meyers gate 7–11 og ei boligblokk (nr. 5) i 18 etasjer. Og øst for dette igjen ligger restene av Ringnes bryggeri, nå boligområdet Ringnes Park. På den store sletten som nå er friluftsområde med parkeringsanlegg under lå Foss Bryggeri til det ble revet på 1960-tallet. Og lengst inntil Sannergata ligger Navs hovedkontor.

Dette området på østsida ble kjøpt av staten i 1846, og det ble anlagt kledesstampe for tukthusarbeidere. Det lille røde huset øverst i bakken, som i dag går under navnet Hønse-Lovisas hus, var egentlig stampemesterens bolig. Området har ellers huset både teglverk og bryggeri, og en tidlig plan var å legge et teknisk museum her.

  • Myraløkka med Akerselva sett fra sydenden av parkenFoto: Helge Høifødt

  • Hønse-Lovisas Hus

Grünerløkka[rediger | rediger kilde]

Akerselva passerer nå under Sannerbrua og får Grünerløkka på østsida og Ila/Fredensborg på vestsida. Igjen går elva i stryk nedover, det første er Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen etter Christiania Seildugsfabrik, som lå på østsida her. I dag er området omgjort til Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 1841 hadde Akers mekaniske verksted sitt første tilholdssted her, mens «Seilduken» overtok området og startet driften i 1858. Bare Slottet ble sagt å være større blant byens bygninger. På det meste var her 900 ansatte. På vestsida lå Schultzehaugen, der det også har vært allsidig industri, blant annet teglverk. I dag er elvebredden her bebygd av blokker (Schultzehagen og Waldemars hage).

Over elva går Aamodt bru, som ble flyttet hit i 1952. I bakken nedafor ligger Arkitekthøgskolen i det som tidligere var Oslo Lysverkers verkstedsbygning, oppført i tilknytning til hovedbygningen på Nedre Schultzehaugen, som brant i 1970-årene. Deretter kommer Kuba-området, en park på begge sider av elva. Oslo Gassverk hadde her en gigantisk gassbeholder på vestsiden. Den leverte gass til oppvarming og belysning i byen. Fundamentet etter gassbeholderen er fortsatt i behold og ble en tid brukt til plaskedam for barn. Gassverkets gamle fyrhus ligger ennå på vestsida og er nå brukt som serveringssted.

På vestsida går også Telthusbakken opp til Gamle Aker kirke. I berget under her var det gruvedrift så tidlig som på 1100-tallet. Akersbakken på samme side nord for kirken het Kirkeveien fram til byutvidelsen i 1878 og var kirkevei for folk i Østre Aker og en del av middelalderens Kongevei vestover fra Gamlebyen (Oslo).

Elvas siste store fall er Nedre Foss, omtrent der det ligger en kornsilo, som ble etablert av Bjølsen Valsemølle i 1953. Den er seinere ombygd til studentboliger. Det er kjent at det har vært drevet kornmølle på stedet så langt tilbake som tidlig 1200-tall, da eiendommen tilhørte Hovedøya kloster. Virksomheten ble nedlagt i 1985 etter rundt 800 års drift. Hovedbygget på Nedre Foss gård står ennå og er Grünerløkkas eldste bevarte bygning (fra 1802). Det foreligger nå planer om å etablere et større parkanlegg på dette området og naboen Grünerhagen.

På vestsida av elva ligger Vulkan-området. Her lå på 1800-tallet Bagaas Brugmed sagbruk, stolfabrikk, teglverk, sementfabrikk – og fra 1844 byens første offentlige bad. I 1873 kom Vulkan Jernstøberi, som var spesialister på stålbruer. Området bygges nå ut med skoler, leiligheter, hotell og kulturtilbud.

Elva, som tidligere var seilbar helt hit opp, passerer så under Grünerbrua. Dette regnes som det eldste kryssingsstedet mellom øst og vest. Ei bru her omtales i samband med feiden mellom baglere og birkebeinere.

Akerselvas videre løp er slakt og svingete med bydelen Ny York på østsida og industri- og kulturbygg på vest, blant annet konsertstedet Blå. Den passerer elvebakkene og parken nedenfor Norsk design- og arkitektursenter (DogA, lokalisert i det som var en transformatorstasjon) og Jakob kirke, går under Ankerbrua og Nybrua, passerer langs vaskegangene ned mot Hausmanns bru. Det har vært en del industri her, og en del gårder i Christian Krohgs gate står faktisk uti elva. På 1800-tallet lå her forstaden Fjerdingen med små og nokså dårlige trehus på østsiden av elva, en bebyggelsestype som også fantes nedover mot Vaterland og Grønland.

  • Seilduksfabrikken, Grünerløkka, med Støperibygningen i bindingsverk foran, som ble bygget av Akers Mekaniske Verksted i 1842Foto: Helge Høifødt

  • Gangbru ved konsertstedet Blå. Brenneriveien på vestre bredd, turvei på høyreFoto: Helge Høifødt

  • Området ved Jakob kirke og DogA, HausmannsområdetFoto: Helge Høifødt

  • Detalj fra Aamodt bru

Det siste strekket[rediger | rediger kilde]

Elva går parallelt med Nylandsveien og passerer Vaterlands bru, som har eksistert siden 1654. Elva går så langs Vaterlandsparken, før den forsvinner i en 500 meter lang kulvert under sporområdet på Oslo sentralstasjon. Da kulverten ble anlagt i 1964, gikk tre hundre båtplasser tapt.

Kulverten er delt i to separate løp, og i det østre løpet er elva åpen for ferdsel med båt. Men siden det er grunt og lavt under taket er det kun mulig å ferdes her med mindre båter, og kun «på eget ansvar». Småbåter kan ferdes i strekket fra fjorden opp til Vaterlands bru, mens det er mulig å padle helt opp til Hausmanns bru.

Etter kulverten kommer elva fram i lyset nede ved Tomtekaia i bakkant av Operaen, eller Nylands mekaniske verksted, som lå der før. Den løper ut i Oslofjorden rett utenfor Operaen, ved den såkalte «Sukkerbiten».

  • Elgsletta sett mot LakkegataFoto: Helge Høifødt

  • Detalj av sydsiden av Hausmanns bro (østbredden)Foto: Helge Høifødt

  • Akerselva går inn i Grønlandskulverten på vei til Bjørvika, ved VaterlandsparkenFoto: Helge Høifødt

  • Lokket over Akerselva. Bildet er tatt ca. 1960-1965 fra nordenden av tollbygget, der en ny vei fra Nordenga bru i dag svinger inn mot Schweigaards gate.Foto: Thomassen, Frank / Oslo Museum

  • Akerselvas utløp sett fra kulverten der den kommer ut i Bjørvika. Paulsenkaia til venstre, Bjørvikautstikkeren til høyre, Sørengautbyggingen i midten, Sjømannsskolentil venstre i høydenFoto: Helge Høifødt

Akerselva i litteratur og kunst[rediger | rediger kilde]

Av den kjente fotografen Anders Beer Wilses bilder av Akerselva er 117 publisert på Digitalt Museum.[28] Inger Munch, malerens søster, har fotografert mye langs Akerselva, og 121 av hennes fotografier ligger på oslobilder.no.[29]

Mange bildende kunstnere har arbeidet med Akerselva. John William Edy (1762-1820, britisk) malte «Utsikt fra bordtomtene mot Paleet og Paléhagen», akvarell fra ca. 1800.[30] Thomas Fearnley malte Akerselva i 1839,[31] Gerhard Munthe malte «Nybro, Akerselva» i 1883[32] og Anders Svarstad (1869-1943) malte «Fra Akerselven» i 1908–12 og flere fra områdene ved elven.[33] Rundt forrige århundreskifte malte Thorolf Holmboe (1866-1935) dystre, realistiske bilder fra østkanten, ikke minst fra områdene ved Akerselva.[34]

Frits Thaulow (1842-1906) malte et stort antall bilder fra Akerselva og er den som er best kjent for billedkunst fra elven og omgivelsene.[35] Bildene oppnår høye priser i vår tid.[36]

Edvard Munch bodde flere steder nær Akerselva og malte fra elven og omgivelsene, blant annet «Akerselva overfor Grünerløkka» (1881-82)[37]

I vår tid har elva blant annet vært motiv for M.M. Malvin, oppvokst på Grünerløkka, som i bildetekst forteller om en laksestim under Grünerbrua.[38] Eva Bjørkvold utga i 2008 boken «Broene over Akerselva» med tusjtegninger av broene.

Det finnes mange tegninger, xylografier og lignende i tidsskrifter som Skilling-Magasin fra annen halvdel av 1800-tallet.[39]

Den første skjønnlitterære skildringen av Akerselva har vi i OslohumanistenHallvard Gunnarssøns dikt til Christian IV ved hans hylling som konge på Akershus festning i 1591. Diktet er hyrdepoesi, skrevet på latin, og gjeterne har fått navn fra gresk mytologi:

Thyrsis og Corydon hvilte med kveget ved bredden av Frysja,

den som blant løvrike oretrær ned gjennom markene skjærer,

bukter og slynger seg frem mellom gater og huse i Oslo,

og med et plutselig sprang styrter ut i de havsalte bølger.– Francis Bulls oversettelse fra latin. Fra Mentz Schulerud: «Oslo i skjønnlitteraturen», i Oslo. Bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 435.ISBN 82-05-14023-5

Oskar Braaten (1881–1939) vokste opp på Sagene og hans forfatterskap hentet stoff fra miljøene han kjente med industri og arbeidsfolk i områdene ved Akerselva og på østkanten ellers. Han utga blant annet skuespillet «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania» (1910), romanene «Kammerset. Av billedhugger Leo Dürings papirer» (1917) og «Ulvehiet» (1919), novellesamlingen «Fabrikken. Fortællinger» (1918) og artikkelen «Akerselven» (1918).[40]

Frasen «den smukke Nymphe Azur-Blaa» er fra vers ni i politimester Andreas Bulls dikt «Udsigten fra Egerbjerg ved Christiania», 1792.[41] Ordfører Carl Jeppesens ord ved åpningen av Sannerbrua i 1917 er blitt et kjent bilde på ønsket om å vinne elva tilbake fra industri og forurensning: «Akerselven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, men den burde være et smilebånd.»

Sangen Akerselva er skrevet av Vilhelm Dybwad.

Historiske bilder av Marthinius Skøien[rediger | rediger kilde]

Galleriet viser høyoppløste fotografier av Akerelva tatt av Marthinius Skøien, trolig på 1890-tallet. Originalene eies av Riksantikvaren og Nasjonalbiblioteket.

  • «Oslo. Akerselven. Nederste del. Fra Hausmannsbro mot Vaterlandsbro»

  • «Akerselven. Nedre del. Mellom Vaterlandsbro & Hausmannsbro»

  • «Akerselven. Nedre del mellom Vaterland og Hausmannbro.» Hausmanns bru ble bygd som en buebro i støpejern i 1892.

  • «Akerselven mellom Nybroog Hausmannsbro (fra Slåmotgangen sydover)»

  • «Akerselven fra Christian Krohgsgt. 42 (vestover) oppover elven.»

  • «Akerselven fra Hausmannsbro oppover Christian Krohgsgt. t.v.»

  • «Akerselven fra vestsiden (Christian Krohggsgt. 38 mot Hausmannsbro)»

  • «Akerselven midterste del ved Grünerbroen.»

  • «Christian Krohgsgt. 30. Akerselven.» Christian Krohgs gate 30 ble bygd som Christiania Lagerhuse 1897.

Arrangementer[rediger | rediger kilde]

Arrangementet «Elvelangs i fakkellys» ble etablert som del av tusenårsfeiringen høsten 2000. Arrangementet er en vandring ned langs Akerselva med en rekke stasjoner for underholdning. I 2010 var det cirka 1000 frivillige som bidro og nær 40 000 mennesker deltok.[42] Den flerkulturelle festen «17. mai for alle» har siden 1983 blitt arrangert på Kuba, med mange artister. I 2009 deltok ca. 13 000.[43]

Akerselvas bruer[rediger | rediger kilde]

Hausmanns bro, nordsidenFoto: Helge Høifødt

Brokar på nordbredden av AnkerbruaFoto: Helge Høifødt

Anne Holsens bru, gangbru mellom Vulkan (vestbredden) og Nedre Foss (østbredden) åpnet 2011Foto: Helge Høifødt

I en bok utgitt i 2016 er det listet opp 49 broer over Akerseelva.[44]Siden den gang har det kommet til én ny bro ved Fjerdingen[45] slik at det totalt er 50 broer som krysser Akerselva. Tegneren Eva Bjørkvoldgav i 2008 ut en kunstbok, Broene over Akerselva, der hun presenterer tusjtegninger av bruene over Akerselva. Hun fant 44 stykker fra Oset anleggsbru ved Maridalsvannet til elvas utløp ved Kulvertbrua ved Operaen i Bjørvika. Ifølge Oslo byleksikon var det 26 bruer over Akerselva, mens Wikipedia på den tiden hadde 33 bruer på sin liste.[46].

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • Ved Nydalen og brua til SAS-hotelletFoto: C. Hill, 2007

  • Nedre VøyenfossenFoto: J. P. Fagerback

  • Ovenfor NybruaFoto: J. P. Fagerback

  • Nedenfor NybruaFoto: J. P. Fagerback

  • Ved NydalenFoto: C. Hill, 2007

  • Åmotbrua

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015

  2. ^ «NVE Atlas». Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015

  3. ^ Kart over Christiania by og dens marker optagne 1794 og 1795

  4. ^ Turguide 2007, side 5

  5. ^ Senje, 2005, side 56-57

  6. ^ Inge Bryhni: «Akerselva slik geologen ser den.» I: Johannes A. Dons m.fl.: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelse. Nesbru, Vett & Viten, 1996, side 116-21. Se også samme bok s. 55 om Oslofeltet. ISBN 82-412-0102-8

  7. ^ Jan Økland og Karen Anna Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag. Oslo, Universitetsforlaget, 1991, side 106-17. Opplysningen om 20 fossefall står på side 106. ISBN 82-00-40556-7. Nils Petter Thuesen: Oslo – seks historiske vandringer. Cappelens turhåndbøker. Oslo, Cappelen, 1996, side 76-112. ISBN 82-02-15485-5

  8. ^ Akerselva. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (besøkt 29. juni 2011)

  9. ^ Stor vannføring i Akerselva. Nyhetssak, Vann- og avløpsetaten, 23. november 2006 (besøkt 29. juni 2011)

  10. ^ Akerselva. Miljøstatus i Oslo og Akershus. Nettsted fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)

  11. ^ Trond Bremnes og Svein Jacob Saltveit: Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken i 2001. Oslo: Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, 2002. LFI-rapport 211 (besøkt 29. juni 2011) og Avløp 2000. Hovedplan for avløp og vannmiljø i Oslo for perioden 2000-2015. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten (besøkt 29. juni 2011)

  12. ^ Bremnes og Saltveit, side 16, oppgir laks fra 1989-90, Brynjulf Bull oppgir utsetting av 3900 lakseunger i 1981 og fiske fra 1983 i «Byen mellom årsene», i Oslo. Bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 21. ISBN 82-05-14023-5

  13. ^ Statistikkbanken tabell 03358 og 07670: Elvefiske. Fangst og gjennomsnittsvekt, etter elv og fiskeslag. Førebelse tal (kg).[død lenke]Direkte lenke ikke mulig (besøkt 10. oktober 2017)

  14. ^ Dag Oivind Ingierd. Yngelutsetting våren 2010. OFA, 23. juli 2010 (besøkt 29. juni 2011)

  15. ^ Dag Oivind Ingierd: Nå er det fisk i Akrselva! OFA, 23. september 2006(besøkt 29. juni 2011)

  16. ^ Krepseregler Akerselva. OFA (besøkt 29. juni 2011)

  17. ^ Naturkart nordre, side 17 og 18 og Naturkart nedre del, side 18

  18. ^ Referert undersøkelser fra Botanisk Museum i Vesla Vetlesen: Osloflora – med åtte botaniske vandringer. Oslo: Damm, 2005, side 16. ISBN 82-04-09581-3

  19. ^ Naturkart nordre og Statistisk årbok for Oslo 2009, tabell 1.14 side 35(besøkt 29. juni 2011)

  20. ^ Naturkart nordre, side 15 og Senje, 2005, side 27-29

  21. ^ Hovedplan, side 13

  22. ^ Brenmnes og Saltveit, side 19-20

  23. ^ Fakta om Akerselva. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (besøkt 29. juni 2011)

  24. ^ a b Klorutslipp i Akerselva - NRK 3. mars 2011.

  25. ^ Hvordan få den gamle grå ren? Arkivert 2011-05-18, hos Wayback Machine. - forskning.no og Akerselva død etter giftutslipp - NRK 8. mars 2011.

  26. ^ Tilstanden etter klorutslipp er alvorlig. Vann- og avløpsetaten, 9. mars 2011 (besøkt 29. juni 2011)

  27. ^ Akerselva død etter giftutslipp – NRK 8. mars 2011.

  28. ^ Digitalt museum. treffliste «akerselva anders beer wilse» (besøkt 29. juni 2011)

  29. ^ oslobilder.no – søk på «akerselva inger munch»

  30. ^ Gjengitt på side 8 i Christian Frederiks plass. Estetiske og arkitektoniske premisser. Levende Oslo, Oslo kommune 2008 (besøkt 29. juni 2011)

  31. ^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)

  32. ^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)

  33. ^ Anders Svarstad. Store norske leksikon (besøkt 29. juni 2011)

  34. ^ Thorolf Holmboe. Store norske leksikon (besøkt 29. juni 2011)

  35. ^ Bilder er gjengitt på O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)

  36. ^ Jens-Eirik Larsen: Status: De rikes favoritt. Økonomisk Rapports nettsted.Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine. (avlest 21. august 2011). Frits Thaulows bilder fra Akerselva ble i 2002 solgt for mer enn 1 mill. kr

  37. ^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)

  38. ^ Oslo er en by. Utstillingsbrosjyre, Galleri Pingvin, 2006[død lenke]. Se også bildene «Akerselva» og «Grünerhagen» Arkivert 14. januar 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)

  39. ^ «DigitaltMuseum: NTM C 6594 - Hjula Væveri og Beyerbrua 1856». DigitaltMuseum. Besøkt 29. juni 2011.

  40. ^ Kristiania. (Kr.a. sett med kunstnerøyne). Oslo, Cappelen, 1918, side 67-78

  41. ^ Andreas Bull - Gamlebyen. Nettstedet tekstopia, Universitetet i OsloArkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)

  42. ^ Fra jubileum til årlig tradisjon. Nab.no (Nordre Aker Budstikke), 19. september 2010[død lenke]

  43. ^ Alle til Kuba 17. mai. Dagsavisen, 12. mai 2010 Arkivert 26. august 2010 hos Wayback Machine. (besøkt 27. juni 2011)

  44. ^ Sterten, Kjell Egil (2016). Akerselvas bruer og fosser. Oslo. ISBN 9788230333198. OCLC 1028481405.

  45. ^ a b «Snart kan du gå tørrskodd over Akerselva. En ny bru tar form». VårtOslo. 6. august 2018. Besøkt 28. august 2018.

  46. ^ «Hvor mange broer har Akerselva?». NRK Østlandssendingen. 3. desember 2008.

  47. ^ Opplysning fra facebooksiden Anne Holsens bru. Oslo kommunes hjemmeside har ingen informasjon. Brua har navneskilt.

Litteratur og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar Jerman: Akerselva, Fra Sagatid til Opera, Schibsted, Oslo 2003

  • Tallak Moland: Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år, Christiania forlag, Oslo 2011 ISBN 978-82-997321-1-6

  • Sigurd Senje: Akerselva. Langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika, Tiden, Oslo 1977. Ny utgave, revidert av Morten Jøldal, med tittel Akerselva, utgitt på Topografisk Forlag, 2005. ISBN 82-7981-033-1.

  • Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser, Oslo, 2016 ISBN 978-82-303331-9-8

Artikler[rediger | rediger kilde]

Nettkilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)

GeoNames · SSR (navn)

Kategorier: 

Navigasjonsmeny

Mer

Søk

Prosjekt

Wikipedia

Verktøy

Skriv ut / eksporter

På andre prosjekter

På andre språk

Rediger lenker


  • Source: Wikipedia - Text is available under the Creative Commons Attribution - ShareAlike license